Vinnerliste

Ble så inspirert at jeg måtte ta meg ei natt i Jervenduken på hytta. Dette er en løsning jeg har brukt en del ganger i fjellet også. Tenker på den som min nødløsning hvis jeg er uten telt eller ikke kan grave meg inn i snøen. Sovepose og liggeunderlag inne duken. Jeg har en Hunter og kona en Extreme. Så er fjellduken forankret i skiene for å holde den på plass og gi litt luft rundt hode. Det meste av kondensen kan da luftes ut i toppen av duken. En levegg av blokker bygges mot vinden.

Aiai, denne glemte jeg helt å respondere på så blir tidenes seineste svar. Men.. Teltet klarte seg utmerket. Tipset mange har om å senke høyden på stavene når det er ruskevær fikk jeg for øvrig ikke til å fungere så godt. Jeg opplevde at teltet sto strammest ved "normal" høyde på stavene og at sidedukene ble slappe ved lavere høyde og dermed lettere lot seg fange av vind. Mulig jeg må eksperimentere litt mer med oppsettet. Det hørtes og opplevdes noe voldsomt fra innsiden i sterke vindkast, men så aldri tegn til at det ikke skulle tåle det, så tror jeg kan konkludere med at flaskehalsen er min egen natte-uro, framfor teltets evne til å holde ut vind. Jeg endte opp med å bli ganske kresen på lokasjon for å finne mest mulig vindstille plasser, og i og med at jeg for det meste befant meg over tregrensa så fikk jeg meg tidvis noen lange etapper pga. det, men teltet blir definitivt med på neste langtur. Superlett, funksjonelt, og sto godt. Nettingen og den lyse duken gjør også at teltet oppleves veldig romslig relativt til den lille størrelsen det egentlig har. Vi ble gode venner 😊

Mye fint men savner vinterversjonen av Stetind 2, dvs et kuppeltelt for vinterbruk for en person (120cm innerteltbredde). Helsport hadde et sånt (Ringstind) som de droppet. Telt kolleksjon 2023.pdf

Jeg ga opp crispi for mange år siden pga av gnagsår. I går testet jeg alfasko og den nye explore bindingen. Null gnagsår. Har heller ikke hatt gnagsår med alpina Alaska som jeg har brukt siste 3-4 år. Har nok en alfa fot. Svigerfar fikk crispi skoene til å passe tilslutt. Han brukte år jeg ga meg etter ganske mange år med testing. Ble aldri bedre disse crispi skoene. å gå en hel dag med nye sko og null gnag var en opplevelse. tore

Hvis noen har fundert på rødt Hilleberg Helags 2, så kan det være et bra tidspunkt nå. Flere har tilbud, og på Fjellsport får du nå 10% ekstra med koden påske, på vårkupp-prisen (40%), så det blir 6 119,10 det koster der nå.

Tre dager i Langsua. Har litt ettervirkninger av siste runde med korona så det ble lavterskeltur med to netter på Liomseter. Ble misunnelig hver gang jeg traff noen med pulk. Samtidig bestemte jeg meg for å nyte treretters til det fulle. Fantastisk mat der, det skal de ha. To dager med strålende sol, litt snø og overskyet på dag tre.

Enig. Ekstra barduner og plugger ble med og det kommer jeg til å fortsette med. Ang. komfort/plass så gikk det overraskende bra. Jeg har elsket å ha halvannen bredde i Unna så jeg kan strø alle tingene mine utover, og jeg liker å ha alt i innerteltet. Så var litt spent på hvordan det skulle gå i et telt hvor det bare akkurat er plass til et liggeunderlag, men det gikk veldig fint. Jeg brukte endene mye til oppbevaring. Sekken la jeg på tvers under hodet (det gikk, men jeg går ikke med veldig stor sekk) og så var det plass til en del dill innerst bak den. La også en del nederst i fotenden. Og en "remse" med mindre easy access greier nedover langs sidene. Flasker og pakkpose med mat la jeg utenfor innerteltet. Litt trangt er det jo, men så lange alt har sin dedikerte plass gikk det fint å holde oversikt og det opplevdes ikke trangt. Jeg er 170 cm. God sittehøyde og lyst telt, som nevnt, bidro dessuten til god romfølelse. Jeg har innerteltet som har netting på øverste halvdel av sideveggene. Funket supert 🙂

Jeg nekter å ikke nyte god kaffe på tur. Lettest: GSI javadrip over snyltekoppen (som @GrundeLlinker til) + medbrakt hjemmekvernet kaffe i porsjonpakninger (litt for få for å spare vekt) Tyngre: Trangia kaffekanne + kokmalt Friele frokostkaffe = cowboy kaffe Tyngst: Aeropress Go med gjenbrukbart metallfilter + håndkvern og kaffebønner nok til alle trøtte tryner som titter ut av teltåpning -verdt det!

Inspirert av sekke-tråden (og fordi jeg er en skamfull prylbög 🙈). Hvilke soveposer har du, og hvordan bruker du de? Min første var en Ajungilak Kompakt Iglo. Den fikk jeg til jul et år (barneskolealder), og broderen og jeg dro rett ut på tur for å prøve den. Det ble en kald natt, men ellers har den fungert bra, blant annet på mange speiderturer. På vgs (idrettslinja) kjøpte jeg Helsport Alta short, en 1,6 kg tresesongs sak, som dugde til det meste der og det første året på folkehøgskole (friluftslivslinje). Vi var tre relativt gniene og spirende lettvektere som så muligheten til å spare både gryn og gram ved å slå sammen to tresesongsposer og ligge tre stk i skje. Dette funka på mange turer, bl.a Josten på langs, mens de andre i klassen investerte i Tyin Elite og andre kolosser for å holde seg varme 😁 Ønsket om noe lettere til sommerbruk dukka opp; det ble Ajungilak Kompakt Spring, på like under kiloen. Og jeg innså at for neste folkehøgskolesprell, et halvtårskurs i polart friluftsliv, kunne jeg ikke gamble på å få ligge i skje med noen. Så da ble Helsport Jotunheimen (syntet, komfort ned til ca 18-) handla inn. Denne, med Kompakt Spring utenpå, funka faktisk helt fint nedi ca 40minus (rett nok med mange liggeunderlag, og dunjakka på inni posene). Det var genialt på langtur at fukten samla seg i den tynne ytterposen, som var relativt grei å få tørka. Så hadde jeg hørt om dun og dens magiske egenskaper. Dun var rimelig i USA, derfor hadde jeg spart opp og satt av penger til soveposekjøp da vi var i Alaska på halvtårskurset. Shoppinga skulle gjøres på Beaver Sports i Fairbanks. Jeg hadde notert meg Marmot og et par andre merker som jeg hadde hørt om før, men ekspeditøren dro fram og anbefalte en pose fra Western Mountaineering, som jeg ikke hadde hørt om før. Jeg var skeptisk, men han klarte å overtale meg (ga også litt prosenter), og jeg gikk ut derfra med en WM Apache MF, varm tresesongspose. Den ble jeg raskt veldig glad i, og den funker like fint i dag, 17 år senere. Definitivt posen nærmest hjertet. Husker jeg fikk helt bakoversveis av prisen da jeg først så WM dukke opp på Oslo Sportslager hjemme i Norge 😂 De siste ti åra er det Apache-posen med Kompakt Spring uttapå som har fungert som vintersovepose. For et par år siden kjøpte jeg Warmpeace Viking 300 som rein sommerpose (mulig det var rundt da jeg ble bitt av lettpakkings-basillen). Kjøpte 170cm personlengde og den er faktisk litt snau for meg. Planen er at den arves på heltid av eldstemann (han låner den ofte nå), og jeg snuser på quilt (Enlightened Equipment Revelation) som erstatning. Kjøpte også (på salg) Mammut Perform Fiber, med midtstilt glidelås, duger ned til ca 0 grader, for hengekøyeturer, kanoturer, bålturer hvor dun ikke er lurest. Og så svelget jeg mange kameler mothårs og kjøpte Rago Down X-Treme (Lady) på den lokale XXL på prisgaranti (Fjellsport hadde salg), etter først å ha vært innom unisexmodellen som XXL kjørte skampris på nå nylig. Så først NÅ er jeg eier av en skikkelig vinterpose, som snart 40-åring og med (antakelig) det største behovet som et tilbakelagt kapittel 🤣 Men den er digg, altså! Blir det turer i skikkelig kulde igjen, kommer jeg nok til å bruke en tynn syntet-sak ytterst. Per nå bruker jeg altså WM Apache, Mammut Perform fiber, og Helsport Rago x-Trem - og jeg sikler på en sommer-quilt. Et feilkjøp er overatt av kidsa (Warmpeace). Jotunheimen-posen har ødelagt glidelås og er svintung, den er jo også vel 20 år gammel og jeg har ikke tatt meg bryet med å fikse den. Alta-posen har fått seg en vask og er i bruk av barna, samme med Kompakt Spring, men isolasjonsevnen i disse er merkbart redusert. Håper flere vil dele sine sovepose-erfaringer, kreativ bruk, gode kjøp og gode historier 😃

Jeg har de siste dagene blitt pepret av Helsports reklame for deres kommende teltserie. Helsport lanserer ikke bare én eller to nye lofoten-modeller, men hele tre: Adventure, Explorer og Scouter: https://www.helsport.com/no/campaign/?sort=PriceAsc Adventure ser for meg ut som en videreføring av Lofoten Superlight? Mens Explorer er nærmere Lofoten Pro, og Scouter tilsvarer Trek? Men vekta er langt lavere på alle tre modellene? Fargene er nye, og teltene minner ikke spesielt mye på klassiske Helsport-telt. Biter meg også merke i at "Exped"-glippa (ventilasjon) har blitt innført på disse modellene. Det kommende året vil det mest sannsynlig være mulig å kjøpe Helsport Lofoten Trek, Pro, Superlight, Explorer, Adventure og Scouter?

Starten av påsken 2023 var det klart for et sprell eller to. Har lenger tid tenkt på en litt lengre tur sammen med guttungen. Målet var å dra til Muggsjølia/muggsjøene i Femundsmarka. Turen gikk fra Synnervika via Nedre Muggsjøen og videre til Fautbua og hjem igjen. Alle som skal på livets første ekspedisjons må ha et slikt bilde 😂 Testpakking av farkosten.Klar for avgang i Synnervika.Rast ved Langmyrbua, jr sover forsatt men våknet etter hvert å fikk utforske bua. Noen harde kneiker oppover fra svartsjøen.Klapping av teltplass ved Nedre Muggsjøen.Fin solnedgang denne kvelden, hadde en liten følelse at det skulle bli en del kaldere enn meldt.Teltplassen.Magefølelsen stemte, fyrte opp primusen for en litt snillere start på dagen. Jr kjører doble poser og har en tredje som passer utenpå de to andre. Så vi er godt rustet for kulden.KjøkkenkrokenTempen tok seg fort opp etter frokost, da var det ut å prøve fiskelykken.Solbærtoddy og kos.Trøndere spiser Trondheims sodd på tur😂Det ble meget varmt utover dagen, da tok vi oss en strekk i teltet. Var 22 varmegrader inni med alt av ventilasjon og dører oppe.Dette er livet, takknemmelig for å kunne ha slike opplevelser med junior.Solnedgang blir aldri feil.Prøver fiskelykken igjen, desverre ingen fangst.Månen lyser fint over Femundsmarka denne kvelden.Klestørk etter dagens sprell.Kjøkkentjeneste, pannekaker er en sikker vinner på tur.Ankomst FautbuaPåske er høytid, flagget er med.Trekkdyret tar en vælfortjent hvil ved Fautbua.Strålende føre I spor og utenforTrekkdyret Faun i aksjon ned mot Femunden. Her er vi på vei ned til LangmyrbuaAlltid stas med å finne en diger båt, Femund II i vinterdvale. Og slik endte turen der vi starter i synnervika.

“- Psykiske lidelser er den største årsaken til dårlig helse hos barn, unge og voksne i arbeidsfør alder - Hver sjette person blir deprimert og hver fjerde person rammes av en angstlidelse i løpet av livet - På ti år har det vært en sterk økning i angst og depresjon blant ungdom og unge voksne – Kunnskapen om hva man konkret kan gjøre for å ta vare på den psykiske helsa si er lav i befolkningen. Det sier Steinar Krokstad, “ -Sakset ut av en NRK artikkel. Det nevnes i samme artikkel oppskriften på bedre psykisk helse som heter ABC Act, Belong, Commit…. Som vi her i Norge oversetter Gjør noe Aktivt, Gjøre noe sammen, Gjøre noe meningsfullt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har møtt opp til «fjelltur» og åpenbart hatt helt annet fokus enn de jeg skulle gå med. Jeg møter opp med 40L sekk med trangia, pølser, kaffe og kvistbrenner. Jaktstøvler og ekstra lag med ullgenser. Mens min venn står å tripper i sine nye løpesko, tights, vindjakke og en slik pung du klipser rundt livet med to energi barer og noe gel. Noe vi på fagspråket kaller mangel på felles situasjonsforståelse 😂 Hva hjelper det å gjøre noe aktivt og sammen når det skal være basert på resultater eller et mål hver gang? Nei, dette med mental helse finner jeg ekstremt interessant…. Det er åpenbart at noe må gjøres, men jeg er ikke overbevist om at «ekspertene» sitter med løsningene. 🤔

Synes den har litt mindre volum. Men jeg tenker faktisk at en mykere støvel kunne vert bedre for meg. Liten vits i med stiv og stabil støvel om man ikke kan snøre den stramt, eller hva? En mykere støvel med mykere gåkomfort kunne jeg kanskje snøret strammere og dermed fått en mer stabil støvel totalt sett. Kanskje… Jeg går ikke så veldig mye på fjellski, det blir mest lette rando-ski i løpet av året.

Absolutt, jeg kjøpte nylig en Ly vindsekk (2017-modell, viste det seg da den kom i posten), og fant relativt lite informasjon om materiale i denne hos Helsport. På nettbutikker rundt omkring var det kun opplyst 15D nylon. Tok kontakt med kundeservice hos Helsport, som brukte litt tid på å finne frem i dette selv, men de opplyste om at det var 15D ripstop nylon. Det var særlig ikke enkelt å finne info om vannsøyle og om det var silikon på duken. Ulike årsmodeller hadde litt ulikt her (for de interesserte; 2017-modellen hadde 3000 mm vannsøyle, mens 2018+ hadde 1000 mm, tosidig silikonisert 15 D ripstop nylon på begge). De sa at de skulle se på å få bedre informasjon om slikt på nettsidene, så satser på at det er noe de jobber med. De er veldig hjelpsomme med å finne tak i informasjon om sine produkter da, det skal de ha, men uansett nøkkelinfo som bør ligge på nettsida.

Hvis du søker opp de nye teltene hos Fjellsport så har de med informasjon om hva slags materialer som er brukt i de nye teltene.

Det er Brav som er de nye eierne av Helsport. Konsern som eier bla Swix, Ulvang og Lundhags.

Har også solgt stetind, og gått over til Alaska. Jeg får samme trykksmerter på hælen av disse som jeg fikk med stetind. Merkes i oppoverbakke og/eller når jeg trekker pulk, med mindre jeg har de veldig slakke (men det blir ustødig og slitsomt i foten).

@solovandrer Hørtes ut som en knalltur! Kjekt å høre at det ga mersmak, og alt du dro med deg gode erfaringer på veien. 😊

Har sittet mye i fjellduken fra helsport. Duken er rundt 20 år og godt brukt og ikke like tett som ny Men funker like godt i dag. Ikke vært utsatt for sikkelig ruskevær og blitt vær fast, men har sittet i den i time og 2 uten problem i vind og sikkelig surt vær uten problemer. Om jeg kun har med fjellduken, ville jeg ikke brukt mye tid på lage ei grop. Heller funnet ly bak en stor stein/haug slik at jeg ikke blir utsatt for kastvind osv. Sitter da på sekken med fjellduken tredd over, fordelen her er at jeg kan sitte på sekk og med beina i slags fosterstilling. Tempearturen i duken blir faktisk ganske behagelig og på pluss siden, selv om klær blir vått. Er det mye vind blir det mindre kondens i duken Jeg har også alltid med meg stormkjøkken og 0,5 liter med rødsprit. Null problem å sette stormkjøkken på, selv i ruskevær. Da har jeg anlednig til å smelte snø og koke vann, som også kan være fint tidsfordriv. Digg med 1,5 l vann i ei nalgene flaske som plasseres inne i jakka på magen (må kjøles ned litt). Me dette så kan du holde det gående i flere timer. Har jeg tilgang til fjellduken x-trem, så er det ren luksus i forhold til den vanlige fjellduken. Har jeg også tilgang til sovepose og liggeunderlag, ville jeg heller lagt meg på flaten i lita grop som ikke tiltrekker seg for mye vindtransport snø. Kan godt være litt vind, men ikke utsatt for vindkast. Putter liggeunderlaget inn i fjellduken xtrem sammen med soveposen. Har sovet slik mange ganger i ruskevær (ikke nødvendigvis værfast) funker som ei kule det, bare pass på å ligge med hode den veien vinden blåser. Eneste minuset er å pisse og slå lens på natta i vinden. har ikke prøvd nr 2 i sånt vær enda. En sånn type nødbivuakk, tenker jeg at kan være lurt å teste. Ikke nødvendigvis i sikklig dritt vær, men jeg er ofte på tur når det er litt rusket, selv om det er ubehagelig å stoppe opp og jeg har en liten time til bilen, har jeg stoppa opp og tatt meg ei sikkelig pause, rigga meg til i duken og spist lunsje og testa det ut. Trenges litt erfaring med dette også, spesielt når du er sliten, våt og kald.

Støtter dette. Jeg bruker Hilleberg Nallo GT 2 både sommerstid og vinter. Diken har slitestyrke på 12 kg (Kerlon 1200) og stenger på 9mm. Jeg har hatt teltet i over 10 år uten problemer. Jeg har heller aldri vært bekymret i sterk vind. Min erfaring er at man heller ikke trenger stormmatter. Jeg legger snø inntil kanten. Det holder i massevis. Legger ved noen bilder av hvordan jeg pleier å gjøre det. Ferdig etablert: Morgen etter litt heftig vær: Oppsett i sterk vind:

Dette er veldig godt skrevet! Jeg ser veldig ofte i media at personer som går ut å taler en sak, eller setter et ansikt på sunn fornuft blir løftet fram som en helgen eller messias! Behovet for rollemodeller har aldri vært større! Når jeg vokste opp var det naturlig å omgåes eldre mennesker, det var en naturlig overlevering av erfaring og ideer samt feil som var gjort i en år rekke før seg! i dagens sosiale media mangler vi et ledd! De eldre, de vise, de fornuftige som kan være en kontrast til alt det satans tøvet som blir pumpet ut i alt av mainstream media i dag!

Etter å ha hatt min første lengre skitur på fjellski i Januar over Hardangervidda gjekk det ikkje mange dagane før eg byrja å fundere på ein ny tur til dette vakre fjellandskapet. Å gå med pulk var ei åpenbaring for meg under turen på Hardangervidda, så det var berre å finne ut korleis eg skulle få fri. Er så heldig å jobbe turnus, så då tok eg ut ei veke ferie og fekk tima det slik at eg fekk to veker fri. Då var det berre å planlegge kvar eg skulle reise. Tenkte på Finnmarksvidda, men det vart ikkje aktuelt då det krever litt meir logistikk og peng for å gjennomføre reisa frå Oslo. Valet fall på å gå gjennom Skarvheimen og over Hardangervidda til Haukeliseter, transporten vart buss. Det gjekk lettare å planlegge og pakke til denne turen enn Januarkryssinga over vidda. Det var berre å finne fram igjen utstyret og legge igjen det eg ikkje brukte sist for å spare litt vekt. Handla mat for totalt 2000kr: 12stk Real Turmat, sjokolade, nøtter, løfser og snop. Med bussbillettar som havna på totalt ca 1200kr, så har ein 14 dagars ferie for ca 3200kr. Ikkje så gale det. Etter å ha komt heim frå nattevakt 1. mars og sove to timar var det berre å bryte seg opp, få i seg ein kaffi og kle på seg turklea. Ein god kompis køyrde meg til Sandvika bussterminal for avreise. Fekk som vanleg dårleg tida, var framme 1min før bussen skulle gå, sprang over plassen der med pulken på slep og ski i handa. Heldigvis var den forsinka så rakk det fint. Etter ein busstur på ca 4 timar vart eg satt av på Tyinkrysset. Fantastisk veir, sol frå skyfri himmel og vindstille. Endelig i gong! Dag 1, Tyinkrysset - Forbi Tenlefjorden 7km. Starta å gå ca kl 15. Fann vegen greit bort til skisenteret. Spurte mannen i heisbuda om det er råd å få tatt skiheisa opp, men det var strengt forbode med pulk. Lagå, då var det berre å trakke i veg oppover ei temmelig bratt preppa løype med 40-50kg pulk. Skia vart lagt på pulken og fekk maura meg oppover. Sveitta rann, men det var fint veir. Ca 300 høgdemeter seinare kom eg meg endelig opp til toppstasjonen og fekk på meg skia. Framleis litt stigning i 100 høgdemeter til eg kom opp på Vesleåntjernet. Flott skiføre å gå på, hardt vindpakka og tidvis skare. Fantastisk utsikt mot Jotunheimen i nord. Gjekk vidare over Tenlefjorden før eg slo leir rett før stigninga opp mot Sulebu. Slo opp teltet, Helsport Patagonia og innlosjerte meg. Utruleg deilig med god plass i teltet. Imponert over liggelengda, 235cm liggelengde gjer at posen ikkje subbar i duken noko som gir litt betre komfort på natta. Vekta er likevel noko dryg, 6-7kg gjer at det kanskje er litt tungt som solotelt. Etter å ha ete Monsen turmat som låg igjen frå forrige tur og trykt i meg litt kakao og ei løfse sov eg godt. (Avreise frå Sandvika) (KLAR!) (Bratt og tungt, men flott veir og upåklagelig utsikt) (Utsikt nordover til Jotunheiemen og Uranostind) (Suletind og Suleskaret som er morgondagens etappe.) (Første leirplass) Dag 2, Tenlefjorden - Eldrevatnet, Hemsedalsfjellet 19km. Etter ein halvtimes slumring var det duka for oppstandelse kl 0630. Børsta litt rim frå duken før eg byrja å fyre i primusen. Kokte opp vatn for dagen og fekk i meg graut og tre koppar kokekaffi. Kom meg i gong til avmarsj 0915. Sol, men litt vind frå sør på starten av dagen. -15C. Var ganske frisk vind på Sulevatnet, men kjekt å kjenne litt på det. Fulgte skutersport heilt opp til Suleskaret. Bratte spor, snøskuter har ikkje høyrt om bauting. På sunnmøre er vi kjent med bautefenomenet, det gjorde det noko lettare oppover. I skaret tok eg ei lenger pause i sol og vindstille. Tok ut soveposen for å tørke i den deilige sola. Mykje meir bet i sola no enn i januar, utruleg deilig. Vidare mot Eldrevatnet byrja vinden å snu, tok seg opp frå NV. Tippa vindkasta var oppimot 20m/s, vart blåst bortover av vinden. Heldigvis fekk eg vinden i ryggen! Ca kl 15-16 var eg vel nede ved Eldrevatnet. Litt strevsomt å sette opp teltet åleine i kast på opptil 19-20m/s, men fekk det opp på eit vis. Fredag var det meldt 20m/s på jamna og opptil 25-27m/s i kasta oppe på Bjordalsbu. Det er ikkje noko serligt til fjellveir, så då vart dag 3 brukt til å ligge i teltet og sture, lese bok og drikke kaffi. Deilig det også, men litt kjedelig når det er så pass tidleg i turen. Måtte ut fleire gongar for dag og grave vekk litt snøfokk frå teltet. På kvelden stilna det og fekk ein fantastisk stjernehimmel med måneskin. (Løypene preppar seg ikkje sjølv, deilige trikkeskinner som var for smale for mine fjellski.) (Det går stort sett i sjølfie og landskapsbileter på solotur...) (Sulebu. Her var folk så eg rasa meg kjapt forbi. Vert fort folkesky.) (Suletind.) (Pause i Suleskaret, vindstille og fint i sola) (Det vart litt pulkvelt på turen, her er beviset.) (Vinden tok seg opp iløpet av dagen, kraftige kast frå NV. Litt snøfokk frå fjellet i biletet.) (Leir ved Eldrevatnet. Var veirfast her på dag 3) (Godt med graut til frukost, blir ikkje lei den faktisk) Dag 4, Eldrevatnet - via Øljusjø til Bjordalsbu, 15 km. Stod opp kl 08. Skodde og white-out så drøyde an litt i teltet med litt svart gull og ei løfse. Kom meg vel avgarde kl 11, grei vind. Berre 10m/s frå NV på Eldrevatnet, men det tok seg meir opp når eg trakka meg vidare oppover mot Øljusjø. Tok ei pause om lag midt på Øljusjøen, nøtter og sjokolade. Kaldt med vinden og -15C, men heldigvis god sikt. Skal seriøst vurdere dunshorts/dunbukse til neste tur, sikkert godt i pausene. Evt berre kjøpe ein jervenduk og ha klar på toppen av pulken. Gjekk opp til Hemsedalstjønna, gjekk litt feil så det vart 70 høgdemeter meir enn nødvendig. Kjekt med gratis trim. Opp ytterligare 150 høgdemeter til Bjordalsvatna der eg fekk vinden i mot. På med skibriller og kjempe seg oppover. Var bratt nok, oppimot 25-30 grader på det brattaste. Ansåg skredfaren som låg då snøen var ekstremt tettpakka og det var avblåst på alle hamrane som var ovafor meg. Tenkte likevel det er greit å opphalde seg kortast mogleg i potensielt skredterreng så gjekk oppover så fort eg klarte. Truleg 15-16m/s på det jamne oppover stigninga der og heilt til eg kom fram til Bjordalsbu. Kjente røyklukt når eg nerma meg hytta, og plutselig stod eg 10m frå hytteveggen. I natt er det greit å sove på hytte vel? Det frista med ananas og vaniljesaus. Inne på hytta var det 5 tyske skituristar, frå Stuttgart. Eg fekk ein støyt akevitt i det eg kom inn døra og fekk smake tysk couscous med ein saus til. Hyggelige folk altso! Fekk tørka opp sovepose og skisko på hytta. Det er vel lov å unne seg litt komfort på tur? (Kryssa vegen på Hemsedalsfjellet) (Frisk vind, godt med skibriller då!) (Opp brattå frå Hemsedalstjønna mot Bjordalsvatnet og Bjordalsbu) (Her ser ein at det bles greit) (Ananas på boks med vaniljesaus er ein herleg dessert etter nokre timar i litt dårleg veir. Den var fryst så måtte tine den i keilen, noko som ga ein god og søt smak under seinare snøsmelting.) Dag 5, Bjordalsbu - Iungsdalskaret, 25km. Denne dagen hadde vinden løya litt, men var framleis absolutt tilstades. Sola hadde likevel gløtta fram og skulle gjere dette til ein bra dag. Etter frukost på Bjordalsbu kom eg meg avgarde kl 09. 16km med herlig, slak nedoverbakke i stikka løype til Djupsvatnet. Ekstreme vindskavlar på vatna, nokre rakk med opp til kneet. Stilig å gå på. Ved Mjolgedalsvatnet møtte eg ein kar med pulk som hadde gått frå Finse og var på veg til Bjordalsbu. Han kunne anbefale karbonadesmørbrød til lunsj på Iungsdalshytta. Det høyrdes jaggu godt ut, så då var det berre å gønne på vidare utan pause heilt fram dit. Der vart eg tatt godt imot av ei hyggelig vertinne som serverte tidenes karbonadesmørbrød med sylta raudlauk. Himmelsk! 160kr for smørbrød og kaffi, vel verdt pengane. Etter å ha nydt varmen og ein god kaffi maura eg meg vidare framover Iungsdalen. Opp nye 400 høgdemeter i motvind. Stikkene går som vanleg rett opp, så gjekk litt ut frå desse i kjent bautestil. Nokre stader går stikkene i så bratt terreng at det hadde vore strevsomt å gå der med randoski med full helløftar. Ikkje alltid naturlege vegval for ein skiløpar… Kom meg etterkvart opp og la meg til i skaret, litt høgt i terrenget. Det var meldt kaldt på natta, -25C så då er det lurt å legge seg i høgda. Fekk opp teltet og kokte vatn til Real Turmat og fekk i meg ei løfse. Vinden stilna og det vart ein fantastisk måneskinshimmel, nesten fullmåne no! (Klar til avmarsj frå Bjordalsbu) (Sørover over Bjordalsvatnet. Måtte prøve å vere litt meir kreativ i val av motiv.) (Stikka løyper heilt til Finse herfrå.) (Det var lite moglegheiter for å kjøpe Stølsrumme her denne dagen... Var vel stengt.) ( (Innover mot Iungsdalshytta) (Beste karbonadesmørbrødet eg har smakt.) (Vidare innover Iungsdalen etter ei nydeleg pause) (Vart forferdelig varmt på beina, luksusproblem.) (Vinden nektar å gi seg denne dagen. Opp Iungsdalen var eg så heldig å få den rett i fleisen.) (Men humøret er bra!) (Leir i Iungsdalskaret.) Dag 6, Iungsdalskaret - Flakavasskaret, 25km. Nydelig dag, sol, vindstille og kaldt. Sola varmar utruleg godt! Gjekk vidare 1 t mot Kongshellaren. Der vart det jaggu ein kaffi i solveggen. Vidare mot Geiterygghytta møtte eg eit eldre par frå Canada som skulle til Kongshelleren. Møtte også ein ire nede ved Bolhovd. Utruleg mykje utlendingar i fjellet! Det var eg ikkje klar over. Sola varma godt, måtte lufte på skiskoa heile dagen. Når eg kom ned til Geiterygghytta møtte eg to sunnmøringar som anbefalte vaffelpause, og slik vart det. Nydelig vafle av god størrelse med mykje rømme og sylte smakar godt for ein stakkars fjellfant. Klokka halv seks traska eg meg vidare etter at sola gjekk ned. Fann ut at eg like gjerne kan gå litt lenger når det er så fin måne og klarveir. Kaldt, -20C og eit nydelig skareføre. Gjekk opp bak Kittilsbunosi og vidare gjennom skaret til Storfonnosi og Godfjell. Målet var å komme seg opp Flakavasskaret, men det såg litt bratt ut. Prøvde meg likevel oppover. Gjekk opp litt langt til venstre under nokre berg, det vart etterkvart litt vél bratt. Var litt i tvil om eg hadde gått meg fast. Måtte ta av pulken og gå litt fram for å sjå om det var mogleg å traversere med pulk. Det gjekk akkurat, med pulken hengande på sida og slepte den framover bratta på skaren til eg kom fram i ei litt slakare stigning der eg kunne baute opp til toppen av skaret. Der oppe fann eg den finaste teltplassen eg har hatt nokon gong! Heilt nydelig utsikt både sørover og nordover. Vindstille og eit magisk måneskin. Deilig å komme seg inn i teltet kl 21, ete ein real og sovne i kulda. ' (Det var kaldt på natta, truleg -25-30 ℃. Rima godt både ute og inne.) (Og i trynet.) (Joggesko er steikje kjekt å ha i pulken. Fint på hyttene og når ein skal ta bussen.) (Kaffi i solveggen, godt å kose seg litt.) (Sørover!!) (Framme på Geiterygghytta) (Deilig vafle med mykje rømme.) (Det var ein nydelig kveld for litt skilauping og god trim) (Endelig oppe i Flakavasskaret. Gode gamle Orion kom også på besøk og skulle helse frå universets ytterpunkt. Kan ein finne flottare leirplass??) (Fire in the pot turmat, Pulled Pork. Heilt grei smak, var faktisk ganske tørr den maten. Vil ikkje anbefale den, men grei smak. Var likevel godt etter denne dagen.) Dag 7, Flakavasskaret - Finnsbergskaret, 26km. Sov litt frampå, ca til kl 08. Var litt trøytt etter gårsdagens strabas opp motbakkane, så kom ikkje meg avgarde før kl 11. Like greit å vente til sola kjem høgt opp uansett. Gjekk over Flakavatnet og vidare mot Finse, der eg var framme litt over kl 12. Der skulle eg kjøpe suppe på hotellet, men bankkortet låg i Oslo, så spurte om dei tok Vipps. Det var ikkje mogleg å få til, litt rart? Møtte heldigvis ein trivelig guide som kunne legge ut for meg så eg fekk vippsa han. Suppa smakte herlig! Rallarsuppe med reinsdyr og lammekjøt. Så fantastisk deilig å ta lønsjen på hyttene i området her. Skikkelig luksus! Møtte eit eldre ektepar her, der mannen hadde vore med å spele inn Star Wars Episode V. Isplaneten Hoth er tydeligvis Hardangerjøkulen og rett nedanfor hotellet på Finse i snøstorm! Det var eg ikkje klar over. Stilig. Satt på Finse i ca to timar og nytte fineveiret. Sol og vindstille. Klokka to maura eg meg vidare, målet for dagen var Finnsbergskaret. Gjekk raskt å gå i stikka løype opp til Finnsbergvatnet. Kjapt føre og følte meg i grei form. Tok berre tre timar til Finnsbergskaret og då la eg meg til der. Nydelig tur! Åt middag, leste bok og slappa av før søvnen tok meg. (Graut i dag også gitt.) (Her stod det eit telt. Steike fin teltplass!!) (Utsikt frå teltplassen) (Litt stilig fjellformasjonar) (Flott foss.) ' (Jervespor. Såg mykje spor, men ingen jerv på den turen her.) (Isplaneten Hoth, også kjent som Hardangerjøkulen her til lands.) (Finse! Endelig halvvegs på turen!) (Litt rart med togskinner midt oppå fjellet) (Hotellet) (Takk til guiden som la ut for meg. Litt betre kost enn nøtter og sjokolade.) (Finnsbergskaret) Dag 8, Finnsbergskaret - Gunnarhøgda, rett sør for Trondsbu, 27 km. Opp kl 08. Litt meir vind igjen i dag, 10-12m/s frå NV og -15C. Litt sur start på dagen med ein uheldig toalettopplevelse. Dei som veit, dei veit. Treng vel ikkje seie meir enn det. Når eg starta å gå var kroppen ganske tung, tenkte at det går seg vel til. Det gjorde det ikkje. Når eg kryssa RV 7 ved Halne var eg temmelig nære på å gi meg. Det frista skikkelig å berre ta buss tilbake til Oslo og ta seg ein dusj og ei pils. Hadde ein lang monolog til kameraet mitt der eg funderte på kva eg skulle gjere. Måtte ha to kaffikoppar før eg konkluderte med at det er svakt å gi seg no, så det var berre å bite tenna saman og gå vidare. Alt var tungt denne dagen, sjølv om vinden stilna og det eigentleg var ein ganske fin dag. Såg ein gjeng som kita litt sør for Hætjørna, det såg ganske artig ut. Kanskje det er neste tingen ein skal prøve? Stikkinga stoppa etter Hætjørna, så det var litt finare fjellopplevelse å gå vidare. Føles ut som ein går på ein motorveg når det er stikka løyper, men det er jo ei tryggheit i det også. Vidare sørover til Lundhauketjønn og ned Loftstovedalen til Bjoreidalen. Gjekk så oppover mot Trondsbu. Terrenget er no kjent Hardangervidda stil, langt, slakt og flatt. På slutten av dagen telte eg steg for å ha noko å styre med og halde haudet litt opptatt. Kom vel oppi 1042 steg. Slo leir kl 18 rett før Gunnarshøgda. (Halnehøgda) (Kaffipause og monolog for å motivere seg sjølv til å gå vidare) (Folk som kitar. Ser eigentleg ganske gøy ut, kanskje det blir neste prosjekt?) (Berre iløpet av nokre få kilometer endrar landskapet heilt karakter. Klassisk Hardangerviddelandskap her, langt og flatt. Ganske deilig å gå i.) (Kom over spor frå ein diger reinsflokk! Kult å sjå!) Dag 9, Gunnarshaug - Sandhaug, 12km. Dette vart ein kortare dag. Sol og lett bris frå sør. Litt mildare, sikkert -12-13C. Såg mykje reinsdyrspor og jervespor ved Langvatnet. Møtte to snøskuterar. Såg ein ravn. Ellers ikkje noko vilt å sjå. Kroppen føltes litt betre i dag, så planen var å gå vidare frå Sandhaug, men når eg såg at her var sjølvbetent del vart fristelsen for stor med ei natt på hytte. Møtte ein trivelig sørlending her som var på tur i ein månad, sprekt! Vi sprengfyrte og satt begge pris på ei natt i varmen. Fekk tørka skoa og kvilt meg godt her. Vart berre 12 km men no har eg god tid, då er det berre å nyte resten av turen. Deilig å kunne ta inn på ei hytte og sleppe å vakne kl 05 og småfryse. På kvelden vart det kaldt, -25C men ein fantastisk stjernehimmel. (Sør for Sandhaug ser vi at landskapet blir meir kupert.) (Sandhaug) (Tok inn på den sjølvbetente hytta. Deilig å fyre i omnen.) (Det vart ein heilt fantastisk kveld. Beinkaldt så det var godt å sove inne) Dag 10, Sandhaug - Hellevassbu, 35km. Etter å ha inntatt frukost, kaffi og fått vaska oss ut gjekk sørlendingen nordover og sunnmøringen sørover. Sol, vindstille og rim i ansiktet. Fantastisk dag. Gjekk Austre Lakadalen, over til Hansbu. Vidare opp til skaret til Jakobsbudalen der eg tok ei lita pause med kaffi og tjukkløfse. Gjekk så ned til Nedste Bjørnavatnet, der eg såg ein raudrev i himmelsjå. Fekk traska meg opp siste stigninga til Uravatna. Der var det litt vanskeligare å navigere med mykje moreneryggar og små helningar, men det gjekk greit nok å finne vegen ned til Hellevatnet. Planen var å telte, men tenkte at eg måtte bortom Hellevassbu og sjå korleis der ser ut. Tenkte at dersom der er folk, så søv eg i telt. Når eg kom dit var hytta tom, så freistinga vart for stor. Låste opp med DNT-nøkkel og såg meg rundt. Vurderte telt eit halvt sekund, men det kjem vel ikkje folk hit så pass seint på kvelden vel? Klokka hadde passert halv sju. Søv her i natt! Fyrte opp og åt frå fellesmatlageret. Deilig med knekkebrød og leverpostei som folk hadde lagt igjen. Litt fast føde gjer vel godt for magen no. Låg lenge i senga på stova og las bok. Litt vemodig at turen snart er over. Først no eg har begynt å komme skikkelig inn i turbobla. Kunne fint hatt ei veke til i fjellet. Alt har ein ende, men pølsa har jaggu to. (Fekk pannekake til frukost med sørlendingen, hyggelig fyr!) (Sørlendingen går nordover, Sunnmøringen går sørover.) (Det var kaldt i dag også, rima godt i fjonbarten) (Snart framme med Hansbu) (Meir kreativitet i valg av motiv. Vinn vel ikkje prisen for årets naturfotograf her...) (Biletet til tross er eg faktisk ganske fornøgd med livet her) (Einaste åpne vatnet eg såg på turen. Ein må vere forsiktig i elveosar sjølv om det har vore minusgrader stort sett heile vinteren) (Nede ved Hellevatnet etter litt knøding med navigering på Uravatna) (Herlige fruktcocktail!) Dag 11, Hellevassbu - Haukeliseter, 23km Stod opp kl 09, brukte god tid med kaffi og fyr i omnen. Etter mykje forsking fann eg ut at utan kaffi hadde turens vanskeligheitsgrad auka med 92%, P=<0,001. Mildt, berre -8C, litt vind frå NV. Gjekk greit opp Simletindskaret og vidare nedover dalen. Rett før stigninga opp til Mannevatn møtte eg to karar på skuter som var ute og stikke løyper. Dei kunne meddele at pga grunneigarkonflikt fekk dei ikkje lov til å stikke frå Mannevatn og ned til Venaretjønn før palmehelga. Lagå, tenkte eg, er jo ikkje så nøye med den kvistinga. Stigninga opp til Mannevatnet og skaret ved Vesle Nup var steintung og bratt. Vinden tok seg opp og eg fekk den midt i fleisen. Det byrja å snø og sikta vart verre og verre før eg nådde skaret. Der oppe vart det ganske flatt lys. No skulle eg gjerne hatt stikkene, for no starta ei manøvrering i ulendt terreng med mykje hamrar og bratte kantar. Flatt lys og såg ikkje forskjell på opp og ned. Dette gjorde dei siste 5km av turen til turens mest krevande. Gjekk meg litt vill, plutselig var pulken på veg utfor ein hammar, snudde og gjekk fiskebein litt oppover igjen. Plutselig var eg nede ved eit vatn, som var Loftsdokktjønn. Forbanna greier, litt for langt aust. Dreia litt meir sørover. Måtte fram med Norgeskart appen for å sjekke posisjonen. Alt for langt aust. Heldigvis letta sikta litt og eg fekk etterkvart rent meg ned mot Haukeliseter. Den nedkøyringa var plankekøyring i forhold til frå skaret og ned til Venaretjønn. Såg tre ryper der som beita på ein lyngrabb som såvidt stakk opp. Var nære på å slå opp teltet når sikta var på det verste, men det frista for mykje med burger og øl på Haukeliseter. Vel framme var det berre å kaste eine pulkbagen inn på rommet eg leigde, rett i restauranten og bestille ein burger og ei pils. Nydelig tur! (Fint å gå nedover dalen forbi Simletind) (Simletind) (Nede i Slirdokkhølen møtte eg to karar som var ute å stikka løyper. Slo av ein prat her) (Etter to timar med baksing i snøkave og whiteout var det deilig å få sikt og kunne renne ned til Haukeliseter. For ein nydelig tur!) (Treng vel ikkje beskrivelse av dette biletet) (Det er mogleg at det vart ein tur i stampen og vidare afterski etter måltidet) Dagen etter pakka eg saman, sjekka ut og satt meg på ein glovarm, full buss til Oslo. Passasjerar som kom på etter meg ville ikkje sitte ved sidan av meg, lukta kleda så gale etter 11 dagar med solkrem og sveitte?

Fyr på. Bare ikke vær en av luringene som slår leir på toppen av den høyeste haugen de kan finnne. Har sovet netter på Hardangervidda med Six Moons Designs Scout. Teltet holdt seg oppe i vind og regn som ristet i hytta ved siden av. Absolutt ikke en stille natt, men datt ikke og det var tørt.

Jeg har Notch Li, og ville ikke hatt noen betenkeligheter med å bruke det på en slik tur. Støtter opp i det @ost skriver. Velg fornuftige leirplasser. Det er lett utstyr som kombineres med fornuftige valg som sparer vekt Bruker du vandrestaver som stenger? Slipp de lavere ved ruskevær, så får ikke vinden tatt så godt tak i duken som den kan ved vanlig (luftig) oppsett. God tur!

Jeg hadde tatt sjansen. Bare ikke legg deg på topper, eller på vindutsatte plasser for å skaffe deg best mulig Insta-bilde. (men det vet du sikkert alt). God tur!