Vinnerliste

Jeg har flere ryggsekker, men veksler melom to Bergans Vengetind 45L God sekk som jeg har brukt på korte dagsturer med en primus og opp til to barn. Bergans Trollhetta95L Primær sekk fra 2018 til 2021. Sekken er god, men litt smal og lang. Burde nok solgt den, for jeg bruker den ikke lenger, men ikke tror jeg at jeg får så mye for den, og poden er snart stor nok til å trenge såpass diger sekk, så.. Da lagrer vi på den. Klattermusen Grip 60L Kjøpte denne og bæresystemet er bare helt fantastisk, Bruker den mesteparten av året til helgeturer og kortere overnattinger. Klattermusen Tor 100L Brukes på vinterturer og langturer med mye oppakking. Bæresystemet som jeg ble kjent med via lillebroren Grip gjorde at jeg holdt utkikk leeenge på FInn eter en slik. Den er helt fantastisk både i byggkvalitet, justeringsmulighet og bærekomfort. Det skal sies at jeg bærer som regel nærmere 15-17kg i denne. Til det så er den bare perfekt.

Her følger en ganske lang dokumentasjon av en ganske kort mor-og-sønn-ekspedisjon. Det var liksom helt uaktuelt å IKKE komme seg til fjells denne vinterferien. Ønsket om å utnytte undervisningsfrie perioder til det fulle har ikke akkurat blitt mindre etter siste lønnsoppgjør og streikeutfall. Jeg vil unne meg å dra på tur når været er som best, selv om jeg eventuelt ikke er ferdig med alle rettebunkene som fulgte med inn i uka. Ja, skikkelig rebelsk har jeg blitt! Minsten er sendt med besteforeldre på hytteferie, og det slår meg at eldstemann absolutt kunne hatt godt av en aldri så liten wifi- og gaming-detox. Telting i vinterfjellet er ikke noe jeg har gjort med ungene før, men med god planlegging og tilpasning bør det jo være mulig. Det skal blåse mye i fjellet søndag og mandag, men så skal reine påskeværet slå til på tirsdag, avbrutt av en skikkelig ruskedag på onsdag, før finværet det igjen viser seg torsdag. «Lifjell fra nord til sør» (og lovnader om å få velge helt fritt både smågodt og potetgull for turen på butikken) høres akkurat passe kult ut til at niåringen er på glid. Med start på Myregvarv og «mål» på Jønnbu har vi mulighet til å ligge værfast på onsdagen i nærheten av den åpne turistseteren «Hollane». Det føles som en trygg retrettmulighet om noe skulle skje eller om niåringen får kalde føtter (pun intended). I tillegg vil det gi fin variasjon fra teltet på værfastdagen. Litt i underkant av ei mil å gå inn til Hollane på tirsdagen, og like under mila å gå ut til Jønnbu torsdagen, det bør være overkommelig. Det er stikka spor hele veien – jeg er lommekjent i området – Weasel kjører jevnlig i Hollane-Jønnbu-traseen – og det er ikke meldt særlig kaldt. Jo, dette bør funke bra. Jeg kjenner likevel på en kribling i magen og en usikkerhet knytta til at dette er nytt for meg når vi starter ut fra Myregvarv. Det er viktig for meg at han skal få en god opplevelse; at det er mest positivt og lystbetont, at han er varm nok, og at han ikke føler seg utrygg. Dette er noe ganske annet enn å loffe rundt med drevne jevnaldrende og bare ha ansvar for seg selv. Junior har sterke meninger og klare preferanser når det gjelder klesstil, og jeg prøver å minne meg selv om at folk bedriver friluftsliv uten ullundertøy i store deler av verden utenom den skandinaviske. Etter å ha blitt presentert for fjellvettregelen «Lytt til erfarne fjellfolk» går han likevel med på at tynnulla blir med i reserve – det gir ro i sjela mi å vite at vi har det med. Gubben har kjørt oss opp og følger oss innover. Han vil innom og se Turistforeningens hytte på Gavlesjå, så det blir en liten avstikker dit. Humøret på eldstemann er litt lunefullt, mulig kjenner han på samme tvil som meg – er dette egentlig en god idé? Føret er litt hardt og skarpt, og det blir noen knall og fall i bakkene. Klister etterlyses av gubben; det har jeg ikke tatt med (jeg går på kortfeller). Eldstemann knoter fælt med teknikken da vi skal ta en snarvei over en myr for å komme over i løypa fra avstikkeren vår. Han prøver seg sidelengs opp brøytekanten mange ganger, og sklir enten forover eller bakover og detter, for så å sprelle teatralsk rundt og trenge hjelp med å komme seg på beina. Her er det bare å bite i seg kommentaren om mulig Oscar-nominasjon, og heller finne fram «lirke og lure»-triksene og være tilsvarende overdrevent service-minded. Et bringebærdrops, kanskje? Vi kommer oss videre, og etter at løypemaskina passerer og vender opp kald, myk snø sitter skiene helt supert, og det er litt mindre vondt å falle. Langs sida av Gavlesjå drar jeg Trumf-kortet mitt. Jeg har pakka pulken sånn at det er mulig å sitte på (med ett bein på hver side) bakerst, og dette faller i god jord. Forskjellen er nesten umerkelig for meg på flatmark, han hjelper også til med stavtak. I motbakkene fokuserer jeg på treningseffekten dette gir – men begynner også å kjenne at hælene klager. Stemmer det, pulk og feller og skistøvler og hælene mine er jo ikke gode venner. Men hvor ille får det egentlig blitt i løpet av ei mil? Vi prøver litt til. Oppå høgda øst for Kruvla spiser vi lunsj med storslått utsikt vestover. Her tar vi også farvel med følget, som snur tilbake mot Myregvarv. Ny stigning opp rundt Saulifjellet, og så «er det bare nedover til Hollane!» lover jeg. Urutinert! «Er det dette du kaller nedover?», kommenteres det tørt flere ganger bortover lia. Når vi kommer på rette sida av elva og han kan se turisthytta får han los og drar i fra. Jeg følger heseblesende etter. Vi kjøper Solo og vaffel, det må til. Jeg snakker med vertinnen om planen vår, så hun vet at vi skal bo «borti høgget» og håper på å få komme på besøk i løpet av onsdagen. «Øy, mamma! Her står fjellvettreglene – og det er ingen regel her som sier noe om å lytte til erfarne fjellfolk!», utbryter turfølget mitt. Jeg leser gjennom plakaten. Jaggu har han rett! «Det kan likevel være lurt, altså!», sier jeg, og får siste oppdaterte værmelding fra hyttevertinnen. Vi går ca 500 m østover i løypa før vi drar til sida og tråkker til teltplass. Niåringen blir kry over å få og mestre de praktiske arbeidsoppgavene jeg gir ham; tråkke med skia, grave opp hull for snøplugger som legges vannrett, fylle igjen og pakke til snøen over de, fylle pose med snø til snøsmelting. Han spør om å få bruke spaden når vi er ferdige med den, og forsvinner inn i sin egen verden i prosjektet «finn ut hvor langt ned det er til bakken». Med en iver som et jordekorn og en barnlig glede jeg kjenner igjen fra en treåring hjemme i sandkassa i «gamle dager» nynner han seg nedover snølagene. Det gjør meg glad. Jeg er påpasselig med at kortenden av teltet står mot sør-sørøst, hvor været skal komme fra onsdagen. Etter å ha rigga til inni teltet, og oppdaga at begges kosebamser ligger gjenglemt på Gvarv (nedtur! for begge!) tar vi turen tilbake til hytta, hvor vi har observert et Monopol-spill. Jeg trodde den siste langsida i Monopol var den beste å satse på, så feil kan man ta. Junior håver inn for gatene sine på den tredje langsida, og etter et par timer (!) er nederlaget mitt et faktum. Jeg får plastra hælene mine (som rakk å få åpne sår i løpet av den korte mila). På tide å komme seg «hjem» igjen – en hustrig tur i nydelig blåtime. Vel innlosjert i soveposen med Donald-pocket blir det stille fra den kanten, og jeg kan putle med primusen i forteltet i fred. Middag og smågodt fortæres, og etter noen filosofiske betraktninger rundt favoritt-fotballspillere og -youtubere og at noen i verden faktisk MÅ bo i telt fordi de ikke har huset sitt lenger, og fryser, akkurat nå, tar vi natta rundt 7-tida. Jeg våkner i to-tida av at den meldte vinden har tatt seg opp, det røsker og river godt – og på grunn av litt slække pluggfester i forteltet gir det mye lyd. Jeg blir liggende og høre på og engste meg i hvert fall en time, man tåler gjerne mindre av sånt når det går så lang tid mellom hver gang man opplever det. Junior sover godt gjennom i Apache-posen han låner av meg. Jeg nyter komforten i min nykjøpte Rago X-Trem. De strie kamelhårene i halsen etter XXL-handelen er nesten borte nå. Det er kraftig vind, snødrev og omtrent null sikt på morgenen. Tisseflaske viser seg å være et sjakktrekk, den blir godt brukt. Vi spiser frokost, spiller vri åtter og Battleship. Midt på dagen drar vi bort til hytta, godt pakka inn – Junior får ikke dra i forveien som han gjorde i går, det er så vidt vi ser fra stikke til stikke. Peis og sofa er stas, og vi pløyer gjennom runder med Quiz-hefter, «Krig» (tap), «Kast grisene» (tap) og tvungen yatzy (tap igjen). Tida er inne for å lansere konseptet «Fri» i Yatzy, tenker jeg, og haler endelig i land en seier. Vi er de eneste gjestene her inne i dag, været er ganske ufyselig og Weaselen dropper å komme inn. Jeg kompenserer for «okkupasjonen» vår med å ta ansvar for vedfyringa og kjøpe mye forskjellig av det kiosken byr på – blant annet ertesuppe til middag. I fire-tida på ettermiddagen drar vi tilbake til teltet igjen. Godt pakka inn og med googles for sikten er det en gøy utfordring, vi kjenner vinden river i oss. Junior kommer med ros av tidligere fordømte tips om ull innerst, overlappende klær, gamasjer (ûberteite ved turens start!) og å ikke la noe hud være bar. «Jeg får jo faktisk ikke snø ned i skoene! Se, sokkene er like tørre!» Noen ganger vet faktisk de gamle best. Ettermiddags- og kveldstimene bruker vi på å pløye gjennom bildebiblioteket på telefonen min: «Kan vi se på bilder fra da jeg var liten?» En hyggelig ting å gjøre sammen, og jammen har det skjedd mye på disse åra, og jammen har tida flydd fort. Torsdag våkner vi til en sånn magisk morgen som man bare blir stående og ta inn over seg, det er så fint at det nesten gjør vondt. Helt skyfritt, helt vindstille, 10cm nydekt snøteppe overalt, utallige blånyanser og sola som sakte, men sikkert vinder terreng nedover fjellsidene. Snart er den her hos oss. Denne dagen blir bra! Junior får dra aleine til hytta og vente der mens jeg tar ned leiren, han vil innom og hilse på og tegne mer i hytteboka. Veslevoksent betrygger han meg om at han har kledd seg godt, han skal følge sporene hele veien, børste av seg snø før han går inn, og spørre om det passer. Han er tydelig stolt over å få ta disse halvkilometersturene aleine. Jeg får ned leiren omtrent akkurat i det sola har nådd den og følger etter. Junior har måttet grave fram døra som var nesten halvt nedsnødd. Jeg får varmen igjen i føttene mine, og så takker vi for oss og labber i vei østover inn Dyrdalen. Litt oppi dalen ser vi spor etter en stor leir, det må ha vært mange telt der – og den må ha vært i bruk i natt, i og med at sporene ikke er nedsnødd. Oppover i lia mot Skardtjønn tar vi dem igjen; det er en stor gruppe dansker med svære sekker og paris-akebrett på slep. De er imponerende strukturerte der de går to og to på rekke, alle går til sides og lar oss passere, og de har tidsbestemte tekniske pauser for justering av påkledning. Gode minner fra høgskoletida i Bø vekkes. Vi begynner å møte folk som kommer på vei innover også nå, det blir nok folksomt på fjellet i dag. "Går det egentlig en bekk der?" Min tålmodighet til deltakelse i (for meg) uinteressante og tilsynelatende evige debatter om hvorvidt Messi eller Ronaldo er GOAT, eller om det er verdt det å bruke ekte penger på «skins» i BrawlStars, eller om den og den youtuberen er snill, er større enn under tregrensa, og junior setter tydelig pris på det. Skravla går i ett, behovet for pauser eller å sitte på pulken er der ikke lenger. Til tross for at stigningene opp mot rutas høyeste punkt er drøye, leker vi oss oppover bakkene. Det kommer også henrykte utrop over utsikt, eller over skispor ned en bratt side, beundring over hvor høyt opp vi har kommet siden vi starta, og skrekkblanda fryd før nedfarter. Takk og pris for snøen som kom i går og i natt, den har gjort landingene myke og ufarlige – perfekt for en fersk fjellfant uten overdrevent mye skitrening fra før. Og fall blir det en del av, særlig på vei ned mot Storsteintjønna og ikke minst ned Tunglijuvet. Alt tas med et stort glis og rå latter. Interessante refleksjoner dukker opp: «Når jeg er i godt humør, så er det kjempelett å reise seg igjen hvis jeg detter. Da bare spretter jeg opp igjen liksom. Mens når jeg er i dårlig humør, så er det kjempevanskelig å reise seg igjen. Du vet, sånn som den første dagen, da jeg skulle gå sånn sidelengs opp den kanten – husker du det? Da var det skikkelig vanskelig, for da var jeg i dårlig humør.» «Ja, det husker jeg. Men i dag går det lett!» «Ja! Og jeg synes jeg har blitt flinkere til å holde balansen på denne turen også, jeg har fått øvd mye!» «Absolutt!, du er god!». Jeg sakka akterut i motbakkene Når han også svinger innom undring over snøens evne til å forvandle landskapet – til å jevne ut humpler og steiner, skjule bekker og elver og vann, gjøre det lett å finne teltplasser overalt – da kjenner en over gjennomsnittet lettrørt mor på stor takknemlighet. Jeg må klype meg i armen over hvor heldig jeg er som får oppleve dette sammen med ham. Etter hvert som vi nærmer oss Jønnbu kjenner han seg igjen fra barmarksturer, og den gjenkjennelsesgleden er så fin – «Å! Jeg husker dette stedet! Det var her vi hadde pause den gangen det hagla så mye!» Og «Ååå, mamma, husker du den bakken her – det var her den sauen hilsa på meg!» Det er nesten litt vemodig å gå de siste meterne nede på Jønnbu. Glade og stolte begge to klemmer vi hverandre og takker for turen. «Jeg har hatt det ordentlig fint sammen med deg på tur!», sier jeg, og mener det oppriktig. «Det var faktisk ganske gøy!», sier han. «Jeg tror nesten det er den beste skituren jeg har vært på!». Vi er begge lett euforiske på bilturen på vei hjem – han riktignok også dels fordi han kommer stadig nærmere Nintendoen, men beskrivelsene av nedfartene i dag og vinden fra i går og seieren i Monopol til pappaen er herlig entusiastiske. Å skvise ut en så lang turrapport av en to mil lang skitur er nesten godt gjort, og all honnør til de som har greid å pløye seg gjennom hele veien hit. Det er lett å dvele lenge ved gjenopplevelser av turminner når man egentlig skulle gjort noe annet som frister så lite, for eksempel vie oppmerksomhet til rettebunkene som jeg har prokastrinert gjennom hele vinterferieuka. Men nå får jeg nesten ta for meg dem. Junior er tilbake i sitt naturlige habitat (?) og kommer nok ikke til å forstyrre meg med det første.

Hei! Null problem å ha stengene halvveis i kanalene og rulle teltet sammen når det tas ned Du kan med fordel tape skjøtene på stengene sammen på alle ledd bortsett fra der du skal dele stangen. På Svalbard vil da de 2 lengste stengene definere lengden på det samme rullende teltet. Jeg deler 2 ledd på mitt Hilleberg på vinterstid for å unngå at det stikker utenfor pulken. Når teltet er rullet sammen kan det med fordel transporteres inni en lang sekk eller en egen telt pose for å unngå at bardunene henger seg fast både her og der. Mitt tips er å feste ene enden av teltet med en klips/karabin i pulken, dra ut teltet når du skal slå leir, tre inn de 4 stengene som er halvveis inne i stangkanalene og slå opp teltet. Gjort på 2 min Jeg har sydd en egen pose i nylon som passer til mitt telt, billig og ikke så nøye hvordan det ser ut Se video fra Helsport om prinsippet.

De fleste Beddinger har jo også lommer, slik at det meste jeg har brukt for underveis har jeg der eller i en sekk på ryggen. Forøvrig sørger jeg også på at øvrig stæsj ligger forran i pulkbaggen slik at det er lett tilgjengelig.

Når man ser sluttresultatet av denne diskusjonen så er jeg ikke uenig med deg. Alle tilbakemeldinger ble gitt i beste mening. Vedkommende er ikke medlem her lenger og kan ikke forsvare seg så sånn sett tror jeg nok det er best at dette emnet stenges om ikke alt for lenge. Jeg kan i ettertid ta selvkritikk på at jeg påpekte manglende merking i et offentlig emne. Det er litt spesielt at man har laget seg et emne der man ønsker å motta tilbakemeldinger på videoene sine. Da må man også tåle å få spørsmål om slikt som reklame og merking - og det er ikke nødvendigvis vondt ment at man spør om slikt. Det meste har et godt svar og slike ting burde tåle dagens lys. Siden det var flere som hadde rapportert det og jeg selv stusset også, så var det betimelig med et spørsmål. Så kunne kanskje dette spørsmålet blitt stilt på PM i stedet. Det var ikke snakk om disiplærsak eller snakk om advarsel eller lignende, men heller et "heads up" og spørsmål fra min side som kanskje ble tatt litt ut av proporsjoner fra mottakers side.

Jeg kjenner ikke Frank. Jeg kjenner ikke dere andre som har kommentert her. Men dette ble litt alle mot Frank, synes jeg. Smaker ugreit om enn intensjonen sikkert var bra fra trolig alle involverte. Jeg har lest denne tråden fra første gang Frank får en tilbakemelding på manglende merking. Dette er en masterclass i å kommunisere utydelig. Frank forstår nok ikke at reglene på forumet og loven er to ulike ting. Det blir enda verre når han oppdaterer i henhold til de tilbakemeldingene han får og det er ikke godt nok; Han føler det er andre regler som gjelder for ham enn for andre på forumet. Og om jeg skal være djevelens advokat; slik virker det også for meg. @Måssåbjønn du skriver godt og gjør et ærlig forsøk på på å klarne opp, men samtidig så nevner du Sett deg i Franks sko; Hvor er den oppfordringen fra andre trådstartere når han sjekker hva andre gjør? Jeg var admin på et annet forum tidlig på totusentallet. Alle disiplinærsaker eller korrigeringer tok vi på direktemelding på det forumet. Det var for å redusere konfliktnivået og unngå eskalering. Jeg vil anbefale at dette forumet gjør det samme. Her opplever Frank opplever andre regler for ham og mange som er mot ham. Det er tydelig vanskelig for ham. Franks videoer er ikke for meg. Jeg ser ikke behovet for enda en slik kanal, men jeg synes det er dumt at hans sorti blir slik. Dette skulle vært bedre håndtert og jeg håper at fremtidige disiplinærmeldinger kommer per direktemelding, nettopp for å unngå slike situasjoner hvor konflikter eskalerer ut av proporsjoner som dette.

Det ble en ålreit tur ja. Vi gikk fra Finnbøle, dvs Jotunheimveien forbi Slangen opp noen bakker til hvor brøytingen stopper, der er det en stor utfartsparkering. Og så har vi gått mot Nordre og Søre Langsua, rundet over til Oskampen og tilbake. Ellers har jeg startet et par ganger ved Synstgardsætra ovenfor Svatsum, det er også et fint utgangspunkt om vinteren.

Har montert Omnilite i et nova adapter slik at den kan bruke i Trangia. Har også stillebrenner til den fra Berniedawg. For å slippe og demontere/montere har jeg laget et kutt i Trangia sin triangle. Da bruker jeg den som bein hvis jeg ikke vil ha med hele Trangia stormkjøkkenet. Vekt med stillebrenner er 367 gram. Har også senket brenneren ned slik at den fordeler varmen bedre, samt laget en karbonfilt som dekker hele bunn. Kan nå forvarme uten høye flammer.

Skulle hatt meg en rimelig første GPS, for extra sikkerhet hovedsaklig, men blir nok å brukt som kart, for kortere (type ukestur) sommerturer i Norge. Er helt blank på gps markedet. - Tenker noe som funker greit nok. Trenger ikke være beste skjerm, kjappes osv, så lenge det gjør jobben greit. - Gjerne bruke vanlige batterier, type AA e.l. - Noe uten abbonement/Grei tilgang til kart (er vel mulig?) - Noe som finnes/dukker opp på f.eks FINN e.l i ny å ne (Helst under 500) Så, hva er "Beste" håndholdte GPS å finne rimelig på brukmarked ift disse kriterier

DNT ble fratatt denne hytta 7 år etter at de åpnet den for mange år siden av Forsvaret da skytefeltet ble utvidet. Nå fikk de den tilbake og ville restaurere den og åpne den igjen, til tross for at de innså at de nok bare kunne ha den åpen om sommeren. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det. Jeg har ikke spesielle interesser i DNT og er ingen høylytt forsvarer av de, men hvis man virkelig vil naturødeleggelsene til livs tror jeg man fokuserer innsatsen feil om man angriper DNT. Det er ikke der problemet ligger. Du vil neppe merke noe særlig til endringer om du la ned hele DNT. Kraftverk, vindmøller, skogsdrift, hyttebygging og veibygging m.m.m. har flere størrelsesordner mer innvirkning på naturen enn DNT, også på villreinen. Men natur er mye mye mye mer enn villrein altså, og høyfjellet kommer ikke langt opp på ei lang liste av truet natur samlet sett. Tvert i mot er vel høyfjellet den naturen som er minst berørt av alle naturtyper i Norge slik jeg ser det. Man kan selvsagt mene at man ikke skal tilrettelegge naturen for besøk av andre enn de mest ivrige som finner seg best tilrette med telt og sovepose. Det er et aber med det også. Ubrukt natur er mye lettere å ødelegge fordi det er så få som opplever noe tap. Det kan vi tydelig se i Oslomarka der motstanden mot det minste inngrep er kjempestor, nettopp fordi det er så veldig mange som bruker området til rekreasjon og som derfor opplever at noe blir tatt fra dem når inngrep gjøres. Ander steder kan man meie ned natur fordi det er så få som bruker den og opplever dette tapet. Og ikke bare kan. Det gjøres også. Jeg bor selv i et område som historisk har vært preget av unike leirraviner, unike i verdenssammenheng. Disse er nå så og si borte og ødeleggelsene fortsetter. Leca trengte ny leire og tok den flotteste av de flotteste nokså nylig, fordi det var så fin leire der til lecasteinene de lager. Så kan de holde på noen år til før de enten må finne ny unik natur å ødelegge - eller legge ned. Hard prioritering. Vanskelig prioritering? Nei, for det er så få som protesterer. De er mest opptatt av villrein, ulv, hval, ørn og sånt. Ikke edelløvskog og leirravinenes unike natur.

Det er andre myndigheiter som har lagt restriksjonar på bruken av Snøheim, fordi DNT ikkje tok slike hensyn frivillig. Det same gjaldt vel her.

Ingen problem. Legg alt eg skal ha fremst i pulkbag, sørger for å ha glidelåsdrager heilt fremst. Stroppar bagasje med strekk. Når det er pause sett eg meg på pulken, løyser ein krok og vippar opp bedding, så har eg full tilgang til stormpose, mat, dunjakke m.m.

Som mange sier går nok dette helt fint, men som det også blir påpekt vil pulkens tyngdepunkt endres med høy bedding. Avhengig av terreng vil det medføre frustrerende pulkvelt. I tillegg erfarte jeg nylig at det hadde slitt seg hull i beddingen ettersom den er lenger en paris-pulken og hadde subbet i bakken.

Jeg hadde ett par teleskopstaver der lengden ble låst ved å vri delene. Disse stavene løsnet under bruk, særlig når jeg subbet med stavene for å bremse. Dette frustrerte meg såpass at jeg skrudde til for hardt og festeskruen innvendig i stavene knakk. Tapet sammen og tuslet hjem. Stavene gikk i nærmeste kontainer. Ser at de stavene du linker til har annen type sammenkobling.

Jeg har Ocean Signal PLB. Den koster 500kr årlig i sektoravgift til NKOM, er litt større enn en fyrstikkeske, tåler «alt», trykktestet ned til 15m, har 7 års batteritid, og er aktivert 365 dager i året. Henger på skulderstroppen på topptursekken hele vinteren, og på skulderstroppen på padlevesten resten av året. Er derfor med på nesten hver eneste tur https://www.sailtuv.no/products/ocean-signal-plb1

Takk for veldig godt svar. Neida det er ikke DNTs hytter som er det største problemet her i Norge, det er privathyttene som snart har ødelagt alt vi har av "ubebygd" natur. Helt enig med deg. DNT har absolutt en viktig rolle, på mange måter er det en fantastisk måte å organisere bruken av naturen. Og..Altså.. ikke for å kverulere men strukturen er nok mer sosialistisk enn delingsøkonomisk. Forøvrig kan jeg ærlig talt veldig lite om hvordan DNT fungerer, men jeg har aldri sagt de er en pengemaskin, kanskje jeg skulle kalt de målstyrte heller enn profittstyrte. Uansett, jeg prøver å si at ikke er SÅ utenkelig at DNT via en logikk hvor de for eksempel jakter medlemstall kan gå i fellen å bli vel utbyggingskåte? Vi vet DNT er en organisasjon som aktivt går ut og søker nye medlemmer. For å lokke nye medlemmer må de gjerne utvide tilbudene, en slik dynamikk er på en måte selvforsterkende og lager interne insentiver for utvidelser, bygging osv. OG DNT har vokst, veldig fort, over mange år. Jeg er ikke medlem, og bruker sjeldent hyttene men mitt intrykk er at DNT er blitt mer "ruvende i landskapet" enn de var tidligere. Du bryter i grunn tallene fint ned, og det er et godt poeng. Men likvel mye av DNTs virksomhet foregår nettop hvor andre ikke har tilgang (Takk og lov for det) og derfor er heller ikke antallet hytter nødvendigvis veldig beskrivende for hvor ingripende virksomheten er. Som du sier DNT er en sum av mange lokale, ofte GODE initiativer. Men jeg ser også tendensen som jeg litt...beskylder DNT for, i små lokale ikke DNT tilknyttede turlag. Hvert eneste utsiktspunkt skal bygges på, det popper opp gapahuker, grillhytter, firhjulingsspor scooterløyper, en eller annen form for tilrettelegging overalt hvor folk kunne finne på å gå. Mange ganger kommer bygningene først og folkene etterpå. Jeg syns det er på høy tid for et tankeskifte, hvor det fokuseres mer på friluftslivet som legger igjen minst mulig spor. Ja til gode stier som har formål å beskytte naturen, og sluse trafikken. Nei til flere utbygde steder.

Man er jo glad i syklene sine, så da står de trygt plassert i boden på denne årstiden😊

hei jeg har vært i Langsua flere ganger, både sommer og vinter. Det er "snille" fjell og fint område, som jeg vil anbefale både med telt og det er også både DNT hytter og fjellstyrehytter der, hvis man trenger å tørke. Jeg har flere ganger startet ved å kjøre inn ved Yddin og gå mot Skaget o så er det fritt frem videre både i åpent fjellterreng og noe småskog. God tur! Elgen

I min samling af rygsække er: (i kronologisk røkkefølge, efter hukommelsen 🙄) 1. Fjällräven 8E Gyro (rammerygsæk på 80 liter) anvendt fra 1983 - 2001) 2. Bergans ?? (rammerygsæk på 50 liter, anvendt for lidt 1985 - 1991) (3. North Face Badlands 60 liter anatomisk rygsæk, solgt.) 4. Osprey Exos 58, 2012 til nu. Har været med over 2500 km, og er slidt. Bærer bedst under <14 kilo 5. Gossamer Gear Murmur, hyperlite rygsæk på 275 gram . Max 6,8 kilo. Sommerture i godvejr. 6. Golite Jam 50 liter, aldrig anvendt på tur. 7. Gossamer Gear Mariposa 69 liter (incl. lommer). 8. Osprey Exos 48.

Forsvarets "Ludvik sekk" (M53, bomull). (ikke brukt på maaange år) Bergans sekk, ca 35-40L, knall oransje nylon, blå alu ramme, tilsvarende fasong som "Ludvik sekken". (ikke brukt på maaange år) Bergans Viking(?) første store langtursekk., pakkramme sekk, ca 80-90L. (gitt bort for maaange års siden) Gregrory Snow Creek 95L. med ekstra hoftebelte str, L om vinteren, M resten av året. Lenge min faste vinter- og langtur sekk. Har den fortsatt. Bergans Combat 35L Bergans Viking II, m/rulletopp, 110L (gittbort) Gregory Palisade 80L (på "utlån") Gregory Whitney 103L Gregory Baltoro 75L Gregory Z55 Norrøna Recon Pack Syncroflex 125L Norrøna Para Ranger 120L

Fant ut at jeg har 4 stk Bergans. En 12L med drikkeblære til raske toppturer sommer. 30L til alle andre toppturer. Glittertind 70L som var min første tursekk, kjøpt for ca. 10-12 år siden på tilbud til 800kr på XXL, og minner om dagens Trollhetta. Skjønner ikke at folk får plass til telt og utstyr i en 70L, så den ble oppgradert til Alpinist 130L som har suveren bærekomfort og som du slipper å pakke. Bare slippe alt oppi, og så har du fortsatt masser av plass 😉

Tasmanian Tiger - Essential Pack MKII, 9L: Perfekt til små eller lange dagsturer der man bare trenger å ha med niste, drikkeflaske, jakke/genser og litt ekstra småting, som feks fiskeutstyr. Denne sekken har ingen ekstra lommer, så her må man bare stable i høyden og evt feste på utsiden. 5.11 Tactical - Rush12, 24L: Litt større dagstursekk, om man skal ha med mer utstyr/klær og feks koke/steike mat på tur. Mange fine lommer, både utvendig og innvendig på/i sekken. Brukes også som fotosekk med fotoinnlegg (Shallow Small eller Slope Medium ICU) fra F-stop. Fjällraven - Abisko Friluft, 45l: Til overnattingsturer på vår, sommer og høst der man ikke trenger å ha med så veldig mye klær osv. Funker bra med vekt opp til 15kg, til nød 20kg. Fin som dagstursekk også, om man må pakke med ekstra varme klær, skift osv. Fjällräven - Kajka, 85l: Langtursekken, brukes på lengere turer der man må ha med seg mer utstyr, eller kortere vinterturer der man skal ha med utstyr med mye volum. Kajka har blitt godt beskrevet av @sneakyowl lenger oppe i tråden, og det støttes fullt ut! Er meget fornøyd med denne sekken. Funker bra mellom 20-28kg vekt, har ikke hatt den tyngere enn dette. Fjällräven - Kajka, 65l: Helt ny sekk som ikke har vært på tur enda. Er såpass fornøyd med Kajka 85l, at jeg kjøpte denne også, som skal dekke behovet mellom 85l og 45l-sekkene. Skal testes på både korte og lange turer denne sesongen, da denne har bedre bæresystem enn Abisko Friluft. Har kjøpt litt utstyr som har mindre i volum enn tidligere, som telt og liggeunderlag, og da blir kanskje 85l for stor, så da skal 65l benyttes, selv på langturer. Satser på at denne kan fungere fint med vekt på rundt 15-25kg. Kajka 65l ser allerede ut til å bli en favoritt fremover, så den blir gøy å teste ut!

OSPREY: Katari 7. Digg "trimmesekk) Tallon 11 og 22 Hatt disse i mange år. Hadde en 18 l. også, men droppa den da jeg kjøpte 22. Kestrel 38. Liker denne. Men noen år før jeg så/la merke til stroppene på siden, da kan jeg feste truger der, og likevel komme til sekken. Før bunta jeg dem og brukte stroppa dem i front. Upraktisk. Lange dagsturer med primusmiddag og køye. Perfekt. Aether 75 og 100. Kjøpt i fjor. Hadde en LowAlpine 85-10 og en 60 l. Osprey, men bytta til disse. 75 brukes i hovedsak til dagsturer med packraft, da jeg får båt og nødvendig utstyr oppi. Den er også grei turer med to netter. Blir det tre må jeg ha 100 l. Bonus: Tallon 6 hoftetaske. Til raskegåturer og ski. (Misliker drikkebelte) Bonus 2: Transporter 40 og 95. .... Alt til sitt bruk. Ville ikke vært noen foruten. (Trenger ikke koffert eller andre sekker) (Er litt utro, har en liten BjørnBorg veske til hverdags av og til)

Du har et ganske åpent og romslig spørsmål og får mange gode forslag, men kanskje ikke forslag som treffer deg og din bruk. Å velge telt er en personlig greie og spørsmålet er hva som er viktig for deg. Noen syns det er helt greit å ligge under en tarp i mygghelvete, mens andre syns et telt hadde vært bedre. Når du velger telt får du ikke i både pose og sekk. Jeg vil anbefale deg å begynne i andre enden og se på hva du syns er viktig, eller viktigst og så begynne å se på forskjellige telt. Det er en overveldende mengde å velge fra og stor mulighet for å velge et telt som ikke matcher dine ønsker. Når det er sagt, så er det ikke laget et telt ennå, som dekker alt. Så drives turlivet gjennom hele året, eller det er veldig forskjellige turer/steder ender man ofte med minst et par telt for å dekke forskjellig bruk. Jeg vil anbefale deg å tenke igjennom hva du ønsker av egenskaper i teltet ut fra den bruken du ser for deg å ha. Sett opp en liste med + og - Telt er ikke billig og jo nærmere drømmeteltet du kommer jo bedre er det for deg og miljø. Her er hva jeg svarte for et par år siden på et tilsvarende spørsmål her på forumet: Mitt hete tips er i stedet å prøve å definerer dine egne behov. For egen del har jeg gjennom et langt friluftsliv samlet både telt og erfaring og jeg skal innrømme at jeg ikke alltid er sikker på hva jeg vil ha. Det jeg imidlertid er 100% sikker på, er hva jeg ikke vil ha. Det er til nå ikke laget et telt som dekker alt så noen kompromisser må en regne med. Sett opp ei enkel liste over hva du ønsker at teltet skal tilby, hva er viktig og hva er mindre viktig, + og - . Når du finner litt ut av det, kan du begynne å se på detaljene som samler, eller skiller teltene. Her er noen slike spørsmål i vilkårlig rekkefølge som jeg stiller meg når jeg ser etter neste telt (jeg ser alltid etter neste telt). Lista kan gjøres så kort eller lang som du selv vil. Jo lengre lista blir, jo vanskeligere kan det være å finne drømmeteltet. Det er her kompromisset kommer inn og du må finne ut hva du kan leve med. Finn ut om du vil ha 1 eller 2 eller fler personstelt. Lite fotavtrykk, spesielt innerteltet, gjør det lettere å finne egnet plass. Kuppel, eller tunnel? 1 eller 2 innganger, er det en fordel med selvstående der jeg vanligvis er på tur? eller spiller det ingen rolle. Hva slags turer er du på og hvor foregår disse turene? Fottur, sykkel, landsdel, værtype, terreng. Barduneringsmuligheter i forhold til bruks og geografisk område. Hvor viktig er lengde og høyde i forhold til din høyde. Ønsker du å kunne ligge utstrakt/sitte i teltet uten å ta borti duken? (iberegnet underlag og pose) Hvor viktig er forteltets størrelse? er det greit å oppbevare sekken ute, eller vil du ha den i forteltet. Har du plass til sko, eventuelt å kokkelere i forteltet (med sekken inne)? Hvor vil du helst tilberede og spise om været er dårlig. Inne, eller ute? Hvor viktig er det å kunne holde tørr sone tørr? Når du åpner ytterdøra ved inn/utgang. Hvordan få av seg vått tøy uten å at tørr sone blir våt? Luft er viktig for godt klima, ferdig snakka. Så spørsmålet er om det skal ventileres gjennom lufteluker, eller skjørteventil? Hvor var er en for trekk. Skal det være tett duk, mesh, eller en kombinasjon i innerteltet. Hva med myggnett? I yttertelt, eller holder det med myggfritt inner. Lista kan gjøres lengre, men jeg stopper nå. Husk at større telt ofte betyr tyngre telt. Og tyngre telt er alltid tyngre enn lette, særlig når de skal bæres. Lykke til.😉

Jeg bruker mye Fjellheimen Superlight på egoturer. Det er for så vidt ett 2p-telt, men jeg foetrekker muligheten for å ha plass til å slå seg litt løs innendrøs med laging av mat og tørking av tøy osv.. https://www.instagram.com/p/CiaMsoSD394/ https://www.instagram.com/p/CikRtelj9B-/ Vekta er også helt overkommelig for såpass romslig bolig.

# Fargevalg: Jeg har to, ett i den gamle grønnfargen og ett i den nye mørkere. Liker begge, men ville nok ha valgt sandfarget for nr 2 i dag. # Hva liker du best med det? At jeg i godt vær kan ligge med hele døra åpen og titte ut, som i en gapahuk. At teltet er lett å finne plass til og at det er lett å flytte på ferdig oppslått før man bardunerer, for optimal plassering. At det er lett å løfte opp og riste tomt for rusk på gulvet etter at man har fjernet pluggene, før man slår det sammen. At det er laget for 1,5 person, noe som gir god plass til meg som 1 stor en, samtidig som det er godt mulig å sove 2 i det (om man godtar at det blir litt intimt). At jeg kan sitte oppreist i teltet. At man trygt kan bruke teltet hele året, i all slags vær. At man har mulighet til bruke doble stenger ved behov (ekstremvær), eller alternativt kjøpe 10mm stenger (ekstrautstyr) som selges for Staika modellen (samme stanglengde). At innerteltet lar seg delvis løsne for å skape et større "fortelt" ved behov. At innerteltet lar seg løsne helt, slik at ytterteltet lar seg bruke alene (som en gapahuk). Fint på innsektsfrie og ikke for kalde dager. At innerteltet lar seg bytte ut med et av netting (mesh) om sommeren (ekstrautstyr). At innerteltet om ved hjelp av egne stangholdere (ekstrautstyr) kan settes opp uten ytterduken om ønskelig. At det er selvstående gjør også at det er lett å tørk hjemme uten at man trenger å skille inner- og yttertelt, for man slår det bare opp (om han har plass). # Hva liker du dårligst? Ledene spørsmål. Forutsetter at det er noe jeg ikke liker med det. (er kanskje noe, men det har jeg nok fortrengt) # Noe jeg bør vite før jeg tar avgjørelsen? At du gjør en god investering. Om prisen får deg til å rynke på nesa; tenk på hvor få hotellovernattinger du får for samme prisen vs hvor mange du vil kunne få med Unna.

DNTs formålsparagraf har hele tiden vært å fremme det enkle friluftslivet. Det å gå fra hotell til hotell er jo enkelt, men det var kanskje ikke det som var den opprinnelige betydningen…