Vinnerliste

"Hvorfor i alle dager skal de gå på tur opp dit, ikke er det luft og ikke er det ørret" Sitat fra kollega 😄

Herlig to-mils-trug fra Skui/Bjørum, til Sundvollen på søndag. Solid stigning da jeg valgte å gå (netsen) rett opp lia fra Isielva. Fikk med meg noen Kjentmannsposter, og en del fin utsikter. Avsluttet med burger på Esso. Et par skiløpere ved Langebru, og noe folk ved Kleivstua. Ellers ikke spor eller lyd av folk. Akkurat sånn friluftsliv skal være. (Om man kan død av overdose endorfiner, var jeg på nippe til å stryke med flere ganger i.l.a turen)

Fra lørdagens tur i Østmarka Solid kar detta. Utsikt mot et vann som skal padles (og som har blitt padlet en del ganger)

Søndagsturen, ute å surra i skogen i 5t og 45 min, 18km, med kamera på slep... Men ingen fangst, var helt dødt, både fra dyr og fugl.. Kun lyden av litt vind og eikeløv som fortsatt hang på trærne og skalv.. "Fantura": Utsikt mot Tvedestrand, fra "Fjellheia". Fagerhei til høyre i bildet.

Jeg har hørt før om at noen mener denne brenneren har med kaldt vær å gjøre, men jeg tror mer på denne forklaringen : https://classiccampstoves.com/threads/are-we-confusing-a-111d-with-a-different-111c.43046/page-2#post-477987

Tre dager på Hedmarksvidda. Turen ble litt kortere enn jeg hadde tenkt, men fikk noen fine skiturer. Fantastiske snøforhold og mye fin sol. Mye vind mot slutten så jeg måtte jobbe litt med å holde meg oppreist på turen ned til bilen.

Hola Har en kipara char 265 som jeg blir veldig våt i. Kort fortalt renner det inn vann via borrelåsen i spruttrekket på babord side, der spruttrekket splittes. Er dette noe dere andre med samme båt opplever eller er mitt spruttrekke rett og slett litt dårlig festet? Føler det kanskje er litt for stramt eller for lite. Har en kompis med MRS båt og der går spruttrekket lenger ned på siden og det er helt tett. Jeg er veldig misunnelig når han kommer tørr i land mens jeg er våt og kald.

Brenneren er helt sikkert like bra som de gamle. Min 111C er av det nye slaget som fikk rattet på venstre side. Slik jeg har forstått det er det disse som er modifisert slik at de kunne brukes med rattet på høyre side og dermed fungere som reservedeler i alle apparatene forsvaret allerede hadde som jo har ratter på høyre side. Alternativet ville være å stanse hull på venstre side i alle kasssene forsvaret allerede har. Jeg regner med at de fant ut at dette var billigere siden alle brennerne jo fremdeles var i fabrikken, mens å samle inn alle kassene fra hyller og skap rundt omkring og så sette folk til å stanse hull i disse for så å sende dem ut til de som hadde dem igjen ville være en adskillig mer kompleks jobb. Dette er slik jeg forestiller meg det i hvert fall, Mannen som ble sitert har vel også vært (er?) medeier i Optimus, og er en av de som blir spurt på classiccampstves og classigpressurelamps hvis det er noe optimus-greier man vil vite. Tror han har greie på optimus-ting, men jeg understreker at dette er min oppfatning. Jeg kjenner jo ikke mannen. Et forvarmingsrør så langt nede ville også være en rimelig dårlig løsning hvis poenget var å få bedre forvarming enn den som allerede er. For det første er det underlig å vri hele brenneren feil vel for så å lage en ny rørforbindelse til tanken fordi brenneren nå står feil vei. Hvorfor ikke heller la en vanlig høyrerattet brenner stå som den gjorde før og heller lage et ekstra rør helt oppunder brennerskåla? Det ville jo kunne bidra til øking av forvarminga. I stedet har man altså laget en helt ny brenner der man har flyttet inngangen fra tanken til motsatt side av brenneren? Mot lokket i stedet for mot tanken? For å få en liten ekstra rørstump langt der nede som skulle ta opp ekstra varme? Man lager en helt ny brenner som skal gi bedre forvarming og dette ble løsninga? ehem... Forvarminga på disse skjer helt oppe i toppen inni hodet under de to skjoldene. Parafinen går først opp dit, så rundt ringen inni brennerskåla og ned det andre røret og inn til dysa i midten. Ta av skallene og se selv. Du ser kanalen helt tydelig. Jeg kan heller ikke se at man skulle kunne trenge noe bedre. Blir parafinen så kald at du ikke får den opp dit, så vil du uansett ikke klare å få den ut av tanken. Da er den blitt til vaseline. Saken er vel heller den at i stedet for det vanlige rette røret mellom tanken og brenneren lagde de et bøyd rør så man kunne snu hele brenneren så rattet kom på høyre side. De har altså kun bøyd ett rør. Brenneren er den samme som på de med rattet på venstre side. Kan forsåvidt tenkes at de er stemplet med NA, det vet ikke jeg. Det kommer an på når de blir stemplet. Skjer det før røret monteres vil de vel ha samme stemplinga som de uten bøyd rør. Bare noen strøtanker...

Det ingen tvil om at jeg har en liten forkjærlighet for Morakniv. Litt av grunnen til at Morakniv er nettopp så populær tror jeg gjenspeiler seg i prisen. Det er rett og slett få andre merker som gir så mye kniv for pengene. Helt til nå!? Den nye serien deres The Ash Wood Outdoor Collection flytter seg inn i segmentet hvor konkurransen er stor og kvaliteten er høy. Vil dette slå an? Eller har Morakniv mistet fotfestet fullstending? Det er et solid hopp i pris, uten at jeg ser nevneverdig øking i kvalitet sammenlignet med andre alternativer. (nært å tenke Cässtrom her) Uansett, så kunne jeg godt tenkt meg en Wit og Rombo for eget bruk 🤩 Men til denne prisen kan jeg rett og slett ikke rettferdiggjøre det i forhold til alle de knivene jeg har liggende som ikke blir brukt.

Hei, Jeg har en Kipara Ropelv 225 som har samme "syken".

Klarer meg egentlig helt fint uten goggles, og har alltid brukt større sports-solbriller (Bliz Fusion) også i skikkelig uvær før nylig hvor jeg har skaffet meg goggles ifm. bakkekjøring. Det har endt opp med at jeg egentlig bare har _enda_ en ting med i sekken/pulken, siden jeg ikke vil droppe solbrillene heller om det blir ordentlig lyst og varmt vær. En fordel med goggles-ene er at de ikke dugger til like lett om hetta må snøres igjen og det føyker sidelengs. Litt mer "komplett rustning"-følelse gir det og. For meg blir nok gogglesene liggende hjemme med mindre værmeldingen tilsier at det skal bli SKIKKELIG dritt. Ikke allverdens forskjell på hvor godt tildekt en blir:

Men jeg tror ikke noe på ham når han sier "From there you need crampons, which can't be attached to sandals". Jeg har i hvertfall brukt det på crocs, men det regnes kanskje ikke som sandaler? (om det er noe særlig god idé å prøve å nå toppen i bare sandsler er en annen sak, jeg er vel noe skeptisk...). Det er forresten en som har gått Norge på tvers i crocs: https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/XwdPn/vaar-reporter-gikk-norge-paa-tversi-crocs

Det kan skrives mye om turen fra Cooperativet til Puerto Rico, og det har jeg alt gjort. Dette er en tur jeg har skrevet om noen ganger, og som inngår som en tradisjonell tur når vi er på Gran Canaria. Det er likevel gode grunner for å skrive om turen en gang til. Dette er, etter min mening, en av de absolutt fineste turene vi går. Den har med «alt». Dette er en langtur på omtrent 24 kilometer, den har med en bakke og to, med omtrent 1000 høydemeter. Turen går gjennom et virkelig flott landskap, med skog, fjell og dype kløfter. Den er en utfordring for nesten alle, og den krever nok at de som går, er i rimelig god form, og helst er vant med litt lange turer. Det går minst 6 timer fra Mogan og til Natural Park viser seg i bakken ned mot Puerto Rico. Vi, det vil si Edvin som turleder, og meg, startet med en drosjetur denne gangen, og drosjen stoppet ved skiltet som viser vei mot Caminoen oppe i bakken omtrent kvart over ti. Fordelen med en litt tidlig start, er at deler av bakken tas i skygge. I sola oppover blir det hett, og selv i skyggen renner svetten. Det er en lang og bratt bakke. Stien oppover går i svinger, og det virker som om det aldri tar slutt. Det er alltid en ny sving, men et godt stykke oppe i lia, går stien over til andre siden, og her er det omtrent plant et stykke. Det stiger likevel temmelig bratt etter dette, opp til et juv. I dette elvejuvet var det tidligere litt busker og noen få blomster. Denne gangen var det tett med grønne busker og mange flotte blomster, noe som av og til gjorde det vanskelig å finne stien. Etter nok en bakke og flere svinger, dukker det opp en varde og en veiviser. Endelig opp.... Bortsett fra at fra der og videre går det stor sett slakt oppover, noe som gjør det ganske tungt, etter den lange og bratte bakken. Først ved «to rom og kjøkken» bærer det nedover. Høyeste punktet på turen er på omtrent 970 moh. Vi har gått oppe over bakkene mot «to rom og kjøkken» noen ganger. Som oftest har det vært ganske tørt og lite grønt. Oppe mot toppen, rett før «to rom og kjøkken» står det en del Canarisk furu. Disse er ofte omtrent det eneste grønne å se. Denne gangen var det blomster grønne busker og til og med gress i tillegg til trærne. Enkelte plasser var det som å vandre i et blomsterhav. Gult og flott. Vi fant lavendel hele veien over mot toppen. Ved «to rom og kjøkken» begynner pinjeskogen, som altså ikke er pinjer men furu. I tillegg åpner det seg skikkelig mot dalen langt nedenunder og stien som skal følges viser som en strek i fjellsiden. Det er virkelig en opplevelse å følge denne Caminoen som går til Cortadores. Den svinger ut rundt kantene og inn til bekkeleie og det går hele tiden litt opp og en del mer nedover. Utsikten nedover mot Tauro, er hele tiden ganske fantastisk, og når det i tillegg kommer blomster og grønt, blir turen en av de flotteste jeg har gått på Gran Canaria. Vi syntes vi hørte motorlyd på vår vei nedover mot Cortadores, og da vi tok en kjapp pause der, kom det to motorsykler fra stien. Hvordan noen kan finne på å kjøre motorsykkel der jeg har problemer med å holde meg på stien, fatter ikke jeg. Det hele slutter litt brått ved Cortadores. Derfra er det vei nedover mot Norskeplassen og Puerto Rico. Heldigvis går det svakt nedover. Det gjør at det er lett å gå, og helt greit å holde høy fart. Det blir dessverre helst en transportetappe, etter den flotte turen lengre oppe. Det var med litt såre føtter og ømme muskler vi satte oss ned på Norskeplassen. Der tømte vi flaskene for vann, og Edvin spiste sin siste mandarin (som igjen tok 3 minutter...) Vi gikk de siste tre og en halv kilometerne i greit tempo, og nådde «Happy Hour» på Natural Park med god margin. En virkelig flott langtur på omtrent 24 kilometer var slutt. Både Edvin og jeg var glad for å ha fått anledning til å oppleve denne turen et år det var blomster og grønne busker.

Rakk akkurat solnedgangen på siste toppen på en trimtur tidligere denne uken Øksenåsen, Tvedestrand:

Jeg har og har hatt mange Mora-kniver. Ligger en i båtenm i verktøykassa, på hytta, i boda, i garasjen.... Det er gode kniver. Samtidig er kniver litt som klokker. Du kan kjøpe en enkel casio digital modell til 250 kroner. Den funker utmerket og gjør alt det den skal. Eller man kan velge en rimelig, men flott Seiko til rundt 2000. Eller man kan bruke teit mye penger for en Breitling. Selv om alle tre funker, så er det lov å like fine ting og å kjøpe ting som har estetisk og funksjonell verdi. Jeg har stor glede av kniven min. Den virker, og den er fin å se på.

Nå er jo konseptet med impact at man kan bytte utslitte deler, både såle, membran, og skinndeler, slik at du ikke trenger å kjøpe nye hver gang de er "utslitt". Så i teorien sparer du inn prisdifferansen i det lange løp.