Vinnerliste

Torghatten igjen i dag - tur nummer ni hit i år. kjemisk fritt for turister og andre vandrere. Dette fjellet er ikke det rette for ski - men noe må man gjøre for å holde formen.

Jeg må le av hvor lite "revolusjononerende" moderne UL-telt egentlig er, i et historisk perspektiv. Egentlig handler dette segmentet om en "back to basics"-tilnærming, og er ganske retro i sin natur. Fra Nansens bok "Fram over Polhavet" har jeg sakset hans omtale av telt, der en mer avansert versjon med bunn blir ofret til fordel for et lettere telt uten bunn. Altså, i 1893 så tok vår polarhelt Fridtjof Nansen, basert på erfaring, et valg om å ta med seg et firemannstelt som kun trengte en skistav som struktur, og som veide 1,4kg (!). Hvordan kan det da ha seg at man 130 år senere omtaler et 3p-telt som tåler snøvær og som veier under 1,5kg som "ultralight"? (Definisjon eller grenseverdier for UL er helt uinteressant i denne sammenheng.) Jo, fordi teltprodusentene har fått vekten ned ved bruk av stadig lettere duk og stenger, men samtidig har man jo gått helt bort fra den enkle konstruksjonen som et pyramide- eller to-stangstelt er. Det er ikke det at et 4-sesongs innertelt er uten nytte, men hvis lav vekt er formålet, så har man mye mer å hente i teltets konstruksjon og design, enn i å velge marginalt lettere (og svakere) materialer til samme design. Samtidig som ventilasjon og kondens ikke er et problem i et telt av bomull, selvsagt. Og at redusert behov for ventilasjon kombinert med en duk som er vevd (med luft i fibrene), og som i tillegg er 20-30x så tykk som en UL sil-nylon duk, gir mer isolasjon enn et 4-sesongerstelt med alle ventiler på fullt gap. Uansett, jeg synes det er herlig å lese at Nansen hadde et pyramidetelt til fire mann som veide 1,4kg inkludert 16 plugger (som sikkert var røslige snøplugger i tre). Det gir i det minste hold for å hevde at fokus på lett utstyr, eller tilgjengeligheten på slikt, verken er et moderne fenomen, basert på high-tech materialer eller innovasjon, men snarere et spørsmål som handler om å la erfaring få inflytelse på design og konstruksjon, i stedet for å bare kjøpe det produsentene markedsfører som det råeste utstyret.

Ved 4 dagers tur så ville jeg vurdert å dra inn fra svensk side og mer eller mindre hoppet rett i kanoen. evt. vurdert å padle fra femunden ned mot Feragen. Alternativt Isteren. Da blir det mer tur, å mindre transport.

Hei Er der faktisk forskjell på høyre og venstre ski bortsett fra dekoren???? Er skiene asymmetriske med større innsving på inner- og ytterkant??? Eller hva?? Hvis det bare er dekoren, er det jo bare et estetisk problem, som kanskje ser litt dumt ut, men skiene funker like bra for det. Har du dårlig tid holder innendørslimen nok til en enkelt kortere tur, men bytt gjerne senere til PU llim. Elgen

Fra min første overnattingstur i kajakk:

Dette bildet er faktisk på jobb. Hadde noen oppdrag på en øy utenfor Bergen, så da tok jeg like greit å padlet ut kvelden før og satt opp telt i nørheten.

Joda, mange fine foldekniver i utvalget deres: - fallkniven.se/en/kniv-kategori/folding-knives/liner-locks-en/ - fallkniven.se/en/kniv-kategori/folding-knives/lock-back-en/ - fallkniven.se/en/kniv-kategori/folding-knives/slip-joint-en/ Jeg har: U2, 6,4cm blad, 42g (lock-back) U4 5,3cm blad, 22g (lock-back) PCx 7,3cm blad, 70g (liner-lock) U2 og U4 mest brukt til hverdags her i gården. PCx ikke så mye brukt da jeg ikke syns den ligger så godt i hånden, litt for kantete skjefte syns jeg. Ikke det jeg vil kalle utpregede turkniver dette, men gjør nytten de også om de er med. Ligger du eller sitter du og slirekniven ligger i sekkelomma eller henger bak på hofta, så er det kjekt å kunne fiske en liten kniv ut av brystlomma (eller om du har en hengende rundt halsen) når noe bare må kuttes/skjæres. Ditto om du aldri går med slirekniven på hofta, men har den på eller i sekken. Ellers støtter jeg @aico og @Aurejeger sine anbefalinger av Spyderco, mye fint der fra smått til stort, har noen selv. Dog, beveger man seg litt i opp i kniv-størrelse velger jeg heller å gå for en såkalt "nakke kniv" (neck knife) med fast blad - i tillegg til slirekniven som (som regel) alltid er med.

PFAS i mengder i drikkevannet i Danmark. Norrøna på sin side kommer med en dårlig unnskyldning for hvorfor de bruker PFAS i produktene deres og DWR behandlingen. Hvis man kan velge mellom rent drikkevann og mindre forurensing i naturen og kroppen, eller strammere vannperler på skalljakken, burde valget være enkelt. Tenker livskvaliteten min blir like bra med PFAS frie klær og -impregnering.

Er 6-7 km opp til Nedre Roasten, og hvor lang tid man bruker opp dit kommer helt an på hva man har med seg. Har, som mange andre, gått opp der med storsekk pakket for ukestur og packraft og brukt et par timer. Med kano, og flere vendinger vil man jo bruke atskillig lenger tid. 4 dager blir litt snaut for min smak uansett, kommer ikke så langt inn før man må snu pga av mangel på tid - men tid til å fiske får dere nok uansett. Det vil bli litt slit fra Røoset opp til Nedre Roasten med en kano, men det vet dere nok God tur.

Det er vel et strekk på 4,5-5km. Jeg vet ikke fort fort dere går, men vil anta at dere kan beregne i underkant av to timer på den etappen. Enkelte går (små jogger) antakeligvis etappen ned mot 1 time..

Kovea spider når jeg pakker lett. Gode gamle trangia. Toms kvist brenner til kosefyring.

Siste videoen… - quite a mud hole! Pleier som regel å navigere rundt sånne myrer, og det med god grunn vil jeg hevde. Må jeg krysse så vandrer jeg alltid der det er betydelig vegetasjon, men etter å ha sett sommertrugene i aksjon kan det være jeg henger de utenpå sekken min på enkelte turer denne sommeren. Kjente nakkehårene reiste seg godt når jeg så den siste videoen du linket til. Ekle greier…

Den grå 111 brenneren min var visst en gang grønn. Men en kajakkbrenner med stålkasse ruster temmelig greit etterhvert Så litt flere bilder fra arkivet. Åpenbart 111 som blir mest brukt blant de jeg har

Optimus nova. Kveldsmat ved ett storrøyevann i Reisa nasjonalpark. reisa nasjonalpark.mp4

Trelim for utendørs bruk kan fint brukes, men bedre/mer holdbart er PU-trelim. Limet er hovedsakelig for å hindre fukt trenge ned i skien, det har lite med styrken å gjøre. Jeg ser ingen problemer med å skru ut og bruke ny lim og remontere i samme hull. Ikke stram så hardt at du ødelegger hullene.

Nei og ja. Sokk for dampsperre er etter mitt begrep pengar ut vindauget for dårlegare dampsperre enn plast. Blir fort ødelagt. Vinmonopolets posar har fin storleik. Finn du i tillegg dei som ikkje er grøne så har du endå meir slitestyrke. I tillegg utgjer plast eit betre glilag, for den som skulle vere plaga av gnagsår eller trykksmerter.

Svikter aldri

Blasfemi! Frem med fakler og høygafler 😂

Hei! Jeg er oppvokst i Rånå og ganske godt kjent i området, hovedsakelig mellom Grøndalen og kommunegrensene. Nå har ikke jeg særlig erfaring med telting, men ser ikke for meg at det skal være problem å finne plass til telt i denne delen av området, hvis det er underlaget det er snakk om. Bildet over fra Nørdre Glupen er slik sett ikke representativt for området. Med start fra Lordalen vil jeg anbefale turiststien opp fra Nysetre, ta av vestover mot Krokuttjønn og til Dordiholet. Videre derfra er det flere muligheter. Se vedlagte bilder og naviger i kart på egenhånd. - Storvatnet på bildet er det som ligger i Lesja og Skjåk. - Bildet fra Rånåflye er tatt omtrent på fylkesgrensa Ellers er det ei gruppe på Facebook som heter Friluftsliv i Breheimen og Reinheimen som kan være nyttig. Bilde 1: Dordiholet 2: Buabergvatnet 3: Digerkampvatnet 4: Kjelkehøtjønnet 5: Krokuttjønn 6: Rånåflye 7: Storvatnet, mot sørvest

100ml flasker fra IKEA. Brukes til blant annet rødsprit (passer i 111-kassen), og til stekeolje, flytende melange osv.

Planen var Blefjell hele helgen, men på grunn av en tilbakevendende feber snudde jeg bilen ved Drammen og dro hjem for å hutre på sofaen. Med ski og pulk allerede pakket i bilen "måtte" jeg jo ut på tur, spesielt siden jeg var gira på å prøve ut nye Transporter pulken før neste sjanse som ikke blir før i påsken over flere dager. I dag (lørdag) vurderte jeg formen god nok til en kort tur i Nordmarka. Tunnelteltet ble byttet ut med kuppel. God helg 😎😷

Noen bilder fra helgas tur, bare avslapning og kos. Vinden skiftet rettning ila natta. Var meldt snø og 16ms i kastene, det merket ikke vi noe av å sov oss igjennom det. Var ganske løst å ikke spesielt mye snø, så valgte å grave ned pluggene, det gir ganske så bombesikker forankring.

Halve poenget med denne brenneren er å transportere den med drivstoff på tanken. Har du lekkasje i tanklokket eller returventilen kan du bytte pakninger eller kjøpe 2mm gummiduk fra biltema (den er oljebestandig), og bytte. Bør holde tett i minst ti år til da. Når det gjelder vindskjerm er biltema sin som skapt for 111. Den passer perfekt oppi kassen, og fjerner man noen felt på den passer den oppå brenneren med pinnene i enden nedi samme hull som kjelestøttene. Men strengt tatt kommer man veldig langt med bråkebrenneren uten vindskjerm. (Ene bildet under er med vindskjermen satt oppå brenneren, med pinnene i enden nedi samme hull som kjelestøttene er satt nedi. Da står vindskjermen helt på plass også om det blåser orkan Nederste bildet uten vindskjerm).

Jeg har faktisk loddet en med en vanlig loddebolt. Det så helt j*vlig ut, men jeg filte det ned og det så noenlunde dritt ut etterpå. Men det ble faktisk tett, utrolig nok. Kjemisk metall kan kanskje brukes?

Jeg har forresten en feil til som jeg har opplevd mange ganger, og det er med en trangia spritbrenner. Den lekker. Den lekker ikke under bruk, men når jeg har slukket den og skrudd på lokket for å kunne bruke resten av rødspriten ved neste opptenning, så har det lekket ut rødsprit. Har den stått en stund kan den faktisk være helt tørr. Problemet er at toppen av brenneren er falset fast i bunnen. Denne falsen lekker (vet ikke om det gjelder alle brennerne, men i hvert fall mine). Så jeg lot derfor brenneren brenne ut resten av rødspriten før jeg pakket den ned. Inntil jeg fikk tak i en modifisert trangiabrenner der falsen var loddet i etterkant. Den holder på rødspriten. Nå kan sikkert noen mene at trangiaen ikke er beregnet for å oppbevare rødsprit i når den ikke er i bruk. Men dette mener jeg er feil. Lokket har jo en gummipakning, og hva skal man med en gummipakning i lokket hvis det ikke er noe den skal forhindre i å lekke ut? (Ja, hva man skal med et lokk i det hele tatt?) Selvsagt har de som designet brenneren tenkt at man skal kunne frakte rødsprit i brenneren. Men de har åpenbart ikke testet om det faktisk fungerte. Jeg har prøvd å lodde de andre trangiaene mine, men har dessverre ikke utstyr til å lodde noe som er såpass varmeledende og stort, kun til elektronikk, og det blir for puslete. Men andre har kanskje utstyr til å lodde sine egne, så tipset kan kanskje være av nytte for noen?

Søndag 31.august ble det klart at ungene skulle til besteforeldre ut uka og gubben måtte jobbe, så da dukka idéen om en Hardangervidda-tur opp i hodet mitt. Det vil si; turen har vært planlagt eller drømt om i flere år, jeg har sjekka opp togtabeller og rutetider og allting, men nå var muligheten her - tross noe laber værmelding. Det er ikke lett å få med venninner på sånne spontane påfunn lenger - de fleste av dem har også barn og er ikke lærere (som meg selv) og da sitter det litt inne å bruke en av få sommerferieuker på trasking viddelangs uten familien. Det fikk bli alene! Grunnen til at «husmorferie» står i anførselstegn er fordi det mest husmoraktige ved meg nok er at jeg iblant tar meg nettopp husmorferie. Jeg har ikke gjort meg spesielt fortjent ved iherdig innsats i heimen til å stikke av sånn. Men etter ei uke+ med hele familien hjemme pga vannkopper på minsten (og dertilhørende brakkesjuke på hele gjengen) var det unektelig veldig deilig å komme seg ut. Jeg satt på med faderen til hans jobb på Alnabru i Oslo tidlig om morgenen onsdag (opp kl 4…), og satt så på med en sjåfør ned til OsloS. Bergenstoget var nesten en time forsinka, men omsider kom vi oss avgårde. To andre enslige kvinnelige vandrere satt like ved meg på toget, så da ble det naturlig nok prat om planer og rutevalg. Min hovedprioritet var å få oppleve Veigdalen igjen (en ungdomsforelselse), få ei natt på Hadlaskard, dernest å gå fra A til B (ikke rundtur). Både Haukeliseter og Rjukan var mulige endepunkter. Ei turvenninne skulle være i Kalhovd-området til helga, fikk jeg vite - det hadde jo vært gøy å treffes. Det ble uttrykt forundring fra medpassasjeren både over manglende fast plan OG at sekken min (45liter, ser ut som en dagstursekk) faktisk kunne inneholde alt jeg trengte for å overnatte ute og være på tur i fem dager. Litt spent var jeg sjøl og - jeg har ikke vært på ordentlig høyfjellstur med dette teltet før, og det var unektelig meldt en god del vind. Trøtt var jeg og, etter minimalt med søvn de siste to nettene (og vannkoppfest ei uke før det…). Jeg slo derfor fra meg den opprinnelige planen om å ta buss til Dyranut og gå hele veien inn til Hadlaskard (estimert til 8,5time) samme dag. Buss til Halne og så en kort tur inn til Bjoreidalen virka tryggere. Inn mot Bjoreidalen traff jeg to damer som gikk i følge på vei mot Stigstuv, ellers ingen. Ulempen ved å ikke følge spesielt godt med, og ved å støtte seg til 20 år gammelt 1:100.000-kart, viste seg i Bjoreidalen da det gikk opp for meg at hytta der ikke lenger er i drift. Planen var uansett telt, men jeg hadde håpa på noe sosial input. Synes det kan være deilig å gå aleine en dag eller to, men liker desidert best å dele opplevelsen sammen med andre. Jeg tenker jo at Hardangervidda i starten av august må være full av folk, men det virka veldig glissent. Jeg fant en lun leirplass nede ved elva, og slokna momentant etter middag, ca i 19-tida. Nei, føtter blir ikke pene av å drive med ultraløp. Frokost torsdag - GoDag Frukt nøye rensa for rosiner, med tørrmelk i. Har i varmt vann men spiser som frokostblanding, ikke grøt. Ved Nybu lå det krøtter på høyre sida av stien jeg skulle opp, og hester på venstre sida. Jeg har respekt for store dyr og forsøkte framstå så lite truende som mulig der jeg lista meg fram i midten. Det ser (som alltid) ut som det bare var fint vær på fjellet, men det blåste heftig. En eller annen gang i løpet av dagen ble jeg så lei av vinden og mitt eget tankespinn og manglende sosial kontakt at jeg kapitulerte og plugga i øreproppene med nedlasta podkast; «Tungtvannsaksjonene» fra NRK Hele Historien. Anbefales! Man kan jo lure på hva som har skjedd her. Ved vadinga av Eitro i Sildabudalen møtte jeg en eldre kar på vei samme veg som meg. Han skulle gå hele veien hjem til Jørpeland etter hvert, hadde gått fra Finse. Sprekt! Vadinga ble den våteste på turen, men ikke så ille som frykta (ut.no skrev at det kunne gå til midt på låra ved stor vannføring). Lunsj og tørking av sko og sokker etterpå. Ved bua ved Lægreidsoksla traff jeg på en belgier som var på langvandretur motsatt vei. Jeg titta inn men tok ikke sjansen på at jeg ville klare å presse inn kroppen, åpninga var smal. Ble noget overrasket over plakaten som lå på bordet der inne; «Juletre kun 90kr per st». Her inne tror jeg de må ha hatt monopol på juletresalg! Det yra en god del denne dagen, men på grunn av vinden ble liksom ikke klærne ordentlig våte. Jeg gikk med vindjakke og shorts mesteparten av dagen, men var da avhengig av å holde meg i aktivitet for å holde varmen. Endelig, Veigdalen igjen! Sommeren jeg var 16 år (21 år siden i år 😱) ble Veigdalen (Liseth-Hedlo-Hadlaskard) mitt første møte med Hardangervidda, og jeg falt pladask. Nå var det kanskje 18-19 år siden sist jeg hadde vært her, absolutt på tide med et gjensyn. Det ble 28km denne dagen. Vel framme oppdager jeg at regntrekket til sekken må ha blåst av et sted mellom steinbua og nedi dalen, kjedelig. Håper ingen dyr surrer seg fast i det. Note to self: knyt fast i en snor! Deilig å komme fri fra vinden innomhus, og ikke minst treffe på folk. Vi var 10 gjester denne natta, mange trivelige samtaler ble det. Jeg spiste medbrakt men kosta på meg hyttevaktas nybakte rundstykker og en liten smørpakke attåt. Fredag og tid for å bestemme seg for veien videre - det fikk bli sørover mot Haukeliseter. Værmeldinga var relativt god denne dagen - mindre vind, og ikke noe nedbør. Så var det meldt dårligere igjen lørdagen. Stien ned mot Litlos langs elva hadde jeg faktisk ikke gått før - har kun gått via Hårteigen eller med stopp på Besso/Sandhaug. Må si at strekket var utrolig fint, Veigdalen er bare nydelig! Mange, mange drømme-teltplasser underveis. Møtte ingen på hele strekket til Litlos, men gikk forbi et Barents-telt tidlig på strekket. Så bra ut! Første gang jeg har sett telt fra den produsenten «live». Turte ikke banke på. Mordor-landskap hvor jeg så for meg Gollum eller orker dukke opp når som helst En av flere litt suspekte bruer underveis. Jeg er pinglete på sånt, denne forserte jeg krypende på alle fire. Fru Kokken ønska tydeligvis en hårklipp! Innom Litlos kjøpte jeg en Firkløver og en pose Seigmenn, heiv innpå noen knekkebrød og spekepølse, og fikk bekrefta værmeldinga. Og lært at de nå selger seigmenn OG seigdamer i samme pose. Trodde det hadde skjedd en feil i produksjonen da jeg oppdaga pupper på en seigmann, og så for meg pakke i posten fra Laban som kompensasjon for fadesen. Men jammen har de samla både menn og damer i samme produkt. Vel bespist tenkte jeg at her er det bare å benytte finværet og traske på videre. I stedet for telting mellom Litlos og Hellevassbu, og så ny teltnatt mellom Hellevassbu og Haukeliseter (bussen gikk i 2-tida søndag) ville jeg ta ei natt til innomhus, på Hellevassbu - og komme ned lørdagen. På vei til Hellevassbu traff jeg endelig på en del andre vandrere. Her er det bare å satse på at skiltene er lagt ned i et system som samsvarer med retningene. Ganske fint ved Litlosvatnet. Hålken (?) ved Litlos er lett å se fra mange retninger Fornøyd med å være til fjells! Utsikt nordover Der oppe er hula som «Velure-pakket» visstnok holdt til i i riktig gamle dager. Det var fredløse som livnærte seg av å rane reisende på Hardingslepa. Fra fargerik flora til goldt isøde Det lukter nedbør av skyene i sør Etter omtrent ti timer på beina, og 38,5km tilbakelagt, kom jeg til Hellevassbu - akkurat i det det begynte å yre. Hovedhytta var full, her var blant annet en turgruppe med svaksynte, som hadde tatt seg over vidda helt fra Finse og hadde sin siste dag i morra. Må si jeg blir vanvittig imponert over dem; møtte en på utedoen (han venta på «guiden» sin) - han sto der og slo med stokken og lagde smellelyder med munnen for å få ekko fra omgivelsene. Tenke seg til å krysse Hardangervidda nesten uten å kunne se noe! Jeg slo meg til i sikringsbua, gode minner fra den etter vinterturen venninna mi og jeg hadde over vidda i 2010 var det vel. Der var et følge på fire trivelige, unge rogalendinger. Ei var snart ferdig med MASSIV i ett jafs, de tre andre hadde møtt henne på Finse for følge den siste uka. Veldig hyggelig selskap! Lørdagen var hustrig. Jeg bestemte meg for å roe ned tempoet og snylte litt på det gode selskapet av firergjengen fra Sandnes. Fram til lunsj-ish gikk jeg sammen med de - en av dem i Fivefingers barfotsko! Noe særlig bilder fra denne dagen ble det ikke, det var mye hustrig vær. Men sola glimta gjennom da jeg nærma meg Haukeliseter. Siste buss østover gikk et par timer før jeg kom ned, og selv om det hadde vært hyggelig med ei natt på Haukeliseter ville jeg helst spare de pengene - det baller fort på seg på sånne hytter. Gubben ville gjerne komme oppover han, men jeg kunne jo haike nedover og møte han på veien. Måtte sikre meg en vaffel først Og så stilte jeg meg opp der utkjørsla fra Haukeliseter møter E134. Første bil - treff! Et eldre ektepar som skulle helt til Bamble, faktisk, det er jo veien hjem, det. Viste seg at de har hatt to barn på samme folkehøgskole som jeg har gått også, praten gikk løst. Ved Ravnejuvet møtte vi gubben og jeg takka så mye for skyssen. Vi bestilte sushi for henting ved hjemkomst Porsgrunn, nydelig avslutning på en herlig, men litt ensom husmorferie. Det ble mer hytte enn tenkt, men jeg brukte av egen medbragt proviant og utstyr. Å gå alene sånn hele dagen ble litt ensomt, jeg hadde trodd at jeg ville møte på eller gå parallelt med folk mye mer enn det ble. På Hadlaskard trodde hyttevakta at det kanskje var værmeldinga som skremte folk, den var absolutt ikke pen de to dagene jeg hadde inn dit (hun mente det hadde vært over 20sekundmeter i kasta der den første natta jeg fikk, glad jeg ikke skulle slå opp Duplex’en oppi skaret da!) - og skulle ta seg opp igjen i helga. Ellers mente hun at det har blitt færre hytte-til-hytte-vandrere på vidda, det er visst ikke like hipt lenger eller instagramvennlig. Hun anslo at det var ca 80% tyskere/nederlendere og 20% nordmenn innom hos henne. Jaja - Hardangervidda er hvertfall mer enn hipt nok for meg. Og det å gå med lett sekk og joggesko ga mersmak. Vil anslå at sekken veide ca 11-12 kilo ved start, det er ikke veldig merkbart for en som er vant med å bære for seg sjøl og unger på glampingturer. Det ble akkurat 100km på beina fra onsdag kl 13.30 til lørdag kl. 14.45. Bra distanse på litt over tre døgn (og jeg benytta muligheten til å sove "utpå" godt...), og forhåpentlig ikke helt bortkasta som ultra-trening heller. Jeg kommer garantert igjen - og når jeg blir pensjonist skal jeg bo en hel sommer inne i Veigdalen, er planen!

Det har du rett i, jeg sjanset der (gitt prisen) på at betegnelsen "X-Trem" betød at den hadde samme bredde som Rago X-Trem. Men selv for Rago X-Trem modellen XXL hadde på tilbud var det ulike info hos XXL og Helsport. Hos XXL stod det 185/78cm for personlengde/-bredde, mens det hos Helsport står det 185/85. Jeg valgte da å tro at det var XXL som hadde kopiert inn feil spec i tilbudet, men nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal tro - men er rimelig sikker på at jeg ikke bruker mer tid (eller penger) på Helsport sine produkter. PS: Jeg skannet i går QR-koden på den Alta posen som nå går i retur, og da havnet jeg på en webside for regular størrelsen - 185/80, altså det fra en QR-kode som gjelder en long versjonen som de oppgir til 200/90 på websiden, men 200/85 på "hang-tagen". Confusing to say the least!