Vinnerliste

Silikon er vann og smussavisende, og varig belegg. Derfor ikke nødvendig med noe i tillegg. Heller ikke mulig å legge på annen impregnering tillegg, siden det ikke vil feste seg til silikonbelegget i følge Helsport. Det er ikke mulig å blande flammehemmere inn i silikon. Da må duken belegges med polyuretan (PU) på en av sidene, siden flammehemmere kan blandes med PU. Nå er regelverket i de statene i USA som hadde brannsikkerhetskrav som medførte bruk av flammehemmere i telt blitt endret. Samme gjalder for Kanada. Så nå vil nok produsentene bevege seg bort fra bruk av flammehemmere blandet inn i PU. Skal poste noen lenker senere.

Jeg har også mange kniver. For meg finnes det ingen som er så anvendelig og praktisk som Victorinox Cadet eller camper. I matboksen har jeg liggende en Opinel no.8. Den har tynt blad, som er lett å holde skarpt. Tynne blad er bedre til matlagingsopgaver.

Stadig litt på kanten? Spritbenner fra krigen? Testa i går med gratis antibak som har gått ut på dato.

Hei! Jeg tenker å prøve meg på deler av Massiv-ruta i påsken. Etter en test-tur i Jotunheimen prøver jeg å pakke pulken lettere denne gangen. Jeg skal sove mest på hytter, men vil ha mulighet til å sove i telt dersom jeg ikke kommer frem / været er fint og jeg vil sove ute. Har et helium dome vintertelt fra Bergans (som jeg elsker!), men det er ufattelig stort og tungt for en person. Har også et Bergans trillemarka-telt til 2 personer eller et Urberg-telt til 2 personer. Spørsmålet er: Holder 3-sesongs telt til vintertelting i høyfjellet? Eller MÅ jeg rett og slett ha et telt med stormmatter? Har også sett på Sydvang skaring 2p dome, eller Marmot tungsten 1p. Hva tenker dere? Tåler noen av disse teltene vintertelting? Hva bør jeg tenke på? Tusen takk for all hjelp!!

Ingen av turene jeg har vært på (også opp mot 25-27 m/s i kastene) vintertid har fått meg til å tenke "nå skulle teltet hatt stormmatter". Og på flere av turene i fjellet har jeg brukt "tresesongs"-tunnelteltet istedenfor det dedikerte vinterteltet. Det er mye egen risikovurdering som må tas her, men jeg tror generelt sett du vil klare deg brillefint med et tresesongs-telt, så lenge det ikke er meldt voldsomt farevarsel for mye vind. Noen snøplugger kan være nyttig for de mest kritiske punktene uansett.

Mange vintertelt har ikke stormmatter. Så lenge teltet har solide stenger, sterk nok duk, gode barduneringsmuligheter og er enkelt å sette opp i vind tenker jeg teltet er bra nok. Bør også kunne lukke innerteltet helt. ØV på å sette teltet opp i vinden, når du har funnet ett passende telt!

Som det meste fra Cold Steel er det sikkert en bra kniv, teknisk sett og utvilsomt mye kniv for pengene. Men vær obs på at denne, som flere andre modeller fra CS, sikter seg inn på en smal nisje. Problemet med denne nisjen, for meg, er at du gir slipp på mange av lomme-/foldeknivens fordeler samtidig som det aldri blir en fullverdig erstatning for en slirekniv. Jeg har også ett par-tre kniver med sære eller historisk betydningsfulle design som ikke er spesialt praktiske og egentlig aldri var tiltenkt reel bruk. Så for all del, når interessen er der kan det være gøy å utforske bredden av det som tilbys, men jeg ville ikke anbefalt å gå den veien for tidlig. Særlig ikke på ett stramt budsjett. Gå sakte, start enkelt og billig, finn ut hva du liker og hva som fungerer godt til din bruk og heller legg litt penger i noe du virkelig har lyst på når du begynner å bli sikker på preferanser og pengene er spart opp.

Hvis du kjøper schnozzel i str medium eller større så får du både plass til sovepose og liggeunderlag inni Angående soveposene du nevner så hadde jeg ditcha 1200. Den er et svært drog som sikkert også vil være alt for varm. 900 vil også være altfor varm på sommeren, men vil være ganske perfekt tidlig vår og senhøst imo.

Ja, jeg bestilte den vel i tillegg til noe annet til fireboxen så vidt jeg husker. Men nå har jeg loddet en annen selv i tillegg da. Kom nå på at jeg la den i boden opp ned og full av rødsprit for å sjekke om den er tett. Jeg hadde helt glemt av den, så den har ligget der lenge, mange uker. Jeg åpnet den akkurat nå og sjekket, og det ser ikke ut som det har forsvunnet en eneste dråpe. Jeg kunne sikkert brukt lim som tåler høy temperatur i stedet. 😁

Vintertur i nærområdet. Det var en fredag med tindrende sol, frost, litt snø og lite vind. Jeg kunne ikke sitte inne i et slikt vær. Det måtte bli en tur denne dagen. Som vanlig var det ikke lett å finne et bra turmål. Med frost og litt snø, kunne det ikke bli en tur inne i landet. Det var muligens best ¨igjen ta en tur i havkanten, men hvor. Det hender jeg får noen gode ider, som vanligvis viser seg å ikke være spesielt gode – etter en liten stund. Denne gangen glimtet jeg til med å foreslå å gå runden fra Voll til Vasshus og videre langs ånå til Øksnevad, for å gå tilbake over Sveinsvollmarkene, med et lite besøk av Helleberget inne i mellom. Bestyrerinnen var klar for en slik tur i hennes nærområde, og mente vi fikk ta ut ganske kjapt. Nå pleier vi å ha følge med Sigbjørn og Anne Lise på disse vinterturene langs Figgen. Bestyrerinnen tok kontakt, og de ville gjerne vare med på denne turen. Vi har gått rundturen et par ganger før. Dette er en vintertur, og det bør være frost i bakken. En god del av turen går langs elva i kanten av dyrket mark. Nå er det fritt for å gå på dyrket mark om det frost, men enkelte deler av turen langs elva går også over nok så fuktige steder, om det altså er varmt. I tillegg vil jo bonden ha ut gjødselen på våren.... Denne gangen kom vi sammen på Voll, og tok sykkelstien mot Vasshus. Den går forbi Voll Ysteri, driver osteproduksjon der det gamle meieriet i Voll sto. Osten er bra den. Ved den gamle skolen på Vasshus, går det en traktorvei nedover mot Vasshusvatnet. Videre går det et tråkk langs Grudavatnet nedover langs en tarm av vatnet og mot Stangelandskanalen. På en liten høyde ligger det en krypinn, med noen små åpninger. Foran disse lå det denne gangen åte. Det er tydelig en plass fotografer ligger i skjul for å ta bilder av fugler – antakelig rovfugler. I følge kjentfolk, skal det være ørnereir i området. Det går greit å komme over Stangelandskanalen og videre langs elva nordover. Her er det lite sti og vi måtte gå ute i marka, som denne dagen var hardfrosset og det var ganske hardt for anklene, som fikk kjørt seg. Figgen er lakse-elv, og de fleste fiskeplassen har eget navn, som Svarthøl, Gardhøl, Steinhøl og Krokhøl i den rekkefølgen nordover. Rett ovenfor Øksnevad skole, ligger Asperhølen, og litt sør for denne ligger «gangsteinene». Det var godt over vannet denne dagen, og det er egentlig enkelt å komme fra nordsiden til sørsiden når steinen er så pass over vannet, men med frost og snø på toppen, så sto vi alle over forsøket på å krysse elva denne dagen. Fra elva ved Sandhøl, bar det over markene opp mot veien og videre mot Helleberget. Dette er en heller som var i bruk i eldre steinalder – for omtrent 6-8000 år siden – litt før min tid... I tillegg til helleren, ble Helleberget også brukt under krigen. Det er flere stillinger inne i berget. Med inngang fra «baksiden». Ved Helleberget sa vi farvel til elva, og tok oss videre mot Lea og Sveinsvoll. Først over noe utmark og gjennom en skogdott, før vi kom ut på gårdsvei, som igjen ledet oss ut på Leaveien. Det er ganske store åpne områder oppe i «høyden» over elva og Voll. Leanuten er 100 moh, men vi beveget oss på omtrent 50 moh. Fortsatt er det mye utmark, skog og myr, men mye er dyrket opp, bare de siste årene. Siste delen av turen går gjennom skog og over marker, og på en «skolevei» nedover mot Vasshus skole . Som nå er nedlagt. Tilbake i Voll, kunne vi igjen si takk for turen til Sigbjørn og Anne Lise, og krysse av for nye 13-14 kilometer på beine.

Hei! Jeg er oppvokst i Rånå og ganske godt kjent i området, hovedsakelig mellom Grøndalen og kommunegrensene. Nå har ikke jeg særlig erfaring med telting, men ser ikke for meg at det skal være problem å finne plass til telt i denne delen av området, hvis det er underlaget det er snakk om. Bildet over fra Nørdre Glupen er slik sett ikke representativt for området. Med start fra Lordalen vil jeg anbefale turiststien opp fra Nysetre, ta av vestover mot Krokuttjønn og til Dordiholet. Videre derfra er det flere muligheter. Se vedlagte bilder og naviger i kart på egenhånd. - Storvatnet på bildet er det som ligger i Lesja og Skjåk. - Bildet fra Rånåflye er tatt omtrent på fylkesgrensa Ellers er det ei gruppe på Facebook som heter Friluftsliv i Breheimen og Reinheimen som kan være nyttig. Bilde 1: Dordiholet 2: Buabergvatnet 3: Digerkampvatnet 4: Kjelkehøtjønnet 5: Krokuttjønn 6: Rånåflye 7: Storvatnet, mot sørvest

"Hvorfor i alle dager skal de gå på tur opp dit, ikke er det luft og ikke er det ørret" Sitat fra kollega 😄

Litt gnikking og pakningsjustering og vipps: 20230228_215318.mp4

Mange er nok uenig her, men for meg er M77 den beste støvelen man får under 2000kr.

Min aller første primus. Min aller første primus fant jeg som barn på ei ulovlig dynge i Røyken. Det var en rusten boks, med noe blanke greier inni, så jeg tok det med tilbake, og måtte spørre far om hva det var. Å det er en primus for parafin, slik brukte vi når jeg var liten sa han. Både på tur, og når farmor syntes det var for varmt å stå på kjøkkenet og koke på vedkomfyr om sommeren. Han var med og monterte den, og vi testkjørte og alt virket. Den rustne esken kasta vi og erstatta det med en fin plast isboks uten rust. (Kan tenke og si hva man vil om det i dag.) Primusen var denne Høvik Verk 41, den er ikke brukt alt for mye, men den vekket interessen (dilla??) for primusser. Den kan jeg jo aldri kvitte meg med. 😊 Måtte koke poteter til middag i dag, bare for å prøve litt. Den sota når jeg hadde veldig svak varme.

Dagens fototips: Som nevnt ifm med noen andre bilder her i løpet av helgen så kan det lønne seg å sette eksponeringskompensasjon på kameraet sitt et sted mellom +1 og +2 til vinterbilder. Fordelen er at man får hvitere/triveligere/mer realistisk farge på snø. Ser gjerne litt slik ut: Her står den på +1 I praksis vil det si at forskjellen mellom disse to bildene der det mørke er kameraets forslag på auto og det lyseste er når jeg har tvunget gjennom +1 1/3: Den litt lengre forklaringen er: De fleste kameraer er satt til å gjette at gjennomsnittet i et bilde om man blander alle kontraster og farger osv er ca 30% grå. Derfor vil faktisk et bilde bli helt likt om du tar bilde av et hvitt ark eller et sort ark. Fordi kameraet tror det skal blir gjennomsnittlig 30% grå så kompenserer kameraet deretter og du vil få et grått bilde uavhengig av om arket er hvitt eller sort. Ved å flytte eksponeringen til en god porsjon lysere "lurer" du kameraet til å ta lysere bilder enn det ville foreslå selv. Noen kompaktkameraer med god automatikk vil gjenkjenne strand/sol/vinterbilder og gjøre noe av denne kompensasjonen selv. Kameraer hvor du ikke kan justere eksponering har gjerne en "sand/&sol/snø-modus" som man kan sette kameraet på for å oppnå noe av det samme.