Vinnerliste

https://madshus.com/no-no/p/panorama-T55-intelligrip-transition-skis-2023 Alltids kjekt når fleire leverandørar kjører på med gode konsept, som kortfellesystem jo er Funkar det bra kan det forhåpentleg utfordre Åsnes og Fischer litt? Madhus produserar jo også ein del modellar i Norge...får eg kjøpe norskproduserte ski med kortfellesystem som funkar, så er det eit brennheitt alternativ når utslitte fjellski skal byttast ut/degraderast til grusski.

Litt offtopic, men finnes det bedding som er laget for to komplette sove-system? Tror de fleste blir for trange..

200cm bedding er ikke noe problem på en pariser, men alt som bygger i høyden gjør tyngdepunktet dårligere

Den var ikke dum. Jeg har en fjellduk som jeg kan bruke. Veldig bra tips! (Og veldig bra for lommeboka..)

Ut fra egen erfaring skulle det ikke bli noe problem. I mangel på dedikert bedding (og to pulker) måtte madammen og jeg ta i bruk det vi hadde i boden. Jeg la to LW underlag, to skumplast-underlag og to tykke vinterposer i jervenduken (thermo). Litt enkel stropping på toppen av resten av utstyret i paris-pulken, så var det bare å legge i vei. Det funket helt knall. Nå har jeg riktignok laget et hjemmesnekret drag til pulken, men kan ikke se at det skulle bli noe problem med taudrag. Digg å åpne jervenduken i teltet og ha en ferdig oppredd dobbeltseng, samt gulv i teltet som ikke føles iskaldt.

Har så vidt litt erfaring med tretelt, har prøvd både Tentsile og Draumr. Kort fortalt, tretelt kan være fantastisk. Men med feks Tentsile, som er orginalversjonen av teltet du linker til. Så kan det være noe jævlig stress å finne 3 forskjellige trær i passelig avstand og størrelse. Så kan det også være noe herk å sette opp, fordi man må balansere lengden og høyden på 3 stropper for å få det til å ligge flatt og fint. Derfor havner Tentsile i kategorien av produkter jeg gjerne skulle ha kjøpt men som jeg også vet at skjelden vil bli brukt. Men hvis jeg skulle ha bodd i telt i en ukes tid på samme sted, så hadde jeg uten tvil valgt et slikt et for komforten er helt fantastisk. Men du har også Amok Draumr, dette telter er i langt større grad og anbefale. https://amokequipment.no/products/draumr-5-0-hammock Det har ordentlig god komfort og krever bare at du har to trær tilgjengelig, og er derfor også mye enklere å balansere. Et slikt et kan det godt hende jeg kjøper på et eller annet tidspunkt. Dette teltet er spesielt fantastisk fordi det er raskt å sette opp og gir god utsikt. Det vil i så fall bli brukt for eksempel på packraft og motorsykkel turer. Og det ville jo vert et helt perfekt telt for en tur i feks Femundsmarka hvor man lett kan finne et par grantrær i passelig avstand og størrelse. Men jeg ville også kun ha kjøpt, og brukt, tretelt hvis jeg viste hvor jeg skulle hen. Tretelt er ikke uten problemer, og hvis man for eksempel vil ta seg en pause i høyfjellet så fungerer det dårlig. Jeg har heller ikke noe erfaring med hvordan det vil fungere hvis det er mye vind. Så tretelt vil i utgangspunktet kun være aktuelt som telt nummer to. Primærteltet vil fremdeles alltid være et vanlig kuppeltelt.

Det kan kanskje ikke sies å være turutstyr, men det er hvertfall noe som kan sette kroppen i bedre stand til å takle turer. Nå skal det sies at innretningen heller ikke ble anskaffet først og fremst med tanke på tur, men jeg velger å se det som en positiv bivirkining. Hovedmotivasjonen er å finne noe som kan hjelpe mot rygg-, skulder- og kneproblemer samtidig som det kan ha en generell treningseffekt. Derfor har jeg altså fått i hus en romaskin. Riktig en tung jævel, men funker som fjell 🤩 Bring mente det bokstavelig da de sa de ville frakte til tomtegrensen - som er et stykke unna i og med at dette er et sameie (med god plass til en lastebil fram til døra). Hadde solid sekketralle i garasjen, så det gikk jo greit nok, da, selv om pakka var stor og veide 45 kg. Bra med trim bare der Joda, jeg vet de har slike på treningssentre, men sånne plasser er ikke noe for meg.

Så du mener fortsatt at jeg bør bruke så mye guffe at en flakse holder til to jakker?

https://www.hallmarkofsweden.no/friluft/hallmark-balunderlag-44-x-44-cm Det er litt tungt da, ca. 3 kg. Men det fungerer veldig bra, også oppå dyp snø. Bålet svever i lufta etter hvert som snøen tiner under. Fant i farta noen bilder fra en tur i februar 2021 (men jeg bruker det jevnlig da, ikke bare annahvert år)

Truge- og telttur i Maridalsalpene, i herlige forhold. Var oppom både Gaupekollen og Mellomkollen i går. Småkaldt på morgenkvisten i dag. Så ikke en eneste sjel etter jeg tok av fra veien/skiløypa i går. Folk vet ikke hva de går glipp av. .

I serien "Alle foreslår sitt eget favoritt-telt" vil jeg få anbefale Hilleberg Enan. Teltet er topp kvalitet og skikkelig solid, og tåler overaskende mye vind og regn. Det har mer enn stor nok plass i innerteltet for meg på 181cm, og forteltet er også romslig nok til å oppbevare sekk og yttertøy samt å kokkelere med gassbrenner. Teltet er lett, mitt veier 1195g, men det beste er allikevel det lave pakkvolumet. Teltet fyller mindre enn halve pakkposen og kan enkelt festes bak på sykkelsetet eller skli inn i/under topplokket på en sekk. Stengene oppbevarer jeg ned langsmed ryggen i sekken eller på sykkelstyret.

Hei. GPS-sporet mitt ble på 35 mil når jeg har redigert bort mesteparten av forskjellige ting jeg gjorde under veis som turer opp på utsiktspunkter, feilgåinger, dobesøk, osv. 5 mil er ikke store avviket på den avstanden der når man måler med en bærbar GPS for turbruk. Tenk på det som 35,5 mil +/- 2,5 mil. Jeg brukte 21 dager (lenger enn man trenger), men jeg ville ha litt korte etapper og en "fridag" i fjellet i stedet for bare å skynde meg hjem. Jeg er jo tross alt på tur for å være på tur, ikke for å komme fortest mulig fram. 5 mil spredd ut over 21 dager blir bare 2,5 km om dagen i snitt, altså helt uten betydning. Om du vil gå den på 10 dager blir det 5 km pr dag i snitt, men hvis du har det så travelt spiller det kanskje ikke så stor rolle om du i snitt går 3,3 eller 3,8 mil om dagen? Lengden vil også variere etter hvor du velger å overnatte. Fra Lygna til Skjellbreia er det en del utfordringer i så måte, så forskjellige varianter her vil gi forskjellige avstander. Ruta kan også være endret. Jeg gikk i 2019 og mener at Kittilbua var stengt ei stund da den ble renovert, og da var vel kanskje ruta endret noe ei stund. En GPS er også bare én mulig representasjon av sporet. Hvor lang avstanden blir målt til vil variere med GPSen og hvordan den måler avstand, hvor ofte den lagrer et punkt osv. Det vil også være feilkilder i GPS. Legg GPSen i ro et døgn på et sted og lag den logge, så ser du hvor mye posisjonen spretter omkring. Det blir fort hundremetre i timen selv om du står i ro. Feilen blir dog noe mindre når du beveger deg. To som går i følge vil høyst sannsynlig få forskjellig totalavstand. Så spørs det hva man egentlig mener med "hvor langt det er". Skal man måle hver eneste sving man gjør, eller skal man mer bruke den avstanden man får når man måler i kartet som jo vil bli en del kortere siden den ikke har med alle småsvingene i terrenget. Før brukte vi en liten dings med et hjul på som vi rullet langs sporet over kartet for å finne avstandene. En GPS gjør noe helt annet. Det fotfølger deg i terrenget og gjør i tillegg sine egne hopp og sprett til høyre og venstre for deg mens du går. Ofte blir man lurt til å tro at GPS-en følger stien nøyaktig, men hvis det ser sånn ut er det høyst sannsynlig fordi man har satt GPS-en til å sette posisjonen på sporet der sporet er nærmest den posisjonen den har beregnet. På Garmin sine heter det Ruting->Lås på vei. Jeg slår alltid denne av unntatt når jeg navigerer på vei (bil, motorsykkel, sykkel, fotgjenger i byen..) Om du ble klokere av dette vet jeg ikke da. Det kommer fort an å når ruta ble målt, hvem som målte den og hvordan. Fun fact: Johannes Rummelhoff brukte i juli 2018 bare 3 døgn, 11 timer, 54 minutter og 10 sekunder på Jotunheimstien. Deretter fortsatte han til toppen av Galdhøpiggen og hadde da brukt totalt 4 døgn, 8 timer, 39 minutter og 44 sekunder. I følge ham selv var dette 401 km og 12200 høydemeter totalt. Og da hadde han vært værfast i 6 timer før han kunne gå opp på Galdhøpiggen. Men han hadde support da, og hadde derfor minimalt med seg på ryggen. Jeg hadde forresten også hjelp to ganger under veis med forsyninger og bytte av utstyr. Tyngste sekken hadde jeg mellom Lygna og Skjellbreida. God tur. Jeg startet den 4. juni og kom fram til sankthans. Jeg ville nemlig følge etter våren/forsommeren oppover. Da får man blomstring og fuglesang hele veien.

Her vært utrolig fornøyd med denne bushcrafteren fra Bark River. 3V stålet har imponert stort.. 😍

En grei og flott langtur. Plutselig kom det en dag med noenlunde bra turvær. Det skulle være overskyet, men helt uten nedbør – før sent på kvelden. Det ble varslet fare for enkelt solgløtt, og temperaturen ville være opp mot ti grader. Ikke over ti grader, det tror jeg ikke jeg har sett siden november. Etter langturer ut fra både Sælandsskogen og på Høgjæren, mente jeg det burde bli en tur fra Gramstad eller Dale. Fortsatt er det snø og vinter lengre oppe i heia. Fra Gramstad er det flere muligheter for en langtur. Rundturen med fire eller fem topper har jeg gått en del ganger, men turen om Resasteinen, Dalevatn og eventuelt Dalsnuten var det lenge siden jeg hadde gått. Da jeg startet å gå turer fra Dale, gikk turen opp til Resasteinen og tilbake over Kjerdalsfjellet og ned til Dalevatn og videre tilbake til Dale. En ganske vanlig tur. En litt luftig og bratt tur, som jeg aldri ble helt fortrolig med. Jeg fant etter hvert en sti over Jubemyr og videre til midtskar og ned til Dalevatn. I det siste har jeg startet fra Gramstad og lagt turen over Fjogstadnuten før jeg satte kursen mot Resasteinen. Det er ganske mange år siden jeg har gått stien ned fra Kjerdalsfjellet, og jeg har i stedet gått om Trongedal eller Rommedal for å komme ned til Dalevatn. Jeg fikk se hvor jeg tok ned mot Dalevatn denne gang. Det var andre enn meg på Gramstad denne dagen. Det var faktisk ganske mange biler, men jeg så lite folk. Først et stykke etter at jeg hadde krysset Fjogstadnuten kom det folk i mot. Da jeg startet over Løemyr, kunne jeg se en skikkelse som også var på vei oppover mot Resasteinen. Vel forbi Resasteinen og opp under Skjørestadfjellet rett før flyvraket, satt karen. Selvsagt kjentfolk. Helge sanker topper og hadde nettopp logget seg inn på Skjørestadfjellet og var nå på vei mot Dalsnuten. Jeg fortsatte forbi flyvraket og tok stien forbi litle Risasteinen og videre gjennom skaret og veien/stien mot Midtskaret. Nedover mot Dalevatn valgte jeg denne gang å gå i lia over Trongedal, og fant noe som minnet om en sti, og kom greit ned til demningen ved Dalevatn. Bakken ned til Kjerdal ble brukt til å tenke på bakken opp mot Dalsnuten, og om jeg hadde «ork» nok til å ta turen oppom toppen. Bakken opp gikk i et greit tempo – langsomt... Det ble til at jeg la turen om Dalsnuten. Øverst var det omtrent tomt for folk. Bare et par med to hunder satt under varden. Det ble ingen pause på meg. Jeg gikk rundt varden og fortsatte direkte ned mot trappene. Som vanlig legger jeg turen til Dalsnuten rundt toppen og ikke opp den bratte veien. Det tar litt lengre tid, men stien på sørsiden er mye mer «grei» å komme både opp og ned. Appen på telefonen viste 16 000 skritt og mente jeg hadde gått 13 kilometer denne dagen, da jeg sto ved bilen. Jeg hadde brukt noe over tre timer. Da ville jeg har gått litt over fire kilometer i timen. I det terrenget jeg hadde beveget meg i mener jeg det er litt snill fart. Avstanden er antakelig litt under tolv kilometer. Likevel var det en flott tur, og da sola tittet frem, minnet det litt om en vårtur. Jeg var i hvert fall svett ved bilen.