Vinnerliste

Jeg har ikke sett Jamtlander-varianten før, men jeg lagde noe lignende i fjor. Jeg brukte en 100x50cm aluminiumsplate 0.7mm fra Biltema, og lagde en liten slede med taudrag som veier ca en halv kilo og kan brukes til å dra enten stor sekk, eller stor bag med skulderstropper, slik at den kan bæres på ryggen der dette er hensiktsmessig. Jeg limte tynn skumplast i bunnen for å unngå skrangling og at sekk eller separate kolli ikke skal bevege seg under marsj.

Min kjære 111, kjøpt for konfirmasjonspenger i 1985.

Og en hund som ikke liker pølser. Nå har jeg sett det også

Jeg er en veldig flittig bruker av Strava, til all slags trening. Hvis man trykker seg inn på "maps" kan man for eksempel velge "walk", og den vil da foreslå tur basert på hvilke kriterier du legger inn. Du kan for eksempel velge 5 kilometer, "any elevation" og "hard", så vil den gi deg forslag på fjellturer i nærheten. Fungerer også helt supert om man vil ta seg en løpetur i en fremmed by. Kan lagre ruten og sende den direkte til Garmin-klokken min med 2-3 tastetrykk. Jeg syns strava er veldig kjekt for å holde oversikt over hvilke turer man har vært på før og for å se på tidligere rutevalg. Jeg navngir alltid fjellturene mine slik at jeg senere finner de igjen. Senest i går når jeg skulle på topptur på ski så søkte jeg opp en tidligere tur på Strava, for å se hvor lang tid jeg måtte beregne på turen. Du kan velge at alt du gjør på Strava skal være "private". Da er det kun tilgjengelig for deg. Du kan også ha privat profil slik at det kun er dine følgere (som du må godkjenne), som vil se aktivitetene dine. Det er også kommet en funksjon som skjuler start- og stoppested slik at ikke fremmede skal kunne se nøyaktig hvor du bor.

STF har en välbetald ledning som sitter i Stockholm med högt löneläge. De anstälda på plats i fjällhotell har låga löner och stugvärdar på mindre ställen utefter leder endast schablon ersättning och jobbar idiellt. De DNT personal jag träffat har varit trevliga och proffesionella och man har fått dusha och sitta inne och äta medhavd mat utan krav på medlemskap eller avgift på tex Haukeli. Det är mycket stora kostnader med transporter av material,bränsle,mat långt ut i väglöst land. Jämför man totala kostnaden mot ha egen hytta/stuga på fjället blir DNT kostnaden låg per måltid och övernattning.Samt att man får uppleva flera platser än där stugan finns. Ärver man en hytta och bor nära kan man ju tycka att DNT har ett högt kostnadsläge.

Jeg personlig styrer unna "masseturistområdene" hvor de bemannede hyttene befinner seg, men setter utrolig stor pris på alle ubetjente hytter og koier i landets kriker og kroker. På en måte er jeg litt glad for at Hardangervidda og andre populære områder holder turiststrømmen unna områdene hvor jeg liker å ferdes. Og dem som liker å være tett på andre er jo også heldige som har disse tilbudene. Egentlig vinn-vinn slik jeg ser det.

Inspirert av et par andre tråder her på forumet. Primus, stormkjøkken,kokeapparat, brenner, multifuel eller hva du kaller det! Om det er flytende brensel, gass, sprit, gammelt eller nytt spiller det ingen rolle. Post bilde av ditt kjøkken/kokeapparat i bruk. (Vet det finnes en tråd som omhandler matlaging, men tanken var kokeapparat i fokus.) Flammebilder, stemningsbilder, kokkelering, smelting av snø etc. Starter med noen bilder selv Svartkjelen koker vann til havregrøten. Omnifuel IIFemundsmarka ikke så langt fra svenskegrensa. Innlagt vann i teltet omnifuel IISommerferie med familien ved inngangsporten til Femundsmarka. Trangia på gass.Godt med litt varme mens en real frokost skal spises. MSR XGKII.Primus 3L ETA Pot står for snøsmelting forteltet. Brenner XGK II.Testfyring av en whisperlite international

Herlig to-mils-trug fra Skui/Bjørum, til Sundvollen på søndag. Solid stigning da jeg valgte å gå (netsen) rett opp lia fra Isielva. Fikk med meg noen Kjentmannsposter, og en del fin utsikter. Avsluttet med burger på Esso. Et par skiløpere ved Langebru, og noe folk ved Kleivstua. Ellers ikke spor eller lyd av folk. Akkurat sånn friluftsliv skal være. (Om man kan død av overdose endorfiner, var jeg på nippe til å stryke med flere ganger i.l.a turen)

Fra lørdagens tur i Østmarka Solid kar detta. Utsikt mot et vann som skal padles (og som har blitt padlet en del ganger)

Fant også det bildet her. Det er varming av wienerpølser på en stor solostove bålbrenner (tror den heter 4+ eller noe sånt, og kom med to vide kjeler med lokk på 1,5 og 3 l) Og her er det Kovea spider som brukes til å lage først espresso og så varming av en ferdig middagsretter på en motorsykkeltur. Spider'n er utrolig liten og hendig og kan brukes med gassboksen opp-ned (kjør litt mindre guffe hvis den begynner å hoste). Dessverre veldig glatte kjelestøtter. Spider'n står under espressomakern da. Uåpnet pose varmes bare i vann Og nyttes rett fra posen Og nå trenger man egentlig en middagslur, men det er ikke så lett å få til på sykker'n

Jeg har brukt Strava en stund, og for å starte med punkt B er det ikke noe problem å kun ha turene synlig for seg selv. Dette kan også velges for hver tur/økt. Angående punkt A har jeg sekv brukt det på nye steder, både for å finne en kort løperunde, men også for å se på tur-ruter/alternativer. Strava har en kart-funksjon/ruteplanleggingsfunksjon hvor man kan legge inn start- og stopp-punkt pluss enventuelle del-punkter for å få opp en rute. Denne kan da følges fra mobilen, og sikkert også fra mer avanserte pulsklokker enn den jeg har. Legger ved et eksempelbilde fra hvordan kartet ser ut mellom Ustaoset og Eidfjord. De blå stripene er lagt opp etter hvor brukere av app'en har gått, jo mørkere jo mer trafikkert.

Vintersystemet i fullt froktostkjør Ferdigsmurt ostesmørbrød er blitt min favoritt på vinterturer. Det damper ingenting og det er superenkelt å håndtere alt fra soveposen. Trangia 27UL + En miks av Omnilite Ti og X2 (kan leses mer om her)

Dette var en virkelig flott skildring av skitur. Flott at de filmer både fra stuer, teltliv og gåturen. Fikk virkelig lyst på en tilsvarende tur etter å ha sett denne

Tilbake til utvalget: 1. For de kaldeste vinterturene: https://www.outnorth.no/mammut/denali-mti-5-season Stor, tung og varm. Dunallergi sørger for at jeg må velge det tyngre alternativet med syntetisk isolasjon, men det spiller ikke så mye rolle. Det viktigste er at jeg holder varmen om natta under vinterturer i Finnmark. Og det har den fikset utmerket. Både ved -25 inne i teltet og ved -18 i hengekøye 2. Tresesongs+, eller sommerpose som vi kaller det i Finnmark hvor vi gjerne har 3 sesonger i løpet av en helg...: https://www.outnorth.no/mountain-hardwear/hyperlamina-torch-l Brukes stort sett tidlig på året og på jakta på høsten hvor det fort ryker ned i -5 om natta, men kan være med på de sommerturene på fjellet der det er fare for nullføre. 3. Tresesongs-, også hovedsaklig til sommerbruk, men velges når man er såpass heldig at været i Finnmark ligger stabilt over 7 grader om sommeren: https://www.mountainhardwear.com/p/lamina-eco-af-30f%2F-1c-1938511.html 4. For hyttebruk: https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/soveposer/sovepose-4-c-2000034936 Benyttes i all hovedsak på hytter og andre oppvarmede steder når han har behov for en kjapp måte å sove på i stedet for å drasse med sengetøy osv. 5. Har også en Ajungilak Igloo fra tidlig 90-tallet som tidligere var den som ble benyttet der pose 2 over nuh er førstevalget. Den har gjort nytten sin i utrolig mange år, men holder nuh dessverre ikke kulda ute lengre på de kaldeste høstturene, så den brukes nuh som reservepose, men brukes innimellom i 2-posesystem for guttungen på vinterturene. Tør nesten ikke tenke på hvor mange overnattinger den faktisk har gjort så er nesten utrolig at den fortsatt er i live. Ikke gjort noe annet med denne enn å bytte drager på glidelåsen...

Når strømmen går hjemme så er det greit å ha en stor primus, men på tur... Vaffeljernet er tungt, smørbrødjernet ikke fullt så tungt men

Nei, han er ikke gal. Han er en eventyrer som liker utfordringer. Det er flere som har gjort det før ham, blant annet Kilian Jornet fra Spania som bor i Norge. Men den mest spektakulære er kanskje Göran Kropp som i 1996 syklet fra Jönköping til Katmandu og besteg Everest uten oksygen. Han hadde heller ingen sherpa til å hjelpe seg. Han fraktet alt utstyr han trengte selv (leirutdtyr, mat...). Han syklet også hjem igjen etterpå. På første forsøk snudde han 100 meter under toppen og tok seg tilbake til base camp fordi han hadde brukt for lang tid. Man må passe på at man har dagslys hele veien tilbake til base camp, så man må ha en dead line for når man må være på toppen. På andre forsøk lyktes han.

Det kan skrives mye om turen fra Cooperativet til Puerto Rico, og det har jeg alt gjort. Dette er en tur jeg har skrevet om noen ganger, og som inngår som en tradisjonell tur når vi er på Gran Canaria. Det er likevel gode grunner for å skrive om turen en gang til. Dette er, etter min mening, en av de absolutt fineste turene vi går. Den har med «alt». Dette er en langtur på omtrent 24 kilometer, den har med en bakke og to, med omtrent 1000 høydemeter. Turen går gjennom et virkelig flott landskap, med skog, fjell og dype kløfter. Den er en utfordring for nesten alle, og den krever nok at de som går, er i rimelig god form, og helst er vant med litt lange turer. Det går minst 6 timer fra Mogan og til Natural Park viser seg i bakken ned mot Puerto Rico. Vi, det vil si Edvin som turleder, og meg, startet med en drosjetur denne gangen, og drosjen stoppet ved skiltet som viser vei mot Caminoen oppe i bakken omtrent kvart over ti. Fordelen med en litt tidlig start, er at deler av bakken tas i skygge. I sola oppover blir det hett, og selv i skyggen renner svetten. Det er en lang og bratt bakke. Stien oppover går i svinger, og det virker som om det aldri tar slutt. Det er alltid en ny sving, men et godt stykke oppe i lia, går stien over til andre siden, og her er det omtrent plant et stykke. Det stiger likevel temmelig bratt etter dette, opp til et juv. I dette elvejuvet var det tidligere litt busker og noen få blomster. Denne gangen var det tett med grønne busker og mange flotte blomster, noe som av og til gjorde det vanskelig å finne stien. Etter nok en bakke og flere svinger, dukker det opp en varde og en veiviser. Endelig opp.... Bortsett fra at fra der og videre går det stor sett slakt oppover, noe som gjør det ganske tungt, etter den lange og bratte bakken. Først ved «to rom og kjøkken» bærer det nedover. Høyeste punktet på turen er på omtrent 970 moh. Vi har gått oppe over bakkene mot «to rom og kjøkken» noen ganger. Som oftest har det vært ganske tørt og lite grønt. Oppe mot toppen, rett før «to rom og kjøkken» står det en del Canarisk furu. Disse er ofte omtrent det eneste grønne å se. Denne gangen var det blomster grønne busker og til og med gress i tillegg til trærne. Enkelte plasser var det som å vandre i et blomsterhav. Gult og flott. Vi fant lavendel hele veien over mot toppen. Ved «to rom og kjøkken» begynner pinjeskogen, som altså ikke er pinjer men furu. I tillegg åpner det seg skikkelig mot dalen langt nedenunder og stien som skal følges viser som en strek i fjellsiden. Det er virkelig en opplevelse å følge denne Caminoen som går til Cortadores. Den svinger ut rundt kantene og inn til bekkeleie og det går hele tiden litt opp og en del mer nedover. Utsikten nedover mot Tauro, er hele tiden ganske fantastisk, og når det i tillegg kommer blomster og grønt, blir turen en av de flotteste jeg har gått på Gran Canaria. Vi syntes vi hørte motorlyd på vår vei nedover mot Cortadores, og da vi tok en kjapp pause der, kom det to motorsykler fra stien. Hvordan noen kan finne på å kjøre motorsykkel der jeg har problemer med å holde meg på stien, fatter ikke jeg. Det hele slutter litt brått ved Cortadores. Derfra er det vei nedover mot Norskeplassen og Puerto Rico. Heldigvis går det svakt nedover. Det gjør at det er lett å gå, og helt greit å holde høy fart. Det blir dessverre helst en transportetappe, etter den flotte turen lengre oppe. Det var med litt såre føtter og ømme muskler vi satte oss ned på Norskeplassen. Der tømte vi flaskene for vann, og Edvin spiste sin siste mandarin (som igjen tok 3 minutter...) Vi gikk de siste tre og en halv kilometerne i greit tempo, og nådde «Happy Hour» på Natural Park med god margin. En virkelig flott langtur på omtrent 24 kilometer var slutt. Både Edvin og jeg var glad for å ha fått anledning til å oppleve denne turen et år det var blomster og grønne busker.

Optimus Vega i bruk inni teltet på sommern, kun fordi jeg ikke orka å sitte ute i knotthelvete 😅

Tre dager på Hedmarksvidda. Turen ble litt kortere enn jeg hadde tenkt, men fikk noen fine skiturer. Fantastiske snøforhold og mye fin sol. Mye vind mot slutten så jeg måtte jobbe litt med å holde meg oppreist på turen ned til bilen.

Morsomt...før jeg leste det her så jeg for endte gang Erik Nordmark sin vinter muddus video...saddisfighting

Takk! Den føles overraskende komfortabel når jeg har den på ryggen, men jeg kan ikke uttale meg om bærekomfort over lengre distanser. Best komfort blir det hvis man bretter et liggeunderlag i to og ligger det på innsiden av sekken mot ryggen. Da unngår man harde kanter som kan presse mot skuldre og rygg. Ellers føler jeg at sekken blir godt stivet av pga. materialet som er tykt, i tillegg til at den får mer struktur når luften stenges inne når sekken rulles igjen (som en pakksekk). Skulderreimer og hoftebeltet synes jeg fungerer bra, og skulderreimene har også load lifters. Et annet pluss med en "pulk" man enkelt kan bære er at man er mer fleksibel i skuldersesongen. Det har hendt at jeg har gått inn skogsveier på ski hvor snøen er helt smeltet på returen.

Har blitt værende på produsenten av slakk line dokumentaren, Levi Allen. Anbefaler en titt på kanalen hans. Filmingen, musikk og redigering er noe av det bedre jeg har sett, og med moderne vri. Lite villmarksgitar å spore her, mer lo-fi girl. Dette er kanskje ikke de lange vandringene med ditto lange sekvenser med bålkaffe, men mer personlige utfordringer, artige prosjekter og aktivt friluftsliv med en vri, formidlet på en behagelig måte av en tilsynelatende sympatisk og snodig fyr som jeg nok ville likt å ha henge med både på pub og i skogen.