Vinnerliste

Etter å ha pakket opp og ned telt fra pulken på vinterturer og erfart utfordringene det medfører, ville jeg prøve å frakte teltet med teipede stenger oppå pulken i et eget trekk. Jeg ville lage dette pulktrekket selv og lot meg inspirere av Helsports pulktrekk for telt. Materialer: - Midtdel: 15D ripstop silnylon - Endene: 70 D ripstop PU-nylon - Snor: 4 mm statisk tau Mål: 210x55 cm Trekket er sydd gjennomgående med franske sømmer som er foldet med toppsøm der det er mulig for ekstra styrke. Snorkanalen er høy slik at snoren skal gli lett. Alle råkanter er dobbelfoldet med toppsøm. Ekstra vid åpning. Karabinkrok slik at trekket ikke forsvinner i vinden. Materialene kostet om lag 300,-. Et tykkere silnylon-stoff ville trolig vært enda bedre, men jeg hadde 15D liggende. Jeg vil gjerne høre hva dere synes!

Ja, hva kan jeg si? Siden desember så kan jeg trygt si at utstyrsboden har blitt supplert.. litt. 😂 - Hilleberg Keron 4GT - Luxe Minipeak XL Hot tent - Winnerwell Fastfold Titanium ultralight teltkamin - MRS Adventure x2 Packraft m/tizip og spruttrekk - Zenbivy Light Bed 10 Quiltsystem - Therm a Rest Neoair xtherm Max - Therm a Rest Chair Kit - Exped Dura 8R - Exped Multimat Duo - Arcteryx Beta SV skalljakke - Arcteryx Beta SV Bib skallbukse - Salomon Quest 4 støvler - Berghaus Yeti gamasjer - Flextail Gear Max pump pro 2 - Gransfors minste kløyvøks - Silky Bigboy sag - Firebox Billycan 3 Liter - Firebox baking kit - Lars Monsen Bushwacker 1100ml titanium kettle - Eagle Products 1,5 liter kaffekjele - Oakley Flight deck L Skibriller Det skal sies at så og si ALT ble kjøpt på tilbud og at jeg har solgt vekk en hel del utstyr på Finn.no. (Det er ihvertfall det jeg forteller meg selv 😅)

Det å bruke et kokeapparat for parafin/bensin krever mer enn en det å kunne bruke en gassbrenner, men jeg mener at Tomine har vist klart og tydelig at hun har hevet seg langt over det nivået. Som etter hvert "gammal gubbe" så er det selvsakt farlig å si at vi må skjerpe oss her .... for det fort gjort å tråkke skeivt, jeg velger å tolke kommentaren det referert til som det. Jeg ønsker å understreke at det er viktig at vi får med yngre medlemmer, og ikke minst kvinner. Jeg har registrert at det er et par aktive unge damer (unge nok til at jeg er gammel nok til å kunne vært pappa til noen i den alderen) Begge er aktive rundt primusgreier, begge virker oppegående, vi trenger flere slike, ta vare på dem slik flertallet her gjør!

Vaude Skarvan 70+10. Erstattet Gregory Baltoro 65. Kjøpt på Xxl på tilbud for noen år siden. Vanvittig godt bæresystem for 13-25 kg. Elsker denne sekken. Enkelt å klipse av topplokket å bruke den uten. Ruller åpningen igjen og klipser. Også tilsvarende rulleåpning i bunn av sekken. Hoftelommen er gigantisk. 2.5 kg. For lettere pakking opp til 10-11 kg bruker jeg Boreas Buttermilks 40. Enkel sekk uten lokk. Sitter fint på min rygg. Store mesh lommer på begge sider og i front. 1.2 kg.

Hvis du bare skal ha en veske som du kan bære i reim, eller ha i en annen sekk, så kan du og sjekke ut det Manfrotto og LowePro leverer også. Personlig har jeg aldri likt det Think Tank leverer... https://www.manfrotto.com/no-nb/produkter/vesker/ https://www.lowepro.com/no-nb/ Norske fotonettbutikker du kan sjekke ut om de har den vesken du evt finner, eller om de har noe som kan friste: https://stavangerfoto.no/ https://www.stjordalfoto.no/ https://www.foto.no/ https://www.scandinavianphoto.no/ https://www.japanphoto.no/ og så har faktisk stadig https://www.elkjop.no/ og https://www.power.no/ stadig noe kjekt for salg. Finner du noe du vurderer, men ikke får sjekket selv i butikk, så bruk feks Youtube eller google for å se reviews. Jeg bruker en liten firkantet veske fra Manfrotto til mitt Canon Eos M100. Der får jeg og plass til et ekstra objektiv hvis kameraet også skal være oppi. Men jeg har to ekstra objektiver oppi, ekstra batterier og et par filtere, da jeg som regel har kameraet festet til skulderreima på brystet. Regner med de fleste vesker kommer i forskjellige størrelser, det gjorde hvertfall denne jeg bruker, så da må du evt finne en som ditt kamerautstyr kan passe i, alt du trenger er en "tommestokk" da flere av disse leverandørene oppgir innvendige mål i veskene, og av og til illustrasjoner om hvilke kameraer veskene passer for. Tror dette kan være arvtakeren til den jeg bruker: https://www.manfrotto.com/no-nb/nx-camera-shoulder-bag-i-blue-v2-for-csc-mb-nx-sb-ibu-2/

Jeg var ikke like heldig (kunne ikke "forsvinne helt i den", se) så jeg har bestilt en litt bredere pose, en WarmPeace Viking 900 LW (Long Wide) fra Hektapåtur.

Lengde handler mye om preferanser. Ønsker du å sitte med bøyde knær som i en kajakk? Via å kunne spenne fra i front fungerer raften gjerne bedre i elv. Kan også argumenteres for at det er lettere å padle teknisk korrekt. Komfort, flattvann og fiske fra raften? For å kunne strekke bena helt ut er det kanskje bedre med en litt lenger variant. Personlig foretrekker jeg å runde ned framfor opp hva angår lenge packraft. Har eid en packraft identisk med tidlig versjon av kipara char 250. Opplevde den for lang med mine 191cm.

Folk har mange sekker. Jeg har kun fire, bruker bare tre av dem. Bergans Rondane 85L, kjøpt i 2007 da jeg hadde behov for stor ny sekk. Godt slitt etterhvert, men fremdeles god nok. Vært på nippe til å bytte den ut flere ganger. Men bærekraftig (for)bruk har fått større fokus med alderen. Bergans Vengetind 40L, kjøpt i 2022 da jeg hadde behov for en grei nok sekk til dagsturer med familien. Var egentlig ikke helt fornøyd med den, bytta den nesten. Men etterhvert vokste den på meg og er blitt en favoritt på ryggen. Enkel og grei sekk, noen løsninger er litt pinglete, snorstrammere ble raskt bytta til noen bedre. Deuter Futura 32L, kjøpt på impuls hos DNT en gang jeg var innom. Ser ut som en stor sekk, men krummingen i ryggen pga «meshluftinga» får man knapt plass til noe fornuftig i den. Henger mest i boden. Ortlieb Velocity High Visibility Black Reflex 23L, brukes hverdager til sykkelpendling. Vanntett og veldig synlig. Får med kleskift og andre nødvendigheter.

Gode og kloke ord 😊

Jeg vurderte Unaweep, Divide eller Gila den gang, og valgte Unaweep fordi denne virket mest fleksibel. Det har jeg ikke angret på, og er også glad for at jeg valgte den største utgaven. Med packraft og fiskeutstyr på langtur eller på vinterturer fyller man fort opp volumet. Mange festemuligheter gjør det mulig å montere lommer o.l. på utsiden. Jeg har god erfaring med eks. STS Big River tørrbagger som har festehemper. 20L varianten passer utmerket som enten topplokk eller bag som henges bak på sekken. Bæresystemet er svært fleksibelt, og kan justeres til rygglengden, og settes opp enten fast eller delvis flytende. Ligger mange videoer av dette ute på nett. Ramma kan forlenges med tilhørende hylser, slik at man får riktig vinkel og god effekt for loadlifters. Har hittil bare testet en del kortere turer, og en ukestur med vekt opp til ca. 25 kg, men det er uten sidestykke den mest komfortable sekken jeg har prøvd. All vekt kan plasseres på hoftene, eller justeres mellom hofter og skuldre. Min sekk er en litt eldre modell i Expac-stoff, men har en kompis med tilsvarende sekk i Ultra, og den virker også meget bra, og litt lettere i vekt.

Min plan går ut på att övernatta i Kløfthåbua och då behöver man vada för att nå bua från den stig som går mellan Skedbro fjellstue och Svukuriset. Planen är att kunna gå lätt utan tält! Møllerbua har bara 2 senger och det kan vara vanskeligt att få plats där medan Kløfthåbua har 7.

Ikke bare har du flere gode sekker jeg, men det der må jeg få streke under på selv også! Jeg har en fra Sierra Design som jeg er uhyre gla i, og "hip packs" er så sykt undervurdert. 😅 Ingenting er som bevegeligheten og det å slippe vekt på skuldrene, må sies. Liker det godt selv, så skjønner virkelig at du har måttet lappe din flere ganger pga mye bruk. 😄

Om hele fisken får plass i stekepannen steker jeg den gjerne hel, som oftest småørret.

Ja, jeg er enig i det. 🙂👍

Artig. Primært Sekkene jeg primært bruker Gregory Baltoro 75: Nåværende storsekk. Liker de lange reimene på bunn, men kompresjonsreimene på siden kunne vært lengre. Topplokket kan heves, og har to lommer på utsiden for god organisering. Har lomme i stedet for netting bak på på ryggen, som funker bra til å lagre regntøy eller annet man vil ha kjapt tilgjengelig. Tåler kanskje ikke like mye vekt som størrelsen skulle tilsi, men dette er kanskje individuelt. Gregory Stout 45: Sekken som kan alt. Flakselommer og baklomme av netting. Reimer under og på siden. Inngang fra bunn og. Hevbart topplokk. Modifisert med flere strikk bak på ryggen. Tåler den vekta du (realistisk) kan laste den opp med. Gregory Kiro 28: Dagstur/hverdag. Nyanskaffelse. Sidelommer og baklomme i netting/stretch, samt kompresjonsreimener. Camelbak classic eller noge: Essensielt blære med reimer på. Ganske digg å ha i sekken på lengre turer, hvor jeg har opplevd å drikke mer enn 1L mellom hver gang vi finner en bekk. Vikafjell bæremeis: Jentungen blei fort for tung for denne. Har dog ingen andre meiser å sammenligne med. Diverse Sekker som er plassert permanent på hytta, eller donert tilbake til pappa, som en gang i tiden var litt for triggerhapppy på salg. Har og litt diverse småsekker på <20L, og en rumpetaske. Hagløfs OXO 80: Gamle storsekken. Tradisjonell og god utforming. Godt slitt, og repartert et par ganger. Var kanskje unødvendig å pensjonere den ut til fordel for Gregoryen. Tåler bra med vekt. Til tider mer enn kroppen min har gjort. Berghaus Freeflow 30+6: Sekk med luftig rygg. Litt trange lommer til vannflaska, og vanskelig å få med seg liggeunderlag, men helt grei hvis du bare skal ha med det som går oppi hovedrommet. Berghaus Torridon 65: Enkel og grei sekk. Ganske komfortabel, men mangler reimer langs siden. Evoc skisekk: Er vel omtrent 30 liter. Har innebygget ryggplate, og er ganske digg på ski.

Ein noko unødvendig kommentar frå Snorre men din eigen kommentar er også å strekke det litt langt. Aktiv deltaking i trådar er pulsen i eit forum. Tips til korleis ein skal leve livet utanom forum er ikkje relevant for tråden. Fint hvis alle partar kan halde seg til å barbere seg, og unngå å skjere av seg haka.

Hei Jeg har brukt den gamle svensk produserte Optimus Nova med CEJN slangekopling til flaske og ingen problemer med å skru pumpen på! Jeg har selvfølgelig måtte rense den en gang, da den begynte å brenne litt dårlig. Den store fordel med Novaen er at den kan simmerkoke til litt finere matlaging en bare kokevann til en Realpose. I øvrig er den bygget inn i Trangia og jeg fyrer med parafin dvs tennveske. MEN da elgkalven skulle ha egen brenner syns jeg det var smart at vi hadde samme av hensyn til service og reservedeler. MEN da for år tilbake ar produksjonen flytte ut av Sverige og jeg måtte igjennom 2 ganger bytte før vi fikk en brukbar. Jeg håpet da at det nå var styring på kvalitetskontrollen! Pumpen skal selvfølgelig kunne skrus helt tett til av hensyn til lekkasje og trykk!!! Så bli ved å bytte flaske og pumpe til du får en tett. Ja, jeg har en eldre primus gassbrenner med bøyle, Gravity?? Virker jo fint, men mye varmespill og bråker ennda mer enn Novaen. Elgen

Hei igjen folkens! En lite update. 🙂 Siden sist har jeg foretatt en skikkelig rens på brenneren, som forklart her inne. Det utgjorde dessverre ingen endring, men var jo uansett ikke bortkastet. 😊 Skiftet også paden. Lyste inn i brennerhuset, og kunne da se at hullet ikke var helt rundt/åpent det hvor spindelen kommer ut. Slik var det også i hullet hvor slangen koples til. Fjernet forsiktig dette med en gitarstreng, slik at hullene fikk en jevn åpning. Skiftet også filteret på pumpa. Men i alle fall! Nå tror jeg den funker som den skal. Noe helt annet nå i alle fall. Koker 1 liter på ca. 3.5 min. Fremdeles litt gult i flammene, men sier meg fornøyd. 🙂 Ikke godt å si akkurat hva som hjalp. Kanskje også en kombinasjon. Ikke så lett å se, men legger ved et par bilder. Tusen takk for all hjelp folkens! 🙂

En skikkelig fjelltur midt i Sandnes. Det var ikke vanskelig å velge Gramstad som utgangspunkt for turen denne dagen. Det var 6 varmegrader, og YR mente det ville bli opphold. En god dag for tur med bakker – og ikke flat strand. Nå hadde det blitt en del rundturer ut fra Gramstad denne vinteren. Fire topper – Matisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten, har blitt den vanlige turen med bakker denne vinteren. Til avløsing for turen rundt Lifjellet, som jeg har brukt i svært mange år. Jeg hadde lurt på om det ikke var mulig å gjøre en litt annen tur enn den vanlige. Skjørestadfjellet og videre mot Dale er en tur jeg også går, men helst når det er tørt. Myra nede ved Dalevatnet er våt og dyp enkelte plasser. Ingen ting var bestemt da jeg tok mot Gramstad denne dagen. Fra parkeringsplassen tok jeg som vanlig opp mot Bjørndalsfjellet og inn Bjørndalsmyra mot Mattisrudlå. Myra var nesten like vått som forrige gang, men også denne gangen kom jeg over uten å få vann i skoene. Det gikk greit å komme opp til skaret over «Rindå». Jeg hadde møtte en hel gjeng mannfolk på veien oppover, men i høyden og på turen bortover mot Bjørndalsfjellet var jeg, nesten som vanlig, alene. For å få litt lengde på turen måtte jeg om Fjogstadnuten og vider mot Dalsnuten, eller skulle jeg denne dagen ta stien videre mot Resasteinen og Skjørestadfjellet? Etter å ha passert Fjogstadnuten ble det til at jeg tok stien videre ned mot Løemyr og satte kursen mot Resasteinen. Myra var fortsatt ganske bløt, men noen ganglemmer på det våteste, gjorde det enkelt å komme over til Sørdalsbakken. Det er fortsatt bratt og lite trivelig å komme seg opp til Resasteinen. Utsikten over Gannsfjorden og Dalsnuten veier litt opp for anstrengelsene opp bakken. Det ble likevel ingen pause ved steienen, jeg fortsatte opp mot Skjørestadfjellet og flyvraket. Stien fra toppen av fjellet og bort til stien på østsiden – Blåbærbakkene, var tidligere ganske utydelig. Jeg la opp noen nødlinger for et par år siden, og nå er det tydelig tråkk forbi flyvraket nede på myra, og videre øst. Det er litt «kronglete» å finne veien ned til «Skaret». Ned fra toppen er helt greit, der er det virkelig flott sti. Problemet er å finne den ene skogsveien som tar av mot venstre og neste til venstre. For meg som har gått her noen ganger, er det lett, og det er mye bedre tråkk nå, enn da jeg kom her første gang. Det er merket en ny sti fra «Skaret» og tilbake til stien over Løemyr. En av grunnene til at jeg tok turen til Resasteinen, var nettopp for å gå denne nye stien. Det var en våt opplevelse. Det gikk opp og ned, og var ganske tungt, men hele tiden var det vått. Selv i bakkene nedover var det myr. Selv uten mye tråkk, var det en våt sti. Ved stidelet midt på myra, var det ingen sti nedover mot stien mellom Revholen og Resasteinen. Jeg tok ut nedover et utydelig spor og fant den merkede stien bare et par hundre meter lengre nede. Fra der var det den «vanlige» veien tilbake til Gramstad- Jeg vurderte Om jeg burde ta opp til Dalsnuten, bare for å gjøre det til en skikkelig lang dagstur, men fant – heldigvis – ut at det hadde vært mange nok bakker opp og ned. Tilsammen ble det en langtur, ikke så mye i kilometer, men sammen med alle toppene og bakkene, ble det over tre og en halv time før jeg sto ved bilen. Dagen etter var jeg ikke helt klar for nok en tur. Det ble en hviledag. Turen var likevel så pass kjekk, og selv om den gikk fra Gramstad, så jeg omtrent ikke en kjeft på hele turen. Jeg tror nok det blir flere i samme spor, og forhåpentligvis vil det bli sti mellom Løemyr og stien mellom Gramstad og Resasteinen etterhvert.

Forresten, sånne flåsete bedreviter/"vi leker ikke klubb"-kommentarer håper jeg du vokser av deg. De er ikke særlig sjarmerende. ..Forøvrig, jeg har nå klart å ordne min gamle Omnifuel, og det var ikke med råd herfra. Så jeg syns jeg er ganske flink jeg, til å være nybygger på multi-brennere! 😄..Det er vel ikke så vanskelig å få excellent og tommel opp her inne når man er pålogget 24/7 og svarer på stort sett alle innlegg. Prøv deg heller med en oppmuntrende tone, fremfor en nedlatende. Det tror jeg du kommer lengre med i det virkelige livet også. Og ikke bare livet på forumet. 😊

Apropos holdbarhet, her er en oppdatering på siste fra Simms: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/11/one-trip-wading-shoes-simms-access-flyweight/ Litt tvilende til holdbarhet. Mine eldre Simms har holdt flere sesonger. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/05/28/how-heavy-are-wading-shoes-dry-and-wet/

Først kjøpte jeg Helsport Rago Pro Down X-Trem (Unisex, 185cm) på supertilbudet til XXL som er denne uka (3200,-). Prøvelå i butikken, jeg kunne forsvinne helt i den. Håpa å kunne bytte den til damevarianten (175cm) som jo tross alt faktisk har lavere utsalgspris (7000,- mot 7300,- for Unisex), men det var jo litt vel optimistisk. De kunne ikke selge den like billig, for de solgte så få av den uansett og kunne dermed ikke kjøpe inn store partier. Tenkte å levere den tilbake, men kom på at en kollega (lengre enn meg) planla soveposekjøp. Hun fikk se og prøve den i dag og slo til. Og så dro jeg litt slukøra til XXL igjen og kjøpte damemodellen for 1300 kr mer enn Unisex - men fikk slått av 200kr på det de egentlig ville ta, da de har prisgaranti og Fjellsport selger posen for 4499,- nå. Litt surt å betale mer for kortere pose, men men. Mest av alt kjenner jeg på bismaken av å handle på XXL. Likevel trumfer gleden over å endelig, for første gang i et tross alt relativt langt og omfangsrikt friluftsliv, eie en ordentlig vintersovepose.

Ang miljøet så holder feks alt av Patagonia drittsko maks en sommersesong , så joggesko som veier en tredjedel er nok like klimavennelig. For vadesko må være noe av det i verden med mest elendig bærekraft Jeg skiller lettvekts vadere veldig fra mitt vanlige oppsett . Så dettte er utstyr jeg bærer ei mil inn på fjellet , for å krysse elver, komme ut på langrunne vann og lett fisking generelt på steder jeg veit det hjelper. Bruker også hip vadere , så slitasjen blir da på det paret , ikke de vanlige vaderne mine. På en dedikert laksetur er såklart full vadepakke(brystvadere) med solide sko med. Men har våtvadet på 70 grader nord også ( dette veit du hvor er Flyalf 🙂 ) og det fungerer på gode dager selv om vannet er drøyt kaldt .

Norge er ikke i EU og har ikke samme enkelthet for momsfri vareflyt fra Sverige som fra Sverige til andre EU-land. De må blant annet ha systemer for å trekke fra moms, siden vi betaler momsen ved fortolling. Det er ikke så veldig mange svenske butikker som har dette uten at det må bes om manuelt, og da kanskje de dropper hele muligheten for å sende til Norge.

Advarsel: Rapporten vart lenger enn først tenkt, men les viss du orkar! Har i om lag eitt år hatt ein plan om å gå over Hardangervidda på ski. Lysta til å prøve seg på det i januar var større enn å gjere det på våren. Dette for å forhåpentligvis kjenne litt på kulda, samt å gjere det til ei litt større utfordring. Har heller aldri gått med pulk før og var gira på å teste denne typen vinterfriluftsliv. Det var også pirrande å ferdast i fjellet på ei tid då det ikkje er så mange andre til fjells. Etter å ha fått bytta vekk nokre vakter (turnuslivet er flott slik sett) falt datoen på 18.-26. januar. Ein kompis eg bur i kollektiv med ville også slenge seg på, då vart vi to mann som skulle bryne oss på Hardangervidda midtvinters. Vi berekna 8 dagar på heile turen og utgangspunktet for rute skulle vere frå hytte til hytte, men vi belaga oss på å sove i telt. Vi tenkte å gå ruta som ligg på ut.no, men vi var fleksible på endring undervegs. Vi er begge passelig gode skiløparar og har vore ute ei vinternatt før. Eg har likevel aldri sove så mange netter i telt vinterstid før, så dette skulle bli spennande. I følge veirmeldinga var det spådd -25C, knall sol og vindstille frå onsdag 18. Januar til søndag 22. Januar. Heilt nydelig! Eg hadde følgt med på veirmeldinga i om lag ein månad og sett at det hadde komt bra med snø og vore stabilt -10C. I tillegg hadde eg sjekka isforhold på iskart.no. 18. Januar, etter at Markus hadde vore på jobb til kl 13, var det duka for avreise frå Oslo til Finse var på toget som gjekk kl 16:40 frå Sandvika stasjon. Vi kjørte bil dit og fekk lessa av parispulkar og ski. Togturen gjekk fint med studering av kart, kaffidrikking og elgpåkjørsel som gjorde at vi vart forsinka med 1t til Finse. Vel framme kl 22 gjekk vi ut av toget til -25C og ein nydelig stjernehimmel. Vi gjekk om lag 500m over Finsevatnet og slo leir der. (Markus klar for avmarsj i 500m før første leirplass og leggetid.) Første kvelden smelta vi snø til dagen etter og hadde det over i ein 1L termos kvar og ei 1L Nalgeneflaske i hardplast. Vi tok oss også ein Monsen turmat til kvelds. Eg åt Tikka Masala, knallsterke greier som gjorde -25C til +30C i teltet. Sveitta som ein gris. God smak, men litt for sterk for mi gane. Etappe 1, Finse-Finnsbergskaret, ca 15km: Første morgonen, 19. januar, forsov vi oss litt. Vakna kl 08, trøytte som kyrkjerotter. Fekk i gong brennaren (MSR Whisperlite) og smelta snøv og kokt vatn til frukost. Hadde laga meg rasjonar på 155g med havregrynsblanding. Brukte Ousland si oppskrift med gryn, tørrmelk, brunt sukker, rosiner og rapsolje. Knallgod graut. Hadde det enkelt og greit over i termoskopp og varmt vatn oppi. Heilt genialt med termokopp frå Stanley. Vi fekk pakka ned teltet, rulla det sammen og lagt det i skiposen. Då er det enkelt å slå det opp på kvelden. Kl 10:15 var det avmarsj frå Finsevatnet. -25C, vindstille og lett overskya, men sola kom gradvis meir fram iløpet av morgonen. Over Finsefetene gjekk det fint. Uvant, men utruleg deilig å drage pulk istaden for å gå med tung ryggsekk. Stigninga opp frå Finse opp til Brattefonnvatnet var litt tyngre enn forventa, men føret var upåklagelig. Passelig hardt med eit tynt lag vindpåverka snø oppå, nokre tyngre parti i mellom. Kortfellane satt godt. Frå Brattefonnvatna gjekk vi vidare mot Midtnutevatnet der vi tok ei pause. Nøtter, sjokolade og bixitkjeks. Bixitkjeks er kjekt, 76kcal per kjeks. Nydelig turmat. Vi merka godt kuldeforskjellen oppe i høgdene og nede på vatna. Må ha vore -30C nede på vatna. Heldigvis var det vindstille, så det var berre å gå på utan å sveitte. Nede på Finnsbergvatnet såg vi første jervespora. I enden, før bakken opp til skaret, såg vi at det kom ein kar med pulk bak oss. Såg ut som han slo leir i nordenden av vatnet. Opp bakken, som eg meiner blir kalla Wieselbakken, gjekk det greit sidan vi var så heldige med føret. Det var hardt og fint, men kjente blodpumpa fekk trimma seg. I toppen av skaret slo vi leir for å sleppe verste kulda nede ved vatnet. Klokka var vel bikka 16. (Midtnutevatnet. Fin, vindpakka snø.) (Opp stigninga frå Finnsbergvatnet, Wieselbakken(?)) Kl 20:30 var det leggetid etter inntak av Monsens turmat, jegergryte. Ikkje så veldig god smak, og erteprotein istaden for kjøt. Einaste som forsvarer den turmaten er prisen. Det funkar likevel greit når ein sper på med smør og spekepølse oppi. Drakk rett i koppen suppe medan vi venta på drytechen, det er ein sikker vinnar som forrett! Med smør oppi blir den ekstra god. Til dessert vart det fortært løfse frå Vestlandslefsa og litt sjokolade. Etappe 2, Finnsbergskaret-Skaupsjøtunga: Vi vakna ganske utkvilt begge to kl 03, men vi drøyde an heilt til kl 06:30. Eg spurde om vi skulle drøye an til kl 07, men det vart nedstemt. På an igjen med snøsmelting, havregraut og kokekaffi. Vi unnar oss den ekstra luksusen med kokekaffi, då det er mykje betre smak på enn pulverkaffi. Litt kos må det vere på tur. Etter oppvåkninga merka eg at det hadde danna seg rim på innsida av soveposen (Dunpose med gåsedun frå Mountain Hardware, Komf -17C). Tips for å unngå dette blir mottatt med takknemmligheit. Var nok -25-30C på det kaldaste på natta. Teltet var totalt nedrima, så det var berre å få fram snøbørsta og børste i veg. Vart behagelig når vi fekk i gong brennaren. (Middagsmat etter 1. etappe. Termokopp med suppe og monsens jegergryte. Lagde ei plate til brennaren av kryssfinér frå botnen av ei gammal skuffe. Festa flaska med ei skistropp.) Det var ein nydelig soloppgong når vi pakka ned teltet og satte i marsj. Nede på Drageidfjorden var det kaldare igjen. Vi passerte Krækkja på avstand om lag kl 12 og kom oss over Halnebotnane mot Halne. På toppen av Halnebotnane varma sola såpass mykje at vi kunne ta av oss Gore-Tex jakka og gå berre i nettingen. Her la vi også soveposane på toppen av pulken for å tørke dei i sola. Det fungerte bra. Nede på Halne Fjellstue tok vi ei litt lenger pause og hengte opp soveposane. Rart å sjå ein stor bilveg (Rv7) midt oppe på fjellet når vi har gått så lenge i tilsynelatande urørt natur. Vidare gjekk vi sørover på Halnefjorden, der vi igjen fekk kjenne på temperaturforskjellen. Kald luft trekk heilt klart nedover i terrenget! Når sola byrja å gå ned, la vi soveposane tilbake i arctic beddingen der vi har liggeunderlaga ferdig oppblåst, og soveposane ferdig utpakka. Det vart merkbart kaldare når sola gjekk ned. Halvvegs på Halnefjorden gjekk vi oppover på Skaupsjøtunga i eit magisk kveldslys og heiv opp teltet. Tørking av sovepose i sola var ikkje så effektivt, men det vart ikkje verre. Situasjonen holdt seg stabil. På kvelden kjente eg rimet smelta og trakk inn på kroppen i væskeform. På natta fraus det atter til rim heilt ytterst i soveposen. Alt i alt ein fantastisk dag med leggetid igjen kl 20:34. Sov som ein stein, sjølv om det var kalde -20C denne natta også. (Soloppgong i Finnsbergskaret.) (Kald dopause på Halnefjorden i solnedgong.) Etappe 3, Laurdag 21.01, Skaupsjøtunga-Reinavatnet/Krossovatn: Vakna igjen kl 03. 6-7t søvn er tydeligvis nok, men godt å ligge frampå heilt til kl 06. Då var det berre å bryte seg opp. Sov passelig godt, men utan varmeflaske i posen hadde det nok blitt kaldt med rim/dunblanding som isolasjon. På med dunjakke, rimbørsting, snøsmelting og koking. Rutinene byrjar å sitte og alt går mykje kjappare enn dei to første dagane. Det er meir behagelig å sitte oppreist i kuldegropa med klede på enn å ligge i ein rimfull sovepose. Dagen starta kaldt, men mildare enn nede på Halnefjorden. Trur det er lurt å telte i høgda under slike forhold. Kl 08:45 var vi klare til avmarsj, målet var Rauhellaren og så langt vidare vi klarte før dagen var over. (Avmarsj frå Skaupsjøtunga. Biletet gir ein svak smakebit på lyset denne morgonen.) Vi rann ned til Skaupsjøen og kryssa elva og myrterrenget her. Nydelige forhold. På veg ned frå Skaupsjøtunga såg vi mykje rypespor, men ingen ryper. Dei ser vel at vi kjem på lang avstand og spring vekk for å sleppe å flyge i det kalde veiret. Vilt som lev så høgt til fjells er ekspertar på kalde vinterforhold og sparer nok energi til dei verkeleg treng det. Under nedkjøringa var pulkane litt motvillige og rulla rundt fleire gonger. Artig med litt utfordringar! Vi såg tydelig at det var mindre snø her enn lenger nord, då det stakk opp mykje kratt og stein overalt. (Utsikt frå Skaupsjøen mot Kolvenuten og fjella rett nord for Rauhellaren.) Vi kryssa Skaupsjøtjønna og gjekk opp rett aust for Kolvenuten. Her var det litt vind som beit godt, så det var berre å gå på for å holde varmen. Oppover mot Tormodsbråtet er det ei lang og slak stigning som gir fantastisk utsikt nordover mot Hardangerjøkulen. Utruleg kor langt ein ser i dette flate viddeterrenget! (Utsikt frå Tormodsbråtet mot Kolvenuten og Hardangerjøkulen lenger nord. Soveposen ligg på toppen av pulken for å tørke i sola.) (Pause på Rauhellaren med studering av vidare rute.) Rett før vi kom til Rauhellaren såg vi eit mørkt dyr som sprang fort oppover ei stigning mot Langenuten, ca 1km hold. Konkluderte med at det måtte vere ein jerv då den forflytta seg utruleg raskt, noko vi fekk bekrefta då vi såg jervespor etter den. Ved ankomst Rauhellaren tok vi ei pause kl 14. Vidare satte vi kursen mot Reinvassdalen og slo leir under Festningsnutane. Kl 19 var vi ferdig med middag og snøsmelting, så var det kosefyring ein time og tørking av soveposane med varmeflaske og kroppsvarme. Det blir ikkje så mykje betre av soltørking på toppen av pulken, men det blir jaggu ikkje verre! Vart vel 20km+ denne dagen, heilt greit. (Leir under Festningsnutane.) Etappe 4, søndag 22.01, Reinavatnet/Krossovatn-Storodden på Mårsjøen: Som vanleg vakna vi kl 03-04. Tungt å stå opp, kroppen er stiv og støl etter all den gode trimmen! Greit nok når vi kjem oss i gong. Denne dagen gjekk vi over til Grøntjønndalen og ned til Mår. Etter 30min marsj såg vi reinspor frå eitt einslig reinsdyr med jervespor etter. Stilig at vi har litt rovvilt igjen i Noreg, men glad for at vi slepp å ha med rifle mot bjørn på slike turar. (Reinsdyspor med jerv hakk i hel.) Gjekk trått nedover Grøntjønndalen då vi gjekk igjennom snøen ned på lyng og kratt. Vi kom oss likevel fram til Mårsjøen. Vi konkluderte med at vatnet var trygt å krysse då det var godt nedtappa og det hadde vore stabilt kaldt i området sidan oktober ifølge iskart.no. Vi kryssa rett sørover mot Storodden. Gjekk på automatikk dei to timane vi brukte på kryssinga. Kroppen var sliten, men det var berre å maure på vidare til sola gjekk ned. Mykje viltspor midt på vatnet av både rev, rype og hare. Sola hadde varma mykje meir denne dagen, så soveposen var heilt tørre når vi skulle legge oss, deilig! Det vart også mildare når vi fekk satt opp teltet. Satt berre i nettingen når vi åt middag. Potetgull og løfse til dessert før ei god natts søvn. Etappe 5, Måndag 26. januar, Storodden ved Mårsjøen-Skånevatn rett sør for Strengen: Opp kl 06. Vindstille, overskya og mildare i veiret. Berre -5C. Innerteltet var fritt for rim så vi var takknemlige for å sleppe å børste. Dagen starta bra, men skulle vise seg å bli tung. Pakka ned og starta avmarsj mot Kalhovd og så langt sørover mot Helberghytta vi klarte. Etter nokre hundre meter såg vi to fuglar i himmelsjå, tenkte det var ravn så tenkte ikkje noko meir over det. Rett under Mårsbrotet kom det plutselig ei kongeørn flygande over oss, stilig! Plutselig ropar Markus ut og peikar opp mot toppen av Mårsbrotet, der ser vi plutselig at heile fjellsida blir brun og beveger seg. Der kjem ein reinsflokk springande på mellom 300 og 400 dyr. Dei stoppa og veira og såg på oss. Vi gjekk litt nærare så vi fekk dei på 350m hold. Dei såg på oss nokre minutt før dei sprang vidare over ein kant, og vi er atter åleine i fjellheimen. Dei etterlot seg eit oppfrest spor av tre trakkemaskiner i breidda. Naturopplevelse på sitt beste! (Markus med reinsflokken.) Vidare mot Kalhovd vart lyset flatare og flatare, og sikta dårlegare og dårlegare. Vi gjekk litt feil, litt for langt aust, men fant greit vegen ned til Kalhovd. Etter Kalhovd gjekk det tungt oppover mot Vegarhovde. Her gjorde vi ei gedigen tabbe med navigeringa, noko som resulterte i ein omveg austover på 5km ekstra. Vi endte opp heilt borte med Longtjønnan. Vi fulgte eit skuterspor hit. Stol aldri på skuterspor før du er heilt sikker på at det held rett retning. Her var det på med GPS'en og overraskinga var stor då vi såg kvar vi var. Då var det berre å bite tenna saman og sette kursen sørvestover mot Strengen. Her var det baksing for å finne fram til demninga og få kryssa denne. Det byrja å skumre og blåse opp. Sikta var betre på kvelden, men no brukte vi GPS'en. Vi var slitne etter å ha gått i trått føre og var litt demotivert etter omvegen. Vi vart einige om å gå 2,5km til opp til Skånevatn. Her slo vi leir nedafor hyttene med noko bjørkekratt. Litt meir lé for vinden. Det var mørke skyer i sør og var usikker på om vinden skulle ta seg opp meir. Vi sjekka veirmeldinga når vi hadde slått opp teltet og det var meldt oppimot 20m/sek i kasta iløpet av natta. Vi dobbeltsjekka barduneringa før vi la oss. Glad for at vi hadde med heilårstelt frå Hilleberg, så slapp vi å bekymre oss. Det reiv godt i duken iløpet av natta, så søvnen var ikkje heilt på topp grunna lydnivået. I tillegg slo det om til mildveir, +2-3C, så soveposen vart for varm. Måtte lufte, sovna, vart for kald og zippa igjen. Holdt på slik heile natta. Temperaturforskjell på 30C iløpet av turen. Ein tung dag, men reinsflokken og ørna redda denne dagen! Vart vel 25km i trått føre og terreng denne dagen, takka vere omvegen. (Nøkkelost på Kalhovd.) (Kryssa demninga på Strengen. Uhyggelig plass, framstod som ein forlatt industriby med demninga og veirstasjonen. Opplevelsen var nok prega av nedturen med omveg og at vi var temmelig kjørt. Likevel kult å sjå elva og den potensielle energien i vatn.) (Strengen. Fant ut halvvegs over brua at vi kunne gått over ei bru på nedsida. Lagå.) Etappe 6, Tysdag 24.01, Skånevatn-Rjukan: Vi stod opp kl 05:30 for å komme oss fram til Rjukan før Krossobana stengte kl 16. Vi var usikker på om vi skulle rekke det grunna veir og føre. Når vi starta kl 08:15 merka vi fort at det var klabbeføre. Det gav seg heldigvis når vi kom litt høgare i terrenget. Klok av skade frå gårsdagen og i frykt for white-out hadde vi satt opp flagg på GPS'en så navigeringa var enkel. Sikta var likevel god og det gjekk knirkefritt ned til Helberghytta. Dit kom vi fram kl 10:15 og vi nådde Gvepseborg og Krossobana kl 12:25. Vel nede på Rjukan, der det var -5C drog vi pulkane ned til sentrum og tok inn på første og beste pizzasjappe for eit realt festmåltid med Cola. Her fråtsa vi oss mette og fekk i oss ein kaffi. Desse siste 17 kilometerena gjekk betydelig fortare enn tenkt og vi var godt fornøgde når vi tok buss tilbake til Oslo 2 dagar før tidsskjema. (Siste leirplassen ved Skånevatn. Hilleberg Nammatj 3 GT var utruleg fint. Synes likevel det hadde vore praktisk med to inngangar slik som Keron har, då fotenden av soveposen butta inn i duken når vi låg på oppblåsbare liggeunderlag. Evt hatt eit lenger innertelt. Løyste det likevel greit med å hive ein vanntett pakkpose ned i fotenden.) (Klare for å fråtse i pizza og brus med sukker. Før avreise tilbake til Oslo.) Alt i alt ein nydelig flott tur. Håper nokre folk gidd å lese denne rapporten, som vart mykje meir omstendelig enn først tenkt. Hardangervidda i Januar er absolutt å anbefale når veiret klaffa så bra som det gjorde for oss! Hadde veirmeldinga vore dårleg (storm) hadde vi nok lagt turen til ein anna plass. Det var ikkje slik at vi skulle på død og liv krysse Hardangervidda, men det var hovudmålet. Desember og dagane i januar før avreise vart brukt til planlegging ved sida av jobb. Utstyr måtte handlast og kart måtte studerast. Eg kjøpte Nansen ski med BC-magnum og Alfa Outback skisko ein str opp. Ein testtur gav gnagsår etter 7-8km, men med teiping av hel var det ikkje noko gnaging. Hilleberg Nammatj 3 GT fekk vi låne, og var veldig fornøgd med det. Hadde ikkje tatt sjansen på 3-sesongstelt på vinterkryssing av Hardangervidda. No, ein dag etterpå, er eg i gang med å fundere på kvar neste langtur skal gå..... Diverse innspel, tips og triks er berre å kommentere, sett pris på all tilbakemelding!

Eg har båe deler. Skulle eg hatt berre eit par, ville eg hatt utan fast gamasj. Meir anvendelig i alle temperaturar, og ofte meir stødige/vridningsstive.

Det lukter litt bål, det kan ikke unnslås. Men jeg for min del elsker lukten av bål. Litt mindre liker jeg lukten av parafin -og bensinbrennere. Der er det godLYD som gjelder.

Kutt ut "Rambo" og "Kjell Kjekken" oppførselen så gidder kansje folk å svare deg! Om ikke så benytt Google og finn svaret selv !