Vinnerliste

Jeg må le av hvor lite "revolusjononerende" moderne UL-telt egentlig er, i et historisk perspektiv. Egentlig handler dette segmentet om en "back to basics"-tilnærming, og er ganske retro i sin natur. Fra Nansens bok "Fram over Polhavet" har jeg sakset hans omtale av telt, der en mer avansert versjon med bunn blir ofret til fordel for et lettere telt uten bunn. Altså, i 1893 så tok vår polarhelt Fridtjof Nansen, basert på erfaring, et valg om å ta med seg et firemannstelt som kun trengte en skistav som struktur, og som veide 1,4kg (!). Hvordan kan det da ha seg at man 130 år senere omtaler et 3p-telt som tåler snøvær og som veier under 1,5kg som "ultralight"? (Definisjon eller grenseverdier for UL er helt uinteressant i denne sammenheng.) Jo, fordi teltprodusentene har fått vekten ned ved bruk av stadig lettere duk og stenger, men samtidig har man jo gått helt bort fra den enkle konstruksjonen som et pyramide- eller to-stangstelt er. Det er ikke det at et 4-sesongs innertelt er uten nytte, men hvis lav vekt er formålet, så har man mye mer å hente i teltets konstruksjon og design, enn i å velge marginalt lettere (og svakere) materialer til samme design. Samtidig som ventilasjon og kondens ikke er et problem i et telt av bomull, selvsagt. Og at redusert behov for ventilasjon kombinert med en duk som er vevd (med luft i fibrene), og som i tillegg er 20-30x så tykk som en UL sil-nylon duk, gir mer isolasjon enn et 4-sesongerstelt med alle ventiler på fullt gap. Uansett, jeg synes det er herlig å lese at Nansen hadde et pyramidetelt til fire mann som veide 1,4kg inkludert 16 plugger (som sikkert var røslige snøplugger i tre). Det gir i det minste hold for å hevde at fokus på lett utstyr, eller tilgjengeligheten på slikt, verken er et moderne fenomen, basert på high-tech materialer eller innovasjon, men snarere et spørsmål som handler om å la erfaring få inflytelse på design og konstruksjon, i stedet for å bare kjøpe det produsentene markedsfører som det råeste utstyret.

Da fikk jeg endelig somlet meg til å kjøpe inn stoff og sy poser. Det ble fire i første omgang. Er litt skeptisk til kvaliteten på glidelåsen, så skal prøve disse litt først før jeg eventuelt lager flere poser med denne glidelåsen. Gikk for forholdsvis tykk vanntett nylonstoff. (Ville ha forskjellige farger) Gikk forholdsvis kjapt og greit å lage disse etter første var laget. (Litt prøv og feiling må til.. Måtte sprette opp hele ene siden av glidelåsen siden jeg hadde greid å sy den på feil.. 🙈) 2 stk som er B 30 x L 30 x H 25 cm, og 2 stk pakkposer som er B 25 x L 25 x H 25 cm

Tunnel- eller kuppeltelt gir åpenbart bedre plassutnyttelse, men man trenger innerteltet for å unngå at det snør frossen kondens fra den flateste delen av taket. Jeg har selv god erfaring med «Nansen-telt» uten bunn eller innertelt vinterstid. En ting er total frihet til å spenne teltet opp mot vinden og gi det den formen du trenger, en annen fordel er friheten til å grave ut akkurat den planløsning og det volum du ønsker på innsiden. Kondens er også et mye mindre problem, ettersom varmluften stiger naturlig til toppen og ventileres ut der. Er det lite vind og dårlig trekk, så vil den kondensen som legger seg på innsiden av duken i løpet av natten er det intet behov for å fjerne med plastboks eller børste; den bare smelter og renner ned langs de rette sidene, ned på snøen i teltets ytterkant, så snart du fyrer opp frokostkaffen. Mitt en-stangstelt har 8 sider og 6 barduner, og veier ca 800g uten plugger og stang. Bilder av vinterbruk i denne tråden (klikk på emne/tittel ved siden av mitt profilbilde, ikke på overskriften under):

Torghatten igjen i dag - tur nummer ni hit i år. kjemisk fritt for turister og andre vandrere. Dette fjellet er ikke det rette for ski - men noe må man gjøre for å holde formen.

PFAS i mengder i drikkevannet i Danmark. Norrøna på sin side kommer med en dårlig unnskyldning for hvorfor de bruker PFAS i produktene deres og DWR behandlingen. Hvis man kan velge mellom rent drikkevann og mindre forurensing i naturen og kroppen, eller strammere vannperler på skalljakken, burde valget være enkelt. Tenker livskvaliteten min blir like bra med PFAS frie klær og -impregnering.

Hei! Jeg er oppvokst i Rånå og ganske godt kjent i området, hovedsakelig mellom Grøndalen og kommunegrensene. Nå har ikke jeg særlig erfaring med telting, men ser ikke for meg at det skal være problem å finne plass til telt i denne delen av området, hvis det er underlaget det er snakk om. Bildet over fra Nørdre Glupen er slik sett ikke representativt for området. Med start fra Lordalen vil jeg anbefale turiststien opp fra Nysetre, ta av vestover mot Krokuttjønn og til Dordiholet. Videre derfra er det flere muligheter. Se vedlagte bilder og naviger i kart på egenhånd. - Storvatnet på bildet er det som ligger i Lesja og Skjåk. - Bildet fra Rånåflye er tatt omtrent på fylkesgrensa Ellers er det ei gruppe på Facebook som heter Friluftsliv i Breheimen og Reinheimen som kan være nyttig. Bilde 1: Dordiholet 2: Buabergvatnet 3: Digerkampvatnet 4: Kjelkehøtjønnet 5: Krokuttjønn 6: Rånåflye 7: Storvatnet, mot sørvest

Hei! Jeg har i min tidligere ungdom labbet mye i fjellene, og sverget den gangen til Norrøna for friluftsbekledning. De gjorde generelt veldig mye riktig den gangen, men på et eller annet tidspunkt i historien så skjedde en eller annen merkelig helomvending i selskapet, og det virket som om de prøvde å spare penger både her og der for å tjene enda mer penger og prioritere fancy farger og annet fjas i stedet for tekniske egenskaper. Jeg har ikke noe imot å bruke mye penger på gode friluftsklær, men da må jeg i så fall føle at jeg får mye igjen for det i form av turglede. Siden jeg ikke lenger føler at Norrøna prioriterer turglede og tekniske egenskaper foran penger, så er jeg ikke så veldig interessert i å bruke de lenger. Jeg har forsiktig begynt å kjøpe litt tøy fra Brynje, som virker å være oppriktig interessert i å lage bra friluftsklær, men jeg er også nysgjerrig på hvilke andre dyktige produsenter som finnes der ute. Hva er din favorittprodusent av turtøy og hvorfor?

Var ikke meningen å lage en føljetong her, men...sendte i går mail til Helsport om ovenstående. Svar i dag: Dessverre erfart dette før. At de svarer på mail er et pluss, men at de har så lite kontroll på produktinformasjonen de publiserer trekker kraftig ned.

Ein annan grunn til å ikkje bruke skistavar som teltstang, og grunnen til eg ikkje brukar ski og stavar som pluggar, er dersom ein vil bruke desse medan teltet er oppslått.

Eg skal fra nå av omtale dette teltet som "Nansen-teltet" 😄 @Skal bare..., utfordringen med lengde på skistaver har MSR løst med å bruke 2 skistaver og en gummistropp til å feste dem sammen i passende lengde. (se bilde nedenfor)

Poenget, min firbente venn, er beskrevet i teksten. Og det er mer enn ett. Hvis mye tekst er en utfordring, så er det bare å velge en annen tråd. Fjellforum er et diskusjonsforum, ikke et chat room. Dette var på ingen måte ment som «nyttig info», eller som noen anbefaling av et telt, eller hva du eventuelt skulle foretrekke. Det var en kommentar til utviklingen i design og materialvalg, relatert til nye telt som diskutert over, og kun ment å være av historisk interesse (for de som deler denne). Alt relateres til det opprinnelige spørsmålet i starten av det første innlegget i tråden. Jeg tipper (med usedvanlig høy grad av overbevisning) at alle her inne - som deg - foretrekker et av sine egne telt fremfor Nansen sitt telt fra 1893. I den grad tråden inneholder et innlegg uten noe poeng, så er det nok du som tar den pokalen hjem. Gratulerer.

Når du monterer skruene, skru "feil vei" til de "klikker" ned i hullet, da treffer du de gamle gjengene og river ikke opp nye og utvider hullet. Araldit standard henger som bare det. Epoxy-lim sitter som fjell, og vil lime skruen fast. Men epoxy-lim blir også myk når den blir varm (godt over romtemperatur selvsagt, men under 100°). Så skal du demontere skruer limt med epoxy, vil det å varme opp skruen gjøre limet mykere og lettere å demontere. Å varme opp skruen kan gjøres på flere måter: Direkte med en stormlighter (forutsatt at det rundt ikke blir ødelagt av varme). En loddebolt rett på skruen. Eller sett et skrujern i skruen, og varm opp klingen med stormlighter. Det er kun dekoren som er retningsbestemt på Åsnes ski. Dekoren rett vei har kun den praktiske betydningen med 75mm bindinger, at det er lettere å se hvilken ski som er høyre og venstre.

Vintertur i nærområdet. Det var en fredag med tindrende sol, frost, litt snø og lite vind. Jeg kunne ikke sitte inne i et slikt vær. Det måtte bli en tur denne dagen. Som vanlig var det ikke lett å finne et bra turmål. Med frost og litt snø, kunne det ikke bli en tur inne i landet. Det var muligens best ¨igjen ta en tur i havkanten, men hvor. Det hender jeg får noen gode ider, som vanligvis viser seg å ikke være spesielt gode – etter en liten stund. Denne gangen glimtet jeg til med å foreslå å gå runden fra Voll til Vasshus og videre langs ånå til Øksnevad, for å gå tilbake over Sveinsvollmarkene, med et lite besøk av Helleberget inne i mellom. Bestyrerinnen var klar for en slik tur i hennes nærområde, og mente vi fikk ta ut ganske kjapt. Nå pleier vi å ha følge med Sigbjørn og Anne Lise på disse vinterturene langs Figgen. Bestyrerinnen tok kontakt, og de ville gjerne vare med på denne turen. Vi har gått rundturen et par ganger før. Dette er en vintertur, og det bør være frost i bakken. En god del av turen går langs elva i kanten av dyrket mark. Nå er det fritt for å gå på dyrket mark om det frost, men enkelte deler av turen langs elva går også over nok så fuktige steder, om det altså er varmt. I tillegg vil jo bonden ha ut gjødselen på våren.... Denne gangen kom vi sammen på Voll, og tok sykkelstien mot Vasshus. Den går forbi Voll Ysteri, driver osteproduksjon der det gamle meieriet i Voll sto. Osten er bra den. Ved den gamle skolen på Vasshus, går det en traktorvei nedover mot Vasshusvatnet. Videre går det et tråkk langs Grudavatnet nedover langs en tarm av vatnet og mot Stangelandskanalen. På en liten høyde ligger det en krypinn, med noen små åpninger. Foran disse lå det denne gangen åte. Det er tydelig en plass fotografer ligger i skjul for å ta bilder av fugler – antakelig rovfugler. I følge kjentfolk, skal det være ørnereir i området. Det går greit å komme over Stangelandskanalen og videre langs elva nordover. Her er det lite sti og vi måtte gå ute i marka, som denne dagen var hardfrosset og det var ganske hardt for anklene, som fikk kjørt seg. Figgen er lakse-elv, og de fleste fiskeplassen har eget navn, som Svarthøl, Gardhøl, Steinhøl og Krokhøl i den rekkefølgen nordover. Rett ovenfor Øksnevad skole, ligger Asperhølen, og litt sør for denne ligger «gangsteinene». Det var godt over vannet denne dagen, og det er egentlig enkelt å komme fra nordsiden til sørsiden når steinen er så pass over vannet, men med frost og snø på toppen, så sto vi alle over forsøket på å krysse elva denne dagen. Fra elva ved Sandhøl, bar det over markene opp mot veien og videre mot Helleberget. Dette er en heller som var i bruk i eldre steinalder – for omtrent 6-8000 år siden – litt før min tid... I tillegg til helleren, ble Helleberget også brukt under krigen. Det er flere stillinger inne i berget. Med inngang fra «baksiden». Ved Helleberget sa vi farvel til elva, og tok oss videre mot Lea og Sveinsvoll. Først over noe utmark og gjennom en skogdott, før vi kom ut på gårdsvei, som igjen ledet oss ut på Leaveien. Det er ganske store åpne områder oppe i «høyden» over elva og Voll. Leanuten er 100 moh, men vi beveget oss på omtrent 50 moh. Fortsatt er det mye utmark, skog og myr, men mye er dyrket opp, bare de siste årene. Siste delen av turen går gjennom skog og over marker, og på en «skolevei» nedover mot Vasshus skole . Som nå er nedlagt. Tilbake i Voll, kunne vi igjen si takk for turen til Sigbjørn og Anne Lise, og krysse av for nye 13-14 kilometer på beine.

Ved 4 dagers tur så ville jeg vurdert å dra inn fra svensk side og mer eller mindre hoppet rett i kanoen. evt. vurdert å padle fra femunden ned mot Feragen. Alternativt Isteren. Da blir det mer tur, å mindre transport.

Kjøpte en Optimus 111 bråkebrenner, trivelig med et lite prosjekt

100ml flasker fra IKEA. Brukes til blant annet rødsprit (passer i 111-kassen), og til stekeolje, flytende melange osv.

Jeg har to sett med lommekniv-komboer som benyttes litt ut fra behov og en god dæsj humør (jåleri?). Den rimelige varianten, og som da holder seg godt innenfor ditt 2.000 kr-budsjett, er: *"Den store": Eka Swede 9 Orange-foldekniv. Sterk sak med rundt 9 cm blad. Godt grep, fin å spikke med. Lenke: https://eka-knivar.se/produkt/eka-swede-9/ *"Den litt mindre": Eka Swede 88-foldekniv. Bladet er ca 7 cm, og rimelig tynt; rett under 2 mm tykt. Flott til enklere oppgaver, som mat enklere hverdagsoppgaver (åpne esker, m.m.) Lenke: https://eka-knivar.se/produkt/swede-88/ Varianten som sprenger budsjettet ditt (her kan du jo velge èn av knivene nå, kjøp av nr to senere): *"Den store": Benchmade Osborne Tanto 940-foldekniv. En lekkerbisk av et ikon med 8,4 cm blad. Sterk som juling, tar liten plass, men god for større oppgaver. Kostbar og kan fort føles overkill når pølsepakken skal sprettes opp. Men, den er et smykke! Lenke: https://www.benchmade.com/940.html *"Den svært mye mindre": Spyderco Dragonfly 2 Salt-foldekniv med rustfritt H1-stål i bladet. Liten, men merkelig nok stor nok til mange oppgaver. 4,8 cm blad-lengde. Hverdagskniv, eller enkle oppgaver på tur. Lenke: https://www.spyderco.com/catalog/details/C28YL2/Dragonfly-2-Salt-reg-FRN-Yellow/665

133 Fjellpulken skal dekke behovet størrelsesmessig mer enn nok da jeg tidligere har vært på flere turer med den på telting alene der man gjerne har med en del utstyr mer enn på hytte-hytte. Men smal. Sammenligninger jeg har hørt tyder på at Akapulka pga bredden er noe stødigere. (Så størrelse under dette bør også fungere utmerket) Jeg har senere byttet til en lengre utgave (168) Fjellpulken. Jeg har 2 Paris-brett også. Erfaringene tilsier at det er mer å hente på konsekvent pakke tungt i bunn av pulken enn å bytte fra den ene til den andre. Eksempelvis har vi noen vann på fjellet vi ofte beskøker der det alltid blir velting om vi legger isborret på toppen, men aldri blir det om vi gidder pakke det i bunn. Ulempen med å pakke i bunn er den kjipe formen som gjør det vanskelig å passere evt kasser og annet stort utstyr fornuftig, men tyngden av det utgjør alltid forskjellen på velt eller ikke.

Er uenig. Dette er miljøgifter, og da bør de være forbudt. Det er de langkjedete fluormolekylene som er de farligste, og det er mulig å forby disse. Det fins allerede membraner uten, og med forbud vil utviklingen av alternativer intensiveres. Produsentene vil bare fortsette som før om det ikke blir forbud. Grønnvaskingen i friluftsbransjen er ganske så utbredt. Norrøna skriver for eksempel at de er så miljøbevisste at de vil fase ut PFAS i 2023, men de bruker fremdeles Goretex, som selv sier at de håper å ha det utfaset i løpet av 2025..

Så ble det litt kapping, både av Keb Endurance 3 og Abisko Dome 2 stengene. Førstnevnte bare 0,5cm kortere, for å prøve meg frem gradvis. Dome-stengene tok jeg 1 cm av etter å ha stått usannsynlig lenge å knote med å få stengene ned i koppene i går kveld 🙄 Var ikke helt våken når jeg tok siste Dome-stanga og kappa den i feil ende... Så da røyk reserve-leddet også 😅

Gratulerer 😊 Skal ikke se bort fra at den virker slik som den står nå. Ganske så holdbar de der. Du kan jo starte med; - pakningen i tanklokket. Må holde tett for å få opp trykket. - smøre litt fett/tynn olje på pakningen på pumpestangen. - Vri på regulatoren og se at rensenålen kommer opp. - Pumpe trykk på den og se at den holder tett. - Sjekke enveisventilen i pumpen (lekker drivstoff inn i pumpesylinderen dersom den er lekk). - Se etter lekkasjer i overganger, dysen, spindel, etc. Om den holder tett og pakningene er myke og gjør jobben sin ville jeg forsøkt å fyre opp med parafin (som ikke er eksposivt som bensin); Litt parafin i tanken og rødsprit i skålen. Tenn rødspriten og la denne brenne helt ut (kan pumpe opp litt trykk på tanken under forvarming. Pass på at ikke regulatoren står i når du pumper, og at brenneren er stengt). Når all rødsprit er brent opp åper du for drivstoff og tenner på nytt i toppen. Viktig at det ikke brenner under når du tenner selve brenneren! Om du skal bruke bensin må du sjekke alt (og grundig) før du fyrer opp!!! Således er parafin en del mer tilgivende (og å foretrekke i min bok). Ved bruk av parafin kan du også slippe ut trykket i tanken om du synest det utvikler seg i feil retning 😊

Er selv godt fornøyd med GSI sin. Er i tillegg av rustfritt stål(om man bekymrer seg for alu). https://www.fjellsport.no/gsi-outdoors-glacier-ss-tea-kettle-1-qt-1-l.html

Og poenget ditt er? Her var det mye tekst og null nyttig info. Jeg foretrekker mitt 4-personstelt til halvparten av vekten av Nansen sitt fantastiske 1.4 kilo flotte telt.