Vinnerliste

Dette bildet er faktisk på jobb. Hadde noen oppdrag på en øy utenfor Bergen, så da tok jeg like greit å padlet ut kvelden før og satt opp telt i nørheten.

Svikter aldri

Den grå 111 brenneren min var visst en gang grønn. Men en kajakkbrenner med stålkasse ruster temmelig greit etterhvert Så litt flere bilder fra arkivet. Åpenbart 111 som blir mest brukt blant de jeg har

ChatGPT og de andre AI`ene jeg har testet med turspørsmål er faktisk mer presise enn om du tar gjennomsnittet av de 5 første svarene du får i en Facebook-gruppe da det virker som det er viktigere å svare raskt enn riktig på spørsmål på FB... Noe å tenke på

Blasfemi! Frem med fakler og høygafler 😂

IMG_0208.MOV IMG_0207.MOV IMG_0206.MOV

Nei og ja. Sokk for dampsperre er etter mitt begrep pengar ut vindauget for dårlegare dampsperre enn plast. Blir fort ødelagt. Vinmonopolets posar har fin storleik. Finn du i tillegg dei som ikkje er grøne så har du endå meir slitestyrke. I tillegg utgjer plast eit betre glilag, for den som skulle vere plaga av gnagsår eller trykksmerter.

Primus OmniLite Ti i teltet en vinter: https://www.instagram.com/p/CM_vBbmhjqx/

Er det lov med levende bilder også? https://www.instagram.com/p/Cmd1dDyIDZj/

Kanskje et litt mørkt bilde, men det var mørkt og flammen sto så fint opp av pipa. Det er en kelly kettle. Her er ett bilde i dagslys. Røyken skyldes at veden er fuktig. Den brenner faktisk ganske greit selv om veden er fuktig, bare man er litt forsiktig med matingen. Så lenge det er ordentlig fyr i bunnen tørker ny fuktig ved fort i pipa, tar fyr og ramler nedover så man kan fylle på litt mer fuktig ved. Kelly kettle er i prinsippet ei lita pipe med en kjele i ring rundt pipa. Under står en enkel kvistbrenner. Man fyrer først opp nede og deretter forer man på med kvist ned pipa. Den brukes til å koke vann. På bildet ser du pipa øverst (nokså opplagt) og tuten for vann rett nedenfor. Et genialt kokeapparat hvis du kun trenger å koke vann, kanskje det mest praktiske jeg har (så sant det er passende brensel å finne da). Kelly kettle ble oppfunnet i 1890-årene av en irsk fisker som het Patrick Kelly: https://www.kellykettle.com/kelly-kettle-history/

Går for gass også vinter, (vintergass med oppned boks) Kjapt og enkelt. Oprimus vega. Liten og lett.

Mer frokosttoast, denne gangen på Omnilite'n i Trangia Triangle. Veldig fornøyd med hvordan oppsettet ble.

Da er jeg kommet til Umbukta, d.v.s. jeg er hos venner i Mo i Rana. Går videre i morgen. Veldig fornøyd med å ha valgt sekk hit. Herfra blir etappene lengre, så nå skifter jeg til pariserpulk, som vel blir med til Nordkapp tenker jeg. Da kan jeg øke komforten litt også, litt varmere sovepose, litt mer bensin etc. So far, so good!

Kovea spider når jeg pakker lett. Gode gamle trangia. Toms kvist brenner til kosefyring.

Fra min første overnattingstur i kajakk:

Optimus nova. Kveldsmat ved ett storrøyevann i Reisa nasjonalpark. reisa nasjonalpark.mp4

Jeg har brukt vannfast grease. Sikkert andre ting som virker, men bruk for all del aldri silikonspray. Får du dette på fellelimet er det ødelagt for alltid. En kompis fikk silicon på skien, to par feller hang aldri bra på skien igjen, selv med ny fellelim.

Min erfaring med Gerber er at stålet er for sprøtt. Knekker for lett ved røff bruk, og større skår oppstår for lett i eggen. Og som nevnt her over....litt styr å slipe opp.

Skogens Stønn, takk for informasjon, ser ut som en vann koker je må ha meg😀

Slik jeg har forstått det så kommer noen, men ikke alle, til å ha telt utstilt. Jeg tror i alle fall Flagship i Oslo kommer til å ha de fleste modellene på lager, og så ett eller to utstilt. Til høsten skal vi åpne nye og store lokaler @ Norrøna HQ på Lysaker, og der kommer sikkert flere av teltene til å bli utstilt.

Hei alle telt-nerds (ment som et kompliment)! På onsdag blir det tech-talk i Norrøna Flagship i Oslo. Arrangementet er gratis, det er fortsatt ledige plasser, og det blir servert "a selection of snacks and beverages". Så hvis noen har lyst til å tafse på teltene, stille spørsmål, og generelt krangle litt om fordeler og ulemper med nylon vs polyester og ellers andre telt-relaterte tema, så kom bli med! Påmelding: Tech talk: Tents and sleeping bags

Kjøpte en Optimus 111 bråkebrenner, trivelig med et lite prosjekt

En tynn liner som transporterer vekk fukt frå foten (eg likar bridgedale sine), en frottéullsokk utanpå, typ denne til dømes. https://www.getinspired.no/herre/klaer/undertoy/sokker/smartwool-mountaineer-classic-maximum-cushion-crew-sw-b13300-003 Neste forsøk er Alpina eller lill sport sine overtrekk til å ha utanpå (berekna til kalde langrennsko). Evt en tjukksokk type "industri" utanpå skiskoen. Dampsperre i form av plastpose kna også hjelpe, då fordampar ikkje fukt frå fot. Brukar avogtil om det er veldig kaldt, og eg skal unngå sveitt og våt sko. Då har eg liner innerst, dampsperre/plastpose og isolerende tjuksokk utanpå plastposen.

Hei! Jeg er oppvokst i Rånå og ganske godt kjent i området, hovedsakelig mellom Grøndalen og kommunegrensene. Nå har ikke jeg særlig erfaring med telting, men ser ikke for meg at det skal være problem å finne plass til telt i denne delen av området, hvis det er underlaget det er snakk om. Bildet over fra Nørdre Glupen er slik sett ikke representativt for området. Med start fra Lordalen vil jeg anbefale turiststien opp fra Nysetre, ta av vestover mot Krokuttjønn og til Dordiholet. Videre derfra er det flere muligheter. Se vedlagte bilder og naviger i kart på egenhånd. - Storvatnet på bildet er det som ligger i Lesja og Skjåk. - Bildet fra Rånåflye er tatt omtrent på fylkesgrensa Ellers er det ei gruppe på Facebook som heter Friluftsliv i Breheimen og Reinheimen som kan være nyttig. Bilde 1: Dordiholet 2: Buabergvatnet 3: Digerkampvatnet 4: Kjelkehøtjønnet 5: Krokuttjønn 6: Rånåflye 7: Storvatnet, mot sørvest

@Dompappen Takk for erfaringsdeling og refleksjon. Har sett litt nærmere på det selv og heller til samme konklusjon - det blir komfort vs. vindegenskaper. Jeg har ikke tenkt meg ut på ekstremturer - i alle fall ikke med det første, så da heller valget i retning Fjellheimen X-trem

Interessant! Jeg har ikke prøvd den der, men jeg har vurdert å lage en lignende løsning. Ikke bare er det fordel å kunne bære pulken i bratt terreng, men også når man krysser elv, eller hvis man må reise kollektivt for å komme seg til turstart. Det er heller ikke feil med slike løsninger hvis man bor i en mindre leilighet uten mye bodplass. Jeg har eksperimentert med mange slike løsninger, men min absolutte favoritt ble å kjøpe en Sea to Summit Hydraulic Dry Pack på 120 liter. Den kommer med avtagbare skulderstropper og hoftebelte, samt solide fester på siden som man kan feste tau i. Da kan man ta av hoftebeltet og bruke det som drasele, evt. bruke en lett sekk og la hoftebeltet sitte på pakksekken. Ettersom den er 120 liter får jeg alt jeg trenger med meg for korte overnattingsturer. Også perfekt for dagsturer med litt utstyr, eller hytteturer og andre situasjoner hvor en stor pulk føles i meste laget. Overflaten er helt OK glatt (kommer an på føret), så jeg har smurt inn undersiden med skiglider og da føler jeg nesten ikke at jeg har den bak meg. Synes også det er et stort pluss at den er helt vanntett. Jeg har kalt den "pug" for pulk-bag, og så er den jo også liten og kompakt. 😄 Et par videoer som viser den i bruk: https://www.youtube.com/watch?v=_uAuwweSyDk https://www.youtube.com/watch?v=JNeDxTMuhHY

Jeg fikk hengekøye i julegave i 2018. Jeg testa ut konseptet i januar 2019. Å begynne med hengekøye i januar var kanskje ikke noe genistrek. Det ble fort både tarp og vintersovepose. Heldigvis var behovet for liggeunderlag dekket. Jeg startet med Bamse + Downmat 7, og endte opp med reinskinn og Bamse (synes Downmat bygde for mye). Til slutt investerte jeg i en billig underquilt på eBay (OneTigris). Første natta i hengekøya var det -12, andre og kaldeste natt var -18. Da hadde jeg heldigvis fått tak i vinterpose. Det verste de første nettene var å få alt til å ligge der man ville. Med flere underlag, flere soveposer, så var det litt kaos i køya til tider. Hengekøya ble flittig brukt i 2019, men så har jeg gått mer og mer tilbake til telt, og det siste året har jeg kun brukt hengekøye i nærheten av hus og hytte. De aller beste hengekøyeopplevelsene jeg har hatt, har vært de nettene om sommeren, der man ikke får sove på grunn av at det er så varmt på soverommet. For deretter henge opp køya (med myggnett!!) under åpen himmel er noe av det deiligste som finnes! Bilde: 23:55 - nesten midnattsol, garantert kokvarmt (ligger oppå soveposen). Her er det ingenting som slår hengekøye! Selv ikke en 180 cm kontinentalmadrass.. Konklusjon: Jeg kommer fremdeles til å bruke hengekøye fremover. I mindre grad enn jeg så for meg i 2019, da jeg investerte i ganske mye utstyr beregnet til køye. Noen ganger synes jeg at hengekøye er uslåelig, andre ganger er det rett og slett enklere med telt. Jeg liker tross alt best å være på snaufjellet!

Jeg trives i min Hennessy Azym zip, både til soving og slækking på dagsturer. Ikke alle netter jeg sover hele natta igjennom, men det funker. Begynte med køye rett for Kina-pesten kom. Telt i 2019. Sover ute (både telt og køye) kun fra ca +5 og oppover, og legger ikke ut på overnattingstur når jeg vet at det skal regne. (Litt natteregn er OK, da slår jeg opp tarpen. ) Jeg gleder meg til våren kommer og det blir henge-tid igjen. For min del håper jeg det dabber av litt, og at Tokstabook og Instface-folka (og de med bæreposer og boomblaster om man er ikke er alt for langt unna en p-plass.. (tenker ikke på ultranære områder rett ved bebyggelse) ) kommer seg ut av skogen "min"😈

Helt klart! Under korona var det utrolig mange som begynte med bålfyring som aldri hadde gjort det før. Viser bare hvor stor bål-hypen ble og hvor oppskrytt det er. Det var til og med noen som begynte med både hengekøye og bål samtidig. Helt sjukt! 🤪 (dette er et tulleinnlegg)

Det med lavere vekt og pakkevolum med hengekøye er jeg ikke sikker på. Jeg har vært på noen turer med en kamerat som sverger til hengekøye. Og når han omsider har fått rigget til køyen, myggnett, regnbeskyttelsen og underquilten har jeg forlengst fått opp teltet mitt, blåst opp liggeunderlag og lagt posen klar. Og med alle accesoriene han har til hengekøyen sin, har han mer vekt og volum med enn jeg med mitt gamle Helsport Stetind 2.

Hvis dere har en kamerat som har tilgang til jetfuel, som jeg har, så er det glimrende primusfuel også.

Alt kan fikses på disse gamle traverne. Men jeg kan faktisk ikke huske å ha måttet fikse noe som helst på min. Bortsett fra tom tank da, men det er jo er veldig enkelt å fikse.

Bakgrunn:Jeg har i mange år samlet nasjonstopper verden rundt, og i september 2015 kom den nest siste toppen i Europa, Dufourspitze i Sveits, på plass. Da var det bare Island igjen. I juni 2016 inviterte jeg til avslutning av Europa-prosjektet på Island. Aud og Knut ville være med og tur ble bestilt. Like før avreise kom beskjed om at fjellet var utilgjengelig på grunn av bresprekker oppunder toppen og ville forbli utilgjengelig ut sesongen. En stakkar hadde 30. mai karet seg opp til 2003 meter over havet, bare ca 100 meter fra toppen, men der var det stopp. Flybillettene ble kastet og vi ble hjemme. Ny tur ble berammet 14. mai i år, med samme besetning. Like før avreise var det meldt orkan og store nedbørsmengder. Etter samråd med turfølget ble nok et sett flybilletter kastet og vi lå på været for bedre værmelding. Jammen godt at jeg ikke dro med meg en haug med folk på disse avbestilte turene. Det gikk ikke mange dagene, og allerede 18. mai ble ny tur bestilt, med god værmelding 19. mai og enda bedre melding 20. mai. Tredje forsøk: Vi valgte å være turister 19. mai og satset alt på at 20. mai skulle bli en knalldag. Dette skulle vise seg å være en god strategi. Vi startet fra parkeringen på Sandfell klokken 05:15, etter at vi så vidt hadde funnet parkeringsplass til den innleide koreaneren. Den første halvtimen oppetter gikk i havtåke, deretter var det bare strålende sol og skyfri himmel resten av denne lange dagen. Ikke en sky på himmelen, fin temperatur og 2-4 sekundmeter vind. Slikt er ikke vanlig i dette hjørnet av verden. I ca 400 meters høyde burde vi fylt flaskene med vann, for lenger oppe var det ikke vann så tidlig om morgenen. Vi klarte oss likevel godt, ettersom mye rart drikke var med. Det var et par litt tunge partier opp til 700 meter, der vi traff sneen. Herfra var det lettgått, hard skare hele veien opp til en kul på 1820 meter. Noen tendenser til bresprekker ble observert på ca 1650 meter, men vi følte oss trygge uten taubruk på den faste snøen etter uværet som hadde fylt på med hard, sammenblåst snø. Det er langt opp til kulen på 1820 meter, men med jevnt og rolig driv oppover var det god fremdrift. Frem til foten av Hnukuren gikk det lett, og vi bandt oss inn i tau og tok på stegjern før vi ruslet opp kneika mellom bresprekkene til toppen. Undertegnede klarte ikke å holde tårene tilbake det siste stykket mot toppen. For en dag – for et vær og føre – og for et sterkt turfølge med en snittalder på over 70 år. Vi brukte godt under 6 timer til toppen, og var godt fornøyde med det. Det ble et langt opphold med mange seremonier på toppen. Etter de obligatoriske toppklemmene ble det 3x3 hipp hurra, etterfulgt av en fantastisk tale fra Aud, der jeg ble klassifisert som en rødlistet art. Toppdramansvarlig stilte med både Svartadaudir og Everest-dram anno 2005, før det ble kondorering, solodrikking og kransekake med norske flagg og smellbonboner med dårlige vitser og ubrukelige hatter. Vi hadde toppen for oss selv, litt synd for det er jo gøy å sjokkere andre litt. Fra toppen gikk vi en litt alternativ rute ned for å unngå trafikkproblemer. Masse store sprekker som er i ferd med å åpne seg. Det kan fort skje at fjellet også i år stenges av naturen tidlig i sesongen om disse sprekkene åpner seg skikkelig. Gps-spor så langt batteriet rakk Vi er kommet over havtåken Hard og fin sne å gå på En pust i bakken, ca 1400 meter Oppe på 1820meterskulen Mange små maur foran oss mot toppen På tide med stegjern og tau opp sprekkepartiet Tilbakeblikk mot 1820-toppen. Vi gikk i en stor bue utenom sprekkepartiet Kondorer på toppen Sveinstindur på andre siden av den store sletta Snæbreid er ikke akkurat noen høydare, men over 2000 meter Ni mil til andre siden av Vatnajøkull Utsikt fra toppen mot kysten Solo på toppen Store bresprekker i ferd med å åpne seg nær toppen En artig liten kloss på siden av toppen Forblåste isformasjoner Flere topper:Nede ved sekkene insisterte Knut på at vi skulle utvide turen og ta med oss de 2 andre 2k-toppene i området, Snæbreid og Sveinstindur. Undertegnede kunne ikke protestere, ettersom jeg hadde sagt at jeg var med på alt etter at toppen var i boks. Aud lot seg også overtale, og vi ruslet i retning Snæbreid, med utsikt til Hnukuren fra nye vinkler. Litt tungt opp mot den flate toppen, siden det var et le-område med en del nysne. Videre mot Sveinstindur fulgte vi en rygg som var lett å gå. Toppeggen av Svenstindur var stegjern-føre. Knut koser seg med en kola etter toppen. Klar for Snæbreid og Sveinstindur Hvannadalshnukur fra nye vinkler Hvannadalshnukur fra nye vinkler Det ser ut som det er mulig med en alternativ nedtur til høyre i bildet. Sparer tid om man skal gå innom alle 3 2000meterne her Litt tungt opp til Snæbreid Lange vidder her Vi nærmer oss Sveinstindur En lykkelig Knut på sin 3. 2000meter for dagen Utsikt mot Jøkulsarlin, en 20 km2 innsjø med isfjell fra breen Returen: Det gikk raskt ned fra Sveinstindur, og vi satte kursen tvers over den digre sletta mot 1820-toppen. En svær gjeng møtte oss midt på sletta med brede ski, innbundet i tau. Det ble en lang vandring, vi begynte å bli slitne. Fra 1820-kulen gikk det greit et stykke nedover, lenger nede tråkket vi litt mere gjennom. Vi gikk forsiktig i de siste bratte partiene på barmark. Ganske slitne var vi, det er da man faller og slår seg på dustete steder. Aud vant som ventet sluttspurten ned til koreaneren, men vi kara var ikke langt etter. Vi klokket oss i mål på 14,5 timer, hvorav 2 timer pause og seremonier. Vi var ikke helt utmattet etter turen og feiret toppen med en bedre festmiddag på hotellet. Hvit duk, undertegnede i Addis Abeba finskjorte og Aud alias Teskjekjerringa i nye selskapssko. Lang og seig vandring over sletta fra Sveinstindur mot 1820-kulen Litt bløtt nedover i lia Siste etappe på barmark ned til koreaneren Tusen takk for en uforglemmelig dag med to av norges seigeste pensjonister. Aud har vært min trygge turkamerat gjennom 10 år på høye fjell verden rundt og Knut hadde jeg æren av å stå på toppen av Europas høyeste fjell for noen år siden, og jeg var med og feiret hans siste 2000-meter i Jotunheimen for noen år siden. Masse intern humor underveis på turen, uten at jeg skal gå i detalj her. Etter mye strev og frem og tilbake kom jeg endelig i mål med den siste av Europatoppene, en fantastisk gledesrus har ikke gitt seg enda. Min Europatoppliste: Min Europatoppliste inneholder alle europeiske selvstendige land + Russland og Tyrkia som har betydelige deler av landet i Europa, etter FN’s definisjon. Jeg har besøkt høyeste punkt i disse landene, som i 2 tilfeller(Ararat og Teide) ligger i andre verdensdeler. Topper i biland er ikke medtatt. Kazakstan, Aserbaijan og Georgia har helt marginale deler av landet i Europa og er ikke med på min liste. Armenia, Kypros, Israel og Australia er geografisk sett helt utenfor Europa, selv om de er med i melodi grand prix. Danmark og Luxembourg har endret høyeste punkt på grunn av nye målinger etter at jeg var der, men jeg har ikke reist på ny tur her, dette får være innafor når det gjelder slike jordbrukstopper. De som vil diskutere lista inviteres til et to ukers seminar på Hurtigruta Bergen-Kirkenes tur/retur. Albania Korab 2764 moh Andorra Coma Pedrosa 2943 moh Belgia Botrange 694 moh Bosnia Maglic 2387 moh Bulgaria Musala 2925 moh Danmark Ejer Bavnehøj 173 moh Estland Suur Munamägi 318 moh Finland Halti 1328 moh Frankrike Mont Blanc 4810 moh Hellas Mytikas 2918 moh Hviterussland Dzyarzhynskaya 345 moh Irland Carrauntoohil 1039 moh Island Hvannadalshnukur 2110 moh Italia Monte bianco de Courmayeur 4748 moh Kosovo Deravica 2656 moh Kroatia Dinara 1831 moh Latvia Gaizinkalns 312 moh Liectenstein Grauspitz 2599 moh Litauen Akstojas 294 moh Luxembourg Burrigplatz 558 moh Makedonia Korab 2764 moh Malta Ta'Dmejrek 253 moh Moldova Balanesti 430 moh Monaco Chemin des revoires 161 moh Montenegro Zla kolata 2534 moh Nederland Vaalserberg 322 moh Norge Galdhøpiggen 2469 moh Polen Rysy 2498 moh Portugal Ponta de Pico 2351 moh Romania Moldoveanu 2544 moh Russland Elbrus 5642 moh San Marino Monte Titano 739 moh Serbia Midžor 2172 moh Slovakia Gerlachovský štít 2654 moh Slovenia Triglav 2864 moh Spania Teide 3718 moh Storbritannia Ben nevis 1345 moh Sveits Dufourspitze 4634 moh Sverige Kebnekaise sydtopp 2099 moh Tsjekkia Sněžka 1602 moh Tyrkia Ararat 5137 moh Tyskland Zugspitze 2962 moh Ukraina Hoverla 2061 moh Ungarn Kekes 1014 moh Vatikanstaten Vatican Hill 75 moh Østerrike Grossglockner 3798 moh

Jeg tenker sånn i blant. Jeg har samlet opp til 9 land på samme tur, men noen flyreiser har det blitt. Noen topper har blitt besteget på jobbreise. Ejer Bavnehøj da jeg likevel var i Århus, Benelux-landene under en stopover på vei til Kina og Zugspitze på vei hjem fra Kina.