Vinnerliste

@dsk en god samling av forskjellige brennere 👌 Klestørk og en kaffekopp før leggetid

Mitt beste kjøp i 2022.

Dette er en av flere grunner til at jeg er så begeistret for fjellforum. Tusen takk til både @zimwalker, @aico og @Grimner for innsiktsfulle og skikkelig nyttige svar! Jeg fulgte rådene deres om å i det minste avvente Zoomer, og benyttet sjansen til å overta en nesten ubrukt Femunden kniv fra Øyo for noen et par hundrelapper. Den er ikke perfekt, men i forhold til prisen er den (nesten) uslåelig. Den er vesentlig bedre enn multi-tool-kniven jeg tidligere har brukt, og mens jeg nok kommer til å fortsette med en ultralett skeleton-kniv på langturer, er den lett nok til at jeg gidder ta den med på kortere turer hvor det skal fyres bål. Igjen - takk for supre innspill. Nå har jeg i det minste kjøpt meg et år eller mer til å forske på både stål, egg og mye annet før den "ultimate" kniven skal kjøpes.

Optimus 199 på isfisketur Galgo, Skibotndalen. My new video project.mp4

Litt hulter til bulter bilder, også et eksempel hvor bensinbrenneren går på gass

Så neste gang noe som er helt ny begynner på teltur vinterstid, kan vi henvise hun/han/hen til ChatGPT

Her har det jaggu blitt noen kjøp siden man var aktiv på forumet sist gang. Orker ikke å legge bilder av alt, da tar posten her helt av. Men vi nevner fra 2022 og inn i 2023 Arcteryx Pro Ski Guide jakke som fikk ta over tronen etter min 10 år gamle Arcteryx Theta SVX Exped Synmat 7LW (Tror jeg), syns Downmat 9LW er litt tung på sommertur Exped pakkpose/pumpbag Scarpa 60004 sko (Samme sko som oppklaringseskadronen har brukt lenge) Lars Monsen titankjel i 1100ml og 1600ml Lars Monsen Zfold liggeunderlag Lars Monsen grytesett Lars Monsen titanskje RAB Argon dunbukse Thermarest Questar -6 pose Hestra Alpine GTX hansker Osprey pakkposesett 1-30L Sea to Summit x-pot sett Mountain Equipment Senja dunjakke Miennas skinnlue med blårevpels Optimus Crux lite gassbrenner GSI Santoku knivset med fjøl Osprey Talon 44L sekk Åsnes Finnmark ski med tilhørende Alfa sko, staver og feller Ja og en Playstation 5 da, været tillater ikke alltid tur her i nord så da må tiden okkuperes med noe Sikkert noe mer smågreier også, men

Barfrost og topptur. En lang tur dagen før, gjorde at jeg ikke så fram til for mye tur denne dagen. Det kunne på mange måter passe bra bare med en kjapp og grei tur, men hva er nå det? En langtur er på over tre timer, og en kjapp tur er mindre enn to. Hva med tre eller fire topper med start fra Gramstad. Siden jeg hadde tilbrakt et par uker i syden, var det jo en stund siden jeg hadde forsøkt meg på den vanlig turen med fire nuter. En sjekk i loggen viste at jeg sist hadde gått denne turen i begynnelsen av februar. Det var på tide med et nytt forsøk. Det er jo alltid enkelt å planlegge. Det krever ingen krefter og tar kun kort tid – i forhold til å gå turen. Jeg tenkte på fire topper, og fabulerte om fem. Øvre Eikenuten ligger jo lagelig til for å bli tatt med. Det ble temmelig fort klart at denne dagen var ikke beina helt i form for en langtur. Det gikk trått oppover bakkene mot Bjørndalsmyra. Selv om jeg ikke gikk fort, ble det høy puls og tung pust. Turen dagen før hadde antakelig kostet mer enn jeg trodde. Oppe og innover Bjørndalsmyra, gikk det selvsagt mye greier. Myra var denne dagen frosset og det gikk lett å komme inn til enden og videre oppover bakkene mot Matisrudlå. Det var lett å se stien innover myra, men i bakken oppover, klarte jeg – igjen – å komme utenfor stien og måtte ta noen steg oppover for å komme på plass. Selv om jeg er god kjent i denne bakken, og har fulgt tråkket noen ganger, er det så pass utydelig at jeg fortsatt går litt utenom. I stien oppover mot Bjørndalsmyra, var det en del is. Det gikk helt greit å komme «forbi», men jeg lurte på hvor mye is det ville være videre. Fra Mattisrudlå og mot Bjørndalsfjellet, var det is enkelte plasser, men likevel greit å komme fram. Nedover mot veien måtte jeg gå «rundt» de samme plassene som på vei oppover, men sto likevel ganske kjapt på veien, og vurderte om jeg skulle gå videre mot Fjogstadnuten. Det ble selvsagt også en tur over Fjogstadnuten. På dette stykket var det ikke mye is, og med frost i bakken, gikk det både fort og greit å komme over myrsøkkene. Ved gjerdeklyveren på vei nedover mot Kvitemyr, var gjerdet vekk, og det var unødvendig å klyve over. Jeg lurer på om det gjerde har vært vekk en stund, og at jeg har tatt gjerdeklyveren unødvendig... Jeg var ikke sikker på om jeg burde ta oppom Dalsnuten denne gangen. Det er en drøy bakke opp, og dagsformen var ikke helt på plass. Det ble likevel til at jeg la turen opp på toppen opp og ned trappene mot Revholstjørn. Jeg kikket på klokka før jeg labbet i vei mot stien oppover. Det var i grunnen alt for tidlig på dagen til ikke å legge turen om toppen. Det gikk «sakte i bakken» oppover. Jeg hadde lite overskudd, og det tok tid å kravle seg opp brekkene mot toppen. Jeg kom selvsagt opp – og ned. Det siste stykket langs turveien mot Gramstad gikk greit. God vei og lite bakker oppover, gjorde at avslutningen på dagens tur i hvert fall gikk i et greit tempo. Det ble noe over tre timer, og ikke mye mer enn en mil denne dagen. Det var i grunnen nok.

Jeg har over en rekke år tilegnet med en alt for stor samling av kniver. Jeg forstår ikke hva som er så tiltrekkende med slikt verktøy, men det får være en annen diskusjon. Det som går igjen, i alle mine tilfeller. Er at jeg bruker og favoriserer kniver som er lett å vedlikeholde. Jeg stropper heller knivene mine litt oftere enn å ha superstål som man må sette himmel og jord i bevegelse for å få skarp igjen når de første begynner å bli sløv.

Gratulerer med godt ikke-kjøp (vi har en tråd for det også) og gratulerer med et godt kjøp! Om du vil spare de store pengene: bruk de skarpe gjenstandene du har nå og ikke tenk mer over det. Når du kikker på som nevt tidligere, så er det et par mulige konklusjoner som er ganske klare: - det er lettere og billigere, å finne gralen enn den ultimate turkniven - folk er spikk gale (jeg kan si det fordi jeg har vært på det kjøret sjølv... å kritisere en Spyderco-kniv er et sunnhetstegn... trur eg)

Deadwood knives (på eBay) har jeg kjøpt en del fra, alltid fornøyd. Kan anbefales om du ikke finner det her i landet.

Hei dere… takk for masse bra innspill. Har fått noen nye ideer og også fått lest litt mere om stål og hva som egner seg til hva. Som d er blitt sagt, har jeg også en del kniver allerede og det er alltid plass til en ny kniv i samlinga ettersom behovene forandrer seg. Er så jææææækla gøy å få ny kniv og jeg går aldrig lei. har snust litt mere rundt og står igjen med par alternativer. Synes disse 3 virker bra for meg og har en ok pris for hva jeg hadde tenkt. Kabar dozier hunter / civivi Elementum og spyderco dragonfly 2 salt. Liker ganske godt alle sammen men Civivi elementum har den lille øyet i skaftet. Digg å kunne feste en line på den i tilfelle den plasker i sjøen. Får se hva jeg velger og om d ev kommer inne noen nye alternativer. skulle helst hatt spyderco native 5 salt. Men den er litt dyr og finner den ikke så enkel å bestille. Jau jau. Takk for alle inspill

Ajungilak Favoritt, hatt siden barndommen. Ingen anelse om temperatursoner. Nærmer seg 40 år. brukes i sommermånedene når det ikke skal bæres. Familiecaming osv. Helsport Lom, lett liten syntetisk pose. 12gr comf.temp. Brukt et fåtall ganger. Kjekk som forsterkningspose over posen til ungene. Helsport Rago Superlight, satte ny standard for sovepose for min del. Veldig komfortabel, men for kald for meg når det er like under 0 grader. Helsport Rago X-trem, ble kjøpt fordi jeg er veldig fornøyd med Superlight versjonen av «samme pose». Bedre enn Høie-dyna mi hjemme i senga! Egentlig for varm for vinteren her på sørvestlandet.

Jeg ser at litt av humoren min ble borte i redigeringen. Det jeg mente var, jeg skjønner ikke hvorfor jeg selv har så sjukelig interesse av alle disse knivene! Det er få ting som gjør meg mer glad enn å få en ny kniv 😂

Jeg har to sett med lommekniv-komboer som benyttes litt ut fra behov og en god dæsj humør (jåleri?). Den rimelige varianten, og som da holder seg godt innenfor ditt 2.000 kr-budsjett, er: *"Den store": Eka Swede 9 Orange-foldekniv. Sterk sak med rundt 9 cm blad. Godt grep, fin å spikke med. Lenke: https://eka-knivar.se/produkt/eka-swede-9/ *"Den litt mindre": Eka Swede 88-foldekniv. Bladet er ca 7 cm, og rimelig tynt; rett under 2 mm tykt. Flott til enklere oppgaver, som mat enklere hverdagsoppgaver (åpne esker, m.m.) Lenke: https://eka-knivar.se/produkt/swede-88/ Varianten som sprenger budsjettet ditt (her kan du jo velge èn av knivene nå, kjøp av nr to senere): *"Den store": Benchmade Osborne Tanto 940-foldekniv. En lekkerbisk av et ikon med 8,4 cm blad. Sterk som juling, tar liten plass, men god for større oppgaver. Kostbar og kan fort føles overkill når pølsepakken skal sprettes opp. Men, den er et smykke! Lenke: https://www.benchmade.com/940.html *"Den svært mye mindre": Spyderco Dragonfly 2 Salt-foldekniv med rustfritt H1-stål i bladet. Liten, men merkelig nok stor nok til mange oppgaver. 4,8 cm blad-lengde. Hverdagskniv, eller enkle oppgaver på tur. Lenke: https://www.spyderco.com/catalog/details/C28YL2/Dragonfly-2-Salt-reg-FRN-Yellow/665

Til lett bruk og sløying av fisk synes jeg noe med rett egg og forholdsvis tynt hulslipt blad er best. Type Kabar Dozier. Til tyngre bruk er det bare fantasien som setter grenser. Cold steel lager solide kniver.

Sier meg enig her. Har et godt utvalg av kniver, deriblant noen laget på bestilling for meg. De som oftest er med på tur er som Tshansen nevner de som er lettest å vedlikeholde. Gjerne med synt skaft. Ofte er det også med en av godknivene, men da til bruk for å skjære av litt av spekematen som ofte er med på tur. Skjære fliser, splitte ved eller spikke pinner går utover den billige brukskniven og får en rask skjerping (les stropp) mellom turene. Har også en egen jaktkniv som er med til dèt formålet, med bukåpner og som holdes steril. Hva som er fasit for trådstarter er vanskelig for meg å si, vil si det er veldig individuelt hva som er den beste kniven, alt etter bruksområde for min del hvertfall.

Hadde tidligere en liten samling kniver med blant annet noen kniver i "gårsdagens" superstål. I dag er det mest eksotiske stålet jeg ville kjøpt VG-10. Det er et av de beste stålene som fremdeles kan slipes med tradisjonelle bryner. Keramiske bryner er også veldig bra. Superstål må som regel slipes med diamantbryne.

Kjent problem Mener du foldekniver generelt? Definisjonen på "superstål" er nok litt uklar og begrepet er nok i stor grad misbrukt. Samt at det er en viss grad av inflasjon; gårdagens superstål har ikke blitt noe dårligere, men stålsnobbene trekker bare på skuldrene av disse i dag. Det viktige er å velge stål som passer til bruksområdet og ens egen prioritering ifht. vedlikehold. Mange av stålkvalitetene som har fått super-stempelet er ikke veldig egnet til det som vil være typisk bruk for fjell-forumistene; f.eks. leirkniv, jakt, spikking o.l. som alle vil ha utbytte av å bruke seige stål, mens det gjerne er harde stål med høy slitemotstand som får super-stempelet. Dessverre er det en tendens til at knivprodusentene velger mindre egnede stål til typiske skogs-/bushcraft-/survivalkniver rett og slett fordi de mest egna stålene er ansett som kjedelige og blir vanskelig å markedsføre/selge til ønsket pris.

Optimus 111. gammel sliter fra forsvaret gjør jobben.

Bare til de som har tid til å stoppe 😄

I så fall er det 14C28N, siden de jo sier at det er rustfritt. Men lurer nå litt på hvorfor de sier "återvunnet svenskt rostfritt stål" / "recycled Swedish stainless" og hva det egentlig betyr i denne sammenheng. Er det bare en markedsførings gimmick, at "recycled" selger? Eller ender man egentlig opp med en mislykket Garberg kniv som ikke passerte kvalitetskontrolen og derfor endte opp i støpeforma igjen? (kan jo være at de gjør bruk av "avkapp" som tidligere bare endte opp som jernbaneskinner og armeringsstål, hva vet jeg)

Liten utflukt i nærområdet med guttungen😄 Første overnatting for junior i 2023, nå planlegger vi noen dager i Femundsmarka til påske 🐣

Av de du nevner er det bare bugout og mini bugout jeg har erfaring med. Det første som må nevnes er at mini bugout er veldig mini. Det kan være fint det, men ikke for meg er det ikke en kniv som faller naturlig inn under "uteliv" kategorien. Det er mer en hverdagskniv for de som ikke så ofte trenger en kniv. Vanlig Bugout er heller ikke en veldig stor kniv, men stor nok til å gi ett godt grep og en bladlengde som fungerer greit til f.eks. matlaging. Det jeg liker godt med begge er at de veier lite, tar liten plass i lommen og har ett effektivt design som gir deg mye egglengde ifht. størrelsen på grepet. Bladlåsen, axis-lock eller tverrbolt-lås er først og fremst en smakssak. Noen mener at omegafjærene er ett svakt punkt, men jeg har aldri opplevd at de har gitt seg. Det er uansett en veldig sikker lås så lenge den fungerer, som låser godt når bladet er foldet ut, samt at den opprettholder ett svakt men konstant press på bladet i lukket posisjon, som reduserer sjansen for at den åpner seg i lommen. Tynne, flatslipte knivblad i S30V ble ikke utviklet med snekkere og treskjærere i tankene, ei heller det tynne grepet som klart signaliserer at dette er en kniv tiltenkt å tilbringe mer tid i lommen enn i hånden. Til annet smådill er den godt egnet. 535 var min foretrukne lommekniv i ganske lang tid, men over tid har preferansene mine sklidd mer og mer mot enkle løsninger, med enkel betjening og enkelt vedlikehold. Da er det vanskelig å komme utenom back lock og Spyderco sin salt serie, med tilnærmet helt rustfrie (aka. syrefast) kniver uten metall linere og annet dilldall som fanger fukt, gugge og blodsøl fra fisk og vilt. Av en eller annen grunn har Spyderco Native 5 Salt blitt en favoritt til friluftsliv. Den har forholdsvis kort egglengde, men har vist seg å være veldig allsidig. Spyderco Salt 2 og Pacific Salt 2 i LC200N er kanskje mer naturlige alternativ til Bugout ifht. vekt, bladlengde og bærekomfort. Utover det som allerede er nevnt generelt om Salt serien, har alle disse det "berømte" Spyderco hullet for betjening. Kanskje ikke en fryd for øyet, men utrolig enkelt å betjene under alle forhold, og det kommer aldri i veien for det du skjærer i. Midt plassert back lock som også er enkel og sikker å betjene under alle forhold. I likhet med axis lock holder også back lock mekanismen ett konstant press på bladet i lukket tilstand, og ofte mer enn en typisk axis-lock. Det er også en enklere mekanisme som ikke har de samme tilbøyelighetene til å feile, samt enklere vask og vedlikehold. Siden du vurderer to foldekniver, skal jeg ta meg den friheten å be deg vurdere noe jeg ikke har prøvd (men det står på to-do-lista); en kombinasjon av Spyderco Salt og en skandinavisk foldekniv fra Helle eller Casström. Personlig hadde jeg nok valgt kombinasjonen Helle Kletten og Spyderco Pacific Salt 2 (LC200N) da jeg liker små kniver med skandinavisk slip til spikking og småpirk, og en litt lengre Salt kniv er ideelt til matlaging og generelt utendørsbruk. Ulempen er at Kletten ikke har belteklips, så kun den største kniven vil ha dette. Kanskje en ulempe, selv om den fortsatt er lett og lommevennelig. Alternativt kan du gå for Salt 2 (også i LC200N), som er stor nok til det meste, men mer lommevennlig enn storebroren Pacific Salt 2. Native 5 Salt vs. Pacific Salt 2 Native 5 Salt vs. en gammel slire-favoritt, Fällkniven WM-1 ø: Dragonfly 2 Salt (H1), m: Salt 2 (H1), n: Pacific Salt 2 (LC200N) Både Salt 2 og Pacific Salt 2 finnes i ulike versjoner med ulike stål (H1/H2 og LC200N), serratert/plain edge og bladformer. Uten spesifikt behov som tilsier noe annet vil jeg i utgangspunktet anbefale LC200N med vanlig drop point blad og plain edge.

Søndagsturen, ute å surra i skogen i 5t og 45 min, 18km, med kamera på slep... Men ingen fangst, var helt dødt, både fra dyr og fugl.. Kun lyden av litt vind og eikeløv som fortsatt hang på trærne og skalv.. "Fantura": Utsikt mot Tvedestrand, fra "Fjellheia". Fagerhei til høyre i bildet.

Fant også det bildet her. Det er varming av wienerpølser på en stor solostove bålbrenner (tror den heter 4+ eller noe sånt, og kom med to vide kjeler med lokk på 1,5 og 3 l) Og her er det Kovea spider som brukes til å lage først espresso og så varming av en ferdig middagsretter på en motorsykkeltur. Spider'n er utrolig liten og hendig og kan brukes med gassboksen opp-ned (kjør litt mindre guffe hvis den begynner å hoste). Dessverre veldig glatte kjelestøtter. Spider'n står under espressomakern da. Uåpnet pose varmes bare i vann Og nyttes rett fra posen Og nå trenger man egentlig en middagslur, men det er ikke så lett å få til på sykker'n

Så kjapt gjennom videoen som Grimner linket til, og ser behovet for å korrigere feilinformasjon i mitt forrige innlegg. Zoomer har en full konveks primærslip, noe som i utgangspunktet er mer gunstig for bushcrafting enn full flatslip, men jeg har fortsatt problemer med å forstå valget av stål. Dog skal jeg være ydmyk nok til å innrømme at både designeren og Spyderco kan dette bedre enn meg. Det hadde kanskje vært enklere å forstå designet, materialvalg og filosofien bak hvis jeg viste mer om designeren Men det gjør jeg ikke, og den forutintatte meg tenker at Nederland har veldig lite "wilderness" og jakt er nesten ett ikke-tema, så kanskje trenger mann ett mer kontinentalt tankesett for å forstå det primære bruksområdet for en slik kniv. Prisen er høy og designet er, skal vi si "an acquired taste", men dette er noe av det som gjør Spyderco spesielle. De tar ofte stor risiko for å gi sære design og nytenkende designere en sjanse til å serieproduksjon nettopp for at flere kan få muligheten til å oppleve / prøve design som ellers ville vært som hønsetenner å regne. 600$/6000,- for en slirekniv er nok til å skremme de fleste, men denne var nok aldri forventet å selge i store volum, noe som skrur opp prisen allerede fra startgropa. I tillegg er det en ganske komplisert kniv å produsere med mye maskinering av både stål, grep og slire. For å se verdien av denne kniven må du rett og slett sette veldig stor pris på de spesielle designelementene og materialvalgene, eller ha ett forhold til designeren som vha. Spyderco endelig kan tilby ett produkt som faktisk er mulig å kjøpe. Hvis du ikke er veldig fastlåst i noe av det overnevnte, så vil jeg si at Fällkniven F1 er ett nærliggende alternativ med mange likheter. Full konveks slip med ett enklere støpt grep og billigere stål (både fordi det er enklere å fremstille og fordi det er lokalprodusert = mindre frakt og toll kostnader). Kommer normalt med en ikke veldig eksotisk zytel slire, men lærslire med og uten dangler kan kjøpes som tilbehør. I motsetning til Zoomer er dette nærmest en "melk & brød" kniv her på berget, og er derfor lett å oppdrive og regelmessig på tilbud.

Har ikke erfaring med noen av dem, men Zoomer slår meg som en jaktkniv for større vilt. Skjønner ikke prisen - det er kanskje stålet - men en ond tunge (min) sier at siden slira er halvparten av vekten her, så er slira halvparten av prisen også. Og selv om læret er fra brontosaurs-forhud, så er det der en svær og klumpete slire som gjør null og niks ekstra. Spyderco har veldig mye bra, men når de skal ut av komfortsonen (foldekniver), så skjer det mye rart, ikke minst på markedsføringssiden. Kikket på denne videoen med brått økende nerdefaktor: En stemme til for Mora - sprøtt mye kniv til prisen, gjør jobben og kanskje finner du ut at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Eventuelt Kabar BK7 - stor, billig og mer egnet til formålet... til en tredjedel av Zoomer-prisen og langt under på vekt. Tåler både en ripe og en trøkk. Det finnes også micarta skjefter som du kan skru på selv.

Jeg er i all hovedsak enig med zimwalker her. Zoomer har tilsynelatende sine trofaste tilhengere, men det er ikke det beste utgangspunktet for buskmakeri. Flat primærslip i kombinasjon med ett forholdsvis hardt og sprøtt stål er røde flagg hos meg, selv om jeg ikke har personlig erfaring med denne modellen. Konveks sekundærslip vil sikkert avhjelpe noe og gi en mer robust og holdbar egg, men det krever igjen at du klarer å vedlikeholde og beholde den konvekse eggen. Bark River, som zimwalker nevner, har jeg heller ingen egen erfariung med, men dette er i langt større grad ett merke som har spesialisert seg på dette markedet (bushcraft) og lager mange modeller som er optimalisert for nettopp den bruken. Så langt er jeg enig med zimwalker. Det er fortsatt ganske kostbare kniver, og hvis du ikke har mye erfaring med denne type kniv/bruk av kniv, ville jeg startet på budsjett og finne ut hva du liker / ikke liker før du investerer så mye i en kniv. Bark River leverer nok verdi for pengene, men bare hvis du kjøper det du faktisk trenger. Zoomer er en veldig moderne knivdesign med moderne materialer og høylegert pulverstål, mens Bark River er helt i motsatt ende av skalaen. Kanskje er det riktige for deg noe midt i mellom, som f.eks. Fällkniven (full konveks og skandiveks) eller TRC (skandiveks ++), som lager gode kniver i litt seigere rustfritt stål. Uansett kan det være lurt å starte enkelt og jobbe seg gradvis opp i budsjett. Det kjedelige og uoriginale tipset blir derfor å se på noen Mora modeller. Da kan du få prøvd både litt seigere rustfritt og karbonstål i skandinavisk slip før du tar stilling til mer kostbare valg. En morakniv eller tre vil aldri føles som ett bomkjøp som du vil gremmes av. Alltid kjekt og ha liggende, uansett hva du ender opp med til slutt (NB! det tar aldri slutt).

Til det formålet, en solid kniv til å lage bål og shelter med, er Spyderco Zoomer en kniv jeg ikke ville ha valgt. Har ingen erfaring med den, men ser på prislappen (kr 6014,-(!) hos Kniveksperten) og stålet CPM-20cv, som på papiret har samme sammensetning som M390. Har ingen erfaring selv med CMP-20cv eller M390, men har lest at begge normalt gir god eggholdbarhet, men samtidig at de er mer utsatt for chipping/brudd når det er snakk om mer belastende oppgaver som du sier du trenger kniven til. (om en egg "chipper" avhenger av flere faktorer, men stålets egenskaper spiller normalt en vesentlig rolle der). Kniven som du omtaler som forgjengeren, Spyderco Bushcraft G10 har jeg derimot erfaring med, Men det er et helt annet dyr, med sitt O1 verktøy stål. Så det blir å sammenligne epler og pærer. Bushcraft kniven til Spyderco ble forøvrig designet i et samarbeid mellom Spyderco og folkene bak websiden BushcraftUK, Ingen bombe da at de valgte et tradisjonelt og "seigere" verktøystål til denne. Dersom du ikke er låst til et budsjett her, altså at du ikke leter etter mest mulig kniv for minst mulig penger, så ville jeg heller ha titte på kniver fra for eksempel Bark River eller andre i CPM-3v stål. Det stålet holder eggen svært godt og tåler mer ifht CMP-20cv. CPM-3v er ikke rustfritt dog, men følger du litt med fjerner du antydning til rust før det er mer en overflaterust. Anbefaler at du bruker litt tid til å lese og se på forslag (og spennet i meninger og erfaringer) i følgende tråd: ...topic/37596-den-ultimate-turkniv-finnes-den/

Tror ikke det er de rundt 1 promille av hyttene i Norge som medlemsorganisasjonene til DNT eier som er problemet. DNT er egentlig bare en samling av veldig mange turlag rundt omkring i Norge, altså en paraplyorganisasjon eller moderorganisasjon eller hva du skal kalle det. Det er altså ikke DNT som bygger hytter, men de lokale turlag og foreninger som er med i DNT som bygger. Det er for eksempel DNT Buskerud og tildels DNT Drammen som har hytter i Vassfarområdet, DNT Oslo og omegn som har hyttr i Oslomarka, ved Oslofjorden og en del i fjellområdene i Sør-Norge. Hyttene på sydvestlandet eies av Stavanger Turristforening. Hyttene i Troms av Troms turlag. osv. osv. Alle er med i moderorganisasjonen DNT. De fleste turlagene/medlemsorganisasjonene driver med et vidt spekter av aktiviteter fra merking av stier, arragnering av turer, oppsett av turpostkasser/turmål, og også hyttebygging. Noen organisasjoner har fler hytter enn andre. Det kommer både an på hvilke områder de "disponerer" og også hva medlemmene ønsker å drive med. Mesteparten av aktivitetene er basert på frivillighet. Det gjelder for eksempel vedligkehold av hyttene, utkjøring og kapping av ved og rydding/merking av stier. De får også en god del gaver. At DNT skulle være noen pengemaskin her jeg på ingen måte noen tro på. I tillegg er det en del private turristhytter i fjellheimen som tilsynelatende mange tror er DNT-hytter. Disse må nødvendigvis drives etter normale forrettningsmessige prinsipper hvis de skal overleve. Det er folk som har det som levebrødet sitt. Hvis du vil påvirke hyttebyggingen i ditt område må du engasjere deg i den lokale medlemsorganisasjon. Det nytter lite å argumentere for at DNT skal stoppe noe, for det er ikke de som bestemmer. Det er medlemsorganisasjonene som tar avgjørelser og bestemmer. Når det er sagt synes jeg at til sammen 550 hytter spredt rundt i hele Norge fra kyst til fjell er et veldig lite tall. I 2017 passerte DNT 300000 medlemmer. Det blir rundt 550 meldemmer pr hytte. Hvor mange av den nesten halve millionen private hytter kan skilte med så mange "medeiere" pr hytte? Og man trenger ikke være medlem for å benytte seg av DNT-hyttene, så antallet som har tilgang på hver eneste DNT-hytte er i praksis flere millioner nordmenn, men også utlendinger kan benytte hyttene - de kan til og med være medlemmer i DNT og få medlemspriser. Alternativet er vel egentlig å bare reservere naturen til de som vil eie privat hytte eller bruke telt. Sånn sett synes jeg DNT faktisk er et stjerneeksempel på delingsøkonomi og noe som sparer natur, ikke ødelegger den.

Fin de der. Synd at Lamnia omtrent ikke har hatt noe fra Bark River på lager siden ... vel ... siden før covid. Joda CPM-3v er bra, holder eggen og tåler mye.

Da ble det sekk i starten, skifter til pariserpulk fra Umbukta på høyde med Mo i Rana. Begynner å gå fra Lindesnes i morgen 29.1. Prøver å legge ut litt bilder og info underveis på Instagram hvis noen vil følge med. https://instagram.com/christian.eek?igshid=ZDdkNTZiNTM=

Den ultimate turkniv finnes, her trenger man ikke grine hvis man mister den heller.

Alltid et slit å bestemme seg for nytt telt😅 Luksusproblem. Har Unna, Allak 2 og Kaitum 2 GT. Mener dere enten Keron 3 GT eller Keron 4 GT vil komplimentere telt-'samlingen' min best? Igjen, så er det primært til vinterturer med pulk det skal brukes til. Eller korte bæringer på luksusturer. Ser at den ekstra plassen til Keron 4 GT vil være en fordel om vi er to på vinteren. Ser også at 4 GT muligens vil tåle mindre uvær, muligens? Får også inntrykk av at begge er såpass store/tunge telt at vekt/størrelses-forskjellen ikke vil ha så mye å si?

Foreslår at TS kjøper Spitsbergen av to gode grunner: 1.Han er tydeligvis bekymret for glidelåser og ved å velge Spitsbergen slipper han det (selv om det ikke er noe å bekymre seg for). 2. Støtter samtidig en norsk bedrift, som er viktig i disse dager.

Jeg har skrevet en del her inne om hva jeg mener om allemannsretten, og også dette at endel grunneiere, spesielt bønder, gjør det som er i deres makt for å holde "andre" borte fra deres eiendom. Jeg har hatt mine høyst personlige erfaringer med dette. Det gjelder noen vann som på de fleste kart heter Furevatna i Bjerkreim kommune. Dette har vært mitt ganske private lille paradis. Det var sjeldent jeg møtt folk der oppe. Men de siste årene har jeg av og til møtt andre naturelskere i kano der oppe. Det er ganske ulendt, men ikke bratt. Dette gjør at en kano eller kayak er det perfekte for å komme seg inn til godplassene. Det er ett mylder av viker, øyer og nes, med mye skog. Ca tre kvarter med kayaken, så er jeg der. Siden jeg som oftest drar alene, bruker jeg en kayak, og da er det praktisk å kunne kjøre bil fram til vannet. Det går offentlig vei med bussrute opp dit. Så det er ikke snakk om privat vei. Noe som har lokket meg inn her er ørnene som hekker i området. Jeg har likt å prøve å få bilder av dem, når de fisker i vannet. Jeg har aldri klart det, men fått noen bilder av dem med fisken i klørne. Og etter litt leting fant jeg ett reir med unger. Dette var i juni. Jeg har bare ett 300mm objektiv, så dette var det beste jeg kunne klare. Jeg er ca 150m fra reiret oppe på en nut som stikker som ett tårn over dalen. Perfekt plass. Fikk ett dålig bilda av ørna som landet ved reiret. Jeg er amatør, og har amatør utstyr. Ikke noe fullformat kamera, bare ett Olympus i OMD serien. Så bildene blir det de blir. Bare det å være der oppe, selv om ørnene ikke viser seg, gir en hel del. Og det er ikke mye klatring. Jeg trenger ikke gjøre all verden heller her inne. Ett par netter i teltet som oftest, så er det hjem igjen. Men ro i sjelen blir det av det. Men det som er greia, er at de som eier her inne ikke liker at jeg gjør dette. Og de gjør hva de kan for å hindre meg. Det enkleste for dem er å hindre meg i å parkere bilen. Jeg har ett par ganger møtt noen av dem ved veien, de har ett svært sauefjøs der. Og jeg har spurt, aller ydmykst , om å få sette fra meg bilen. Og jeg får aldri nei, men neste gang jeg kommer opp dit, er alltid plassen jeg ble henvist til blokkert. Av steiner, eller en grøft er gravet. En gang sa han til meg," kjør 500 meter lenger opp langs vannet, over neste fe-grind, der kan du sette bilen". Neste gang var plassen blokkert med vedstabler. Jeg fant en "lur" plass ganske langt fra vannet, der det var en så pass brei vegskulder at bilen kunne komme helt av veien. Jeg satte av kayaken og sekk ved vannet og kjørte bilen ned dit og trodde at jeg var lur. Neste gang var plassen blokkert med steiner. Jeg skjønner jo tegningen. Jeg er ikke dum. De vil ikke ha meg der. Og det er lite jeg kan gjøre med akkurat det. Kona har tilbudt seg å kjøre meg opp, og å hente meg igjen. Men det har gått en liten F... i meg opp i alt dette. Disse vannene består av øvre og nedre Furevatn. Jeg har alltid dradd inn til Øvre Furevatn. Nedre Furevant er det ikke bilvei til. Men jeg fant ut det går en kjerrevei/skogsvei fra bilvei til vannet. Så jeg bestemte meg for å bruke kayaktrallen min. Det som er litt spesielt, er at disse vannene grenser til det som var Hetlands Statskog. Jeg visste at Hetland Statskog var solgt til en privat investor. Når jeg sjekket opp tilgangen til det nedre vannet, var det en ting som slo meg straks. Ikke bare var det ryddet en plass, plassen var også skiltet for parkering. Jeg ble nesten rørt. Finnes det altså slike grunneiere også? Min første tanke da jeg så dette, var at det er det ikke en bonde som har gjort. Men en investor, som tydeligvis ikke har samme inngrodde motvilje mot at andre setter støvelavtrykk i marka hans. Det gjenstår likevel å se hva denne investoren har tenkt å gjøre med denne perlen. Stien inn til vannet var grei nok til å frakte kayaken på. Mellom de to vannene er det mulig å komme seg med en kayak, når vannstanden er høy nok. Så jeg kom fram til plassen min likevel. Men nå har det seg slik at i min del av landet har vindturbinene gjort forferdelige ting med naturen. Også her oppe. Jeg har sett tegnene de siste 2 årene, men siste tur i sommer gjorde det klart for meg at alt er ødelagt. Jeg kunne faktisk høre dem der jeg lå i soveposen min om kvelden. Og jeg hører ikke godt lenger. De som har stilt grunnen sin til rådighet for disse pengemaskinene er antagelig de samme grunneierne som ikke tåler at jeg setter støvlene mine i marka deres. Og de tjener mye mer på dette, enn de noensinne vil gjøre på sauene sine. Bare tenk på det. Til hver eneste av disse propellene går det en grusvei. Og de som eier disse pengemaskinene er med 60% sannsynlighet ikke Norske i det hele tatt. På en måte gjør det ikke så mye om det er vanskelig å komme inne her nå. Hvorfor skulle jeg ville dra hit igjen? Og forresten, nei, jeg så ikke en eneste ørn denne siste gangen.

Når det snakkes om miljø, klima og at vindmøller er så fantastisk(for noen..), så viser jeg de alltid denne saken med tilhørende bilde... https://www.bloomberg.com/news/features/2020-02-05/wind-turbine-blades-can-t-be-recycled-so-they-re-piling-up-in-landfills Tviler disse bladene noen gang kommer til å bli gravd opp igjen, for det er det jo ingen penger å tjene på.....