Vinnerliste

En rekke serier på tv viser jo egentlig til at veldig mange ikke er robust nok, selv om dette er også helt sikkert er et definisjons spørsmål. Er det egentlig så mye forventninger i storsamfunnet eller er det press vi legger på oss selv og kamuflerer det bak forventninger? Med dagens teknologi, komfort og alt som vi har tilgjengelig for være føtter så er det kanskje mer enn vi har klart å tilpasse oss! Det er ikke meningen at vi skal ha alle disse mulighetene, vi kjeder oss og da hoper problemene seg opp! Med en gang vi tar tak på primitive oppgaver, så finner vi oss selv og blir rusa på livet igjen? En annen ting jeg merker meg i dag er hvor hysterisk lett vi har for å sette en diagnose eller ha en eller form for lidelse som vi kan gjemme oss bak! Det er lov å være lei seg, uten å være depressiv! Det er lov å være høy på livet uten å bruke rusmiddel! Det er lov å være tom for energi og giddalus uten at man er utbrent eller har alvorlige lidelser!

Påske 2023 blir det jobb for min del, så derfor ville jeg forsøke å få til en fjelltur i Børgefjell før påske. Værmeldingene var gode, men med lave temperaturer og litt vindsnek. Planen var fiske ved Jengelområdet og om været så Ok ut ville vi prøve å traske over til hytta vår ved N Fiplingvatn via Austre Måsskardvatten. Det blir på en måte rundt Kvigtindmassivet og de mest besøkte delene av parken. På denne årstiden er det allikevel ikke særlig folksomt der inne. Søndag 26 Mars 2023 Oppstart fra Tomasvatn og til Nasjonalparkgrensen begynner å bli rutine. Traff 3 scootere som kom ned fra fjellet med en del utstyr og en gammel båt. 300 høydemetre med langfellene på. Her er det forøvrig mulig å leie seg scooterskyss opp kneika. (Det blir forøvrig kjørt opp skiløype til Finnburtjønna som ligger lenger vest, og mange som ikke er kjente følger denne skiløypen - det er en bratt kneik i løssnøen om man går feil der.) Føret er bra, men det er kaldt og en del vind så det blir ikke mange stoppene på oss innover fjellet. Treffer en jente som jeg traff på omtrent samme stedet for ett år siden -. hun har en Segenbadenpulk som vi snakket om for ett år siden også. Hun nevnte at det var flere som var på vei ut av fjellet og at fangstene hadde vært så som så. Vinden som blåser så i gjennom Orrekskardet roer seg når vi kommer til Jengelen. Det er helt vindstille og nydelig. Vi setter kursen mot kveldens teltplass. Vi setter opp teltet og får borret et par hull i isen. Ikke uoverkommelig med is - ca 150 cm etter å ha fjernet 40 cm snø, og heldigvis overvann under snøen slik at vi lett kan hente vann. Det er allikevel litt kjedelig at om man tråkker nedi sørpa blir det dekket av is og isbor og spade blir bare som en klump med is. Mandag 27 mars 2023 Neste dag er det kaldt når vi drar opp 3 fisker på rappen - totalvekt på de 3 var 1.6 kg i fin kvalitet og vi hadde da fisk nok til et måltid eller to. Det napper hele tiden og fisken er skikkelig på høgget - har ikke opplevd slikt fiskebett som her. Vi tar oss en runde i området og ser stadige spor etter stedets lokale innvånere. Disse jervsporene er store! Fisk på menyen denne dagen. Tirsdag 28 mars 2023 En nydelig morgen, men kaldt . Vi får noen spennende fiskeopplevelser nede ved fiskehullene - blant annet en rugg som kommer med sporen opp først i gjennom hullet. Ikke snakk om at det var mulig å tak på/ i den og selvfølgelig løsnet kroken og borte var'n! Tining av isbor! Vi bestemmer oss for å sule i hop og sette kursen nordover mot Less Kjukkelen. Vi ble litt overrasket når vi sjekker værvarselet på Inreach - det viser mye vind i dagene som kommer. Jeg vet at disse Garminvarslene er lite til å stole på så det må sjekkes opp i. Vi vet det er dekning et stykke oppafor den innerste hytten til Jeger og fisk og setter kursen ditover for å sjekke været på yr.no. Det viser seg at det er meldt knallvær helt til Torsdag og da er valget lett - vi setter kursen nordover og satser på å gå til hytta ved N fiplingvatten. Vi har ikke bil der så vi er avhengige av en kjempelang utmarsj fra Nasjonalparken på torsdag eller fredag. Flott vinterlandskap med Kvigtinden i bakgrunnen - Less-kjukkelen. Vi treffer 10 stykker som er på kommersiell tur her inne - i Nasjonalparken.... Vi slår av en prat før vi går videre i mot Store Kjukkelen. De hadde målt 23 grader sist natt og det er en vind i tillegg som gjør det ekstra kaldt. Onsdag 29 mars Det var kaldt om natta men vi sov godt men posene begynner å få et snek av fukt så soveposetørking vil bli en del av dagen. Skinkesmørbrød på morningen. Ved Store kjukkelen - eller området rett sør for det store vannet. Føret er OK - og etter som solen stiger blir det mer og mer varmt. Tankene går til sommerturer i samme området. Vi finner en stor svart stein å legge soveposene på i solsteiken. Jeg sovner som en stein i solsteken mens posene er til tørk - en høydare i fjellet! Vi må videre og finner vel turen i gjennom skyggepartiet bort i mot Austre Måsskardvatten som veldig langt. Det blir betydelig kjøligere når solen er borte og natten som kommer vil bli den kaldeste med under minus 30. På kvelden forsøker vi å finne vann med isboret, men klarer beklageligvis å bore i bakken (gjennom 1,5 m is), men litt lenger bort på vatnet er det etterhvert vann slik at vi får rennende vann slik aty vi slipper å smelte snø. Nok en fantastisk dag i fjellet! Torsdag 30.03 2023 Soveposene er stort sett helt tørre denne natta og denne gangen danner det seg lange snøkrystaller inni teltet - mange cm lange. Veldig spesielt. Kvigtinden midt i bildet men oppstigningen til fjellryggen også midt i bildet - her har man slitt seg opp et par ganger. Når vi starter turen blir vi oppmerksomme på et merkelig spor som følger nordsiden av vannet og i gjennom fjellskardet. Sporet går litt att og fram og vi blir ikke kloke på hva som har laget sporet før vi kommer nærmere .Det er en snøscooter som har jaget en Jerv i gjennom skardet. Flere plasser har jerven gjemt seg i mellom steinene men scooteren har jaget den videre. For å gjøre en lang historie kort så kontaktet jeg SNO og de kunne bekrefte at de hadde vært ute for å ta DNA prøver eller finne yngling. Uansett setter denne oppdagelsen en liten brems på naturopplevelsen. Det meste skal reguleres av oss mennesker. Det var lite spor ellers av rovvilt i dette området. Vi tar en pause øverst i Biseggskardet. Foran oss har vi 15-20 km med langt Biseggskard, enda lengre Simskard og enda lengre Fiplingvatten. Vi går 25 km denne dagen, noe som var i meste laget for meg i hvertfall. Desto bedre å få seg en dusj og en badstu!

Etter å ha hatt min første lengre skitur på fjellski i Januar over Hardangervidda gjekk det ikkje mange dagane før eg byrja å fundere på ein ny tur til dette vakre fjellandskapet. Å gå med pulk var ei åpenbaring for meg under turen på Hardangervidda, så det var berre å finne ut korleis eg skulle få fri. Er så heldig å jobbe turnus, så då tok eg ut ei veke ferie og fekk tima det slik at eg fekk to veker fri. Då var det berre å planlegge kvar eg skulle reise. Tenkte på Finnmarksvidda, men det vart ikkje aktuelt då det krever litt meir logistikk og peng for å gjennomføre reisa frå Oslo. Valet fall på å gå gjennom Skarvheimen og over Hardangervidda til Haukeliseter, transporten vart buss. Det gjekk lettare å planlegge og pakke til denne turen enn Januarkryssinga over vidda. Det var berre å finne fram igjen utstyret og legge igjen det eg ikkje brukte sist for å spare litt vekt. Handla mat for totalt 2000kr: 12stk Real Turmat, sjokolade, nøtter, løfser og snop. Med bussbillettar som havna på totalt ca 1200kr, så har ein 14 dagars ferie for ca 3200kr. Ikkje så gale det. Etter å ha komt heim frå nattevakt 1. mars og sove to timar var det berre å bryte seg opp, få i seg ein kaffi og kle på seg turklea. Ein god kompis køyrde meg til Sandvika bussterminal for avreise. Fekk som vanleg dårleg tida, var framme 1min før bussen skulle gå, sprang over plassen der med pulken på slep og ski i handa. Heldigvis var den forsinka så rakk det fint. Etter ein busstur på ca 4 timar vart eg satt av på Tyinkrysset. Fantastisk veir, sol frå skyfri himmel og vindstille. Endelig i gong! Dag 1, Tyinkrysset - Forbi Tenlefjorden 7km. Starta å gå ca kl 15. Fann vegen greit bort til skisenteret. Spurte mannen i heisbuda om det er råd å få tatt skiheisa opp, men det var strengt forbode med pulk. Lagå, då var det berre å trakke i veg oppover ei temmelig bratt preppa løype med 40-50kg pulk. Skia vart lagt på pulken og fekk maura meg oppover. Sveitta rann, men det var fint veir. Ca 300 høgdemeter seinare kom eg meg endelig opp til toppstasjonen og fekk på meg skia. Framleis litt stigning i 100 høgdemeter til eg kom opp på Vesleåntjernet. Flott skiføre å gå på, hardt vindpakka og tidvis skare. Fantastisk utsikt mot Jotunheimen i nord. Gjekk vidare over Tenlefjorden før eg slo leir rett før stigninga opp mot Sulebu. Slo opp teltet, Helsport Patagonia og innlosjerte meg. Utruleg deilig med god plass i teltet. Imponert over liggelengda, 235cm liggelengde gjer at posen ikkje subbar i duken noko som gir litt betre komfort på natta. Vekta er likevel noko dryg, 6-7kg gjer at det kanskje er litt tungt som solotelt. Etter å ha ete Monsen turmat som låg igjen frå forrige tur og trykt i meg litt kakao og ei løfse sov eg godt. (Avreise frå Sandvika) (KLAR!) (Bratt og tungt, men flott veir og upåklagelig utsikt) (Utsikt nordover til Jotunheiemen og Uranostind) (Suletind og Suleskaret som er morgondagens etappe.) (Første leirplass) Dag 2, Tenlefjorden - Eldrevatnet, Hemsedalsfjellet 19km. Etter ein halvtimes slumring var det duka for oppstandelse kl 0630. Børsta litt rim frå duken før eg byrja å fyre i primusen. Kokte opp vatn for dagen og fekk i meg graut og tre koppar kokekaffi. Kom meg i gong til avmarsj 0915. Sol, men litt vind frå sør på starten av dagen. -15C. Var ganske frisk vind på Sulevatnet, men kjekt å kjenne litt på det. Fulgte skutersport heilt opp til Suleskaret. Bratte spor, snøskuter har ikkje høyrt om bauting. På sunnmøre er vi kjent med bautefenomenet, det gjorde det noko lettare oppover. I skaret tok eg ei lenger pause i sol og vindstille. Tok ut soveposen for å tørke i den deilige sola. Mykje meir bet i sola no enn i januar, utruleg deilig. Vidare mot Eldrevatnet byrja vinden å snu, tok seg opp frå NV. Tippa vindkasta var oppimot 20m/s, vart blåst bortover av vinden. Heldigvis fekk eg vinden i ryggen! Ca kl 15-16 var eg vel nede ved Eldrevatnet. Litt strevsomt å sette opp teltet åleine i kast på opptil 19-20m/s, men fekk det opp på eit vis. Fredag var det meldt 20m/s på jamna og opptil 25-27m/s i kasta oppe på Bjordalsbu. Det er ikkje noko serligt til fjellveir, så då vart dag 3 brukt til å ligge i teltet og sture, lese bok og drikke kaffi. Deilig det også, men litt kjedelig når det er så pass tidleg i turen. Måtte ut fleire gongar for dag og grave vekk litt snøfokk frå teltet. På kvelden stilna det og fekk ein fantastisk stjernehimmel med måneskin. (Løypene preppar seg ikkje sjølv, deilige trikkeskinner som var for smale for mine fjellski.) (Det går stort sett i sjølfie og landskapsbileter på solotur...) (Sulebu. Her var folk så eg rasa meg kjapt forbi. Vert fort folkesky.) (Suletind.) (Pause i Suleskaret, vindstille og fint i sola) (Det vart litt pulkvelt på turen, her er beviset.) (Vinden tok seg opp iløpet av dagen, kraftige kast frå NV. Litt snøfokk frå fjellet i biletet.) (Leir ved Eldrevatnet. Var veirfast her på dag 3) (Godt med graut til frukost, blir ikkje lei den faktisk) Dag 4, Eldrevatnet - via Øljusjø til Bjordalsbu, 15 km. Stod opp kl 08. Skodde og white-out så drøyde an litt i teltet med litt svart gull og ei løfse. Kom meg vel avgarde kl 11, grei vind. Berre 10m/s frå NV på Eldrevatnet, men det tok seg meir opp når eg trakka meg vidare oppover mot Øljusjø. Tok ei pause om lag midt på Øljusjøen, nøtter og sjokolade. Kaldt med vinden og -15C, men heldigvis god sikt. Skal seriøst vurdere dunshorts/dunbukse til neste tur, sikkert godt i pausene. Evt berre kjøpe ein jervenduk og ha klar på toppen av pulken. Gjekk opp til Hemsedalstjønna, gjekk litt feil så det vart 70 høgdemeter meir enn nødvendig. Kjekt med gratis trim. Opp ytterligare 150 høgdemeter til Bjordalsvatna der eg fekk vinden i mot. På med skibriller og kjempe seg oppover. Var bratt nok, oppimot 25-30 grader på det brattaste. Ansåg skredfaren som låg då snøen var ekstremt tettpakka og det var avblåst på alle hamrane som var ovafor meg. Tenkte likevel det er greit å opphalde seg kortast mogleg i potensielt skredterreng så gjekk oppover så fort eg klarte. Truleg 15-16m/s på det jamne oppover stigninga der og heilt til eg kom fram til Bjordalsbu. Kjente røyklukt når eg nerma meg hytta, og plutselig stod eg 10m frå hytteveggen. I natt er det greit å sove på hytte vel? Det frista med ananas og vaniljesaus. Inne på hytta var det 5 tyske skituristar, frå Stuttgart. Eg fekk ein støyt akevitt i det eg kom inn døra og fekk smake tysk couscous med ein saus til. Hyggelige folk altso! Fekk tørka opp sovepose og skisko på hytta. Det er vel lov å unne seg litt komfort på tur? (Kryssa vegen på Hemsedalsfjellet) (Frisk vind, godt med skibriller då!) (Opp brattå frå Hemsedalstjønna mot Bjordalsvatnet og Bjordalsbu) (Her ser ein at det bles greit) (Ananas på boks med vaniljesaus er ein herleg dessert etter nokre timar i litt dårleg veir. Den var fryst så måtte tine den i keilen, noko som ga ein god og søt smak under seinare snøsmelting.) Dag 5, Bjordalsbu - Iungsdalskaret, 25km. Denne dagen hadde vinden løya litt, men var framleis absolutt tilstades. Sola hadde likevel gløtta fram og skulle gjere dette til ein bra dag. Etter frukost på Bjordalsbu kom eg meg avgarde kl 09. 16km med herlig, slak nedoverbakke i stikka løype til Djupsvatnet. Ekstreme vindskavlar på vatna, nokre rakk med opp til kneet. Stilig å gå på. Ved Mjolgedalsvatnet møtte eg ein kar med pulk som hadde gått frå Finse og var på veg til Bjordalsbu. Han kunne anbefale karbonadesmørbrød til lunsj på Iungsdalshytta. Det høyrdes jaggu godt ut, så då var det berre å gønne på vidare utan pause heilt fram dit. Der vart eg tatt godt imot av ei hyggelig vertinne som serverte tidenes karbonadesmørbrød med sylta raudlauk. Himmelsk! 160kr for smørbrød og kaffi, vel verdt pengane. Etter å ha nydt varmen og ein god kaffi maura eg meg vidare framover Iungsdalen. Opp nye 400 høgdemeter i motvind. Stikkene går som vanleg rett opp, så gjekk litt ut frå desse i kjent bautestil. Nokre stader går stikkene i så bratt terreng at det hadde vore strevsomt å gå der med randoski med full helløftar. Ikkje alltid naturlege vegval for ein skiløpar… Kom meg etterkvart opp og la meg til i skaret, litt høgt i terrenget. Det var meldt kaldt på natta, -25C så då er det lurt å legge seg i høgda. Fekk opp teltet og kokte vatn til Real Turmat og fekk i meg ei løfse. Vinden stilna og det vart ein fantastisk måneskinshimmel, nesten fullmåne no! (Klar til avmarsj frå Bjordalsbu) (Sørover over Bjordalsvatnet. Måtte prøve å vere litt meir kreativ i val av motiv.) (Stikka løyper heilt til Finse herfrå.) (Det var lite moglegheiter for å kjøpe Stølsrumme her denne dagen... Var vel stengt.) ( (Innover mot Iungsdalshytta) (Beste karbonadesmørbrødet eg har smakt.) (Vidare innover Iungsdalen etter ei nydeleg pause) (Vart forferdelig varmt på beina, luksusproblem.) (Vinden nektar å gi seg denne dagen. Opp Iungsdalen var eg så heldig å få den rett i fleisen.) (Men humøret er bra!) (Leir i Iungsdalskaret.) Dag 6, Iungsdalskaret - Flakavasskaret, 25km. Nydelig dag, sol, vindstille og kaldt. Sola varmar utruleg godt! Gjekk vidare 1 t mot Kongshellaren. Der vart det jaggu ein kaffi i solveggen. Vidare mot Geiterygghytta møtte eg eit eldre par frå Canada som skulle til Kongshelleren. Møtte også ein ire nede ved Bolhovd. Utruleg mykje utlendingar i fjellet! Det var eg ikkje klar over. Sola varma godt, måtte lufte på skiskoa heile dagen. Når eg kom ned til Geiterygghytta møtte eg to sunnmøringar som anbefalte vaffelpause, og slik vart det. Nydelig vafle av god størrelse med mykje rømme og sylte smakar godt for ein stakkars fjellfant. Klokka halv seks traska eg meg vidare etter at sola gjekk ned. Fann ut at eg like gjerne kan gå litt lenger når det er så fin måne og klarveir. Kaldt, -20C og eit nydelig skareføre. Gjekk opp bak Kittilsbunosi og vidare gjennom skaret til Storfonnosi og Godfjell. Målet var å komme seg opp Flakavasskaret, men det såg litt bratt ut. Prøvde meg likevel oppover. Gjekk opp litt langt til venstre under nokre berg, det vart etterkvart litt vél bratt. Var litt i tvil om eg hadde gått meg fast. Måtte ta av pulken og gå litt fram for å sjå om det var mogleg å traversere med pulk. Det gjekk akkurat, med pulken hengande på sida og slepte den framover bratta på skaren til eg kom fram i ei litt slakare stigning der eg kunne baute opp til toppen av skaret. Der oppe fann eg den finaste teltplassen eg har hatt nokon gong! Heilt nydelig utsikt både sørover og nordover. Vindstille og eit magisk måneskin. Deilig å komme seg inn i teltet kl 21, ete ein real og sovne i kulda. ' (Det var kaldt på natta, truleg -25-30 ℃. Rima godt både ute og inne.) (Og i trynet.) (Joggesko er steikje kjekt å ha i pulken. Fint på hyttene og når ein skal ta bussen.) (Kaffi i solveggen, godt å kose seg litt.) (Sørover!!) (Framme på Geiterygghytta) (Deilig vafle med mykje rømme.) (Det var ein nydelig kveld for litt skilauping og god trim) (Endelig oppe i Flakavasskaret. Gode gamle Orion kom også på besøk og skulle helse frå universets ytterpunkt. Kan ein finne flottare leirplass??) (Fire in the pot turmat, Pulled Pork. Heilt grei smak, var faktisk ganske tørr den maten. Vil ikkje anbefale den, men grei smak. Var likevel godt etter denne dagen.) Dag 7, Flakavasskaret - Finnsbergskaret, 26km. Sov litt frampå, ca til kl 08. Var litt trøytt etter gårsdagens strabas opp motbakkane, så kom ikkje meg avgarde før kl 11. Like greit å vente til sola kjem høgt opp uansett. Gjekk over Flakavatnet og vidare mot Finse, der eg var framme litt over kl 12. Der skulle eg kjøpe suppe på hotellet, men bankkortet låg i Oslo, så spurte om dei tok Vipps. Det var ikkje mogleg å få til, litt rart? Møtte heldigvis ein trivelig guide som kunne legge ut for meg så eg fekk vippsa han. Suppa smakte herlig! Rallarsuppe med reinsdyr og lammekjøt. Så fantastisk deilig å ta lønsjen på hyttene i området her. Skikkelig luksus! Møtte eit eldre ektepar her, der mannen hadde vore med å spele inn Star Wars Episode V. Isplaneten Hoth er tydeligvis Hardangerjøkulen og rett nedanfor hotellet på Finse i snøstorm! Det var eg ikkje klar over. Stilig. Satt på Finse i ca to timar og nytte fineveiret. Sol og vindstille. Klokka to maura eg meg vidare, målet for dagen var Finnsbergskaret. Gjekk raskt å gå i stikka løype opp til Finnsbergvatnet. Kjapt føre og følte meg i grei form. Tok berre tre timar til Finnsbergskaret og då la eg meg til der. Nydelig tur! Åt middag, leste bok og slappa av før søvnen tok meg. (Graut i dag også gitt.) (Her stod det eit telt. Steike fin teltplass!!) (Utsikt frå teltplassen) (Litt stilig fjellformasjonar) (Flott foss.) ' (Jervespor. Såg mykje spor, men ingen jerv på den turen her.) (Isplaneten Hoth, også kjent som Hardangerjøkulen her til lands.) (Finse! Endelig halvvegs på turen!) (Litt rart med togskinner midt oppå fjellet) (Hotellet) (Takk til guiden som la ut for meg. Litt betre kost enn nøtter og sjokolade.) (Finnsbergskaret) Dag 8, Finnsbergskaret - Gunnarhøgda, rett sør for Trondsbu, 27 km. Opp kl 08. Litt meir vind igjen i dag, 10-12m/s frå NV og -15C. Litt sur start på dagen med ein uheldig toalettopplevelse. Dei som veit, dei veit. Treng vel ikkje seie meir enn det. Når eg starta å gå var kroppen ganske tung, tenkte at det går seg vel til. Det gjorde det ikkje. Når eg kryssa RV 7 ved Halne var eg temmelig nære på å gi meg. Det frista skikkelig å berre ta buss tilbake til Oslo og ta seg ein dusj og ei pils. Hadde ein lang monolog til kameraet mitt der eg funderte på kva eg skulle gjere. Måtte ha to kaffikoppar før eg konkluderte med at det er svakt å gi seg no, så det var berre å bite tenna saman og gå vidare. Alt var tungt denne dagen, sjølv om vinden stilna og det eigentleg var ein ganske fin dag. Såg ein gjeng som kita litt sør for Hætjørna, det såg ganske artig ut. Kanskje det er neste tingen ein skal prøve? Stikkinga stoppa etter Hætjørna, så det var litt finare fjellopplevelse å gå vidare. Føles ut som ein går på ein motorveg når det er stikka løyper, men det er jo ei tryggheit i det også. Vidare sørover til Lundhauketjønn og ned Loftstovedalen til Bjoreidalen. Gjekk så oppover mot Trondsbu. Terrenget er no kjent Hardangervidda stil, langt, slakt og flatt. På slutten av dagen telte eg steg for å ha noko å styre med og halde haudet litt opptatt. Kom vel oppi 1042 steg. Slo leir kl 18 rett før Gunnarshøgda. (Halnehøgda) (Kaffipause og monolog for å motivere seg sjølv til å gå vidare) (Folk som kitar. Ser eigentleg ganske gøy ut, kanskje det blir neste prosjekt?) (Berre iløpet av nokre få kilometer endrar landskapet heilt karakter. Klassisk Hardangerviddelandskap her, langt og flatt. Ganske deilig å gå i.) (Kom over spor frå ein diger reinsflokk! Kult å sjå!) Dag 9, Gunnarshaug - Sandhaug, 12km. Dette vart ein kortare dag. Sol og lett bris frå sør. Litt mildare, sikkert -12-13C. Såg mykje reinsdyrspor og jervespor ved Langvatnet. Møtte to snøskuterar. Såg ein ravn. Ellers ikkje noko vilt å sjå. Kroppen føltes litt betre i dag, så planen var å gå vidare frå Sandhaug, men når eg såg at her var sjølvbetent del vart fristelsen for stor med ei natt på hytte. Møtte ein trivelig sørlending her som var på tur i ein månad, sprekt! Vi sprengfyrte og satt begge pris på ei natt i varmen. Fekk tørka skoa og kvilt meg godt her. Vart berre 12 km men no har eg god tid, då er det berre å nyte resten av turen. Deilig å kunne ta inn på ei hytte og sleppe å vakne kl 05 og småfryse. På kvelden vart det kaldt, -25C men ein fantastisk stjernehimmel. (Sør for Sandhaug ser vi at landskapet blir meir kupert.) (Sandhaug) (Tok inn på den sjølvbetente hytta. Deilig å fyre i omnen.) (Det vart ein heilt fantastisk kveld. Beinkaldt så det var godt å sove inne) Dag 10, Sandhaug - Hellevassbu, 35km. Etter å ha inntatt frukost, kaffi og fått vaska oss ut gjekk sørlendingen nordover og sunnmøringen sørover. Sol, vindstille og rim i ansiktet. Fantastisk dag. Gjekk Austre Lakadalen, over til Hansbu. Vidare opp til skaret til Jakobsbudalen der eg tok ei lita pause med kaffi og tjukkløfse. Gjekk så ned til Nedste Bjørnavatnet, der eg såg ein raudrev i himmelsjå. Fekk traska meg opp siste stigninga til Uravatna. Der var det litt vanskeligare å navigere med mykje moreneryggar og små helningar, men det gjekk greit nok å finne vegen ned til Hellevatnet. Planen var å telte, men tenkte at eg måtte bortom Hellevassbu og sjå korleis der ser ut. Tenkte at dersom der er folk, så søv eg i telt. Når eg kom dit var hytta tom, så freistinga vart for stor. Låste opp med DNT-nøkkel og såg meg rundt. Vurderte telt eit halvt sekund, men det kjem vel ikkje folk hit så pass seint på kvelden vel? Klokka hadde passert halv sju. Søv her i natt! Fyrte opp og åt frå fellesmatlageret. Deilig med knekkebrød og leverpostei som folk hadde lagt igjen. Litt fast føde gjer vel godt for magen no. Låg lenge i senga på stova og las bok. Litt vemodig at turen snart er over. Først no eg har begynt å komme skikkelig inn i turbobla. Kunne fint hatt ei veke til i fjellet. Alt har ein ende, men pølsa har jaggu to. (Fekk pannekake til frukost med sørlendingen, hyggelig fyr!) (Sørlendingen går nordover, Sunnmøringen går sørover.) (Det var kaldt i dag også, rima godt i fjonbarten) (Snart framme med Hansbu) (Meir kreativitet i valg av motiv. Vinn vel ikkje prisen for årets naturfotograf her...) (Biletet til tross er eg faktisk ganske fornøgd med livet her) (Einaste åpne vatnet eg såg på turen. Ein må vere forsiktig i elveosar sjølv om det har vore minusgrader stort sett heile vinteren) (Nede ved Hellevatnet etter litt knøding med navigering på Uravatna) (Herlige fruktcocktail!) Dag 11, Hellevassbu - Haukeliseter, 23km Stod opp kl 09, brukte god tid med kaffi og fyr i omnen. Etter mykje forsking fann eg ut at utan kaffi hadde turens vanskeligheitsgrad auka med 92%, P=<0,001. Mildt, berre -8C, litt vind frå NV. Gjekk greit opp Simletindskaret og vidare nedover dalen. Rett før stigninga opp til Mannevatn møtte eg to karar på skuter som var ute og stikke løyper. Dei kunne meddele at pga grunneigarkonflikt fekk dei ikkje lov til å stikke frå Mannevatn og ned til Venaretjønn før palmehelga. Lagå, tenkte eg, er jo ikkje så nøye med den kvistinga. Stigninga opp til Mannevatnet og skaret ved Vesle Nup var steintung og bratt. Vinden tok seg opp og eg fekk den midt i fleisen. Det byrja å snø og sikta vart verre og verre før eg nådde skaret. Der oppe vart det ganske flatt lys. No skulle eg gjerne hatt stikkene, for no starta ei manøvrering i ulendt terreng med mykje hamrar og bratte kantar. Flatt lys og såg ikkje forskjell på opp og ned. Dette gjorde dei siste 5km av turen til turens mest krevande. Gjekk meg litt vill, plutselig var pulken på veg utfor ein hammar, snudde og gjekk fiskebein litt oppover igjen. Plutselig var eg nede ved eit vatn, som var Loftsdokktjønn. Forbanna greier, litt for langt aust. Dreia litt meir sørover. Måtte fram med Norgeskart appen for å sjekke posisjonen. Alt for langt aust. Heldigvis letta sikta litt og eg fekk etterkvart rent meg ned mot Haukeliseter. Den nedkøyringa var plankekøyring i forhold til frå skaret og ned til Venaretjønn. Såg tre ryper der som beita på ein lyngrabb som såvidt stakk opp. Var nære på å slå opp teltet når sikta var på det verste, men det frista for mykje med burger og øl på Haukeliseter. Vel framme var det berre å kaste eine pulkbagen inn på rommet eg leigde, rett i restauranten og bestille ein burger og ei pils. Nydelig tur! (Fint å gå nedover dalen forbi Simletind) (Simletind) (Nede i Slirdokkhølen møtte eg to karar som var ute å stikka løyper. Slo av ein prat her) (Etter to timar med baksing i snøkave og whiteout var det deilig å få sikt og kunne renne ned til Haukeliseter. For ein nydelig tur!) (Treng vel ikkje beskrivelse av dette biletet) (Det er mogleg at det vart ein tur i stampen og vidare afterski etter måltidet) Dagen etter pakka eg saman, sjekka ut og satt meg på ein glovarm, full buss til Oslo. Passasjerar som kom på etter meg ville ikkje sitte ved sidan av meg, lukta kleda så gale etter 11 dagar med solkrem og sveitte?

Dette er veldig godt skrevet! Jeg ser veldig ofte i media at personer som går ut å taler en sak, eller setter et ansikt på sunn fornuft blir løftet fram som en helgen eller messias! Behovet for rollemodeller har aldri vært større! Når jeg vokste opp var det naturlig å omgåes eldre mennesker, det var en naturlig overlevering av erfaring og ideer samt feil som var gjort i en år rekke før seg! i dagens sosiale media mangler vi et ledd! De eldre, de vise, de fornuftige som kan være en kontrast til alt det satans tøvet som blir pumpet ut i alt av mainstream media i dag!

Og hvis man i tillegg tar med den her bærer man veldig lett altså

Helge Ingstad skrev: “Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene Der skog og tundra sprer seg krevende og vill Da feiler du min kjære, for det er blant mennesker at ensomhet blir til.” Det skjuler seg en dyp sannhet i dette tror jeg. Jeg tror det er mye søken etter bekreftelse fra omgivelsene som gjør livet vanskelig for mange. Helt alene i villmarka som Helge Ingstad skriver om forventer du ingen bekreftelse fra omgivelsene, du føler deg ikke avvist eller neglisjert, ingen stiller krav til deg utenom du selv. Der kommer bekreftelsen og anerkjennelsen innenifra - og i mange former, ikke minst i form av mestring. Man får til noe som man ønsket å få til. Dette er noe man kan og bør ta med seg tilbake fra villmarka.

Hei alle turkokker, gassbrennere og gramtellere 🧑‍🍳🏋️‍♂️ I en ny video har Gearskeptic gjort en del tester på ulike brennersystemer for å finne ut hvilke oppsett som er mest energi- og vekteffektive. For at du skal slippe å se hele filmen oppsummerer jeg funnene her: 1. Ved kraftig flamme så vil en kjele med bred bunn fange mer av flammen enn en smal og dermed være signifikant mer effektiv (ca. 30% forskjell mellom bredeste og smaleste). Merk at en kraftig flamme koker vannet fortere, men sløser mest energi. En svakere flamme koker vannet saktere men bruker energien mer effektivt. 2. Om du har til vane å bruke en svak flamme så er effekten kjelestørrelsen neglisjerbar. 3. Jo lavere flamme, jo mer energieffektiv blir man ved å ha lokk på kjelen. Basert på disse resultatene: Det mest energieffektive oppsettet Lett brenner, Lav flamme, Bred/Smal kjele med lokk. (Husk at ved lav flamme er forskjellen på bred og smal neglisjerbar.) Det medt vekteffektive oppsettet: Lett brenner, Lav flamme, Smal kjele uten lokk. (Her spiller vekten på lokket inn i oppsettet så det droppes. Kan bruke aluminiumsfolie eller noe annet som lokk så lenge det er under 6,3 gram) Personlige refleksjoner: - Disse funnene er gjort under kontrollerte forhold og med gassbrenner. Selvfølgelig vil vind, lufttemperatur og vanntemperatur spille inn og gjøre vesentlige utslag. - Det er også verdt å ta med at på en langtur vil det være vanskelig å optimalisere gassforbruket sitt og man vil uansett ha med litt ekstra for sikkerhetsskyld. Personlige ligger jeg på 10gr dagen (kun til middag) og bruker dette forbruket som tommelfingerregel. - Brenner man gass er det også rundt 100gr vekt i gassbeholderen alene som du må drasse på uavhengig av hvor flink du er til å bruke litt brensel. Dette er argumenter for at det kan være bedre med sprit/renset bensin i noen tilfeller. - Uansett er det interessert for en maxbrenner som meg selv å se at jeg kan få gassen til å vare lengst mulig dersom jeg ikke er så hissig på grøten. Forhåpentligvis kommer det noen vindtunnel-tester snart som bidrar med mer info. Lenke til videoen. Alle bilder og kilder er fra denne videoen:

Der har du løsningen ja! Nå blir det renessanse for nyco! Nyco er...sterkt undervurdert! 😁 Det blir NIPA - Nyco IPA. Gleder meg til jeg får tak i dette altså! 🤩

Det har jeg heller ikke hevdet. Men jeg har altså allikevel fått det med meg, så jeg tror ikke. For en stund siden gjorde jeg som jeg ble bedt om. Jeg kastet glass i glassresirkuleringa. Så oppdaget renovasjonsselskapet at de ikke hadde informert folk om hva som mentes med glass og gikk ut og fortalte at glass var flasker og glass som var til mat, altså syltetøyglass, saftflasker og lignende som du kom hjem med matvarer i fra butikken. Det finnes nok annet glass som kan kastes også, men det blir for komplisert. Man må lage enkle regler som folk kan forholde seg til uten at man må gå på universitetet for å forstå hva som er greit og hva som ikke er greit. Hvis du har sjekket litt rundt har du funnet ut at det som skjer med spraybokser og lignende er at de etter at rester av innholdet er destruert (som regel med høy varme) ender metallet i metallresirkuleringa sammen med blikkboksene osv. Har man ikke sjekket dette og er usikker, så fortsetter man bare å levere gassboksene til renovasjonsselskapet. Da trenger man ikke å punktere dem heller, bare samle dem i en kasse som man leverer når den er full. Å sende gassbokser med gass i rett i kverna er eksplosjonsfarlig, så derfor skal sånt utenom. De må ufarliggjøres på en sikker måte først (antakelig punkterer de dem og brenner av restgassen for energigjenvinning, men jeg sparer miljøet mer ved å gjøre det selv siden Audien min bruker minst en liter på mila, mer på korte kjøreturer, når jeg skal frakte boksene til renovasjonsselskapet)

Jeg hadde en tilsvarende feil i en bil GPS. Det virket som batteriet var defekt. Jeg renset og børstet batterikontakten, og enheten var som ny igjen. Apperat som er utsatt for store temperatursvingninger, kan samle litt kondens ved ikke å være 100% tette. Dette kan resultere i oksydasjon av kontakter. Det er billigere å ikke å bruke gullbelagte kontakter, og istedet satse på mekanisk trykk. Jeg sier ikke at dette gjelder Garmin, men det er verd å prøve før batteriet kasseres. Dette er særlig aktuelt ved apperat som trekker lite strøm (< 5mA), da strømmen er for liten til å bryte gjennom oksydering på kontakter. Gull er gull.

Har vært laget noe slikt før bl.a hvitvin og rødvin men det ble ikke noe skikk på det. De som testet sa det smakte omtrent som sprittusj lukter. Men mulig de har fått til noe bedre nå. Hadde jo vært greit med ølpulver som smakte ok på tur.

Da drikker jeg vann til middagen i stedet og tar klunken til dessert ved siden av kaffen.

Alkoholfritt er greit. En liten klunk i sekken ordner det til valgfri prosent. Skal prøves når det kommer!

Tja. Akkurat der er jeg ikke enig. 111 er godt beskyttet i stålkassen, alltid ferdig montert, kraftigere gods rundt dysen, har filter i tanken/stigerøret som beskytter mot rusk i brenneren og integrert rensenål som skyver dritten ut av brenneren i stedet for inn. Grafittpakningen på 111 har jeg aldri klart å ødelegge. Men største ulempene med 210 er om man glemmer å lufte før man åpner senterskruen eller lar den stå med stengt lufting over natten når den er ferdig montert. Kan fort bli mye søl.

Artig sammentreff, men i dag testet jeg to brennere mot hverandre. MSR Pocket Rocket og Koeva Moonwalker. Kokte 0,5L vann, tatt fra springen. Kjelen var en Toaks 1.1L titankjele, med lokk. Ingen vindskjerm. Lot gassboksen få romtemp mellom forsøkene. MSR brenneren bråker mye mer og koker vannet kjappest, på 4min 40 sec. Koeava Moonwalker har mer behagelig støynivå og koker vannet på 6 min 40 sec. Koketiden er ikke så viktig å finne ut av, men begge brennerne brukte ca 10-11g med gass på jobben. Det blir en ny test, med en annen kjele (alu), som er litt videre i bunn, for å se om det har noen målbar effekt.

Ellers er det jo noe jeg alltid har ment, at å koke vann med full effekt på brenneren ikke er særlig økonomisk. Derfor mener jeg også at "koketid" for x antall liter vann er helt irrelevant annet enn i helt spesielle tilfeller der det er viktig å få kokt opp vannet fort (hvilke tilfeller det nå måtte være? i felt i krig mens man er under angrep?). Skru ned flammen og forbruket av drivstoff vil gå drastisk ned. I tillegg er det viktig å skygge for vind og å bruke lokk. Lokket blir viktigere når koketiden forlenges siden vannet får mer tid til å fordampe, og fordamping avkjøler væska som fordampingen skjer fra. Lokket sørger for å holde dampen over vannflata slik at energien ikke forsvinner vekk. Det vil sikkert skje fordamping under lokket hele tiden også, men i mindre grad siden innholdet av vann i lufta der nå er høyere og det vil samtidig skje kondensering som gir varmen tilbake der kondensen avsettes (mye på lokk og kjelesider der en del av varmen allikevel vil forsvinne vekk, men også en god del tilbake i vannet). Vil man se hvor mye det betyr er det bare å forsøke å koke vann på litt lav effekt og med og uten lokk. Man ser tydelig forskjell i tiden det tar å få kokt opp vannet, noe som vitner om tapt energi.

Randulf Valle har gjort en test av flere brennere mot hverandre hvor totalvekt av brenner og drivstoff ble rangert etter antall liter vann som ble kokt. Opp til 30 liter vann var det et rødspritapparat som var mest vekteffektivt og opp til 15 liter var begge lederne rødspritapparater (begge var superlektvetktbrennere). Gassaparater var mest effektive kun i et lite intervall. Ved mye vannkoking var det bensin og parafin som tok ledelsen. Det gjaldt da altså totalvekt av hele kokesystemet inklusive kjele og drivstoff, altså hvor mye som måtte bæres på ryggen for å koke et antall liter vann. Dette gjaldt bare vannkoing da, men det er jo det mange driver med på tur. Han har skrevet to interessante artikler som omhandler denne testen (de heter Lett vannkoking).

Jeg har sagt det i årevis: Finner du opp ølpulver som fungerer så trenger du aldri jobbe igjen...

Jeg ville nok drukket av det hvis det er rennende, smaksfritt og luktfritt og det ikke er gjort store endringer i terrenget (hyttebygging for eksempel) siden den sist var i bruk, spesielt hvis det har vært brukt som drikkevann tidligere. Har drukket av mye rart gjennom tidene og ikke blitt syk. Men da her jeg selvsagt brukt fornuften. At ingen har hentet vann der de siste 5-10 årene har i seg selv ingen betydning for vannkvaliteten. Men har det skjedd inngrep i terrenget rundt og det er dette som er årsaken til at man sluttet å hente vann der for 5-10 år siden og heller hentet fra et annet sted lenger unna, så ville jeg kanskje tenkt meg litt om. Som regel er jo slike oppkommer mye renere enn overflatevannet som du har i elver og vann med mindre det er noe helt spesielt. Men det skal vel mye til at det plutselig skal skje noe uten at det er gjort menneskelige inngrep i nærheten. Så var det rent og fint for 10 år siden er det nok rent og fint nå også tenker jeg. Men det koster vel uansett ikke allverden å få testet vannkvaliteten hvis du er usikker og du ønsker å bruke det som daglig vannkilde på sæteren? Det er jo også mulig å høre med noen som har brukt denne vannkilden før hvis man kjenner til det.

Hadde på full lyd i hodetelefonene når jeg startet videoen. Det kimer i ørene enda. 😄

Brukt siden 2017 Hovedsaklig brukt til dette: https://www.instagram.com/espenorud/ I dette området: Sporadisk tilgjengelig på Teams...

Dette er min favoritt på tur: Til fire pannebrød: 200 g grovt mel 600 g fint hvetemel 3 ts bakepulver 1 ts salt Krydder Total melmengde er 800 gram. Forholdet mellom fint og grovt kan varieres. Nok til fire brød. Melblandingen fordeles i 4 zip-lock-poser. For å lage: Fyll ca. 2 dl vann i pose med melblanding, kna til det blir en jevn deig. Ha olivenolje i stekepanne, nok til at bunnen er dekket med et tynt lag olje. Klem deigen ut av posen, fordele deigen jevnt ut i panna. Stekes på middels varme. Sirkle panna over flammen for å få jevn steking, spesielt viktig om det er brenner med lite hode.

OmniLite Ti uten/med Silencer fra BernieDawg: https://www.instagram.com/p/BQ8-J97l2Q-/ Det er en liten forskjell i lyden der...

soto windmaster på en overnattingstur på byfjellene i Bergen. soto stormbreaker, spennende brenner lite brukt. Padletur med samboer, nord for Bergen. old school brenner.

Rypejakt på Hardangervidda sen høst i fjor. Kaffe på kok en kald klar morgen. Finse - Rjukan 2023

Telttur med ungene. Surt og kaldt i dag tidlig, det ble innefrokost.

Den grå 111 brenneren min var visst en gang grønn. Men en kajakkbrenner med stålkasse ruster temmelig greit etterhvert Så litt flere bilder fra arkivet. Åpenbart 111 som blir mest brukt blant de jeg har

Svikter aldri

Hei, er det noen her inne som er godt kjent i området på ved vedlagte bildet? Vi snakker østlige delen av Reinheimen. Jeg har sett litt på bilder på nettet men vil få litt bedre oversikt; hvordan er det med teltplasser om jeg er interessert i å gå fra Lordalen og improvisere en rute til Pyttbya? Er det steinete i store deler av dette området eller ligner det på landskapet rundt Rundvassbu og Skarvedalshytta?