Vinnerliste

Man må ikke ha teltplugger til alle teltfester. Selv så varierer vi litt etter hvilket vær som er forventet og hvor vi er. Noen steder kan man bruke bardunfeste i trær, andre ganger bruker vi bare teltplugger i endene og bardurnerer ordentlig og bruker f.eks nedgravde stormmatter til å hjelpe med stabiliseringen. Vi bruker ofte et par brøytestikker i endene. Disse sitter meget godt og dypt. På vidda med litt skikkelig vintervær så plugger vi det aller meste av plugg- og bardunfester og graver ned stormmattene. Ellers så går det fint å ha et lite utvalg plugger og supplere med kvister og annet man får tak i underveis:

Har ønsket meg en Optimus 111 i lengre tid, men rett å slett ikke rotet meg til å kjøpe en. Ønsket meg en eldre utgave der kassen har logo preget på lokket, endelig dukket det opp en til en kurrant pris. Rep-kit og NRV-verktøy er på vei, skal bli fint å få liv i den! Demontering.Hel kasse uten for mange skader.Sitronsyre, zalo og varmt vann gjør jobben. Mange gamle minner blir borte, men nye skal lages.Autosol og litt tålmodighet.Nå trenger den bare nye pakninger og brensel på tanken.

Jeg har også mange kniver. For meg finnes det ingen som er så anvendelig og praktisk som Victorinox Cadet eller camper. I matboksen har jeg liggende en Opinel no.8. Den har tynt blad, som er lett å holde skarpt. Tynne blad er bedre til matlagingsopgaver.

Ikke kjekt når pumpa svikter. Ble trippel-bypass på meg, så jeg vet. Men jeg var heldig, Pumpa slår godt den - over 10år senere. Håper han også er like heldig!

Jeg klarte ikke motstå fristelsen lengre. Det ble en Wit på meg (i første omgang) blir spennende å sammenligne denne direkte mot andre kniver jeg har som er i samme kategori. Jeg liker spesielt godt at bladet er noe tynnere på denne. Også liker jeg utformingen på håndtaket, så spent på om den er behagelig til mitt bruk.

Jeg kjøpte en ull islender i Oslo for en billig penge en gang på 80-tallet. Den ser akkurat sånn ut som denne: https://bratens.no/produkt/islender-genser-sort/. Den er fremdeles like god. Man ser at den er brukt, men den ser ikke spesielt mye brukt ut. Sannheten er at den har vært brukt vanvittig mye gjennom snart 40 år, både til hverdags og på tur. Jeg aner ikke hva de har strikket inn i tillegg til ulla, men et så vannvittig slitesterkt plagg har jeg ikke hatt siden de uslitelige bevernylonbuksene vi gikk rundt i på 70-tallet. Og den er fremdeles i bruk.

Søk på "The Phoebus cartel" så finner du antagelig starten på den foretningsmodellen, her er litt info: https://spectrum.ieee.org/the-great-lightbulb-conspiracy

Keen har brede sko og støvler, måske de kan hjælpe dig. https://www.keenfootwear.com/collections/mens-boots

1990? Neida, dette har vært planlagt lengre enn det: "Our enourmously productive economy demands that we make consumption our way of life, that we convert the buying and use of goods into rituals, that we seek our spiritual satisfactions, our ego-satifactions, in consumption. We need things consumed, burned up, worn out, replaced and discarded at an ever increasing pace. We need to have people eat, drink, dress, ride, live, with ever more complicated and, therefore, constantly more expensive consumption.» (Victor Lebow, 1955) Legg spesielt merke til formuleringen som egentlig sier at det er ikke økonomien som er til for at vi skal få de produktene vi trenger til gode liv, men vi som skal forbruke mest mulig for å holde økonomien i gang. Løsningen er en styrt degrowth og deretter overgang til steady state økonomi, men det innebærer ganske mange endringer i samfunnet. Herman Daly (nylig avdød økologisk økonom) formulerte noen prinsipper for dette på 70-tallet: Maks og minimumsgrense på inntekt pr person, maksgrense på formue pr person, kvoter på uttak av alle naturressurser og maks 2,1 barn pr kvinne i snitt. Som friluftsfolk er jo det beste vi kan gjøre å bruke utstyret å lenge som overhodet mulig, og være mest mulig på tur, og minst mulig på jobb...

Altra og Topo er produsenter som lager sko med bred fotboks. Jeg har bare joggesko fra de, men verdt å sjekke om de har modeller som passer til det du beskriver også

Triks: Ikke kjøre hjerte lunge stil, sett deg heller komfortabelt ned på baken og bruk begge hendene til å klemme på pumpedelen (både over og under). Det er mye mer effektivt. Langt mindre pump skal til, og du kan sitte komfortabelt mens du gjør det 😁

Som det meste fra Cold Steel er det sikkert en bra kniv, teknisk sett og utvilsomt mye kniv for pengene. Men vær obs på at denne, som flere andre modeller fra CS, sikter seg inn på en smal nisje. Problemet med denne nisjen, for meg, er at du gir slipp på mange av lomme-/foldeknivens fordeler samtidig som det aldri blir en fullverdig erstatning for en slirekniv. Jeg har også ett par-tre kniver med sære eller historisk betydningsfulle design som ikke er spesialt praktiske og egentlig aldri var tiltenkt reel bruk. Så for all del, når interessen er der kan det være gøy å utforske bredden av det som tilbys, men jeg ville ikke anbefalt å gå den veien for tidlig. Særlig ikke på ett stramt budsjett. Gå sakte, start enkelt og billig, finn ut hva du liker og hva som fungerer godt til din bruk og heller legg litt penger i noe du virkelig har lyst på når du begynner å bli sikker på preferanser og pengene er spart opp.

Jeg ville skilt mellom hvor tungt og hvor volumiøst du trenger bære. Jeg har både en 130 liter Alpinist og en 105 Osprey Xenith. Jeg bruker dem til helt forskjellige ting og har en mengde bruksområder jeg ikke engang orker forsøke forklare på SMS-svensk så alle skal kunne forstå at andre har bruk for annet utstyr enn seg selv... Men Alpinisten brukes ofte om lasten er over 25 kg. Den brukes også om enkeltkomponenter har stort volum, som f.eks 10-mannslavvo osv... Ospreyen er lettere og nyttigere til "vanlige turer", men har volumet delt opp i store lommer og hovedrom, noe som er veldig praktisk til det mitt normale turbruk, men som ikke er like egnet når man har få, men store enheter som skal i sekken. Så mye, men ikke så tungt utstyr så ville jeg valgt sekk av Osprey-typen, men til tyngere og/eller voluminøse greier så ville jeg valgt Alpinisttypen. Sekkens egenvekt er noe mange glemmer. Jeg tror det er nesten 2,5 kg forskjell på min gamle Alpinist og Osprey-sekken.

Meg bekjent finnes det ingen standarder (EN/ISO/osv) som definerer hvordan sekkevolum skal måles. Det er derfor opp til den enkelte produsent å selv bestemme. Hvordan Bergans, Norrøna og andre nordiske merker gjør det vet jeg ikke, den beste måten å finne ut dette på er å sende en epost til produsenten. Osprey regner f.eks med volumet i topplokket, da jeg kjøpte min Exos 58 i 2016 bekreftet produsenten på epost til meg at de regnet med 11 liter i topplokket slik at sekkerommet bare var 47 liter. Andre mindre sekkeprodusenter innenfor lettpakkersegmentet regner med ALLE hulrom i volumberegningen, også stretchlommer og utvidelseskrager slik at du kan oppleve at når en sekk har et oppgitt volum på 50 liter, så er hoverommet kanskje bare 30.

Ganske sikker på at topplokket og sidelommer medregnes når produsentene skal skryte på seg mest mulig volum. Skal du ha telt innvendig og bære for andre vil jeg anbefale en brukt alpinist 130. Bæresystemet på den er så bra og sekken er utrolig romslig. Er heller ikke noe problemer å bære lite i den. Vil si det er en mer fleksibel løsning enn en lettere sekk hvor du kanskje må pakke ting utenpå. Jeg har iallefall aldri angret meg fra å gå fra 70L til 130.

Ytterklær: har ei bukse fra svenske Plusminusnoll som etter nærmere, om ikke mer enn 10 år fremdeles holder mål. Solid (og tung). Jakka holder forsåvidt også enda, men bærer mer preg av bruken. Votter: vindvotter med hvitt geiteskinn fra det svenske forsvaret.... Ullundertøy: woolpower og lanullva har holdt lenge, har også ei Devoldtrøye som har holdt siden påsken 2006. Har begynt å bruke Northern Playground i det siste pga konseptet, men vet ikke om de holder i 20 år enda. Feilen er jo at når det som har funka lenge slites ut, så er det jo ikke lenger i produksjon...

15L kan ej bli 3L vid nästa beräkning. Sett de stora säckarna på 110L på vandring och är betydligt större än min V95 och man undrar vad de ska med denna packning på tur,ska man ej klättra eller dyligt eller gå till en hytta/stuga med mat eller bränsle så kan man fundera på at skaffa mindre skrymmande utrustning eller fästa den på utsidan. Man får gå över på utv ramsäck för att kunna bära mer och för att säck ska hålla haft 36 kg på dessa och då ca 90L liggunderlag utanför ca 5 kg foto utr vinter säck 3 mans tält med bommulls blandning innertält, tränar man ej varje dag är det inget att rekomendera på en tur i kuperad terräng som runt KEB i SV el Joutenheimen i N. Jag var på 16 d tur med trangia största str,450 + 230 gr gas HB unna tält 60 mm liggunderlag med fiberfyllning,ca 1 kg mat/dag ca 10 skivor knäckebröd/dag osv var välfylld och lite på locket. Nu köpt 60L med fästen på utsidan för skrymmande last och för de första dagarna.

Jeg må le av hvor lite "revolusjononerende" moderne UL-telt egentlig er, i et historisk perspektiv. Egentlig handler dette segmentet om en "back to basics"-tilnærming, og er ganske retro i sin natur. Fra Nansens bok "Fram over Polhavet" har jeg sakset hans omtale av telt, der en mer avansert versjon med bunn blir ofret til fordel for et lettere telt uten bunn. Altså, i 1893 så tok vår polarhelt Fridtjof Nansen, basert på erfaring, et valg om å ta med seg et firemannstelt som kun trengte en skistav som struktur, og som veide 1,4kg (!). Hvordan kan det da ha seg at man 130 år senere omtaler et 3p-telt som tåler snøvær og som veier under 1,5kg som "ultralight"? (Definisjon eller grenseverdier for UL er helt uinteressant i denne sammenheng.) Jo, fordi teltprodusentene har fått vekten ned ved bruk av stadig lettere duk og stenger, men samtidig har man jo gått helt bort fra den enkle konstruksjonen som et pyramide- eller to-stangstelt er. Det er ikke det at et 4-sesongs innertelt er uten nytte, men hvis lav vekt er formålet, så har man mye mer å hente i teltets konstruksjon og design, enn i å velge marginalt lettere (og svakere) materialer til samme design. Samtidig som ventilasjon og kondens ikke er et problem i et telt av bomull, selvsagt. Og at redusert behov for ventilasjon kombinert med en duk som er vevd (med luft i fibrene), og som i tillegg er 20-30x så tykk som en UL sil-nylon duk, gir mer isolasjon enn et 4-sesongerstelt med alle ventiler på fullt gap. Uansett, jeg synes det er herlig å lese at Nansen hadde et pyramidetelt til fire mann som veide 1,4kg inkludert 16 plugger (som sikkert var røslige snøplugger i tre). Det gir i det minste hold for å hevde at fokus på lett utstyr, eller tilgjengeligheten på slikt, verken er et moderne fenomen, basert på high-tech materialer eller innovasjon, men snarere et spørsmål som handler om å la erfaring få inflytelse på design og konstruksjon, i stedet for å bare kjøpe det produsentene markedsfører som det råeste utstyret.

Vintertur i nærområdet. Det var en fredag med tindrende sol, frost, litt snø og lite vind. Jeg kunne ikke sitte inne i et slikt vær. Det måtte bli en tur denne dagen. Som vanlig var det ikke lett å finne et bra turmål. Med frost og litt snø, kunne det ikke bli en tur inne i landet. Det var muligens best ¨igjen ta en tur i havkanten, men hvor. Det hender jeg får noen gode ider, som vanligvis viser seg å ikke være spesielt gode – etter en liten stund. Denne gangen glimtet jeg til med å foreslå å gå runden fra Voll til Vasshus og videre langs ånå til Øksnevad, for å gå tilbake over Sveinsvollmarkene, med et lite besøk av Helleberget inne i mellom. Bestyrerinnen var klar for en slik tur i hennes nærområde, og mente vi fikk ta ut ganske kjapt. Nå pleier vi å ha følge med Sigbjørn og Anne Lise på disse vinterturene langs Figgen. Bestyrerinnen tok kontakt, og de ville gjerne vare med på denne turen. Vi har gått rundturen et par ganger før. Dette er en vintertur, og det bør være frost i bakken. En god del av turen går langs elva i kanten av dyrket mark. Nå er det fritt for å gå på dyrket mark om det frost, men enkelte deler av turen langs elva går også over nok så fuktige steder, om det altså er varmt. I tillegg vil jo bonden ha ut gjødselen på våren.... Denne gangen kom vi sammen på Voll, og tok sykkelstien mot Vasshus. Den går forbi Voll Ysteri, driver osteproduksjon der det gamle meieriet i Voll sto. Osten er bra den. Ved den gamle skolen på Vasshus, går det en traktorvei nedover mot Vasshusvatnet. Videre går det et tråkk langs Grudavatnet nedover langs en tarm av vatnet og mot Stangelandskanalen. På en liten høyde ligger det en krypinn, med noen små åpninger. Foran disse lå det denne gangen åte. Det er tydelig en plass fotografer ligger i skjul for å ta bilder av fugler – antakelig rovfugler. I følge kjentfolk, skal det være ørnereir i området. Det går greit å komme over Stangelandskanalen og videre langs elva nordover. Her er det lite sti og vi måtte gå ute i marka, som denne dagen var hardfrosset og det var ganske hardt for anklene, som fikk kjørt seg. Figgen er lakse-elv, og de fleste fiskeplassen har eget navn, som Svarthøl, Gardhøl, Steinhøl og Krokhøl i den rekkefølgen nordover. Rett ovenfor Øksnevad skole, ligger Asperhølen, og litt sør for denne ligger «gangsteinene». Det var godt over vannet denne dagen, og det er egentlig enkelt å komme fra nordsiden til sørsiden når steinen er så pass over vannet, men med frost og snø på toppen, så sto vi alle over forsøket på å krysse elva denne dagen. Fra elva ved Sandhøl, bar det over markene opp mot veien og videre mot Helleberget. Dette er en heller som var i bruk i eldre steinalder – for omtrent 6-8000 år siden – litt før min tid... I tillegg til helleren, ble Helleberget også brukt under krigen. Det er flere stillinger inne i berget. Med inngang fra «baksiden». Ved Helleberget sa vi farvel til elva, og tok oss videre mot Lea og Sveinsvoll. Først over noe utmark og gjennom en skogdott, før vi kom ut på gårdsvei, som igjen ledet oss ut på Leaveien. Det er ganske store åpne områder oppe i «høyden» over elva og Voll. Leanuten er 100 moh, men vi beveget oss på omtrent 50 moh. Fortsatt er det mye utmark, skog og myr, men mye er dyrket opp, bare de siste årene. Siste delen av turen går gjennom skog og over marker, og på en «skolevei» nedover mot Vasshus skole . Som nå er nedlagt. Tilbake i Voll, kunne vi igjen si takk for turen til Sigbjørn og Anne Lise, og krysse av for nye 13-14 kilometer på beine.

Min aller første primus. Min aller første primus fant jeg som barn på ei ulovlig dynge i Røyken. Det var en rusten boks, med noe blanke greier inni, så jeg tok det med tilbake, og måtte spørre far om hva det var. Å det er en primus for parafin, slik brukte vi når jeg var liten sa han. Både på tur, og når farmor syntes det var for varmt å stå på kjøkkenet og koke på vedkomfyr om sommeren. Han var med og monterte den, og vi testkjørte og alt virket. Den rustne esken kasta vi og erstatta det med en fin plast isboks uten rust. (Kan tenke og si hva man vil om det i dag.) Primusen var denne Høvik Verk 41, den er ikke brukt alt for mye, men den vekket interessen (dilla??) for primusser. Den kan jeg jo aldri kvitte meg med. 😊 Måtte koke poteter til middag i dag, bare for å prøve litt. Den sota når jeg hadde veldig svak varme.

Du trenger ikke snøplugg for hvert feste. De viktigste punktene bør du ha snøplugger eller ski og staver på. Jeg har 9 stk snøplugger, og bruker de små orginale pluggene til resten. Trikset med de små er å sette de ned i snøen, pakke masse snø over og så stå på de i ~30 sek eller lenger hvis nødvendig. Snøen hardner til og de sitter som støpt. Dette er også uten stormmatter. EDIT: Her er en illustrasjon over hvordan jeg fordeler pluggene på mitt Fjällräven Keb Endurance 3: Oransje = snøplugg Rød = orginalplugger (Keb). Jeg bruker ikke nødvendigvis alle punktene. Er det greie forhold og prognosene ikke melder noen store skifter dropper jeg gjerne 6 av punktene som kun ankrer teltet ved stang-endene ned.

Parispulk suger i våt snø. En pulk i glassfiber med glatt overflate glir langt bedre. Jeg vil si dette prosjektet er å kaste bort et par gode skøyteski..