Vinnerliste

Igjen: Ut fra hvordan journalisten har gjengitt dette så er inntrykket jeg sitter igjen med at dette kunne de unngått ved å ha planlagt godt og holdt hodet bittelitt kaldt. Totalt uavhengig av molekylstørrelsen og tettheten til parafin... Så er det jo bare å invitere dem til å forklare med egne ord hvordan dette hang sammen.

Men effekt er avhengig av den enkelte brennarmodell, ikkje av kva brennstoff som vert nytta. Når eg les om, og eventuelt deltar i diskusjonar om slike ulykker, er det ikkje for å dømme nokon, det har eg ingen interesse av; men for å tenke gjennom eigne vurderingar og rutiner. Både for å unngå (eller i alle fall redusere faren for) liknande ulykker, og redusere konsekvensen av eventuelle ulykker. For eigen del er det mange år sidan eg slutta å bruke slangebrennar inne i telt, og det er heilt uaktuelt å bruke brennar med bensin og pumpe i nærleiken av mine telt. Brennaren kjem heller aldri inn i innerteltet, men har sin faste plass lågt nedi gropa i forteltet, langt frå noko som helst brennbart. Når nokon vurdere lettfordampa bensinsøl som ein fordel, vurderer eg det som ei stor ulempe, og grunnen til at eg ikkje brukar bensin i brennarkonstruksjonar med stor fare for lekkasje (slangebrennarar og brennarar med pumpe med einvegsventilen nedi brenselet).

Han har sagt selv at litt Paracet gjør liggeunderlaget mer komfortabelt 😄 Jeg og bruker et lite underlag (ikke så lite da men) om sommeren, og det går helt fint så lenge bakken er myk.

Ja, han tar det jo til det ekstreme, men nettopp derfor gøy å lese . Fasinerende å se eksperimentering med ulike brennere / oppvarmings metoder. Når det gjelder dårlig vær om sommeren så er det for meg mye bedre å gå lettvekt. Dersom været blir for jævlig er det enklere å gå tilbake / ned. Det enkleste måten å bære lett og dermed kunne nyte turen mer er å skrelle bort alt som er med "for sikkerhets skyld". Men dette er jo personlige valg, folk nyter turen på forskjellig vis

Da er Massiv endelig gjennomført etter to år med Covid-utsettelser. Og for en timing! Med unntak av dag 1, 2 og 5 hadde vi sol fra skyfri himmel hele turen! Vi var 3 stk som startet turen sammen fra Sota lørdag i palmehelgen. Vi gikk med relativt likt utstyr; Amundsen ski og pulker med faste drag (2stk med Paris, siste med Fjellpulken X-country). De faste dragene fungerte utmerket hele turen, og vi følte at de ga oss litt mer kontroll på pulken i traverseringene (som det er en del av de første dagene). Fjellpulken var mer retningsstabil i traverseringene, men vinglet MYE mer enn Parispulkene i nedoverbakkene. Her kommer min rapport fra 14 fantastiske dager i fjellet: Dag 1 - Sota-Nørdstedalsseter 22,5km 998m stigning Opp 05.30 på Sandane. Kjapp frokost og kaffi før vi pakket Hiacen og var klar for avreise ca kl0600. Vær og kjøreforhold var dårlige så var ikke på Sota før kl10.30. Klar for marsj ca kl11. Bommet på ruta i starten og havnet inn i bratt og tettvokst terreng. Ikke optimalt med pulk og nysnø. Generelt en veldig tung etappe med 900 høydemeter de første 9km. Over breen fikk vi sterk vind og snødrev, men vi hadde hele tiden sikt til neste kvist. Herlig å endelig starte på nedkjøringen fra breen, men traverseringen langs vannet før hytta var brutal på skare. Måtte av med ski her. Med vonde bein og slitne kropper ankom vi Nørdstedalseter kl19.00, akkurat tidsnok til herlig 3retters middag i godt lag med 16 andre gjester. Ompakking, tørking og organisering av utstyr før leggetid ca. 22.00 Dag 2 Nørdstedalsseter-Sognefjellshytta 21,1km 1101m stigning Opp 07.40 for å gjøre klart utstyr før frokost. God frokost buffet. Klar til marsj sammen med resten av gruppa ca. Kl 10. De andre går uten pulk så de forsvant i første bakke. Vi var innstilt på at skulle bli en del motbakker i dag også men hadde lest at denne etappen skulle være noe enklere enn gårsdagens. Det skulle vise seg å ikke stemme. Vi brukte ca 4 timer til det vi trodde var toppen og byttet til kortfeller for å renne ned til og gå over Storevatn. Lite visste vi om at de tøffeste motbakkene lå foran oss. Det ble en mye lengre og tøffere etappe enn vi hadde forventet med over 1100 høydemeter stigning på 21km. Etter mye slit ankom vi Sognefjellshytta 10timer og 35min etter at vi forlot Nørdstedalsseter. Vi spiste god middag, oppgraderte til rom med bad og ble på rommet til leggetid ca22.15 Dag 3 Sognefjellshytta-Skogadalsbøen 14km 265m stigning Søvnen var dårlig etter gårsdagens slit. Det er tydelig at kroppen jobber på høygir med restituering av slitne muskler. Vi fikk i oss en veldig god frokost og var klar til marsj ca 9.30. Veldig fin etappe med variert vær og terreng. Startet med noen stigninger og traverser første 5km før det gikk bratt nedover noen km. Det ble noen solide fall og utfordringer med pulkene nedover. Siste del av etappen gikk slakt nedover i fin bjørkeskog. Vi ankom Skogadalsbøen kl14 og brukte ettermiddagen til å hvile kroppene i stua. Hytta var iskald da vi kom, så vi måtte sitte med uteklærne på hele dagen. Det er nye bestyrere på hytta, så de får være unnskylt siden da kun hadde vært der noen få dager før vi kom. Service og mat var uansett upåklagelig. Vi ble godt kjent med mange kjekke folk på turen og det var god drøs i stua hele ettermiddagen og kvelden. Einar, som er en rutinert turlegende fra Tjelta, har gått i front på alle etappene og vi var glade for sporene hans i dag. I seng kl22.30 for å samle krefter til en ny hard etappe i morgen. Dag 4 Skogadalsbøen-Fondsbu 22km 860m stigning Våknet i en fremdeles iskald hytte etter en ny natt med dårlig søvn, men etter frokost kom vi ut til en strålende dag med blå himmel og vindstille. Klar til marsj ca kl09. Etappen startet i kupert bjørkeskog før vi begynte på stigningen opp Uradalen. Nydelig utsikt med Hurrungane bak oss og Uranostind i front. Brukte god tid på etappen med mange pauser i sola for å nyte utsikten. Framme på Fondsbu etter 7,5t. Etter noen dager i fjellet med relativt lite folk rundt oss føltes det som å komme til afterski i Hemsedal da vi ankom Fondsbu. Veldig trivelig kveld på hytta med nydelig kveite til middag, sang av Solbjørg, påskequiz (som vi vant) og god prat. Siste kveld med gjengen vi har blitt kjent med så det blei litt seint:) Foto: Anna Lovinda Hulbak Dag 5 Fondsbu-Slettningsbu 22,2km 400m stigning Etter en solid frokost på Fondsbu tok vi farvel med Einar og gjengen vi hadde gått sammen med til nå. Videre blir det kun oss. Turen i dag startet med en liten stigning opp fra Eidsbugarden til Tyinvannet. Vi tok ruta som går over vannet og gikk ca 11km rett fram. En tålmodighetsprøve. Da vi kom til andre siden startet vi rett på bratt stigning opp mot Slettningsbu. Været var dårlig fra vi startet stigningen med snø/regn i lufta og lite sikt. Etter noen timer oppover fjellet ankom vi Slettningsbu og var godt fornøyd med at det ikke var noen andre på hytta. Dette er den første selvbetjente hytta og det var en stor overgang fra oppvartning og fullt hus på Fondsbu til en rolig kveld alene her. Fin hytte! Dag 6 Slettningsbu-Sulebu (Suleskar) 24,5km 780m stigning Vi våknet uthvilte etter en god natt på hvert vårt rom og spiste havregrøt til frokost. Vi smeltet snø til drikkevann og la i vei på turen mot Sulebu. Første del av turen gikk i flatt terreng over noen vann. Her var det stor rypeaktivitet og vi fikk de tett på. Så startet bakkene nedover mot Kyrkjesætra. Lange fine nedkjøringer med ok snø. Noe klabbing på fellene. Nede på Kyrkjesætra valgte vi å følge ruta som går østover i skiløypene for å slippe klabbing. Det ble noen brutale stigninger opp til Sulebu, men føret var greit i tråkket spor. Oppe på Sulebu hentet vi proviant og fortsatte videre over Suleskaret for å finne teltplass for natten. Vi fant en fin plass og rigget camp ca kl19. Vi la oss rett i soveposene for å hvile mest mulig før morgendagens etappe som er både lang og tøff. Dag 7 Sulebu-Bjordalsbu 25km 950m stigning Vi våknet til blå himmel og nydelige forhold i Suleskaret. Rypesteggen kaklet i fjellsiden like over oss da vi våknet i 7tiden. Vi tok oss god tid til å spise frokost og pakke ned camp og var ikke klar til å gå før 9.30. I dag var føret helt nydelig. Blå himmel, vindstille og puddersnø i bakkene ned dalen vi sov i. Kupert terreng i ca13km nedover til Breistølen hvor vi krysset veien og startet på en av mange solide stigninger opp til Bjordalsbu. Varmen gjorde også sitt til at dette ble en spesielt slitsom etappe. Vi gikk tomme for vann siste timen og gikk i trass med krommet nakke de siste km opp til hytta. Der stod Håvard-hyttevakt og tok imot oss med gratis appelsiner. Vi var glade for å komme til varm hytte. Jeg spiste en hel pakke med sjokoladepudding til kvelds før vi la oss kl21:) Dag 8 Bjordalsbu-Iungdalshytta 17km 150m stigning Sov som en stein i natt fra 21.30-07.30. Kroppen har tydeligvis blitt vandt til hardkjøret nå. Rolig frokost på hytta før vi startet på dagens lette etappe ned til Iungdalshytta. Flatt og nedover stort sett hele turen og i nydelig påskevær. Hytta ligger nydelig plassert og var et syn der vi kom traskende over isen. Sjekket inn på hytta og fikk oss en dusj før vi kjøpte rømmegrøt til lunsj og satte oss i solveggen. Deilig å få servert god middag igjen etter noen dager med Real og havregrøt. Vi hadde kalkulert inn et potensiell hviledag her, men valgte å droppe den siden været ver fint og kroppene fungerte 100%. Dag 9 Iungdalshytta-Geiterygghytta 25,5km 650m stigning Våknet 07.15 etter en god natts søvn og vi gjorde klart utstyret før frokost for å ha god tid til dagens lange marsj. Vi hadde trivelig lunsj på Kongshelleren sammen med Håvard-hyttevakt (som går sammen med oss ned til Finse) før vi startet på siste halvdel av ruta. Fint terreng å gå i hele dagen, og stort sett godt føre, men det ble noen solide motbakker i dag også. Hælene har begynt å bli vonde, men fremdeles ikke noen gnagsår av betydning. Kombinasjonen Kompeed og Tensoplast som forebygging har fungert utmerket hittil. Framme på Geiterygghytta fikk vi oss en dusj og slappet av i sola fram til middag kl19. Også her fikk vi nydelig mat og god service. Dag 10 Geiterygghytta-Finse (snarveien over Flakvatnet) 16km 425m stigning Ny dag med blå himmel og vindstille. Utrolig gode forhold i fjellet! Etter frokost satte vi kursen mot Finse på siste etappe i Skarveheimen. Det ble en flott, lettgått etappe ned til Finse. Litt opp i starten og over et bratt skar for å kommer over på «snarveien» over vannet, men stort sett flatt og nedover. På Finse ca kl14.30 og måtte vente litt for å få sjekket inn. Slappet av på hytta fram til middag kl19. Føles litt som å være i sivilisasjonen igjen. Dag 11 Finse-Krækkja Landskapet har endret seg og vi er glade for å være i gang med vidda. Lange slake bakker opp og ned. Deilig føre og vær i dag også. Kom fram til Krækkja etter 6timer. Pils i solveggen før dusj og en strekk på senga før middag. Veldig trivelig betjening på hytta! La oss tidlig for å lade opp til en potensiell dobbeldag i morgen. Dag 12 Krækkja-Stigstuv-Sandhaug 35,9km 637m stigning Deilig frokost på Krækkja før vi satte avgårde i nok en dag med strålende vær. Hadde ikke tenkt på forhånd at en av de største utfordingene ville bli å ta hensyn til solbrenning. Har fått noen skikkelige forbrenninger på lårene etter å ha gått med åpne luftinger på buksene de siste dagene:) Siden vær og føre var bra bestemte vi oss tidlig for å kjøre på helt til Sandhaug. Alternativet hadde vært telting et sted etter Stigstuv, men noen stygge gnagsår på en i turfølget har gjort at vi styrer unna telting til fordel for hyttene. Etter litt over 8 timer i lettgått terreng ankom vi selvbetjeningskvarteret på Sandhaug. Her måtte vi bruke en del tid på å rydde og vaske opp etter de som hadde vært på hytta før oss. Irriterende. Utover kvelden kom det flere turfølger og hytta ble til slutt helt full. Vi sovnet tidlig til lyden av rypesteggen like utenfor vinduet. Dag 13 Sandhaug-Litlos 23,7km 300m stigning Gnagsårene til kameraten vår har nå begynt å bli betente, sa dagens etappe ble preget av at han gikk med mye smerte. Hendigvis er været fremdeles strålende, så det er uproblematisk å ta gode pauser underveis. Da vi ankom Litlos var foten hans blitt så betent at vi så oss nødt til å tilkalle hjelp. Verten på Litlos gjorde en kjempefin jobb med å organisere evakuering med Røde Kors til Røldal. Han kom seg på legevakten i Odda og fikk god hjelp der. Selvfølgelig veldig surt for han å måtte dra hjem når målet om Haukeli er så nært, men det var ikke forsvarlig å fortsette. Vi to som var igjen brukte ettermiddagen til å samle krefter til de siste etappene. Det har sneket seg inn en tanke om å gå Litlos-Hellevassbu-Haukeli i morgen om været er ok. Dag14 Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter 42,5km 820m stigning Vi stod opp tidlig og var effektive med frokost og pakking for å få nyttet skareføret på morgenen. Med godt føre, perfekt vær og gode kropper kom vi fram til Hellevassbu før lunsjtid og bestemte oss raskt for å sikte videre mot Haukeliseter i dag. Stigningen opp fra Hellevassbu ble forsert og vi gikk på "autopilot" helt fram til de siste brutale stigningene over til Haukeliseter. Det er rart hvordan kroppen kan mobilisere nye krefter når målet er innenfor rekkevidde. Etter noe tunge bakker, både oppover og nedover de siste kilometerne, var det to strålende fornøyde (og relativt solbrente) karer som sjekket inn på Haukeliseter og bestilte hver vår burger og øl:) Jeg har lagt ved dokumentet vi brukte til planlegging av turen. Her har jeg også lagt inn kortfattet evaluering etter turen på enkelte punkter. Massiv 2022.xlsx 20220409_110437058_iOS.heic 20220409_134357229_iOS.heic

TESTVINNER - IGJEN!, står det i overskriften på dagens e-post fra Hekta På Tur. "Den desidert beste sovepose på markedet" står det i mailen, som et sitat fra anbefaler.com. Under bildet siterer de fra samme kilde. "Warmpeace Viking 600 er utnevnt til testvinner som den desidert beste soveposen på markedet!" " LES TESTEN HER >>" står det, med link til: https://www.anbefaler.com/sovepose-test Men der finner jeg ikke noen test, bare markedføring og at Warmpeace Viking 600 ..."er utnevnt til testvinner...." hmm, hvem er disse erfarne villmarkingene bak dette nettstedet som har testa denne posen? Hvilke andre poser test de? Bare de andre "test-vinnerne" som de lister på samme side, eller et 10 talls andre poser beregnet på samme temperaturområde? Hvordan testet de? osv osv. Joda, jeg er klar over at Warmpeace posene har fått godt omtale her på forumet, mye for pengene, bl.a, bl.a. Det har jeg skjønt, og jeg har jo kjøpt en selv (en 900) og tipset om disse til andre på utkikk etter romslig pose (Wide modellene), men det hjelper ikke: For når jeg ser slik reklame så er det hakket før jeg må svelge litt spy. Uff. Men fortell meg gjerne at jeg tar feil, at jeg overser noe osv. For de øvrige posene som er "utnevnt" som vinnere der linkes det bl.a. til XXL og Brukås Sport, så Hekta er ikke alene. Men jeg svelger nå litt for det jeg. nåvel.....det var dagens ventilering, takker for seg.

Gjorde store øyne, da samen i TV2s "Søringen og samen", helte varmt vann i papptallerkener og strødde pulveret fra potetstappe posen over. Sånne triks, som irriterer meg grenseløst...at jeg ikke har skjønt dette før. Genialt og enkelt...alle får den mykheten/ fastheten på stappa si, som de lyster. Forresten et sjeldent herlig og upretensiøst program med myyye natur, samt smarte tradisjoner...levert av en hverdagskonge(les; same), som ikke har behov for å blås seg opp.

Neida, det er ikke feil. De er importør og ene forhandler i Norge. Mer om dette (og om praksisen med fiktive før-priser) se f.eks denne tråden: ....topic/41194-warmpeace-dunposer/ eller OM de har testa. (det har de selvsagt ikke, men presser man på litt vil de sikker si at de har lest andre sine tester og "utpekt" disse posene ut fra dette).

Fatter ikke at noen går for warmpiece produktene. Får jo så mye annet til mye lavere pris og bedre specs og materialer.

Jeg begynte med packraft på senhøsten 2020, ikke padla noe som helst siden et par ganger med kajakk i 1997. Jeg har aldri tenkt/reflektert noe over teknikk, jeg bare padler (nærmer meg 100 turer siden debuten). Det er det som er så fint (slik jeg oppfatter det) med packraft på flatt vann , og rolige elver. Hvem som helst mestrer det fra start, siden det er (nesten) like enkelt som å gå. Kan hende jeg har endra stil/teknikk siden start, og padler jo nå på mer krevende steder, men det er jo bare tyngre. Om jeg padler på et rolig lite vann, eller ute på fjorden med noe motvind er ikke så ulikt ha stil/teknikk kommer til føler jeg Jeg har stilt åra så langt som mulig, fant ut at det gjorde at det ble mindre drypping inn mot båt og meg. Jeg har også stilit årebladene likt vinkla, blir enklere i håndledde da, synes jeg. Padler jeg på kule trange/smale steder, gjør jeg selvsagt åra kortere. Det nevnes her med pute og sittestilling. Det er både pute og solid ryggstøtte i båtene mine, det er vel standard i alle båter?

Som test bare tøv. Ren markedsføring ja. Etter å ha lest en test må man i det minste sitte igjen med noe nyttig informasjon ut over det man finner i spesifikasjonen til produktet (mål, vekt, materiale, temperaturgrenser osv.). Det eneste man sitter igjen med her er synsinga til noen man ikke en gang vet preferansene til (annet enn at det nok leder i retning av Warmpeach Viking 600). Tror ikke jeg vil lene meg på dem hvis jeg søker informasjon. Firmaet (aksjeselskapet) heter Anbefaler.com AS og driver med "Utvikling og drift av kjøpeguider og anbefalinger på nett. " Vanskelig å forstå forretningsmodellen her med mindre den består i ren markedsføring. Hva skal de tjene penger på? Det er vel neppe bare en hobby de har der de betaler en masse for å gjøre sine erfaringer og dele dette gratis med alle og enhver? Eller kanskje det er det? De inngår i et konsern står det i brønnøysundregisteret, som jeg fant ut heter GULBRANDSEN MEDIA AS og har som formål å "Eie aksjer og investere i virksomheter av enhver art, samt det som naturlig står i forbindelse med dette. " Høres ikke ut som noens hobby nei. 😁

DNT stenger sine hytter på Hardangervidda (også for selvbetjening) fra 1.5. - 10.6.23 pga reinkalving.

Ok. Hvis dette stemmer er jo vektforskjellen temmelig liten. Noe av det som taler for parafin for min del er at det er merkbart mindre forbruk over en langhelg eller lengre turer, og en full tank på 111 lager ganske mye mat. Samt at det er utrolig lett å etterforsyne, da de fleste butikker, bensinstasjoner og campingplasser har tennvæske tilgjengelig på 1 liters flasker

Bærekomfort. Bærer komfortabelt 17, eller tidvis opp mot 20 kilo. Sekken rommer også mye med 100L. Noen ting som reinskinn og ullgensere er romfrekke, men ikke særlig tunge, men jeg vil ha de med.

Optimus 111T og 111C fungerer meget bra på begge deler på samme dyse. Det hevdes også at 111-bråk for parafin også brenner veldig fint på bensin, påstår de som har gjort det. Alle de over har merkbar høyere effekt på parafin og brenner meget blått og pent (111C en anelse penere med bensin). XKGII som brenner begge deler, men med dysebytte for større hull med bensin, har også høyere effekt på parafin. Den brenner begge deler ganske pent, men bensin er altså blåest og penest her

Ein brennar med optimal dyse for bensin, vil aldri fungere godt med parafin pga av for mykje parafin i forhold til luft. Men ein brennar med optimal dyse for parafin, brenn veldig fint med bensin. Så den fyrste setningen din gjev ingen meining for meg.

Veldig mye annet. Bærekomfort ved tyngre bør, slitestyrke, at sekken kan stå oppreist uten støtte, lokk som kan senkes/heves i alle ender og en sekk som ikke er totalt pløse om den ikke er fullstappet - For å nevne noe 😁

IKEA-poser er gull. Jeg bruker også det til alt tustyret som er pakket i småkolli. Jeg padler "skin on frame" grønnlandskajakk som har mye mindre pakkvolum enn en gjennomsnittlig havkajakk, men jeg har allikevel mer enn nok plass til å klare meg ei uke på tur.

Dette har ikke bare med energitetthet, men motorens effektivitet basert på brennstoffets egenskaper. Diesel og bensinmotorer har noen signifikante forskjeller. Hvor dieselmotorer produserer bla mindre varme som gir lavere energitap.

Dette tenkte jeg over her forleden. Før brydde jeg meg mye hvor godt ventilert en sekk er i ryggen. Det var hovedgrunnen til at jeg hadde en Osprey Stratos 36 som har fenomenal ventilering i ryggen. Med tid så har jeg helt glemt dette "kravet" og bryr meg egentlig ikke i det hele tatt om det lenger. Svett blir man uansett i aktivitet

Storsekk er vel kjent som det varmeste plagget man kan ta på seg 😁

OK, så blir belastning på helen større - sikkert ganske særlig ved "moro-hopping" 😄 Men det er god grunn til å ta vare på Varg Polar støvler, som ikke fås lenger. Jeg har selv et par som jeg vil lime lengst mulig, hvis de ryker. Så det kan gå bra - og kanskje mindre hopping fremover? Elgen

Jeg endte opp med Keron 3GT. Begge teltene er gode telt, men for min del så subbet døren til innerteltet på hodet når jeg satt med beina ut i ytterteltet. Det problemet har jeg ikke med Keron, også med oppblåsbart liggeunderlang (jeg er 188 cm). Samt, jeg kom frem til at Keron lar seg også åpne opp på lik måte som Spitsbergen. Så, til slutt ble det Keron - til dels for at de ser ut til å behandle arbeiderne sine godt (ikke at Helsport ikke prøver - men jeg tror det er begrenset hvilken påvirkning de har på fabrikkene) og - som vi nok alle er svake for - så var det 30 prosent av på fjellsport. Samt, døren på Keron er knall og veldig deilig å kunne stige ut av teltet uten å stange hodet. I tillegg mener jeg å huske at det også er færre barduner å styre med. Utrolig kjapt telt å sette opp.

Med same brenner og same dyse, vil ein få større effekt med parafin enn med bensin. fordi parafin har lengre karbonkjeder som altså har meir energi pr molekyl enn bensin. Og med same dyse og same trykk, får ein dytta ut omlag same antall molekyl pr tidsening. Med større dyse for bensin, kan ein faktis få større effekt med bensin enn med parafin, ettersom ein då kan trykke ut fleire molekyl i den større dysa. Kva som vert mest effekt, er då modellavhengig, altså korleis forholdet mellom parafindysa og bensindysa er for den enkelte modell. Men dette er heilt OT

Totalt off topic, og rimelig nerdete, men... Bensin har høyere energiinnhold enn parafin per kilo men siden parafin er tyngre er det mer energi i en liter parafin enn en liter bensin. Så hvis du er gramjeger er bensin (marginalt bedre), men har du liten sekk bør du bruke parafin. Dette er uansett marginalt, bensin har ca 2 % mer energi enn parafin per kg, mens parafin har ca 7 % mer energi enn bensin per liter. Kilde:https://www.ssb.no/a/magasinet/miljo/tabell.html

Hei Har limt tilsvarende og HELE fronten på en NNN-såle til elginnen og faktisk også en 75-mm med (Aquasure) eller Biltema-klonen "Gummireperasjon". Som @grimner sir: Renske sprekken, få limen godt inn med noe tynnt (ståltråd/skrujern/spik...)Det ekstra "utenpå" kommer nesten av seg selv, når det settes i press. Det har forunderlig nokk holdt i flere år med NNN-sålen og 75 mm frontene som får stor belastning nettopp der. Sterkt, men kanskje synlig reperasjon. Dette er helen, så med mindre det brukes hel-wire er belastningen mindre. Dette skal gå bra! Elgen

Ved liming sett den i press 👍

Jeg har bare én tursekk. Det er Osprey Aether 60, Large (2012-modell). Den bruker jeg under alle fire årstider. Akkurat liten nok til at man ikke pakker for tungt.

Bruker Aquasure+SR til sånt. Få limet godt inni og en liten ekstra kant utenpå langs kanten, så holder det ganske bra. Atrupat i Askim gjør en bra jobb dersom hele sålen må skiftes.

Jeg kjøpte big agnes copper spur 2 av akkurat samme grunn som du beskriver for to årsiden, og jeg kunne sikkert like gjerne ha kjøpt tiger wall bortsett fra at det ikke er selvstående. Og jeg vil slå et lite slag for det teltet og gi deg noe å tenke på - da jeg ikke er helt enig med hva de andre her har sagt. 1. Teltet er relativt høyt under taket, og det har mye å si. Komforten og romfølelsen er helt sinnsykt mye bedre jo høyere et telt er. Jeg vært mye i ringsting og andre større tunneltelt og det er ikke det samme. Jeg har brukt teltet i 3-sesonger uten noen problemer, i vind og regn. Kanskje det ikke tåler de verste stormene, men der har jeg ikke tenkt til å være uansett. Høyden og rette veggene gjør det også mye lettere å unngå i skumpe borti så innerduken og ytterduken kommer nær hverandre når det er er vått i dagesvis. Så etter min mening, ikke hør på de som anbefaler å gå for et lavere telt til det bruket du beskriver. 2. Ikke kjøp et telt som ikke er selvstående og/eller må settes opp med staver. Selvstående telt er så uendelig mye lettere å ha med å gjøre. Sett det opp, flytt det hvor du vil. Lettere å gjøre stramt, og på gode dager trenger du knapt å gjøre noe som helst. Veldig deilig! Jeg syns det har vært et mas. Det går, men jeg kommer aldri til å kjøpe det igjen. Og hvis du ikke bruker staver, så er det ikke verdt å ta det med kun fordi du trenger det til teltet, jeg har prøvd.. 3. Størrelse. Big agnes teltene er faktisk 2 mannstelt. Litt knappe hvis man har store sekker, men funker helt fint til en ukestur for 2. Hvis du/dere skal lengre hadde jeg kjøpt et 3 manns, det er mer komfort for lite ekstra vekt. Ringstind feks syns jeg ikke er 2mannstelt. Ja, to stykker for fint plass i teltet, men kun til soving. Det er veldig lite komfort der, feks hvis det kommer en byge som varer et par timer, vil jeg mye heller slå opp og kose meg i ett litt romsligere telt. (her kommer også den selvstående biten inn) 4. Prisen er litt stiv. Jeg har big agnes og er fornøyd med det, men jeg har venner som har Hilleberg telt og kun drar på soldager. Da vil jeg heller kjøpt en kopi fra pakklett.no eller en annen aliekspress. Jeg har brukt et av dem i flere år og aldri hatt noe problem. De er litt tyngre, litt mindre av ditt, litt dårligere på alt, men hvis man ikke er en kjenner så merker man ikke det. Sjekk dem ut!

Tror dette oppsummerer det hele: "Jeg rakk ikke tenke...." Her tror jeg det har blitt tenkt lite eller ingenting. Både på forhånd og når uhellet var ute. Og da skjer sånne ting. Fin reminder til alle som ikke tenker godt gjennom ting før de starter med f.eks å brenne bensin i et telt..

jeg ville valgt Copper Spur UL istedenfor Tiger Wall. Det fordi det har en mer selvstående konstruksjon, Tiger har kun en stangbue i ene enden. I tillegg er det duk i innerteltet et stykke opp på Copper mens det er mest mesh nesten ned på Tiger. I tillegg er Copper et par cm høyere og forteltene litt større. Jeg bruker Copper i en eldre versjon som solotelt. Helt suverent til det. Hadde og husky noen år som var med. En ulempe med 2 pers er at det smalner ned mot beina. Evt 3 manns versjon hvis dere ofte er 2. Det veier ikke mer enn 1,76 kilo ferdig pakket. Mitt er fra 2009 og det har fungert veldig bra. Holder tett både opp og nede selv om bikkja tråkket rundt i det i flere år. Ingen sømmer elle rnoe som har gått. En rift i innertelt men det var min egen feil, sydde det. Alternativ er MSR HUbba HUbba NX. Det smalner ikke mot fotende så mulig du greier deg med 2 manns. Men det er ikke mye vekt å spare kontra Copper i 3 manns.

Veldig enig i det. I norge er det ikke langt mellom butikkene og marinaene med vanntilgang. Tennvæske til brenneren får man også overalt. Og en minimalistisk pakket kajakk er lettere å håndtere på land, på vann, enklere og raskere å pakke og tømme. Uansett, så har du mye bedre plass enn i 90 liters sekken Pakk i mange små kolli for å utnytte plassen, og ha gjerne med to ikeaposer for å bære bagasjen omkring. Jeg pleier å stå i sjøen/fjæren å tømme/laste kajakken når jeg er alene på tur, så slipper jeg unødvendig mye riper i skuten

Jeg har hatt Keron 3GT, og vi har et gammelt Helsport Rago 3 (som i praksis er helt likt Spitsbergen 3 Camp pro, og dermed også Keron). Jeg har aldri savna muligheten til å rulle opp hele det lille forteltet (gapahuk-løsning). Teltet brukes for det meste på vinteren, men vi har også brukt det på campingturer på sommeren, og ventilasjonen med alle luker og dører åpne er uansett bra. Aldri opplevd noe problem med glidelås på Keron (eller noen andre Hilleberg-telt, har Soulo og Nallo 3GT nå, hatt Enan). Jeg hadde valgt Keron any day, men det er personlige preferanser, begge er gode telt. Angrer fortsatt på at jeg solgte Keron, kjenner det stikker hver gang jeg leser om det 😆 . Men, har mulighet til å låne et annet Keron 3GT av en kompis - og så kan jeg jo dra på tur med venninna mi som kjøpte mitt 😁 Jeg ser poenget med å støtte norsk bedrift, samtidig så synes jeg at skandinavisk produsent som produserer i Baltikum også er prisverdig og verdt å støtte. Jeg har bare hatt god erfaring med Hillebergs kundeservice, de har sendt nye stang-strikker til meg kjapt og gratis, ikke testa noe utover det.

Dette innlegget bekrefter at kajakk er ett personlig valg. For jeg ville ikke valgt en slik kajakk til en slik tur. Jeg ville fokusert på en kajakk som gir effektiv framdrift, behagelig padleteknikk og er sjøsterk. Smaleste område bak cockpit gir bedre fartsøkonomi, smalere åreisett og mer avslappet padling uten at det har noe å si for håndteringen i bølger. Skarpe knekker gir både økt våt flate og turbulens, de bør ihvertfall være avrundet. Skarpe knekker gir ofte bedre svingrespons ved kanting, om man ikke har ror. Rundbunnete skrog ser man oftest på treningskajakker og havracere, de kan være utfordrene mtp. stabilitet. Man må noe rocker for å gå effektivt i bølger, den kan være fordelt forskjellig utover båten, men rocker gir økt motstand på flattvann. Rocker plasserer og padleren dypere i sjøen. Men mange britstyle kajakker har lite volum ytterst i endene (lav PC-faktor), som gjør at de gynger mye og dermed taper framdrift sammenligner med kajakker som holder mer oppdrift i endene og går roligere men noe våtere. Lang kajakk gir også mindre gynging mot bølgene og mindre energi går tapt (samt mer lastekapasitet uten å øke volum/bredde/vindfang for mye). Det er en balanse, og man bør velge utifra hvilke forhold man faktisk padler i. Ikke velg bredere kajakk enn man må. (Min er 52 cm på det bredeste, jeg skulle helst hatt den enda smalere). Rekorden på norge på langs i havkajakk er det jo «offisielt» Daniel Salbu som har i sin stellar S18R. Ok lengde, smal for havkajakk å være, avrundet bunn, ror og lite rocker. Jeg ville ikke valgt samme kajakk, den er ikke av de mest sjøsterke og definitivt ikke for en nybegynner. Men jeg savner noen ganger roret på lange dager hvor vinden og bølgene kommer på skrått bakfra hele dagen. Men dette er allerede tenkt på fra kajakkdesignerens sin side, og totalpakken gir forhåpentligvis en bra kajakk. Så trådstarter trenger ikke å tenke på alt dette når kajakk skal velges 😅😅😅

Å grave kantgrop etter regelboka kan nok bli tøft i full storm. Jeg har overnattet i «hull i en skavl», og det går raskt å grave. Da spar man en sitte- eller liggeflate rett inn i en skavl fra siden, og kaster snøen ut. Så dekker man en del av åpningen igjen med snøblokker og krabber inn. Resten fikses etter beste evne innenfra. Er man bare kommet innenfor så er man i ly av det verste været, og har litt bedre tid til å mekke ting til. Grop på flatmark har jeg bare testet i godvær. Da gravde vi ei sittegrop og gjorde klar snøblokker ved siden av. Skiene ble lagt over gropa, og blokkene lirket ut på skiene som tak. Mye mer jobb

Etter å ha hatt min første lengre skitur på fjellski i Januar over Hardangervidda gjekk det ikkje mange dagane før eg byrja å fundere på ein ny tur til dette vakre fjellandskapet. Å gå med pulk var ei åpenbaring for meg under turen på Hardangervidda, så det var berre å finne ut korleis eg skulle få fri. Er så heldig å jobbe turnus, så då tok eg ut ei veke ferie og fekk tima det slik at eg fekk to veker fri. Då var det berre å planlegge kvar eg skulle reise. Tenkte på Finnmarksvidda, men det vart ikkje aktuelt då det krever litt meir logistikk og peng for å gjennomføre reisa frå Oslo. Valet fall på å gå gjennom Skarvheimen og over Hardangervidda til Haukeliseter, transporten vart buss. Det gjekk lettare å planlegge og pakke til denne turen enn Januarkryssinga over vidda. Det var berre å finne fram igjen utstyret og legge igjen det eg ikkje brukte sist for å spare litt vekt. Handla mat for totalt 2000kr: 12stk Real Turmat, sjokolade, nøtter, løfser og snop. Med bussbillettar som havna på totalt ca 1200kr, så har ein 14 dagars ferie for ca 3200kr. Ikkje så gale det. Etter å ha komt heim frå nattevakt 1. mars og sove to timar var det berre å bryte seg opp, få i seg ein kaffi og kle på seg turklea. Ein god kompis køyrde meg til Sandvika bussterminal for avreise. Fekk som vanleg dårleg tida, var framme 1min før bussen skulle gå, sprang over plassen der med pulken på slep og ski i handa. Heldigvis var den forsinka så rakk det fint. Etter ein busstur på ca 4 timar vart eg satt av på Tyinkrysset. Fantastisk veir, sol frå skyfri himmel og vindstille. Endelig i gong! Dag 1, Tyinkrysset - Forbi Tenlefjorden 7km. Starta å gå ca kl 15. Fann vegen greit bort til skisenteret. Spurte mannen i heisbuda om det er råd å få tatt skiheisa opp, men det var strengt forbode med pulk. Lagå, då var det berre å trakke i veg oppover ei temmelig bratt preppa løype med 40-50kg pulk. Skia vart lagt på pulken og fekk maura meg oppover. Sveitta rann, men det var fint veir. Ca 300 høgdemeter seinare kom eg meg endelig opp til toppstasjonen og fekk på meg skia. Framleis litt stigning i 100 høgdemeter til eg kom opp på Vesleåntjernet. Flott skiføre å gå på, hardt vindpakka og tidvis skare. Fantastisk utsikt mot Jotunheimen i nord. Gjekk vidare over Tenlefjorden før eg slo leir rett før stigninga opp mot Sulebu. Slo opp teltet, Helsport Patagonia og innlosjerte meg. Utruleg deilig med god plass i teltet. Imponert over liggelengda, 235cm liggelengde gjer at posen ikkje subbar i duken noko som gir litt betre komfort på natta. Vekta er likevel noko dryg, 6-7kg gjer at det kanskje er litt tungt som solotelt. Etter å ha ete Monsen turmat som låg igjen frå forrige tur og trykt i meg litt kakao og ei løfse sov eg godt. (Avreise frå Sandvika) (KLAR!) (Bratt og tungt, men flott veir og upåklagelig utsikt) (Utsikt nordover til Jotunheiemen og Uranostind) (Suletind og Suleskaret som er morgondagens etappe.) (Første leirplass) Dag 2, Tenlefjorden - Eldrevatnet, Hemsedalsfjellet 19km. Etter ein halvtimes slumring var det duka for oppstandelse kl 0630. Børsta litt rim frå duken før eg byrja å fyre i primusen. Kokte opp vatn for dagen og fekk i meg graut og tre koppar kokekaffi. Kom meg i gong til avmarsj 0915. Sol, men litt vind frå sør på starten av dagen. -15C. Var ganske frisk vind på Sulevatnet, men kjekt å kjenne litt på det. Fulgte skutersport heilt opp til Suleskaret. Bratte spor, snøskuter har ikkje høyrt om bauting. På sunnmøre er vi kjent med bautefenomenet, det gjorde det noko lettare oppover. I skaret tok eg ei lenger pause i sol og vindstille. Tok ut soveposen for å tørke i den deilige sola. Mykje meir bet i sola no enn i januar, utruleg deilig. Vidare mot Eldrevatnet byrja vinden å snu, tok seg opp frå NV. Tippa vindkasta var oppimot 20m/s, vart blåst bortover av vinden. Heldigvis fekk eg vinden i ryggen! Ca kl 15-16 var eg vel nede ved Eldrevatnet. Litt strevsomt å sette opp teltet åleine i kast på opptil 19-20m/s, men fekk det opp på eit vis. Fredag var det meldt 20m/s på jamna og opptil 25-27m/s i kasta oppe på Bjordalsbu. Det er ikkje noko serligt til fjellveir, så då vart dag 3 brukt til å ligge i teltet og sture, lese bok og drikke kaffi. Deilig det også, men litt kjedelig når det er så pass tidleg i turen. Måtte ut fleire gongar for dag og grave vekk litt snøfokk frå teltet. På kvelden stilna det og fekk ein fantastisk stjernehimmel med måneskin. (Løypene preppar seg ikkje sjølv, deilige trikkeskinner som var for smale for mine fjellski.) (Det går stort sett i sjølfie og landskapsbileter på solotur...) (Sulebu. Her var folk så eg rasa meg kjapt forbi. Vert fort folkesky.) (Suletind.) (Pause i Suleskaret, vindstille og fint i sola) (Det vart litt pulkvelt på turen, her er beviset.) (Vinden tok seg opp iløpet av dagen, kraftige kast frå NV. Litt snøfokk frå fjellet i biletet.) (Leir ved Eldrevatnet. Var veirfast her på dag 3) (Godt med graut til frukost, blir ikkje lei den faktisk) Dag 4, Eldrevatnet - via Øljusjø til Bjordalsbu, 15 km. Stod opp kl 08. Skodde og white-out så drøyde an litt i teltet med litt svart gull og ei løfse. Kom meg vel avgarde kl 11, grei vind. Berre 10m/s frå NV på Eldrevatnet, men det tok seg meir opp når eg trakka meg vidare oppover mot Øljusjø. Tok ei pause om lag midt på Øljusjøen, nøtter og sjokolade. Kaldt med vinden og -15C, men heldigvis god sikt. Skal seriøst vurdere dunshorts/dunbukse til neste tur, sikkert godt i pausene. Evt berre kjøpe ein jervenduk og ha klar på toppen av pulken. Gjekk opp til Hemsedalstjønna, gjekk litt feil så det vart 70 høgdemeter meir enn nødvendig. Kjekt med gratis trim. Opp ytterligare 150 høgdemeter til Bjordalsvatna der eg fekk vinden i mot. På med skibriller og kjempe seg oppover. Var bratt nok, oppimot 25-30 grader på det brattaste. Ansåg skredfaren som låg då snøen var ekstremt tettpakka og det var avblåst på alle hamrane som var ovafor meg. Tenkte likevel det er greit å opphalde seg kortast mogleg i potensielt skredterreng så gjekk oppover så fort eg klarte. Truleg 15-16m/s på det jamne oppover stigninga der og heilt til eg kom fram til Bjordalsbu. Kjente røyklukt når eg nerma meg hytta, og plutselig stod eg 10m frå hytteveggen. I natt er det greit å sove på hytte vel? Det frista med ananas og vaniljesaus. Inne på hytta var det 5 tyske skituristar, frå Stuttgart. Eg fekk ein støyt akevitt i det eg kom inn døra og fekk smake tysk couscous med ein saus til. Hyggelige folk altso! Fekk tørka opp sovepose og skisko på hytta. Det er vel lov å unne seg litt komfort på tur? (Kryssa vegen på Hemsedalsfjellet) (Frisk vind, godt med skibriller då!) (Opp brattå frå Hemsedalstjønna mot Bjordalsvatnet og Bjordalsbu) (Her ser ein at det bles greit) (Ananas på boks med vaniljesaus er ein herleg dessert etter nokre timar i litt dårleg veir. Den var fryst så måtte tine den i keilen, noko som ga ein god og søt smak under seinare snøsmelting.) Dag 5, Bjordalsbu - Iungsdalskaret, 25km. Denne dagen hadde vinden løya litt, men var framleis absolutt tilstades. Sola hadde likevel gløtta fram og skulle gjere dette til ein bra dag. Etter frukost på Bjordalsbu kom eg meg avgarde kl 09. 16km med herlig, slak nedoverbakke i stikka løype til Djupsvatnet. Ekstreme vindskavlar på vatna, nokre rakk med opp til kneet. Stilig å gå på. Ved Mjolgedalsvatnet møtte eg ein kar med pulk som hadde gått frå Finse og var på veg til Bjordalsbu. Han kunne anbefale karbonadesmørbrød til lunsj på Iungsdalshytta. Det høyrdes jaggu godt ut, så då var det berre å gønne på vidare utan pause heilt fram dit. Der vart eg tatt godt imot av ei hyggelig vertinne som serverte tidenes karbonadesmørbrød med sylta raudlauk. Himmelsk! 160kr for smørbrød og kaffi, vel verdt pengane. Etter å ha nydt varmen og ein god kaffi maura eg meg vidare framover Iungsdalen. Opp nye 400 høgdemeter i motvind. Stikkene går som vanleg rett opp, så gjekk litt ut frå desse i kjent bautestil. Nokre stader går stikkene i så bratt terreng at det hadde vore strevsomt å gå der med randoski med full helløftar. Ikkje alltid naturlege vegval for ein skiløpar… Kom meg etterkvart opp og la meg til i skaret, litt høgt i terrenget. Det var meldt kaldt på natta, -25C så då er det lurt å legge seg i høgda. Fekk opp teltet og kokte vatn til Real Turmat og fekk i meg ei løfse. Vinden stilna og det vart ein fantastisk måneskinshimmel, nesten fullmåne no! (Klar til avmarsj frå Bjordalsbu) (Sørover over Bjordalsvatnet. Måtte prøve å vere litt meir kreativ i val av motiv.) (Stikka løyper heilt til Finse herfrå.) (Det var lite moglegheiter for å kjøpe Stølsrumme her denne dagen... Var vel stengt.) ( (Innover mot Iungsdalshytta) (Beste karbonadesmørbrødet eg har smakt.) (Vidare innover Iungsdalen etter ei nydeleg pause) (Vart forferdelig varmt på beina, luksusproblem.) (Vinden nektar å gi seg denne dagen. Opp Iungsdalen var eg så heldig å få den rett i fleisen.) (Men humøret er bra!) (Leir i Iungsdalskaret.) Dag 6, Iungsdalskaret - Flakavasskaret, 25km. Nydelig dag, sol, vindstille og kaldt. Sola varmar utruleg godt! Gjekk vidare 1 t mot Kongshellaren. Der vart det jaggu ein kaffi i solveggen. Vidare mot Geiterygghytta møtte eg eit eldre par frå Canada som skulle til Kongshelleren. Møtte også ein ire nede ved Bolhovd. Utruleg mykje utlendingar i fjellet! Det var eg ikkje klar over. Sola varma godt, måtte lufte på skiskoa heile dagen. Når eg kom ned til Geiterygghytta møtte eg to sunnmøringar som anbefalte vaffelpause, og slik vart det. Nydelig vafle av god størrelse med mykje rømme og sylte smakar godt for ein stakkars fjellfant. Klokka halv seks traska eg meg vidare etter at sola gjekk ned. Fann ut at eg like gjerne kan gå litt lenger når det er så fin måne og klarveir. Kaldt, -20C og eit nydelig skareføre. Gjekk opp bak Kittilsbunosi og vidare gjennom skaret til Storfonnosi og Godfjell. Målet var å komme seg opp Flakavasskaret, men det såg litt bratt ut. Prøvde meg likevel oppover. Gjekk opp litt langt til venstre under nokre berg, det vart etterkvart litt vél bratt. Var litt i tvil om eg hadde gått meg fast. Måtte ta av pulken og gå litt fram for å sjå om det var mogleg å traversere med pulk. Det gjekk akkurat, med pulken hengande på sida og slepte den framover bratta på skaren til eg kom fram i ei litt slakare stigning der eg kunne baute opp til toppen av skaret. Der oppe fann eg den finaste teltplassen eg har hatt nokon gong! Heilt nydelig utsikt både sørover og nordover. Vindstille og eit magisk måneskin. Deilig å komme seg inn i teltet kl 21, ete ein real og sovne i kulda. ' (Det var kaldt på natta, truleg -25-30 ℃. Rima godt både ute og inne.) (Og i trynet.) (Joggesko er steikje kjekt å ha i pulken. Fint på hyttene og når ein skal ta bussen.) (Kaffi i solveggen, godt å kose seg litt.) (Sørover!!) (Framme på Geiterygghytta) (Deilig vafle med mykje rømme.) (Det var ein nydelig kveld for litt skilauping og god trim) (Endelig oppe i Flakavasskaret. Gode gamle Orion kom også på besøk og skulle helse frå universets ytterpunkt. Kan ein finne flottare leirplass??) (Fire in the pot turmat, Pulled Pork. Heilt grei smak, var faktisk ganske tørr den maten. Vil ikkje anbefale den, men grei smak. Var likevel godt etter denne dagen.) Dag 7, Flakavasskaret - Finnsbergskaret, 26km. Sov litt frampå, ca til kl 08. Var litt trøytt etter gårsdagens strabas opp motbakkane, så kom ikkje meg avgarde før kl 11. Like greit å vente til sola kjem høgt opp uansett. Gjekk over Flakavatnet og vidare mot Finse, der eg var framme litt over kl 12. Der skulle eg kjøpe suppe på hotellet, men bankkortet låg i Oslo, så spurte om dei tok Vipps. Det var ikkje mogleg å få til, litt rart? Møtte heldigvis ein trivelig guide som kunne legge ut for meg så eg fekk vippsa han. Suppa smakte herlig! Rallarsuppe med reinsdyr og lammekjøt. Så fantastisk deilig å ta lønsjen på hyttene i området her. Skikkelig luksus! Møtte eit eldre ektepar her, der mannen hadde vore med å spele inn Star Wars Episode V. Isplaneten Hoth er tydeligvis Hardangerjøkulen og rett nedanfor hotellet på Finse i snøstorm! Det var eg ikkje klar over. Stilig. Satt på Finse i ca to timar og nytte fineveiret. Sol og vindstille. Klokka to maura eg meg vidare, målet for dagen var Finnsbergskaret. Gjekk raskt å gå i stikka løype opp til Finnsbergvatnet. Kjapt føre og følte meg i grei form. Tok berre tre timar til Finnsbergskaret og då la eg meg til der. Nydelig tur! Åt middag, leste bok og slappa av før søvnen tok meg. (Graut i dag også gitt.) (Her stod det eit telt. Steike fin teltplass!!) (Utsikt frå teltplassen) (Litt stilig fjellformasjonar) (Flott foss.) ' (Jervespor. Såg mykje spor, men ingen jerv på den turen her.) (Isplaneten Hoth, også kjent som Hardangerjøkulen her til lands.) (Finse! Endelig halvvegs på turen!) (Litt rart med togskinner midt oppå fjellet) (Hotellet) (Takk til guiden som la ut for meg. Litt betre kost enn nøtter og sjokolade.) (Finnsbergskaret) Dag 8, Finnsbergskaret - Gunnarhøgda, rett sør for Trondsbu, 27 km. Opp kl 08. Litt meir vind igjen i dag, 10-12m/s frå NV og -15C. Litt sur start på dagen med ein uheldig toalettopplevelse. Dei som veit, dei veit. Treng vel ikkje seie meir enn det. Når eg starta å gå var kroppen ganske tung, tenkte at det går seg vel til. Det gjorde det ikkje. Når eg kryssa RV 7 ved Halne var eg temmelig nære på å gi meg. Det frista skikkelig å berre ta buss tilbake til Oslo og ta seg ein dusj og ei pils. Hadde ein lang monolog til kameraet mitt der eg funderte på kva eg skulle gjere. Måtte ha to kaffikoppar før eg konkluderte med at det er svakt å gi seg no, så det var berre å bite tenna saman og gå vidare. Alt var tungt denne dagen, sjølv om vinden stilna og det eigentleg var ein ganske fin dag. Såg ein gjeng som kita litt sør for Hætjørna, det såg ganske artig ut. Kanskje det er neste tingen ein skal prøve? Stikkinga stoppa etter Hætjørna, så det var litt finare fjellopplevelse å gå vidare. Føles ut som ein går på ein motorveg når det er stikka løyper, men det er jo ei tryggheit i det også. Vidare sørover til Lundhauketjønn og ned Loftstovedalen til Bjoreidalen. Gjekk så oppover mot Trondsbu. Terrenget er no kjent Hardangervidda stil, langt, slakt og flatt. På slutten av dagen telte eg steg for å ha noko å styre med og halde haudet litt opptatt. Kom vel oppi 1042 steg. Slo leir kl 18 rett før Gunnarshøgda. (Halnehøgda) (Kaffipause og monolog for å motivere seg sjølv til å gå vidare) (Folk som kitar. Ser eigentleg ganske gøy ut, kanskje det blir neste prosjekt?) (Berre iløpet av nokre få kilometer endrar landskapet heilt karakter. Klassisk Hardangerviddelandskap her, langt og flatt. Ganske deilig å gå i.) (Kom over spor frå ein diger reinsflokk! Kult å sjå!) Dag 9, Gunnarshaug - Sandhaug, 12km. Dette vart ein kortare dag. Sol og lett bris frå sør. Litt mildare, sikkert -12-13C. Såg mykje reinsdyrspor og jervespor ved Langvatnet. Møtte to snøskuterar. Såg ein ravn. Ellers ikkje noko vilt å sjå. Kroppen føltes litt betre i dag, så planen var å gå vidare frå Sandhaug, men når eg såg at her var sjølvbetent del vart fristelsen for stor med ei natt på hytte. Møtte ein trivelig sørlending her som var på tur i ein månad, sprekt! Vi sprengfyrte og satt begge pris på ei natt i varmen. Fekk tørka skoa og kvilt meg godt her. Vart berre 12 km men no har eg god tid, då er det berre å nyte resten av turen. Deilig å kunne ta inn på ei hytte og sleppe å vakne kl 05 og småfryse. På kvelden vart det kaldt, -25C men ein fantastisk stjernehimmel. (Sør for Sandhaug ser vi at landskapet blir meir kupert.) (Sandhaug) (Tok inn på den sjølvbetente hytta. Deilig å fyre i omnen.) (Det vart ein heilt fantastisk kveld. Beinkaldt så det var godt å sove inne) Dag 10, Sandhaug - Hellevassbu, 35km. Etter å ha inntatt frukost, kaffi og fått vaska oss ut gjekk sørlendingen nordover og sunnmøringen sørover. Sol, vindstille og rim i ansiktet. Fantastisk dag. Gjekk Austre Lakadalen, over til Hansbu. Vidare opp til skaret til Jakobsbudalen der eg tok ei lita pause med kaffi og tjukkløfse. Gjekk så ned til Nedste Bjørnavatnet, der eg såg ein raudrev i himmelsjå. Fekk traska meg opp siste stigninga til Uravatna. Der var det litt vanskeligare å navigere med mykje moreneryggar og små helningar, men det gjekk greit nok å finne vegen ned til Hellevatnet. Planen var å telte, men tenkte at eg måtte bortom Hellevassbu og sjå korleis der ser ut. Tenkte at dersom der er folk, så søv eg i telt. Når eg kom dit var hytta tom, så freistinga vart for stor. Låste opp med DNT-nøkkel og såg meg rundt. Vurderte telt eit halvt sekund, men det kjem vel ikkje folk hit så pass seint på kvelden vel? Klokka hadde passert halv sju. Søv her i natt! Fyrte opp og åt frå fellesmatlageret. Deilig med knekkebrød og leverpostei som folk hadde lagt igjen. Litt fast føde gjer vel godt for magen no. Låg lenge i senga på stova og las bok. Litt vemodig at turen snart er over. Først no eg har begynt å komme skikkelig inn i turbobla. Kunne fint hatt ei veke til i fjellet. Alt har ein ende, men pølsa har jaggu to. (Fekk pannekake til frukost med sørlendingen, hyggelig fyr!) (Sørlendingen går nordover, Sunnmøringen går sørover.) (Det var kaldt i dag også, rima godt i fjonbarten) (Snart framme med Hansbu) (Meir kreativitet i valg av motiv. Vinn vel ikkje prisen for årets naturfotograf her...) (Biletet til tross er eg faktisk ganske fornøgd med livet her) (Einaste åpne vatnet eg såg på turen. Ein må vere forsiktig i elveosar sjølv om det har vore minusgrader stort sett heile vinteren) (Nede ved Hellevatnet etter litt knøding med navigering på Uravatna) (Herlige fruktcocktail!) Dag 11, Hellevassbu - Haukeliseter, 23km Stod opp kl 09, brukte god tid med kaffi og fyr i omnen. Etter mykje forsking fann eg ut at utan kaffi hadde turens vanskeligheitsgrad auka med 92%, P=<0,001. Mildt, berre -8C, litt vind frå NV. Gjekk greit opp Simletindskaret og vidare nedover dalen. Rett før stigninga opp til Mannevatn møtte eg to karar på skuter som var ute og stikke løyper. Dei kunne meddele at pga grunneigarkonflikt fekk dei ikkje lov til å stikke frå Mannevatn og ned til Venaretjønn før palmehelga. Lagå, tenkte eg, er jo ikkje så nøye med den kvistinga. Stigninga opp til Mannevatnet og skaret ved Vesle Nup var steintung og bratt. Vinden tok seg opp og eg fekk den midt i fleisen. Det byrja å snø og sikta vart verre og verre før eg nådde skaret. Der oppe vart det ganske flatt lys. No skulle eg gjerne hatt stikkene, for no starta ei manøvrering i ulendt terreng med mykje hamrar og bratte kantar. Flatt lys og såg ikkje forskjell på opp og ned. Dette gjorde dei siste 5km av turen til turens mest krevande. Gjekk meg litt vill, plutselig var pulken på veg utfor ein hammar, snudde og gjekk fiskebein litt oppover igjen. Plutselig var eg nede ved eit vatn, som var Loftsdokktjønn. Forbanna greier, litt for langt aust. Dreia litt meir sørover. Måtte fram med Norgeskart appen for å sjekke posisjonen. Alt for langt aust. Heldigvis letta sikta litt og eg fekk etterkvart rent meg ned mot Haukeliseter. Den nedkøyringa var plankekøyring i forhold til frå skaret og ned til Venaretjønn. Såg tre ryper der som beita på ein lyngrabb som såvidt stakk opp. Var nære på å slå opp teltet når sikta var på det verste, men det frista for mykje med burger og øl på Haukeliseter. Vel framme var det berre å kaste eine pulkbagen inn på rommet eg leigde, rett i restauranten og bestille ein burger og ei pils. Nydelig tur! (Fint å gå nedover dalen forbi Simletind) (Simletind) (Nede i Slirdokkhølen møtte eg to karar som var ute å stikka løyper. Slo av ein prat her) (Etter to timar med baksing i snøkave og whiteout var det deilig å få sikt og kunne renne ned til Haukeliseter. For ein nydelig tur!) (Treng vel ikkje beskrivelse av dette biletet) (Det er mogleg at det vart ein tur i stampen og vidare afterski etter måltidet) Dagen etter pakka eg saman, sjekka ut og satt meg på ein glovarm, full buss til Oslo. Passasjerar som kom på etter meg ville ikkje sitte ved sidan av meg, lukta kleda så gale etter 11 dagar med solkrem og sveitte?

Det avhenger selvfølgelig på type tur/årstid osv, men jeg kan jo ta prosedyren jeg kjørte på Island-kryssing i fjor sommer for moro skyld. Etter én måned på loffen havner man greit i "dronemodus" hva gjelder rutiner etter en lang dag med vandring. Sjekk værmelding om mulig - Finn ut hvilken retning vinden kommer til å ha i løpet av natten og morgenen. Dette endret seg veldig ofte på Island. Bestem hvor teltet skal ligge basert på "nåværende" vind og hva som kommer, alt etter som. Av med sekken, så finne egnede steiner (~10-12 stk) med litt størrelse og vekt til å forankre teltplugger/barduner med. Disse legges ned i en ca. formasjon i forhold til der teltet skal settes opp (viktig for å ikke rote for mye om det er mye vind). Gress/jord å sette teltplugger ned i på Island er sjelden vare. Sikkert 80% av leirplassene var på sand. Sånn sett er nok selvstående kuppeltelt hakket mer praktisk. Teltet settes opp etter "beste" metode for oppsett i mye vind. Siden teltet sannsynligvis er vått fra nedbør dagen før er det greit å få opp teltet så fort som mulig så det får luftet seg litt. Er innerteltet vått - Gå over med kjøkkenhåndkle på innertelt-gulvet. Veggene og tak i innerteltet er uviktig om er vått. Det tørker fort i luften. Digresjon: Kjøkkenhåndkleet var den mest nyttige og uplanlagte tingen jeg hadde med på turen. Genialt for å tørke av teltgulv og teltduk generelt som ofte blir helt fullt av sand som er umulig å få av ellers. Skylles i bekker og vann. Legges bare utenpå sekken under vandring for å tørke. Børst av liggeunderlag og sekk for litt sand og få det inn i innerteltet Blåser det mye er det mye sand som svever rundt i forteltet. Myggnettingen i ventilasjonsluken er ikke finmasket nok til å stoppe alt som kommer med vinden. Det tok ikke mange dagene før jeg begynte å ha alt utstyr innerteltet. På med ullgenser Ut med soveposen Frem med gassbrenner, kjele og vann - Fyr opp én eller to Real Turmat - Avhenger av om jeg allerede har spist en på veien eller ikke. Vannet er på en 3l vannpose fylt opp noen kilometer før, om det ikke er vann i nærheten av tenkt camp. Hvis det ikke er noe mer vettugt å finne på for dagen så er det skift til "soveklær" og legge seg i posen. Er det mer å gjøre blir jeg sittende i vandreklærene for at de skal tørke mest mulig på kroppen. Planlegg rute for neste dag på telefonen (brukte Garmin Explore-appen, sammen med Inreach). Selve ruten var allerede grovskissert, men vannstopp og neste camp er det som er vesentlig. Det er dumt å bære på 3-literen lenger enn nødvendig.

Slår opp teltet å gjør det klart. Skifter været har man en fin plass å falle tilbake på

Gikk denne i fjor, men motsatt vei. Kjempefin tur. Litlos - sandhaug var litt seigt. Sov i telt mellom hyttene, bortsett fra en natt på Litlos. Anbefales, du vil ikke angre 👍 ps: du kan følge traktorslepet nord for Sandhaug (se bilde) så sparer du deg for mye tid, med mindre du absolutt vil innom der.

Første jeg vet om, er noe jeg har vurdert selv: Hardangervidda nord til sør: Buss til Dyranut turisthytte som ligger rett ved Rv 7, krysse hardangervidda ved å gå til Haukeliseter turisthytte som ligger langs E134, og ta bussen hjem igjen derifra. Evt gå av ved innkjørselen (Tinnhølvegen) til Trondsbu hvis bussen stopper der, og gå inn til Trondsbu, evt haike med noen inn. Og er en direkte rute for kort, så kan man jo gå omveier... Eller forlenge ruta ved å gå fra Finse. Dit kan man ta tog. Gikk Trondsbu - Sandhaug - Besso - Dimmedalen - Besso - Sandhaug i fjor, og kan påstå at det er både fiskemuligheter og flott natur. Og dette er bare ca 1/3 av turen om man skal gå til Haukeliseter. Går man fra Haukeliseter derimot, så blir det en tung start... Litt bilder fra min tur: Kryssing av Nordmannslågen, Sandhaug turisthytte ligger "bak meg". Broen over til Besso turisthytte. Elven Besso, som renner mellom Dimmedalen og ned til Besso turisthytte ved Nordmannslågen. Utrolig flott plass å gå! Her ser man innover Dimmedalen. Jeg gikk ikke lenger enn dette, men stien fortsetter videre innover. Hovedstien til Litlos ligger parallelt med denne stien på høyre side. Man kan gå ned Dimmedalen også, og ta til høyre i enden og treffe stien til Litlos igjen. Jeg hadde valgt å gå ned Dimmedalen.

Litt på siden dette, men jeg har også montert en Dragonfly i stormkjøkken. Er godt fornøyd, men det er litt å hente inn på vekta.

Med en kreftdiagnose som dominerte tankevirksomheten totalt, dro jeg en gang i desperasjon ut på tur for å oppleve litt av det jeg var livredd for å miste, men det eneste jeg fikk ut av det var et brukket leggbein. En gang, med et kne som hindret meg i å gå på tur, vurderte jeg å selge både telt og fluestenger. Bare en sprukket menisk, en bagatell, men nok til at man begynner å tenke negative tanker. Slike tanker kan lett bli som en spiral som skrur deg lenger og lenger nedover mot et evig mentalt mørke, men en slik spiral går det an å snu. Leggbeinet mitt grodde, kreftsykdommen ble helbredet og kneet ble reparert av en dyktig dansk kirurg i Bergen, og en dag var jeg ute på tur igjen. Min kone spurte meg en gang hva jeg ville gjort hvis jeg ble sittende i en rullestol, men for meg var problemet heller hva hun ville gjort når jeg hadde kjørt meg fast i en myr i Ryfylkeheiene et sted uten telefondekning og bilvei. Jeg har to gutter som både i forbindelse med fødsel og senere oppvekst, i perioder, har tatt både nattesøvnen og matlysten fra meg, men like vel har jeg kjempet mange slag for dem, både de jeg kunne, og de jeg ikke kunne vinne, og i dag ser jeg resultatet av slit og bekymring og det er virkelig noe å glede seg over. Livet er fullt av oppturer og nedturer og ofte fortoner nedturene seg som om livet, enten fysisk eller mentalt, går mot slutten. Men like sikkert som at ingen ting vokser inn i himmelen så er det ingen nedturer som ender i ruin. Tilbaketuren kan være lang og tung, men der det er liv er det håp. Man kommer ovenpå igjen og nok en seier kan settes på premiehylla. Aldri gi opp på forhånd, uansett hvor mørkt det kan se ut. Jeg stod en gang ved frokostbordet på pasienthotellet på Radiumhospitalet og lente meg på en krykke. Matlysten var på bunn og tankene surret kun rundt neste dags operasjon. En dame, en del yngre enn meg, spurte plutselig hvorfor jeg ikke tok for meg av all den gode maten, og jeg svarte at neste dags operasjon tok opp all plassen i hodet og magen. Hun mente at det vel måtte være noe positivt å se frem til. Jo, jeg hadde fått meg ny ryggsekk, en sekk som var brukt bare en gang og da kom jeg hjem med bruket fot. "Ja da har du i hvert fall en god tanke i hodet. Det er mye god optimisme i en ny ryggsekk." Prognosene for mine medisinske plager var gode, men hun, som hadde langt dårligere utsikter til å bli frisk hadde allerede planlagt sine fotturer i både Alpene og Dolomittene i flere år fremover. Hun sa, aldri la sykdom og andre problemer få ta styringen over livet ditt, uansett hvor svart det ser ut. Så lenge det eksisterer liv på jorden så vil solen stå opp til en ny dag med nye muligheter og det er kun deg selv som kan bestemme hva dagen vil bringe. Dette har jeg ofte tenkt på og sannelig fikk hun rett. Jo eldre man blir jo flere plager blir man utsatt for, men uansett hva som skjer så finnes det alltid et lys i tunnelen, og tro meg, det er ikke et møtende tog.