Vinnerliste

Bare hyggelig å prøve å hjelpe! Det er lysløype ved MIF, så en kveld er nok det beste, kan avtale på PM. Du skal forøvrig normalt ikke bli sliten i fotbladene.. Det kommer av at du instinktivt krøller tærne for å "klore deg fast", atså setter føttene i spenn for å holde balansen. Foten skal være lett og ledig nede i støvlene, og står du rett over skiene så stikker de ikke av hverken frem eller bakover, med mindre du vil.

Forhåpentligvis ikke bare jeg som liker turutstyr, kanskje litt for mye (heh), men som i tråden om hvilke telt man har, hvilke kniv, osv, er jeg veldig interessert i hvilke ryggsekk(er) folk bruker til langturer og dagsturer. Og ikke minst; hvorfor! Mulig det finnes en tråd fra før, men etter et kjapt søk fant jeg altså da ikke. Derfor velger jeg å starte en nå. Hvilke sekk/sekker har du, og hvorfor? Mine sekker per i dag (blir som regel noen bytter med åra) er følgende: Vargo ExoTi BOG Backpack | Titanium Roll Top Backpack: Dette er 'storsekken', som jeg benytter på mange forskjellige måter. Hoveddelen av sekken er ei ekstern ramme av titanium, med hoftebelte og alt, samt en slags "lomme" hvor man bruker den medfølgende, eller egen, pakkpose. Jeg har valgt å bruke andre pakkposer, i hovedsak fordi de har mulighet til å åpne og tømme for luft når man ruller den sammen eller etterpå. Alternativt bruker jeg den også uten pakkposen, og bruker rammen sammen med lommene og "bunnen" pakkposen står i, til dagsturer med tarp, ved osv. Kjempekos. Gura Gear Kiboko City Commuter 18L+: Kamerasekken. Enormt fornøyd med denne. Behagelig å ha på, elsker fid-lock magneter over alt. Mye smarte løsninger og knallgod kvalitet. Fishpond Thunderhead Submersible Backpack (med esktra lomme og fester): "Fiskesekken", men også den jeg bruker mest i hverdagen da jeg bor på Vestlandet og har mer regn enn noe annet i hverdagen. TRU zip er noe seigere å åpne og lukke, men utrolig enkelt å forholde seg til. "Selvreparerende" og alt det der. 100% vann- og luft-tett.

Hei, Tar gjerne imot kommentarer og spørsmål. Se: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/04/forsteinntrykk-durston-xp-2-lettvektstelt/

Gikk halve NPL i fjor sommer (juni-august) med Dan Durston Xmid 1P. Det tålte alt av vær helt fint. 2P-modellen er minimalt tyngre men fantastisk stort. Jeg har også et Unna, men de ble liggende hjemme siden det veide tre ganger så mye. Anbefaler Xmid på det sterkeste, spesielt på sørlige halvdel av turen.

Alt for mange 😬 HAR: Salomon Advanced 12 liter (løpevest) Camelback 16 liters "Birken"-sekk (lange langrennsturer, sykkelturer, ekstra topptursekk på basecamp-sommerturer) Osprey Tempest 24 liter - dagsturer, brukes daglig til/fra jobb Lowe Alpine Mountain Attack 30 liter (toppturer ski, dagstur ski, klatring) Osprey Lummia 45 liter - fastpacking, når det skal pakkes lettest mulig (sommerturer), hytte-til-hytte sommer. Norrøna Vetti 55 liter - nostalgi fra ungdomstida, tung, med påsydde tøymerker. Bålturer, turer med elever Osprey Renn 65 liter - helge-teltturer med kos (ikke lettpakking), eller opptil ukes varighet på tur med selskap. Vinter hytte-til-hytte. Arcteryx Bora 75 liter - gammel, solid, tung. Kanoturer og generelt turer hvor man risikerer at sekken må tåle juling. Lånes ofte ut. Osprey Xena 85 liter - storsekken. Tur med kids. Vintertur med telt (men blir som oftest pulk da). Låner ofte: Norrøna Reckon Pack 125 liter elns, med sidelommer. Gubben sin. Har hatt: Osprey Tempest 40 liter - ungene har arva den Osprey Kestrel 55 liter - eldstemann har arva den Norrøna Integral D 50 liter - fra 2006, med tøymerker og alt, ble overtalt om å kvitte meg med den. Angrer

Dette var en fornuftig tråd, med mange gode tips allerede i post 1. Den Vargo-sekken var spennende. Hvor store pakkposer kan den ta? Her er mitt: Storsekk/vintersekk: Gregory palisade 80l Sommer: Osprey Exos 58 Småturer: Osprey talon 33 eller 22 avhengig av behov. Begge også brukt som jobbsekk, men dette behovet er nettopp avløst av Jobb: Silva 360 lap 25l

Er noe ruglete på noen av gjengene på denne nye.. den andre pumpa kjennes sånn sett bedre ut når jeg kjenner over med tommelen… men ja går kanskje an å bare sende hele greia tilbake selvom jeg har hatt bensin i den flaska? Vurderer litt å prøve MSR sin eller noe istedet.. rimelig lei nå ass.. ja har Optimus Vega gassbrennern som har funka helt greit på vinterstid tidligere.. samme føler jeg… at produkter taper seg bare nå… kjenner jeg er så lei av å hele tiden reklamere på ting og styre, istedetfor å faktisk få brukt produktet 🙄

Joda, jeg har goretex klær. Om de hadde forduftet fra garderoben og butikkene hadde nok livskvaliteten vert ganske lik. Man klarer seg fint med gode turklær og regnklær. Svett, våt og klam blir man i begge deler.

Nei, kun vanlige sokker i ull- eller syntetmateriale. Gjerne ett eller to par tynne sokker som tørker fort. Har ikke testet med neoprensokker, men mistenker det kan bli klamt i lengden(?) For meg har dette fungert bedre enn sko med membran. Deilig å bare vasse over bekker og elver uten å bry seg om at skoene blir våte. Det er en fordel om også buksa er i lett syntetmateriale som tørker raskt. Forrige tur på vidda la jeg igjen vaderen og våtvadet. Det var riktignok finvær i juli, men det funket bra.

Det egentlige spørsmålet er selvstående eller med vandrestaver Selv er jeg foreløpig ferdig med selvstående doble telt, mest pga vekta og lav sittehøyde. Har nå to telt med Dynema duk, og synes dette materialet er strålende, ikke minst når det må pakkes sammen vått fordi duken ikke sagger eller holder på vann slik som de fleste andre materialer. Dorston telt har utrolig god innvendig plass. Se

Hei, Så har dusikkert noe i forveien du kan kombinere med: Noe tynt vinntett med teknisk/ull under i ferre eller flere lag avhengig av temperatur og intensitet. Windbreaker bukser og tynn vinnjakke fx. med undertøy genser under? Elgen

Noen har vel opplevd lekkasjer fra pumpen pga den røde coatingen/malingen som sitter på to o-ringer I pumpen. Denne coatingen kan gnikkes vekk, jeg har i allefall gjort det på mine msr pumper.

Jeg værer egentlig at det er i nærheten av Drammen. Hvis så er, kan jeg ta en liten titt på "ståa" for å hjelpe deg litt i gang. En liten kveldsstund i lysløypa ved MIF hytta om det er interessant? Er ingen skiinstruktør, bare ivrig skiløper.

Advarsel: Rapporten vart lenger enn først tenkt, men les viss du orkar! Har i om lag eitt år hatt ein plan om å gå over Hardangervidda på ski. Lysta til å prøve seg på det i januar var større enn å gjere det på våren. Dette for å forhåpentligvis kjenne litt på kulda, samt å gjere det til ei litt større utfordring. Har heller aldri gått med pulk før og var gira på å teste denne typen vinterfriluftsliv. Det var også pirrande å ferdast i fjellet på ei tid då det ikkje er så mange andre til fjells. Etter å ha fått bytta vekk nokre vakter (turnuslivet er flott slik sett) falt datoen på 18.-26. januar. Ein kompis eg bur i kollektiv med ville også slenge seg på, då vart vi to mann som skulle bryne oss på Hardangervidda midtvinters. Vi berekna 8 dagar på heile turen og utgangspunktet for rute skulle vere frå hytte til hytte, men vi belaga oss på å sove i telt. Vi tenkte å gå ruta som ligg på ut.no, men vi var fleksible på endring undervegs. Vi er begge passelig gode skiløparar og har vore ute ei vinternatt før. Eg har likevel aldri sove så mange netter i telt vinterstid før, så dette skulle bli spennande. I følge veirmeldinga var det spådd -25C, knall sol og vindstille frå onsdag 18. Januar til søndag 22. Januar. Heilt nydelig! Eg hadde følgt med på veirmeldinga i om lag ein månad og sett at det hadde komt bra med snø og vore stabilt -10C. I tillegg hadde eg sjekka isforhold på iskart.no. 18. Januar, etter at Markus hadde vore på jobb til kl 13, var det duka for avreise frå Oslo til Finse var på toget som gjekk kl 16:40 frå Sandvika stasjon. Vi kjørte bil dit og fekk lessa av parispulkar og ski. Togturen gjekk fint med studering av kart, kaffidrikking og elgpåkjørsel som gjorde at vi vart forsinka med 1t til Finse. Vel framme kl 22 gjekk vi ut av toget til -25C og ein nydelig stjernehimmel. Vi gjekk om lag 500m over Finsevatnet og slo leir der. (Markus klar for avmarsj i 500m før første leirplass og leggetid.) Første kvelden smelta vi snø til dagen etter og hadde det over i ein 1L termos kvar og ei 1L Nalgeneflaske i hardplast. Vi tok oss også ein Monsen turmat til kvelds. Eg åt Tikka Masala, knallsterke greier som gjorde -25C til +30C i teltet. Sveitta som ein gris. God smak, men litt for sterk for mi gane. Etappe 1, Finse-Finnsbergskaret, ca 15km: Første morgonen, 19. januar, forsov vi oss litt. Vakna kl 08, trøytte som kyrkjerotter. Fekk i gong brennaren (MSR Whisperlite) og smelta snøv og kokt vatn til frukost. Hadde laga meg rasjonar på 155g med havregrynsblanding. Brukte Ousland si oppskrift med gryn, tørrmelk, brunt sukker, rosiner og rapsolje. Knallgod graut. Hadde det enkelt og greit over i termoskopp og varmt vatn oppi. Heilt genialt med termokopp frå Stanley. Vi fekk pakka ned teltet, rulla det sammen og lagt det i skiposen. Då er det enkelt å slå det opp på kvelden. Kl 10:15 var det avmarsj frå Finsevatnet. -25C, vindstille og lett overskya, men sola kom gradvis meir fram iløpet av morgonen. Over Finsefetene gjekk det fint. Uvant, men utruleg deilig å drage pulk istaden for å gå med tung ryggsekk. Stigninga opp frå Finse opp til Brattefonnvatnet var litt tyngre enn forventa, men føret var upåklagelig. Passelig hardt med eit tynt lag vindpåverka snø oppå, nokre tyngre parti i mellom. Kortfellane satt godt. Frå Brattefonnvatna gjekk vi vidare mot Midtnutevatnet der vi tok ei pause. Nøtter, sjokolade og bixitkjeks. Bixitkjeks er kjekt, 76kcal per kjeks. Nydelig turmat. Vi merka godt kuldeforskjellen oppe i høgdene og nede på vatna. Må ha vore -30C nede på vatna. Heldigvis var det vindstille, så det var berre å gå på utan å sveitte. Nede på Finnsbergvatnet såg vi første jervespora. I enden, før bakken opp til skaret, såg vi at det kom ein kar med pulk bak oss. Såg ut som han slo leir i nordenden av vatnet. Opp bakken, som eg meiner blir kalla Wieselbakken, gjekk det greit sidan vi var så heldige med føret. Det var hardt og fint, men kjente blodpumpa fekk trimma seg. I toppen av skaret slo vi leir for å sleppe verste kulda nede ved vatnet. Klokka var vel bikka 16. (Midtnutevatnet. Fin, vindpakka snø.) (Opp stigninga frå Finnsbergvatnet, Wieselbakken(?)) Kl 20:30 var det leggetid etter inntak av Monsens turmat, jegergryte. Ikkje så veldig god smak, og erteprotein istaden for kjøt. Einaste som forsvarer den turmaten er prisen. Det funkar likevel greit når ein sper på med smør og spekepølse oppi. Drakk rett i koppen suppe medan vi venta på drytechen, det er ein sikker vinnar som forrett! Med smør oppi blir den ekstra god. Til dessert vart det fortært løfse frå Vestlandslefsa og litt sjokolade. Etappe 2, Finnsbergskaret-Skaupsjøtunga: Vi vakna ganske utkvilt begge to kl 03, men vi drøyde an heilt til kl 06:30. Eg spurde om vi skulle drøye an til kl 07, men det vart nedstemt. På an igjen med snøsmelting, havregraut og kokekaffi. Vi unnar oss den ekstra luksusen med kokekaffi, då det er mykje betre smak på enn pulverkaffi. Litt kos må det vere på tur. Etter oppvåkninga merka eg at det hadde danna seg rim på innsida av soveposen (Dunpose med gåsedun frå Mountain Hardware, Komf -17C). Tips for å unngå dette blir mottatt med takknemmligheit. Var nok -25-30C på det kaldaste på natta. Teltet var totalt nedrima, så det var berre å få fram snøbørsta og børste i veg. Vart behagelig når vi fekk i gong brennaren. (Middagsmat etter 1. etappe. Termokopp med suppe og monsens jegergryte. Lagde ei plate til brennaren av kryssfinér frå botnen av ei gammal skuffe. Festa flaska med ei skistropp.) Det var ein nydelig soloppgong når vi pakka ned teltet og satte i marsj. Nede på Drageidfjorden var det kaldare igjen. Vi passerte Krækkja på avstand om lag kl 12 og kom oss over Halnebotnane mot Halne. På toppen av Halnebotnane varma sola såpass mykje at vi kunne ta av oss Gore-Tex jakka og gå berre i nettingen. Her la vi også soveposane på toppen av pulken for å tørke dei i sola. Det fungerte bra. Nede på Halne Fjellstue tok vi ei litt lenger pause og hengte opp soveposane. Rart å sjå ein stor bilveg (Rv7) midt oppe på fjellet når vi har gått så lenge i tilsynelatande urørt natur. Vidare gjekk vi sørover på Halnefjorden, der vi igjen fekk kjenne på temperaturforskjellen. Kald luft trekk heilt klart nedover i terrenget! Når sola byrja å gå ned, la vi soveposane tilbake i arctic beddingen der vi har liggeunderlaga ferdig oppblåst, og soveposane ferdig utpakka. Det vart merkbart kaldare når sola gjekk ned. Halvvegs på Halnefjorden gjekk vi oppover på Skaupsjøtunga i eit magisk kveldslys og heiv opp teltet. Tørking av sovepose i sola var ikkje så effektivt, men det vart ikkje verre. Situasjonen holdt seg stabil. På kvelden kjente eg rimet smelta og trakk inn på kroppen i væskeform. På natta fraus det atter til rim heilt ytterst i soveposen. Alt i alt ein fantastisk dag med leggetid igjen kl 20:34. Sov som ein stein, sjølv om det var kalde -20C denne natta også. (Soloppgong i Finnsbergskaret.) (Kald dopause på Halnefjorden i solnedgong.) Etappe 3, Laurdag 21.01, Skaupsjøtunga-Reinavatnet/Krossovatn: Vakna igjen kl 03. 6-7t søvn er tydeligvis nok, men godt å ligge frampå heilt til kl 06. Då var det berre å bryte seg opp. Sov passelig godt, men utan varmeflaske i posen hadde det nok blitt kaldt med rim/dunblanding som isolasjon. På med dunjakke, rimbørsting, snøsmelting og koking. Rutinene byrjar å sitte og alt går mykje kjappare enn dei to første dagane. Det er meir behagelig å sitte oppreist i kuldegropa med klede på enn å ligge i ein rimfull sovepose. Dagen starta kaldt, men mildare enn nede på Halnefjorden. Trur det er lurt å telte i høgda under slike forhold. Kl 08:45 var vi klare til avmarsj, målet var Rauhellaren og så langt vidare vi klarte før dagen var over. (Avmarsj frå Skaupsjøtunga. Biletet gir ein svak smakebit på lyset denne morgonen.) Vi rann ned til Skaupsjøen og kryssa elva og myrterrenget her. Nydelige forhold. På veg ned frå Skaupsjøtunga såg vi mykje rypespor, men ingen ryper. Dei ser vel at vi kjem på lang avstand og spring vekk for å sleppe å flyge i det kalde veiret. Vilt som lev så høgt til fjells er ekspertar på kalde vinterforhold og sparer nok energi til dei verkeleg treng det. Under nedkjøringa var pulkane litt motvillige og rulla rundt fleire gonger. Artig med litt utfordringar! Vi såg tydelig at det var mindre snø her enn lenger nord, då det stakk opp mykje kratt og stein overalt. (Utsikt frå Skaupsjøen mot Kolvenuten og fjella rett nord for Rauhellaren.) Vi kryssa Skaupsjøtjønna og gjekk opp rett aust for Kolvenuten. Her var det litt vind som beit godt, så det var berre å gå på for å holde varmen. Oppover mot Tormodsbråtet er det ei lang og slak stigning som gir fantastisk utsikt nordover mot Hardangerjøkulen. Utruleg kor langt ein ser i dette flate viddeterrenget! (Utsikt frå Tormodsbråtet mot Kolvenuten og Hardangerjøkulen lenger nord. Soveposen ligg på toppen av pulken for å tørke i sola.) (Pause på Rauhellaren med studering av vidare rute.) Rett før vi kom til Rauhellaren såg vi eit mørkt dyr som sprang fort oppover ei stigning mot Langenuten, ca 1km hold. Konkluderte med at det måtte vere ein jerv då den forflytta seg utruleg raskt, noko vi fekk bekrefta då vi såg jervespor etter den. Ved ankomst Rauhellaren tok vi ei pause kl 14. Vidare satte vi kursen mot Reinvassdalen og slo leir under Festningsnutane. Kl 19 var vi ferdig med middag og snøsmelting, så var det kosefyring ein time og tørking av soveposane med varmeflaske og kroppsvarme. Det blir ikkje så mykje betre av soltørking på toppen av pulken, men det blir jaggu ikkje verre! Vart vel 20km+ denne dagen, heilt greit. (Leir under Festningsnutane.) Etappe 4, søndag 22.01, Reinavatnet/Krossovatn-Storodden på Mårsjøen: Som vanleg vakna vi kl 03-04. Tungt å stå opp, kroppen er stiv og støl etter all den gode trimmen! Greit nok når vi kjem oss i gong. Denne dagen gjekk vi over til Grøntjønndalen og ned til Mår. Etter 30min marsj såg vi reinspor frå eitt einslig reinsdyr med jervespor etter. Stilig at vi har litt rovvilt igjen i Noreg, men glad for at vi slepp å ha med rifle mot bjørn på slike turar. (Reinsdyspor med jerv hakk i hel.) Gjekk trått nedover Grøntjønndalen då vi gjekk igjennom snøen ned på lyng og kratt. Vi kom oss likevel fram til Mårsjøen. Vi konkluderte med at vatnet var trygt å krysse då det var godt nedtappa og det hadde vore stabilt kaldt i området sidan oktober ifølge iskart.no. Vi kryssa rett sørover mot Storodden. Gjekk på automatikk dei to timane vi brukte på kryssinga. Kroppen var sliten, men det var berre å maure på vidare til sola gjekk ned. Mykje viltspor midt på vatnet av både rev, rype og hare. Sola hadde varma mykje meir denne dagen, så soveposen var heilt tørre når vi skulle legge oss, deilig! Det vart også mildare når vi fekk satt opp teltet. Satt berre i nettingen når vi åt middag. Potetgull og løfse til dessert før ei god natts søvn. Etappe 5, Måndag 26. januar, Storodden ved Mårsjøen-Skånevatn rett sør for Strengen: Opp kl 06. Vindstille, overskya og mildare i veiret. Berre -5C. Innerteltet var fritt for rim så vi var takknemlige for å sleppe å børste. Dagen starta bra, men skulle vise seg å bli tung. Pakka ned og starta avmarsj mot Kalhovd og så langt sørover mot Helberghytta vi klarte. Etter nokre hundre meter såg vi to fuglar i himmelsjå, tenkte det var ravn så tenkte ikkje noko meir over det. Rett under Mårsbrotet kom det plutselig ei kongeørn flygande over oss, stilig! Plutselig ropar Markus ut og peikar opp mot toppen av Mårsbrotet, der ser vi plutselig at heile fjellsida blir brun og beveger seg. Der kjem ein reinsflokk springande på mellom 300 og 400 dyr. Dei stoppa og veira og såg på oss. Vi gjekk litt nærare så vi fekk dei på 350m hold. Dei såg på oss nokre minutt før dei sprang vidare over ein kant, og vi er atter åleine i fjellheimen. Dei etterlot seg eit oppfrest spor av tre trakkemaskiner i breidda. Naturopplevelse på sitt beste! (Markus med reinsflokken.) Vidare mot Kalhovd vart lyset flatare og flatare, og sikta dårlegare og dårlegare. Vi gjekk litt feil, litt for langt aust, men fant greit vegen ned til Kalhovd. Etter Kalhovd gjekk det tungt oppover mot Vegarhovde. Her gjorde vi ei gedigen tabbe med navigeringa, noko som resulterte i ein omveg austover på 5km ekstra. Vi endte opp heilt borte med Longtjønnan. Vi fulgte eit skuterspor hit. Stol aldri på skuterspor før du er heilt sikker på at det held rett retning. Her var det på med GPS'en og overraskinga var stor då vi såg kvar vi var. Då var det berre å bite tenna saman og sette kursen sørvestover mot Strengen. Her var det baksing for å finne fram til demninga og få kryssa denne. Det byrja å skumre og blåse opp. Sikta var betre på kvelden, men no brukte vi GPS'en. Vi var slitne etter å ha gått i trått føre og var litt demotivert etter omvegen. Vi vart einige om å gå 2,5km til opp til Skånevatn. Her slo vi leir nedafor hyttene med noko bjørkekratt. Litt meir lé for vinden. Det var mørke skyer i sør og var usikker på om vinden skulle ta seg opp meir. Vi sjekka veirmeldinga når vi hadde slått opp teltet og det var meldt oppimot 20m/sek i kasta iløpet av natta. Vi dobbeltsjekka barduneringa før vi la oss. Glad for at vi hadde med heilårstelt frå Hilleberg, så slapp vi å bekymre oss. Det reiv godt i duken iløpet av natta, så søvnen var ikkje heilt på topp grunna lydnivået. I tillegg slo det om til mildveir, +2-3C, så soveposen vart for varm. Måtte lufte, sovna, vart for kald og zippa igjen. Holdt på slik heile natta. Temperaturforskjell på 30C iløpet av turen. Ein tung dag, men reinsflokken og ørna redda denne dagen! Vart vel 25km i trått føre og terreng denne dagen, takka vere omvegen. (Nøkkelost på Kalhovd.) (Kryssa demninga på Strengen. Uhyggelig plass, framstod som ein forlatt industriby med demninga og veirstasjonen. Opplevelsen var nok prega av nedturen med omveg og at vi var temmelig kjørt. Likevel kult å sjå elva og den potensielle energien i vatn.) (Strengen. Fant ut halvvegs over brua at vi kunne gått over ei bru på nedsida. Lagå.) Etappe 6, Tysdag 24.01, Skånevatn-Rjukan: Vi stod opp kl 05:30 for å komme oss fram til Rjukan før Krossobana stengte kl 16. Vi var usikker på om vi skulle rekke det grunna veir og føre. Når vi starta kl 08:15 merka vi fort at det var klabbeføre. Det gav seg heldigvis når vi kom litt høgare i terrenget. Klok av skade frå gårsdagen og i frykt for white-out hadde vi satt opp flagg på GPS'en så navigeringa var enkel. Sikta var likevel god og det gjekk knirkefritt ned til Helberghytta. Dit kom vi fram kl 10:15 og vi nådde Gvepseborg og Krossobana kl 12:25. Vel nede på Rjukan, der det var -5C drog vi pulkane ned til sentrum og tok inn på første og beste pizzasjappe for eit realt festmåltid med Cola. Her fråtsa vi oss mette og fekk i oss ein kaffi. Desse siste 17 kilometerena gjekk betydelig fortare enn tenkt og vi var godt fornøgde når vi tok buss tilbake til Oslo 2 dagar før tidsskjema. (Siste leirplassen ved Skånevatn. Hilleberg Nammatj 3 GT var utruleg fint. Synes likevel det hadde vore praktisk med to inngangar slik som Keron har, då fotenden av soveposen butta inn i duken når vi låg på oppblåsbare liggeunderlag. Evt hatt eit lenger innertelt. Løyste det likevel greit med å hive ein vanntett pakkpose ned i fotenden.) (Klare for å fråtse i pizza og brus med sukker. Før avreise tilbake til Oslo.) Alt i alt ein nydelig flott tur. Håper nokre folk gidd å lese denne rapporten, som vart mykje meir omstendelig enn først tenkt. Hardangervidda i Januar er absolutt å anbefale når veiret klaffa så bra som det gjorde for oss! Hadde veirmeldinga vore dårleg (storm) hadde vi nok lagt turen til ein anna plass. Det var ikkje slik at vi skulle på død og liv krysse Hardangervidda, men det var hovudmålet. Desember og dagane i januar før avreise vart brukt til planlegging ved sida av jobb. Utstyr måtte handlast og kart måtte studerast. Eg kjøpte Nansen ski med BC-magnum og Alfa Outback skisko ein str opp. Ein testtur gav gnagsår etter 7-8km, men med teiping av hel var det ikkje noko gnaging. Hilleberg Nammatj 3 GT fekk vi låne, og var veldig fornøgd med det. Hadde ikkje tatt sjansen på 3-sesongstelt på vinterkryssing av Hardangervidda. No, ein dag etterpå, er eg i gang med å fundere på kvar neste langtur skal gå..... Diverse innspel, tips og triks er berre å kommentere, sett pris på all tilbakemelding!

Meinar du då å ha ein søppelsekk/fukttett pose inne i sjølve soveposen? Har lest at Ousland og Horn sov i det på vinterturane til nordpolen, men det fristar lite å sove slik når det strengt tatt ikkje er nødvendig… Då har eg meir tru på å ha ein lakenpose på utsida for å flytte nullpunktet utover slik at det blir rim i den istadenfor i posen.. Det var ikkje noko vind i teltet nei, vi brukte vindfolien som varmereflektor for å effektivisere kokinga… Godt poeng at det kanskje dannar seg meir CO, har ikkje tenkt på det! Vi hadde likevel godt med lufting og var veldig obs på det. Har alltid fyrt slik og føler det går bra, ikkje merka noko symptom på CO forgifting. Var tørr på beina heile turen, holdt dei også varme. Kjøpte skiskoa litt store og brukte ein tynn ullsokk innerst og ein tjukk raggsokk ytterst. Det fungerte bra. Fraus ikkje ein einaste gong. Ang liggeunderlag brukte vi ein jervenduk i botnen som vi la utover innerteltet. Hadde også eit klassisk bamseunderlag og eit oppblåsbart Mountain Equipment Aerostat Ultra 7cm med dun, prima liggeunderlag, det fungerte veldig bra!

Flott turrapport. Kunne gjerne vært enda lenger og mer detaljert for oss som sitter hjemme uten å komme oss på tur selv! 👍