Vinnerliste

Hardangervidda forrige helg med seksåringen. Fagerheim - Krækkja - telt ved Svartatjørna - Dyranut.

Setter stor pris på @Espen Ørud og @Tessatroll her jeg står å pakker for nte gang, nå er jo pulken super light i forhold til nyere definisjoner Lista er så endelig som den kan bli tror jeg: https://www.dropbox.com/s/yejrbvbofziabtx/Pakkliste Finse - Haukeli 2023 Final.xlsx?dl=0 Jeg endte på 45,5 kg, men det inkluderer 3kg snacks, reduserte litt på spade, fjernet hunter og halverte batterier, fjernet solcelle osv. kan være jeg stapper inn 3-400 gram med comfort på slutten her, og så har jeg ett spørsmål: Har noen Snowline brodder (1cm tagger), de veier 400 gram, er dere pro/con disse nå som det har vært mildt, snødd, blir bra kaldt fremover? jeg går greit med 35kg på ryggen, så 45 kg. skremmer meg ikke så veldig mye (har langfell med), men har ikke mange pulkmil i vomma som det ble nevnt. Noen pulk turer i fjor, et par korte i år og endel dekk trening frem til jeg ble slått ut av covid og en endeløs rekke av forkjølelser i oktober - januar. På den annen side har jeg ikke dårlig tid og blir lei meg om jeg ikke bruker alle dagene 07:00 går bilen på lørdag morgen og ettersom det kan bli endel snø på lørdag tenker jeg en rolig start til restauranten på Finse er en god første etappe...

Lite stier, folk og DNThytter, men mange åpne buer: Forollhogna nasjonalpark. Tog til Røros og gå til Berkåk og ta tog hjem. Kan gjøres kortere ved å ta toget til Os i Østerdalen i stedet for Røros og drosjebil opp Vangrøftdalen til Såttåhaugen. Send meg en pm hvis du vil vite hvor buene er. Både stier, folk og DNThytter: Dovrefjell. Tog til Kongsvoll eller tog til Hjerkinn og buss til Snøheim. Gå via Reinheim, Åmotdalshytta og Loennechenbua ned til Gjøra. Tur oppom Snøhetta eller Storskrymten hvis man vil ha utsikt. Jeg mener bussen til Oppdal korresponderer med toget. Gode fiskemuligheter i begge alternativene.

Da er den ikke bare hjemmelaget lenger, men fås på Apotek1. En egenutviklet serie de har med hjelpeprodukter, Metode. Men kjøpte to nye essenser med Eucalyptus og Sitron...mye drøyere ift pris, samt at jeg ikke liker å drasse på en roll-on flaske av glass.

Bedre utvalg har vel aldri skadet, men uten å ha prøvd, og bare utfra det visuelle inntrykket fra bildene, foretrekker jeg fortsatt Casstöm sin. Ikke klin kokos umulig at jeg alikavel kjøper en Helle-dangler for å ha på luringa. Casström sin er god når den først passer, men den kan være litt vrien å få montert hvis du har ei kraftig lærslire med en solid dimensjonert belteloop. Ikke så dum idè. Alt for dinglete dangler er ikke helt ideelt det heller. Jeg har egentlig gjort noe lignende allerede på min Spyderco Waterway. Den kommer med en Boltaron-slire som sitter latterlig høyt i beltet. Ett senkesett var rett og slett påkrevd. Fant ut at jeg ved å snu belteklipset 90 grader og bruke Casstöm dangleren motsatt vei så havnet kniven i omtrent perfekt høyde. Siden dangleren måtte brukes "feil" vei var det bare tenkt som en midlertidig løsning til jeg fikk laget meg en dedikert belte-loop. Men etter litt bruk innså jeg at det var utrolig praktisk å ha dangleren denne veien. Siden jeg alltid har en lommekniv i lomma, er det ikke noe behov for å ha slirekniven i beltet hele tida, og med dangleren montert på denne måten er det utrolig lettvint å feste kniven utenpå sekken og bare klikke den inn på en belte-loop på buksa når jeg trenger den. Spesielt vakker løsning er det dog ikke..

Det har en tendens til å bli kvistbrenner når vi ferdes på bredden av elver med laks i:

Om man blander ekstrakt av Eucalypus og Sitrongrass i olivenolje eller håndsprit, får man et virkningsfullt mygg/ knottmiddel som lukter godt. Bruker selv 21 dråper av hver olje i en liten 2-4 ml flaske/spraydåse. Går aldri uten, og finfin gave til venner som skal på tur. Kun fått positive tilbakemeldinger. God tur i sommerNorge!

Bruker den med underquilt nå, funker med vanlig underlag også - men underquilt er himmelsk, altså. Har Falkeberg sin, funka bra i minus 5 tidligere i vinter

For meg var det dels gynginga den ga, og dels "knølinga" med å komme oppi eller utav, som jeg ikke likte. Selve sovinga var ganske god. Jeg synes det er mye enklere å bare sette seg over på sida i ei vanlig køye, og ha tilgang til ting på bakken lett. Vi har hatt den med på en del turer for å prøve, og gubben likte veldig godt "beer mode". Men vi konkluderte med at det er altfor dyrt og fancy å ha en Amok kun for å bruke som tur-stol 😅 Men det krever jo litt tilvenning, og mange elsker den og sover bedre i den enn i noe annet. Hvis ute-soving alene også er ganske nytt, er det ikke så rart om søvnen bli litt suboptimal. Jeg er veldig fornøyd med Lesovik sin Draka-køye, Kårvatn fjellutstyr har den på tilbud nå (ref. røverkjøp-tråden).

Vi har endt opp med å selge køya (jeg trives bedre i vanlig type køye, og gubben (som fikk den i bursdagsgave) foretrekker bakken), men det er godt tips å ta med for andre. Har lest om flere som gjør det der.

To år gamalt spørsmål, du har sikkert gjort deg mange erfaringar sidan då 😊 Men mitt 'heite' tips til Amok Draumr når det er kaldt på vinteren: intet mindre enn to skumunderlag i tillegg til Vinterfjøl. Éitt underlag under og éitt over.

Jeg bruker en 1,8 liter kaffekjele. Mindre damp i teltet, håndtak som ikke kan falle av, og mindre kjangs for å søle og skade seg på kokende vann. Går helt fint å smelte i flere omganger. Å skolde seg på tur kan være skummelt, pass på uansett hva du velger.

Let the fun begin😂 ser ut til at sitronsyre og zalo står på handlelista.

Spennende tråd og mange bra tips! På min siste pulktur hadde jeg med billig og lett luksus. En nesten tom pakke med våtservietter. Hyggelig med en kjapp vask etter nr 2, spesielt når man skal bruke samme ullboxeren i mange dager. Våtservietter løser seg ikke opp i naturen, slik at jeg tok dem med hjem som resten av søpla.

Kan melde om at den lars monsen åren er passe dritt. Ikke noe behagelig å padle med, løs og ikke noe bra å holde i. Det første jeg gjorde var å oppgradere den åren der.

Det er mye snakk om at disse knivene er alt for dyr, men jeg kan si at dette er den mest imponerende «bushcraft» kniven jeg eier. Det tynne bladet gjør den til en drøm å spikke med, samt skjære opp mat. Balansen i kniven er veldig bra og det er første slik type kniv jeg har klart å lage en skje med så lett. Soleklar favoritt så langt. Denne blir å henge fast i beltet mitt fra nå av. Kommer bilder senere i dag

Har hatt noen fine turer der selv, hele Salten området anbefales herfra! Skikkelig tureldorado, med uendelige muligheter. Ser Sjunkthatten ofte trekkes frem som en av de mer barnevennlige nasjonalparkene og😀

Kan ikkje forstå at du skal ha bruk for broddane men det kjem an på kva rute du skal gå mellom Finse og Haukeli og om du skal oppom nokre toppar eller ei. Vekta høres fornuftig ut for den turen etter mitt begrep. På Finse Haukeli har eg brukt ligge på 30-35, men då har eg delt telt og kok. I tillegg brukar min kjærast påpeike at fordi eg er lita så veg alle mine personlege greier (liggeunderlag, sovepose, kle, bedding osv) langt mindre enn ein mann med LW utstyr😅 Elles; god tur. Finse - Haukeli er ein veldig flott tur!

Skjønner! Takk.

Jeg har så vidt fått brukt kniven litt i dag. Å første inntrykket er bra, det er veldig bra! Her har Morakniv virkelig gjort noe genialt. Kniven framstår langt mer eksklusiv enn jeg hadde forventet. Den sitter veldig godt i hånden og er velbalansert. Den nye sliren er ikke langt unna det samme vi ser hos Casström Jeg er spesielt glad for at de har valgt å holde bladet på Wit litt tynnere enn «normale» kniver i dette segmentet. Den er veldig mye bedre i bruk enn Garberg. Skal få tatt bedre bilder i morgen ute i dagslys.

We her ja, dette har jeg ventet på. Jeg har 3 dangler fra casstrom. Men jeg bruker faktisk oftere og oftere bare selve klipset i sliren også rett i en belte loop på buksen. Da får den perfekt avstand for min hånd i forhold til hofte. Jeg må nok prøve en slik å se om den er like bra som Casstrøm sin.

Flere forberedelser frem mot påske. Guttungen og jeg skal ta noen dager i Femundsmarka på starten av påska. Da er jeg avhengi av å dra både barnepulk og pakkpulk. I dag laget jeg en forsterkningsplate i 1.5mm aluminium til dragfestene som skal festes på en pariserpulk. Brukte en 130cm pakkpulk til samme jobb før, men de ekstra 20cm er verdt å ha når man pakker for 3(hund er med). Test montering, tomt for 4mm popnagler. Kopi av fjellpulken sin sammenkobling for to pulker. Noe jeg heiv sammen av bromdeler på jobb en stund tilbake, fungerer ypperlig. Sitter dragfester i bakenden på barnepulken

Føler at jeg endelig har funnet et sovesystem som passer perfekt for meg. Ligger mest på siden og da ender jeg fort opp med å fryse når jeg snur på meg og den komprimerte delen av soveposen blir eksponert. Vanvittig komfortabelt, er som å ha en dyne på seg og hetten er helt genial. Den holder blant annet puten på plass. Veldig fleksibelt opplegg, kan fint bruke det året rundt. Faktisk romslig nok til å kjøre to-pose løsning om vinteren med en sommerplate inni.

Prøv ulike kajakkar før du handlar, det er heilt vesentleg for å finne ein du kan trivast med og sitte greit i over lenger tid. Også lurt å ha padla litt først, slik at du får litt kål på eigne preferansar.

Uten å vurdere noen av disse 3 som jeg ikke kjenner til, så vil jeg heller anbefale deg å vente med handelen. Du bør heller prøve ulike kajakker og finne ut hva som passer for deg, det er flere parametre for hvilken kajakk du skal ende opp på, og kanskje vurderer du helt andre med litt erfaring på hva du trenger. Har du en kajakklubb i nærheten som låner ut kajakker? Men først så bør du ta ett kurs, gjerne grunnkurs, der lærer du grunnleggende teknikk og egenredning samt kameratredning. Grunnkurset er på 16 timer og går typisk på en helg.

Svea 123 lager morgenkaffe i en litt rotete kjøkkenkrok ved Geitsjøen Hardangervidda. Og som lager både varme og varmt vann til ett lett måltid. Jeg husker at regnet bøttet ned på vei inn til Geitsjøen og jeg bare slengte opp teltet da jeg kom fram, ganske våt og litt kald. Nappe ned innertelt og kjenne varmen komme og kjenne at alt er bra likevel. Og morgenen etter var jo alt bra. Også været. En brenner som definitivt har fått for lite brennetid, helt ufortjent, de siste årene. Min Optimus 8R. Jeg er redd for at Sveaen har mye av skylden for akkurat det.

Kokewillyn består av en kjele som er omsluttet av et dobbelt rør som lar varmluft/eksos gå opp langs kjelen og ut på siden i topp. Røret/kappen stikker litt nedom bunnen på kjelen å fungere som en vindskjerm/fanger av varme. Så kjelen er meget varm fra bunn til topp.

Dette er min favoritt på tur: Til fire pannebrød: 200 g grovt mel 600 g fint hvetemel 3 ts bakepulver 1 ts salt Krydder Total melmengde er 800 gram. Forholdet mellom fint og grovt kan varieres. Nok til fire brød. Melblandingen fordeles i 4 zip-lock-poser. For å lage: Fyll ca. 2 dl vann i pose med melblanding, kna til det blir en jevn deig. Ha olivenolje i stekepanne, nok til at bunnen er dekket med et tynt lag olje. Klem deigen ut av posen, fordele deigen jevnt ut i panna. Stekes på middels varme. Sirkle panna over flammen for å få jevn steking, spesielt viktig om det er brenner med lite hode.

Jeg spiser stort sett alt, jeg er ikke kresen og på tur smaker alt godt. Men Lars monsens turmat er dårlige greier. Hadde noe indisk greier, det var så sterkt at det føltes ut som tenna skulle ramle ut, jeg måtte sjekke for blod på leppene og tungen var sår i to døgn etterpå… smakte altså bare «flammer» og ikke noe mer.

Kjære kranglefanter: la oss fryde oss over at vi alle sammen her inne ihvertfall kan enes om at naturen er verdifull! Det er da noe? Akkurat hva hver enkelt legger i begrepet «verdifull» og «egenverdi» kan da umulig være noe å krangle så fælt over? C’mon guys…

Letteste gassbrenner i samlingen under suppekoking på rypejakt:

Junioravdelingen koker suppe på OmniLite Ti på bensin:

Sjunkhatten er vel en av få nasjonalparker du kan gå til, direkte fra flyplassen? Det er 16 km fra inngangen på Bodø lufthavn til nasjonalparken (via marka, ikke bilvei). Den delen som ligger nært Bodø sentrum er godt besøkt, og økt tilrettelegging i dette området vil nok føre til enda mer folk her i årene fremover. Det gjelder egentlig den delen som ligger nærme Fauske, men de områdene i mellom, som Odin1 og Ragnar skriver om er vesentlig mindre besøkt. Og det er virkelig villmarksområder i disse fjellene hvor man får være helt alene. Sjunkhatten er dessuten en nasjonalpark som blir vesentlig mer brukt vinterstid enn om sommeren. Dette skiller seg fra de fleste nasjonalparker jeg kjenner. Derimot er det mange som ikke tenker over at de er i nasjonalparken når de går på ski til Erlingbu, Fridalen, eller et av de mange populære frikjøringsfjellene.

Denne videoen fra Helsport med Vincent Colliard tar deg gjennom det viktigste.

Gikk mellom Trolltinden og Kvantoaksla.

Update: håndvarmere fra Clas er topp til formålet. Fikk både hender og føtter varme og tørre. Både på meg selv og gutten på 13. ANBEFALES!

Stadig litt på kanten? Spritbenner fra krigen? Testa i går med gratis antibak som har gått ut på dato.

Liten utflukt i nærområdet med guttungen😄 Første overnatting for junior i 2023, nå planlegger vi noen dager i Femundsmarka til påske 🐣

Min type tråd! 😎 En kan aldri få nok sekker... Her er de jeg bruker primært for tur. Et oppsett jeg foreløpig er veldig fornøyd med. Fjällräven Kajka 65 Standardsekken for de fleste overnattingsturer inntil ~1 uke på vår/sommer/høst Sekken er for meg nær-perfekt. Noen highlights som gjør dette til favorittsekken: Høy kvalitet, ikke noen "plæstic" følelse eller veldig tynne og lette materialer. Ja, det veier litt ekstra. Det mener jeg det er verdt. Svært komfortabelt bæresystem som kan justeres både i rygghøyde og skulderbredde. Sekken faller ikke sammen når den er tom eller lite pakket, men holder en god form. Mye takket være stengene i front som holder sekken "flat". Sekken er flat i bunn. Dette betyr at den lett kan stå uten støtte så lenge det er noe i bunnen. MYE verdt for meg. Sekken er smalere enn mye annet. Dette gir god bevegelsesfrihet for armene. Hele fronten kan åpnes som en bag. Dette er genialt når leir er satt. Da er det bare å legge sekke ned, åpne opp fronten og plukke ut enkeltting som du behøver, uten å måtte dra ut alt for å få tak i noe. Sekken blir som regel liggende slik i forteltet frem til den skal pakkes sammen igjen. Topplokket Avtagbart - Kan også brukes som en liten dagstur-sekk/bag for seg selv Kan justeres både foran og bak for å tillatte overpakking Har en enkel strikk-løsning på toppen for å feste f.eks. ytterjakke eller andre ting på Sidelommer som ikke bygger ut sekken med mindre du bruker de. God kapasitet i disse i tillegg til at innholdet er enkelt tilgengelig. Jeg bruker de ofte til Real turmat-poser, sjokolader og kart. Underveis når maten spises opp blir lommene mindre, uten at det påvirker hvordan resten av sekken pakkes (alt kan pakkes "likt" hver gang). Gode flaskeholdere på hver side. Enkelt å fiske frem flasken og legge den tilbake uten å ta av seg sekken. Gode sideremmer (to stk. på hver side). Kan fint brukes til å feste liggeunderlag/reinskinn e.l. til siden på sekken. På 65-literen fester jeg teltstenger på utsiden innenfor disse remmene, men på den større utgaven legger jeg de inne ene i sidelommen. Sekken kompletteres veldig ved å legge til to remmer på tvers av fronten på sekken (takk til @Kristian V. som tipset om kamera-remmer fra F-stop til dette) i tillegg. Siden fronten er "flat" er dette en ypperlig plass å feste liggeunderlag, uten å bygge sekken ut i sidene. Egne festemuligheter for vandrestaver/fiskestenger på fronten av sekken. Separert bunn-rom fra hovedrom i sekken (kan åpnes). Her liker jeg å ha telt (uten stenger), Jervenduk og eventuelt noen ekstra turmat-poser. Da kan jeg enkelt ta ut jervenduk eller telt uten å måtte ta ut noe annet, eller gjøre noe annet i sekken særlig vått om telt/duk er vått. I felt: Fjällräven Kajka 85 Standarsekken for overnattingsturer/lengre turer når det skal tas med litt mer. Nøyaktig de samme fordelene som med Kajka 65, bare litt større når det behøves å pakkes større telt, mer mat e.l. I felt: Savotta Jääkäri M (~30 liter) Bombesikker liten sekk fra Finland for dagsturer, jakt, tillegg til pulk eller bare til hverdags Dette er kanskje sekken jeg er mest fornøyd med med tanke på ren kvalitet. ALT på denne sekken virker å være laget med materialer ment for å vare _LENGE_ under tøft bruk. Den er enkel og komfortabel. Ikke noe unødvendig mikk. De gode erfaringene mine med denne sekken gjør at jeg får lyst til å vurdere Jääkäri L eller XL som alternative sekker til overnattingsturer også, men det er enkelte funksjoner jeg nok kommer til å savne fra Kajka-sekkene i så fall. I felt:

Kan ikke si noe om Balvatnet til Jurunjavvre, men trakk kanoer inn til Jurun fra Gräddis i 2007, da måtte vi raskt snu på grunn av egen inkompetanse, uten at jeg går mer inn på det. Men jeg gikk samme ruta langs elva i 2015, fra Jurunjavre til Vuoggatjälme, da egentlig for å kartlegge litt hvordan elva var. Vi kom aldri så langt at vi fikk padlet før småbarnsliv og retur sørover fra Bodø satte planen på pause, men jeg har en god del bilder av elva mellom Jurun og Vuoggatjälme. Det er nok en del bæring nedover, det faller mye i starten og utløpet av Jurun og et godt stykke nedover må bæres, men det er en god del fine partier som kan padles. Nå er det noe markering på disse bildene hvor de er tatt, men luftfoto i Sweden Topo appen kan jo gi en indikasjon på hvor man må påregne bæring. Det er en tur som står på lista mi at skal gjøres med kano etterhvert.

Jeg har tatt Låmituren i ulike versjoner 3 ganger. Første gangen var vi 5 gamle kjente fra folkehøgskole, da fortsatte vi hele veien ned til jernbanen, andre gangen var vi 13 ledere og rovere fra Salten speiderkrets, og siste gangen var med kona - begge gangene med stopp i Ørnvik - første vei - i 2009 gikk det buss dit. Første gangen brukte vi 12 dager til Ørnvik, andre gangen 10 og siste gangen 6 dager, men da med to hviledager. Jeg har allerede en ganske grundig beskrivelse ferdig her fra før av, med kart og anbefalte bæringer - den er da det jeg vil kalle sikker i ft stryk - tror det er rundt en mil med bæring. Erfarne strykpadlere kan sikkert padle mer. Vi brukte Øystein Køhns bekrivelse første gangen, men den er litt optimistisk for min del. Tekst står over kartene: Ruta starter ved enden av anleggsveien fra Sulitjelma Kirke (den på nordsiden av vannet) til Låmivatnet, veien kan være noe dårlig og det er merket med kjøring på eget ansvar. Kjør til enden av veien og sett ut kanoer ved rød prikk, Låmivatnet er et typisk brevann og det er uklart og kaldt, er det et sted kanobekledning er på sin plass er det her. Bæringa over til Eidevatnet er ganske lett, jeg har bært over ved rød prikk (sånn ca) se etter et båtutsett, men det er uansett kort, men fra det båtutsettet går det sti over til hyttene ved Eidevatnet så det kan være litt enklere. Eidevatnet er fint å padle, helt annen type vann og ikke regulert, greit å gå i land ved turisthytta i vestenden og følge sti mot Pieskehaure, denne er merket med T til grensen og deretter er den ganske tydelig, følg den til bru, her mener jeg å huske at det er best å gå ned mot Pieskehaure (mulig kartet sier Bieskehavvre – heretter kaller vi det Pieske) til høyre (sør) det er bratt, så det er lurt å lete etter en sti eller nedgang uten kanoer. Nede ved Pieske er det fin sandstrand og noen naust (derav sti – da disse er eid av folk i Fauske). Herfra er det to valg, på sørsiden kommer du inn i ei bukt (se etter gul prikk ved ordet forfalen) her var vannet utrolig varmt da vi padlet med speiderne, og det lå mye død fisk i vannet – det er fin leirplass ved eidet i enden av bukta, hvor kanoer må dras over, vannet videre er grunt, og det kan bli heftige bølger. De to gangene jeg har padlet uten speidere har jeg padlet nordsiden, der kan det blåse friskt (Pieske er farlig når det blåser og urolig lenge etter – vær forberedt på å ligge i ro.) Det er fin leirplass (blå prikk) ved en forfallen gamme med naust. Da jeg padlet med kona kom vi hit på en halv dag… med speiderne brukte vi 3 dager før vi kom så langt. Ved lilla prikk sør for vann på 977 er det en idyllisk, men myggfylt leirplass. Dog er det fint å sitte på en sandbanke ute i vannet å brenne bål. Så kommer bæringa ned i Vuojatsavvun, her har jeg prøvd å gå både på nord (oransje til oransje) og sørsiden (Sort til oransje - i scooterløypa), jeg har egentlig ingen formening om hva som er best, men jeg mener du uansett må like langt ned - dvs forbi den hytta - og dette er en av de 3 lengste bæringene. Du er nå inne i et område regulert av et annet fiskekort (og det er en del fiskere der – de kommer fra fiskecampen i Miekak og har betalt en del - så de bør kanskje få litt ro...) Det er et lite stryk mellom de to svarte prikkene, jeg har kommet velberget ned uten synfaring tre ganger, mener det er greit å holde seg litt nord i elva, og unngå sørbredden da den er grunn. Strekket mellom de røde prikkene bør bæres, nordsiden er fin. Etter bærestrekket kan dere trolig padle ned til før de tre samlede prikkene, der er det en heftig foss, dere kan enten padle inn til den oransje prikken å bære opp på sti og gå noenlunde tørt ned til Miekak, eller gå på vestsiden i myra langs scooterløypa, jeg har prøvd begge deler. Tror jeg ville valgt østsiden og stien om kano og bagasje er lett. Mener Øystein Køhn skriver at det har gått liv i elva nedenfor de røde prikkene og ned mot Miekak. Utsett på fin flat stein på scooterløypesida, eller på motsatt side - grønne prikker. Hyttene på kartet symboliserer fiskecampen – her kan dere faktisk få kjøpt noe mat, men ikke baser dere på det – det er svinedyrt og begrenset utvalg... Alep Miekak og Lulep Miekak har ingen stryk mellom seg. Fra Lulep Miekak til Alep Sardda er det greiest å bære på nordsiden og det er to bæringer (mulig dere tørr å ta det siste stryket) det første er det bare å glemme å padle. Ved den grønne prikken i Alep Sardda er det et lite uskyldig fall det kommer ganske overraskende på, men er helt greit å padle. Ved tre prikker i Alep Sardda er det bare å bære, og et lite avslutningsstryk som er morsomt å padle ned i Guddujavvre (bær storfossen først...). Man er også ute av fiskecampområdet, og kan fiske i kulpen. Liten fin bæring over i Vildo ved rød prikk. Sørsiden er best. Det er ganske grunt inn mot land, og vannet / elva deler seg i flere små løp. Bæring fra Vilddo og over i Badjesavon, her er det noe knot på begge sider, det er uansett ganske kort. Det er jo også mulig å gå om Buoktajavre, men har ikke prøvd det. Mellom de gule prikkene må dere vurdere – jeg har sett en østeriker padle ned med Packraft, men aldri prøvd selv. Bæring over i Kåtaselet, heftig foss, litt usikker på plassering av prikker, men har gått på sørøstsiden. Bæring over sti mellom to røde prikker, har aldri sett på løpet mellom Kåtaselet og Falesjavre, men det ser heftig ut. (Kåtaselet er ikke skrevet på utsnittet, men det blir det lille vannet mellom blå og rød prikk. Det ligger en del båter ved den nordlige røde prikken.) I elva ned mot Tjeggelvass er det noen strekninger som kan padles, men det bør synfares, jeg mener vi padlet noe i starten, men mener at før Luspevaratj er det et stryk som var over grensen og det er nok en grunn til at vi har bært ned og forbi brua. Sti med klopp på østsiden. I Tjeggelvass (nok et stort vann) er det en del grunne strekk i den første bukta, åra kan slå nedi om man ikke finner selve elveløpet. Liten samebygd nordvestenden med kirke, men ikke telefon om kartet sier det. Turen kan avsluttes i Tjeggelvass, Ørnvik – der det er parkering og campingplass, eller man kan fortsette. Derfra har jeg lite å bidra med (vi padlet riktignok i 2009, men jeg husker ikke de dagene som noen naturmessige høyder... jeg heller ville brukt tiden ved og rundt Pieske og ned til Guddujavre enn å padle videre. Det blir mye sivilisasjon etterhvert, men det finnes ikke provianteringsmulighet.) Ellers er hele turen til Bottenviken beskrevet av Køhn i Padleturer i Norge.

Følger tankegangen din, men med to (relativt) små barn er det å dra av gårde 3-4 uker for seg sjøl ganske uaktuelt. Og for meg er mye av poenget med MASSIV (og John Muir Trail, som er en annen drøm) det å være ute over lang tid, sammenhengende. Det er ganske få av MASSIV-strekkene jeg ikke har gått før på en eller annen annen tur, liksom. Å dele opp turen og ta litt nå og litt da blir ikke det samme. Det er det å loffe avgårde i 3-4 uker som lokker. Jeg har et håp om at det kan være realistisk gjennomførbart når jeg blir pensjonist 😅 (evt når ungene er ganske mye eldre). Karta har vi 🙂 skal sjekke lenka!