Vinnerliste

Klarte ikke å la være å kjøpe et Exped Ultra 3R LW Mummy liggeunderlag når Fjellsport nå har tilbud på det til 1249,- Planen er å spare både litt plass og vekt i sekken i kommende sesong. Ca 150gr lettere og mindre pakkvolum enn SynMat 7 UL LW som jeg låner på langturer fra før. Ultra 3R LW Mummy (grønt) sammenlignet med Downmat 9M, SynMat 7 UL LW og SynMat 7 LW:

Har flere, men to som brukes til fjellturer. Osprey Talon 33L Og Osprey UNLTD 64 Antigravity Meget fornøyd med begge to, men UNLTD er selvfølgelig i en klasse for seg selv.. Både prismessig og komfortmessig...... Alle som prøver den skryter jo umiddelbart av at det er den mest komfortable ryggsekken de har prøvd i sitt liv, så jeg tok kjangsen, bestilte, og jeg er dønn enig. Og så fantastisk god lufting i ryggen har jeg ikke funnet i noen andre ryggsekker. Megafornøyd

En liten ny vri på en vanlig tur. Det var ikke lenge siden jeg hadde tatt runden fra Sælandsskogen til Bjødnali og Sjelset. Dette var en kjapp og kort runde som gikk unna på mindre enn to timer. Forrige gang jeg gikk her – for bare noen dager siden – ble det bare denne korte runden, og det var liksom ikke helt slik det burde være. Jeg hadde lurt meg selv synes jeg. Det burde ha blitt en lengre tur. Enten opp til Ristølnuten eller i det minste den litt lengre turen rundt Engjavatnet. Jeg var overrasket over hvor tørt det var . I løpet av de få dagene som hadde gått siden sist jeg var her, hadde stien oppover mot Håfjell blitt sti og ikke bekk. Myrene var fortsatt våte, men det var ikke lengre fare for å få vann over støvleskaftet. Det ble en kjekk tur oppover bakkene mot toppen av Håfjell. (Hvor det fortatt står Blåfjell på skiltet.) Sikten fra toppen var ikke veldig god. Det lå dis ute i sjøen, og selv om det var sol på toppen, kom det skyer seilende. Nede ved Moldtjørnet var det mulig å gå ute i myra i stedet for å krangle seg fram i steinura opp i siden. Det var en stund siden det hadde vært mulig. Det går i hvert fall kjappere ute i myra enn over steinura. Igjen ble det en tur opp til Bjødnaligarden. Det var traktorspor, men jeg så ikke dyr. Det pleier å være sauer her oppe nesten hele året. Jeg så heller ikke folk. Det var ingen andre biler på parkeringsplassen, men det var spor oppover bakken mot Vindskaret. Ved garden var det ikke en gang spor. Det var egentlig en så pass grei dag at det burde være andre på tur. Selvsagt valgte jeg å gå rundt Engjavatnet denne gangen. Det var egentlig derfor jeg var på denne ture. For å ta igjen det jeg hoppet over forrige gang. Høylandsfeet som holder til ved «Skogen, holdt seg ute på marka og laget ikke problemer i det hele tatt. De dyra må ha god hørsel. Det står alltid et par dyr litt på siden av flokken. Antakelig for å holde vakt. De stirre på meg i det jeg kommer over kanten, og følger meg hele tiden mens jeg får rundt flokken. Skogsånå laget heller ikke vansker denne dagen. Det var lett å komme over Bukkatoa og videre. Nå hadde jeg noen ganger kikket på kartet og sjekket ut veien mot Bursfjellet – som jeg aldri har vært oppom. Det ble til at jeg tok meg opp mot «den søta hola» mellom Stølsberga. Litt overrasket, fant jeg god sti oppover. Den er merket på kartet, men jeg hadde oversett denne. «Den søta hola» var en fin og flott eng, som denne dagen nok viste seg fram fra en god side. Det var litt sol og nesten ikke vind, og temperaturen måtte være omtrent 8-9 grader. Det ble vårstemning en stund. Jeg viste det gikk traktorvei fra enga og videre, men det er ingen enkel rute mot Jærbuskaret. Denne gangen valgte jeg å gå ned til traktorveien ved Engjanevatnet og vider tilbake til Jærbuskaret. Fra toppen av Jærbuskaret og tilbake til Sælandsskogen er det 3 kilometer. Alt på god vei eller traktorvei. Det tar likevel litt tid, men etter en god halvtime var jeg ved bilen. Turen, selv med å legge ruta om «Den søta hola» tok bare to og en halv time. En flott tur med en liten smak av vår. Nå gjelder det bare å få på plass resten av ruta opp mot Bursfjellet. Det må bli i vår en gang, og helst med litt tørrere forhold.

Jeg fyrer så godt som alltid i teltet, men blir ikke sittende å se på brenneren. Velger heller å lese bok, høre podcast, skravle med evt turfølge osv. Jeg liker å ha det komfortabelt i teltet. Fint at man kan velge selv såklart. Gjorde et unntak fra å alltid fyre i teltet senest i går. Stakk ut i skauen i går kveld etter pinnekjøttlag og overnattet i mitt lille Unna. Da gadd jeg ikke fyre. Bare hørte litt podcast i soveposen og så natta.

Men det er jo null problem å fyre opp Soto Muka på halvt trykk på tanken , og da er den fin å steke på også . Er vel kun når jeg skal smelte snø jeg bruker fult trøkk

Får slenge ut en liste jeg også 😜 Sekker som er i aktivt bruk, de 5 øverste har vært brukt flere ganger så langt i 2023. Denali sekkene venter på lengre turer i barmarkssesong. Blue Ice Khume 30 L https://www.wildsnow.com/30084/blue-ice-kume-30-review/ Salewa Apex Wall 32 L https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresekker/test-av-salewa-apex-wall-32 Blue Ice Khume 38 L https://www.ecrinscollective.com/post/blue-ice-kume-38l-review Salewa Apex Guide 45 L https://www.ukclimbing.com/gear/rucksacks/medium/mountain_packs_around_40_litres-12631#salewa_apex_guide_45 Blu Ice Yeti 50 L http://www.alpinist.com/doc/web18w/ms-blue-ice-yeti-backpack Gegrory Denali 75 L https://mountainsforeverybody.com/gregory-denali-75-review Gegrory Denali 100 L https://www.thealpinestart.com/2015/04/13/field-tested-review-gregory-denali-100-pack/ Blue Ice Khume sekkene står klar med skredutstyr til toppturer, 30-literen brukes oftest, men noen ganger er den for liten og da benyttes 38 literen. Salewa Apex Guide og Blue Ice Yeti står klar med diverse isklatreutstyr for klatring / lokal craging vinterstid (annen bruk i barmarkssesong). Salewa Apex wall brukes til alt av ulike dagsturer, klatreturer, trugeturer, bæring av matavarer når jeg går til butikk ++ Diverse gamle sekker er også delvis i bruk. F.eks en slitt og hullete Dakine Heli pro 18 L som er funker fjell når nistepakker og drikke skal settes igjen i varmestua på et skisenter, og en delvis ødelagt Norrøna integral 45 l som står fyllt opp med vanndunker for motbakketrening i barmarkssesongen.

De selger bare deler til standard pumpen, msr har gått bort fra lær i pumpelærene sine og ser ut til å bare tilby dette om man kjøper en artic pump. Fikk taki en ubrukt msr pumpe av eldre årgang, pumpelæret var helt strøkent og mykt så dette læret satt jeg i en standard duraseal pumpe. Syns læret tar mye bedre enn pumpelæret av gummi.

Har mange sekker. Sikkert liltt for mange men de har nå sitt bruk. Norrøna Reconpack 125L Har vært langtursekken en del år nå. Veldig god å bære når det blir tung oppakning. Ulempen er at den er kraftig så dertil høy egenvekt på ca 4,7 kilo. Men neppe en sekk man sliter ut heller. Pluss at man kan lage dagstursekk som fungerer greit av sidelommene. Bærer man 30+ er det klart et av de bedre valgene. Se om den blir solgt etterhvert etter jeg skaffet Unaweep. Seek Outside Unaweep 6300 Sekk i seg selv er ca 103L. Jeg har i tillegg topplokket og Talon til den. Skal gi ca 120L tilsammen da. Dog har jeg et inntrykk at literne er bittelitt mindre enn på Reconpack. Rigget slik og med lommer på hoftebelte veier min 1,75 kilo. Litt mer jobb å justere rygglengde enn klikksystemet på Reconpack men gjør jo det bare en gang. Ellers er justering veldig enkelt. Sekk er og fleksibel med at man kan feste topplokk lenger ned på sekk ved f.eks sykling. Min er i det nye Ultra materialet og er vanntett. Jeg har alikvel brukt seamsealer på den. KJøpte den for å spare vekt kontra Recon samt et vanntett alternativ til packraft. Sekk er veldig god å bære. Den mangler nok litt kontra Recon på skikkelig tung last(30+) men jeg har som regel 16-25kg og det fungerer strålende. jeg har og talon i mesh så jeg kan bytte ut den vanlige ved behov. Osprey Xenith 88 Også en veldig god sekk. Var supplement på kortere turer når jeg ikke trengte så mye plass som reconpack. Den veier vel 2,4 kilo så vidt jeg husker. mange bra detaljer på sekken. Osprey er ikke så god med tung last synes jeg nå når det krøp over 22 kilo byttet jeg til Recon før jeg kjøpte Unaweep. Nanok 50L En vanntett sekkk jeg kjøpte på restesalg. Primært kjøpt for sykling til og fra jobb i regn, greit å holde skift tørt pluss at jeg hadde plass til litt ekstra ved behov. Ellers brukt noe på turer i marka i dårlig vær. Sekken er egentlig ikke så god å bære når det blir litt vekt oppi. Men dagstur md packraft fungerer fint. Diverse andre sekker Osprey Talon 44 - Dagstursekk. Litt stor som sommeren men fin på vinter. Veier dog ikke mye uansett,. Osprey Talon 33- Tidligere dagstursekk men den ble slaskete etterhvert og litt hullete. Er på hytta som backup der. Osprey Talon 11 - brukes til trening som ski og sykkel stort sett. Noen ganger på dagstur da jeg skal ha med lite ting.

Sjekk størrelsesguiden til Aclima. Selv har jeg to Brynje Arctic XC-Suit, heldresser. Kjøpte dem nylig og det er det mest fantastiske ullplagget jeg noen sinne har brukt. Ser for meg at med to stykker så kommer jeg knapt til å bruke noe annet på fjellturer de neste årene fremover. Det blir en slik en som blir standarden, pluss noe litt lettere hvis det er veldig varmt ute.

Vedlikehold er ingen problem, men forventer at fremgangsmåten er beskrevet i manualen (der står det at dysa ALDRI må skrues av). Det at dysa tetter seg langt før generator (inkl dyse) er "due", gjør at jeg mister litt troen. Men når det er sagt så har jeg nå ordnet meg med verktøy for å rense den også på tur. Ordner seg for meg, men kan nok være en grei heads-up for andre som skal på tur med denne

Supert! 👍🙂👍 Ja, har fått dreisen på det nå. 😄 Ja, jeg er nødt til å bøye pick-up’en fremover for å få den utav flaska. Så måtte jeg bare merke meg at enden av pumpa buer samme vei som justeringspendelen. Ja, gode pumper! Bare litt uvandt trangt når man er vandt til Ergo-pumpene til Primus. 😄

Betryggende å høre. Tenker jeg holder meg til standard-pumpene. If it ain’t broken don’t fix it. 🙂

Du har et ganske åpent og romslig spørsmål og får mange gode forslag, men kanskje ikke forslag som treffer deg og din bruk. Å velge telt er en personlig greie og spørsmålet er hva som er viktig for deg. Noen syns det er helt greit å ligge under en tarp i mygghelvete, mens andre syns et telt hadde vært bedre. Når du velger telt får du ikke i både pose og sekk. Jeg vil anbefale deg å begynne i andre enden og se på hva du syns er viktig, eller viktigst og så begynne å se på forskjellige telt. Det er en overveldende mengde å velge fra og stor mulighet for å velge et telt som ikke matcher dine ønsker. Når det er sagt, så er det ikke laget et telt ennå, som dekker alt. Så drives turlivet gjennom hele året, eller det er veldig forskjellige turer/steder ender man ofte med minst et par telt for å dekke forskjellig bruk. Jeg vil anbefale deg å tenke igjennom hva du ønsker av egenskaper i teltet ut fra den bruken du ser for deg å ha. Sett opp en liste med + og - Telt er ikke billig og jo nærmere drømmeteltet du kommer jo bedre er det for deg og miljø. Her er hva jeg svarte for et par år siden på et tilsvarende spørsmål her på forumet: Mitt hete tips er i stedet å prøve å definerer dine egne behov. For egen del har jeg gjennom et langt friluftsliv samlet både telt og erfaring og jeg skal innrømme at jeg ikke alltid er sikker på hva jeg vil ha. Det jeg imidlertid er 100% sikker på, er hva jeg ikke vil ha. Det er til nå ikke laget et telt som dekker alt så noen kompromisser må en regne med. Sett opp ei enkel liste over hva du ønsker at teltet skal tilby, hva er viktig og hva er mindre viktig, + og - . Når du finner litt ut av det, kan du begynne å se på detaljene som samler, eller skiller teltene. Her er noen slike spørsmål i vilkårlig rekkefølge som jeg stiller meg når jeg ser etter neste telt (jeg ser alltid etter neste telt). Lista kan gjøres så kort eller lang som du selv vil. Jo lengre lista blir, jo vanskeligere kan det være å finne drømmeteltet. Det er her kompromisset kommer inn og du må finne ut hva du kan leve med. Finn ut om du vil ha 1 eller 2 eller fler personstelt. Lite fotavtrykk, spesielt innerteltet, gjør det lettere å finne egnet plass. Kuppel, eller tunnel? 1 eller 2 innganger, er det en fordel med selvstående der jeg vanligvis er på tur? eller spiller det ingen rolle. Hva slags turer er du på og hvor foregår disse turene? Fottur, sykkel, landsdel, værtype, terreng. Barduneringsmuligheter i forhold til bruks og geografisk område. Hvor viktig er lengde og høyde i forhold til din høyde. Ønsker du å kunne ligge utstrakt/sitte i teltet uten å ta borti duken? (iberegnet underlag og pose) Hvor viktig er forteltets størrelse? er det greit å oppbevare sekken ute, eller vil du ha den i forteltet. Har du plass til sko, eventuelt å kokkelere i forteltet (med sekken inne)? Hvor vil du helst tilberede og spise om været er dårlig. Inne, eller ute? Hvor viktig er det å kunne holde tørr sone tørr? Når du åpner ytterdøra ved inn/utgang. Hvordan få av seg vått tøy uten å at tørr sone blir våt? Luft er viktig for godt klima, ferdig snakka. Så spørsmålet er om det skal ventileres gjennom lufteluker, eller skjørteventil? Hvor var er en for trekk. Skal det være tett duk, mesh, eller en kombinasjon i innerteltet. Hva med myggnett? I yttertelt, eller holder det med myggfritt inner. Lista kan gjøres lengre, men jeg stopper nå. Husk at større telt ofte betyr tyngre telt. Og tyngre telt er alltid tyngre enn lette, særlig når de skal bæres. Lykke til.😉

Jeg har brukt min standard i -25C. Dersom pumpen er smurt og vedlikeholdt før tur, ingen problem. Dersom pumpen har malt o-ring som ikke er gnukket ren, så har jeg fått lekkasje rundt ventilen.

Jeg hadde 2 depoter. Ett på TORSETLIA, og ett på KVANNDAL. Bærte altså da mat for 9dager, så for 5 dager, så for 6 dager. Sekken veide mest på dag 1, klarte å få den ned i 24kg. Værtene på Torsetlia er kjempehyggelige, og de tok gladelig imot depoet mitt. Kvanndal fikk jeg levert maten min av noen som skulle gå med meg i noen dager. Men det er en slags veiresturant der som helt sikkert kommer til å hjelpe deg med depot. Endte opp med 100 havgregryn til frokost. Men har aldri vært så lei havregryn som når jeg kom hjem. Vil anbefale å mikse det litt opp med andre ulike frokostblandinger nå og da. Jeg lagret mye av planleggingen i en docx: https://drive.google.com/drive/folders/1CXSEDOnxZHu_H_hKxIj9nMClItheFzpj?usp=sharing Lagde også en Youtube video av turen:

Whataboutism. Det er alltid noen som gjør noe annet som er mer galt, og da vil vi alltid kunne skylde på det og slippe å ta stilling selv. Problemet er selvsagt ikke en enkelt liten bit fortom, men at produksjonen av disse (og for eksempel fluor skismøring, Goretex membran osv) sender gifter som ikke er nedbrytbare ut i kretsløpet. Det skal nå bli forbudt å selge klær med membran som slipper ut disse fluorforbindelsene i produksjonen. Dette har fått produsentene til å jobbe i høygir for å lage nye membraner, og de kommer. Dersom vi opprettholder kjøp av fluorcarbon i fiskesener så vil produksjonen bare fortsette. Med press mot produsentene så vil de kunne utvikle nye snører uten det samme giftutslippet. Dette er ikke hysteri. Det er en rasjonell måte å forsøke å legge om til mindre skadelige vaner. Mitt bidrag kan knapt regnes som piss i havet, men det er nå engang mitt valg. Om man velger annerledes så utgjør jo det knapt piss i havet det heller, men man får stå for valget sitt og si at man velger den løsningen på tross av at man vet den ikke er den beste.

Joda, jeg har hørt argumentene, men jeg stiller meg tvilende til hvor mye det har å si. Finnes det noe statistikk som tyder på at man får mer fisk med fortom av fluorkarbon enn noe annet? Selv bruker jeg multifilament uten fortom eller monofilament. Jeg kan ikke si at jeg merker noen tydelig forskjell på napp eller fangstfrekvens, (Her vil jeg ta forbehold om at det nok finnes fiskearter som er langt mer sky enn ørret og røye.) til tross for at multifilament er langt mer synlig. Jeg har også forståelse for at fluorkarbon ikke svekkes UV-stråler, men det tar lang tid før dette er et problem på vanlig monosene også. Jeg kan vel aldri huske å ha byttet sene fordi den er svekket av sollys, er det egentlig et reelt problem? Da står vi igjen med at den synker fortere og høyere mekanisk slitestyrke. For min del blir da ulempene større enn fordelene, men det er klart, hver og en må vurdere dette selv.

Helt enig, jeg har faktisk litt vansker med å se den store forskjellen over moderne monofilament snører også.