Vinnerliste

Vått, men flott. Det har vært opp og ned med temperaturen i slutten av januar. En liten periode med kulde og litt snø, har blitt avløst av litt varmere vær og inne i mellom opphold. Kulde og nedbør gir forhold som jeg ikke liker, og som gjør at sjøkanten er å foretrekke som turområde. Inne i mellom ser det likevel dager med så pass høy temperatur ar det burde være mulig å få til en tur fra Gramstad. Det har jo hendt at jeg har «kravlet» meg oppover – og nedover med is og snø i stien, men mer og mer blir det heller tur på flate Jæren med slike forhold. Jeg leste en plass at det hadde vært 28 regndager i Januar, og det kan jeg skjønne. Alt er vått. Pyttene har vokst til små tjern, småvatnene renner over, og bekkene går hvite. Vann over alt. Yr kom med varsel om lite eller ikke regn, og mulighet for litt sol, samtidig med lite vind. Her var det bare å pakke sekken og finne fram turklærene. Tanken var å ta til Gramstad og gå mot Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Jeg så ikke for meg å ta med Dalsnuten denne gangen. En kjapp og grei tur på omtrent to timer. Det burde være tur nok en grå dag i slutten av januar. Det var andre enn meg som hadde fått med seg at denne dagen ville det være forhold for tur. Det var alt en del biler på Gramstad og en god del folk på vei. Jeg hadde tenkt meg til Mattisrudlå. Det er (minst) to veier opp til den toppen. Den vanligste veien er innover mot Paradisskaret og opp «Rindå» mot toppen. En bratt, og for meg ganske utsatt vei, som jeg kan bruke, men jeg finner det enklest å gå opp stien mot Bjørndalsfjellet og inn Bjørndalsmyra og til toppen. Det var vått oppover bakkene mot Bjørndalmyra, og enda våtere innover myra. Med noen lange steg kom jeg meg over myra uten å bli våt i skoene. Nok en gang kunne jeg takke en eller annen for å ha funnet på å bruke Gore-Tex i fjellsko. Mine Alfa Impact holder meg tørr på beina. Oppe i stien rett under toppen, kom det folk opp fra Paradisskaret. De var også på vei mot Bjørndalsfjellet. Vi tok følge et lite stykke, men folkene tok det rolig i bakkene. Andre var mer iherdige, og jogget forbi, oppover småbakkene. Fra Bjørndalsfjellet kunne jeg se at det var lysning i sørvest. Det kunne lett bli bedre være utover dagen. Muligens kunne det bli en tur oppom Dalsnuten? Selvsagt kom det en kar forbi oppover bakkene mot Fjogstadnuten. Han var sikkert 10-15 år yngre enn meg (eller muligens 5?), og uten sekk på ryggen. Det ble høy puls og tung pust – uten at jeg klarte å henge på.. Det ble til at jeg satte kursen mot Dalsnuten. I følge med mange andre. Selv om det var en lørdag, var det mye folk på tur. Det minnet mer om en søndag. Solskinnet ute i vest hadde nok for folk til å ta ut. For meg ble det bare en kjapp tur rundt varden på toppen, før jeg kom meg nedover bakkene – og trappene, mot Revholen og veien til Gramstad. Denne dagen ble det «bare» de fire vanlige toppene, og med Dalsnuten som avslutning ble turen noe under tre timer totalt. En flott men med mye vann og sorpe. Det var likevel en tur med både bakker og topper, noe mer en skikkelig fjelltur enn alle turene på flate stranden.

Ut i fra videoene vil jeg vel si at den brenner nokså rent med noe røde flammetupper. Men ikke helt optimalt da, det skal jeg være enig i. Jeg ville sjekket om du har i riktig dyse i forhold til brennstoffet, at den ikke er skadet og om det kan være noe som struper lufttilførselen. Jeg ville også prøvet alkylatbensin av et annet merke enn det du prøver nå som jeg forstår er Biltema. Røde og gule flammetupper betyr som regel at det er feil blandingsforhold mellom luft og drivstofftypen man bruker. Jo tyngre hydrokarbonkomponenter, jo mer luft trengs i forhold til strømmen av drivstoffgass. Større dyse (for eksempel dyse for gass eller at den har blitt forstørret av forsøk på rensing) gir mer drivstoff, strupet/blokkert lufttilførsel gir mindre luft. Begge deler vil gi for fet blanding og brenne urent. Tyngre hydrokarbonkomponenter (for eksempel parafin i stedet for bensin) vil gi for lite luft i forhold til drivstoff hvis man ikke bytter dyse eller tilfører mer luft og dermed gi uren forbrenning. Grunnen til at jeg sier akkurat dette er at jeg har lest her inne av og til at noen klager over biltema sin alkylatbensin og at den brenner mindre rent enn andre. Det kan skyldes at den er mindre "finraffinert" og dermed har mer av de tyngre hydrokarbonkjedene i seg og derfor krever ei ørlite mindre dyse for å brenne helt optimalt. Bare noen strøtanker fra meg. Verdt å prøve i hvert fall. Ellers tror jeg ikke det er noe problem å bruke den som den er ut i fra det jeg ser på videoene dine, men jeg ville kanskje ikke fyrt med den i et telt/lite rom, i hvert fall ikke uten god lufting. Uren forbrenning tenker jeg kan gi øket dannelse av karbonmonoksid (CO). Ute i fri luft ville i hvert fall ikke jeg ha betenkeligheter med å sette en kjele over omnifuelen din slik den framstår på videoen (men jeg ville prøvd å bytte drivstoff og kjøpt ei ny dyse da)

Med forbehold av at det har skjedd ene revolusjon, så er ikke solcellepanelet til mye nytte. Det blir for lite til å ha noe særlig effekt sammenlignet med dedikerte paneler. Trådløs ladning er mindre effektivt enn kablet, dermed får du mindre mengde strøm ut av batteriet. Ser at solcellepanelet lader med 300mat under idelle forhold, da skal du ha 66 timer med sol for å lade fra 0-100%… Jeg ville ha gått for modell uten disse egenskapene, enklere og lettere.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: Hvor har du vært på tur i dag 2022 https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Hei, Tar gjerne imot kommentarer og spørsmål. Se: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/04/forsteinntrykk-durston-xp-2-lettvektstelt/

Sjekk gjerne Primus sine videoer på YouTube angående feilsøking. Sjekk at det kommer en jevn stråle med bensin både fra den delen av slangen du fester på brenneren og når dysen er montert. Det skal komme en liten fontene med bensin fra dysen når alt er iorden Hvis det renner greit ut fra slangen når du tester så er nok problemet i det filteret som sitter under der slangen fester på brenneren eller noe karbon i røret. Skru gjerne ut spindel og sjekk at det ikke er en masse rusk der. Pirk også forsiktig med en ståltråd i røret hvis det er en del rusk og karbon på spindel. Jeg lavet en liten øgle på tuppen av ståltråd og lirket den frem og tilbake etter at hele brenneren hadde lagt i eddik noen timer. Den har funket feilfritt med bensin etter det.

Valgets kval. Dårlig samvittighet for å droppe trugetur, eller for å droppe skitur.... livet er tøft noen ganger. 68 km. med solskinn. (oppladning til 3-4 mil i morgen) (men fortsatt litt dårlig samvittighet😉)

Takk for hjelpa, et par mountaineer er på vei hjem i posten nå! Gleder meg til finvær ☺️

@Fjell64 Lars, Erik… Du løste uansett gåten. 🏆

Den er 85cm bred og er i det øvre sjiktet av poser hva gjelder bredde. Hatt denne selv og kan trygt anbefale den. Støtter påstanden om at du ikke finner bedre pose for den summen. Det du finner i samme prisklasse har andedun og dårligere dunspenst.

Vet ikke hvor lang du er, men her får du vanvittig mye sovepose for pengene i str regular. Vil tørre påstå at du ikke finner bedre kjøp. Så kan du kjøpe et billig soveposetrekk fra hekta på tur

Flott. Full flaske (til streken) er ca 20-25 pump med fungerende pumpe. 40-45 høres litt mye ut, men da justerer du bare ned effekten litt om den brenner litt ujevnt. Lykke til 👍

Helsport Rago X-trem til 3200kr på XXL. Selv betalte jeg 4495kr for den på tilbud.

Jeg har prøvd salomonskoene på steinete terreng, og sålen er for tynn og myk. Fikk skikkelig vondt under fotsålen. Gikk en 3 dagers telttur med de i Oslomarka og det fungerte veldig bra. Gikk kun på sti og grusvei. Det er bra demping i skoene i forhold til fjellsko.

Spanderte på meg nye Alfa Walk King i fjor, glad for det!

Primus Ergo Pump koster 1399,- hos Fjellsport, men kjøper du Primus Gravity Fuel Kit hos Outnorth får du pumpa + fuelflaske mm for bare 479,- Det synes hvertfall jeg er et røverkjøp.

Mountaineer vil fungere bra i bratt terreng den også siden den har en del langsgående jern, men naturlig nok ikke like mye som VRT. Om du ikke bare skal gå i bratte bakker ville jeg sterkt vurdert en klassisk truge som med en del jern og hælløfter slik som mountaineer. Det er ganske kjedelig å gå med snø til kneet med truger på beina, men så er det jo kjedelig å skli sidelengs nedover fjellsider også (hadde tidligere flimbuvetr truger, var ikke optimalt).

Slik ser det ut når det er innspilling til podcast, boka til Randulf - hvorfor er det så kaldt å være våt. Den har mye fin info - ikke minst om brennere. Episoden ble lang 1.5 time. Dessverre er det jo noen som dør eller får varig skader, hvert år. Tema er litt tabubelagt og mange skjuler nok, eller ikke veit hva som skjedde. Verd å få med seg, selv om en del her inne har mye kunnskap om emne.

Planen var å gå i bakker, det ble stranden. Det har blitt mange turer uten følge den siste tiden. Broderen har hatt problemer med akillessenen, og så kom det en smell i ankelen i tillegg. Det har blitt mange små og korte turer på den karen – uten meg. Bestyrerinnen mener jeg burde ta det mer med ro, og er svært godt fornøyd med litt kortere turer. De lengre turene, blir litt ensomme. Bortsett fra et det kan være mange folk på de samme stiene som meg. Spesielt om det blir tur fra Gramstad. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at mange av mine jevngamle, synes det er litt «ekstremt» å ta ut på to-tre timers tur med sekk og i terrenget, tre fire ganger i uka. Bestyrerinnen mener nok at jeg – muligens -burde ta det litt mer med ro – etter tretti år med tur. Så dukker det opp folk som har noen flere år enn meg på baken, og gjerne vil være med på en utflukt – eller to. Om ikke de lengste og tyngste med en gang, men gjerne med litt utfordringer. Einar, en kar fra nabolaget, med mange turer bak seg, kunne tenke seg å bli med. Siden det fortsatt er vinterforhold, foreslo jeg å ta tur fra Sælandsskogen til Bjødnali. Den turen er er omtrent 7 kilometer, og det ville vi antakelig bruke to timer på. En passe tur og en grei «innkjøring». Vi ble enige om at jeg skulle kjøre og at vi skulle starte klokka elleve. Einar sto på trappa nøyaktig på tiden, men kunne opplyse at det var spinnglatt på veien. Det ble fort en omlegging av planene. Vi satset heller på en strandtur fra Bore mot Reve Havn og tilbake. Det er en litt lengre tur enn den planlagte, men nok en del «lettere». Det er temmelig flatt langs sjøen. En grunn til at jeg valgte å foreslå denne turen, er at det er en virkelig flott tur. Det er mulig å gå sørover på selve Borestranden, men det er et vel så flott landskap innenfor sanddynene. Flatt men flott. Fra enden av Boresanden og videre er det et helt annet terreng enn det som eller ofte finnes her ute i sjøkanten. Det er gressvoller under brinken, med beitende dyr – om sommeren. Stien følge sjøkanten, men gå noen meter fra vannet. Einar hadde vært på tur her en gang før, men var likevel glad for å kunne ta denne turen en gang til. Det gikk kjapt sørover til Reve Havn. Vi hadde vinden – ganske svak – bakfra og sola i øynene, på en flott turdag. Vi fant livd bak noen stor steiner ved havna, hvor termosen kom fram og det ble en kort pause før vi tok fatt på turen tilbake., fortsatt med høy himmel og sol. Telefonen sier at vi brukte litt lengre tid tilbake – et minutt – en sørover, men det føltes ikke sånn. Vi gikk i greit tempo og det virket som det gikk kjappere. Det er ofte slik når vær og selskap er bra. Det sto en kjent bil foran min da vi kom til parkeringsplassen. Wenche og Leif dukket opp. De hadde gått nordover til Sele havn, og hadde også hatt en flott tur. En flott turdag med fint følge.

Har vært på hyttetur siden onsdag og fant ut at det var på tide å vaske seg i dag før muggen spiser meg opp. Siden det hverken er innlagt vann eller strøm ble det å lage seg et badekar ved hjelp av isbor og issag. Et ikke helt trivielt prosjekt fordi jeg bestemte meg for å plukke opp den utsagde isbiten for å markere at det er et hull i isen her i fall det skulle komme en stakkars skøyteløper gående. Isbiten veier over 200 kg. Men jeg fikk den opp og fikk vaska meg etterpå. 😁

Søndagsturer langs kysten i dag, på Bjellandstrand og Hove (Tromøy/Arendal). Ble mange kilometer bare på rullestein, store og små, da jeg gikk mye langs vannkanten på begge turene. Så ankler og bein fikk kjørt seg bra, men tar det som god trening til vår-sesongen kommer og man skal ut og gå langturer igjen Kun en type sko som blir brukt på alt av turer nå, så de får kjørt seg i alle typer terreng og underlag. Var plutselig en "stein" som begynte å bevege på seg og kikket på meg når jeg kom gående på de store steina. Bra kamera og teleobjektiv var med sekken. Tur nr.1 - Bjellandstrand - 3,8km Tur nr.2 - Hove - 7km.

Helg på Hardangervidda fra Rjukan og Krossobanen! Litt ville vinder med ~20ms i kastene første natten, men utrolig fint klarvær (med vind) på lørdagen. Tidlig oppe og ned fjellet i dag for å unngå meldte 27+ ms i kastene 😁

Dagens første topp Dagens siste toppp Er det et kjærlighetstegn fra naturen? Helt RÅ!!!! trugetur. Som vanlig ikke noen spikra plan, annet en målgang nede i Hakadal. Var oppom Blektjernshøgda, Varpekollen, og Fugleknattene, i tillegg til Paradiskolleb og Bukollen. Lettere å gå en forrige helg, litt mer skare, og rene påskestemning. Dette er et område som skal truges mer. Lett tilgjengelig for en Ruter/VY-junkie, og ganske kult og variert terreng. Både topper, dalsøkk og åpen landskap, side om side.

Jeg har lovet meg selv å gå mindre på ski, og mer på truger denne vinteren (men ble 25 km tors og fre og 67 km på lør) så framt snøen er trugbar. Starta perfekt med en "jule-trippel" samt 1. nyttårsdag. Perfekte turer. Forrige helg ble en bom... alt for våt snø, så det var håpløst, kun 2,5 km. (stampe i sirup, og fikk stadig snøballer under helen) Endte opp med 23 km til forts på brøyta vei i stedet, så jeg var happy. Ble en (fotofri) trugetur på søndag, mellom Spenningsby og Spikertjern, forholdsvis løs snø, men lett og gå, så da var jeg glad for at jeg hadde fått fri på mandag. Bussa inn til Skansebakken, uten noen konkret plan. Tidvis dårlig retning og orienteringssans, og erfaring fra tidligere turer, dukker det alltid opp "overraskelser" som gjør at kurs må endres. En del av sjarmen . Fulgte Tverrelva nesten opp til Nedre Lysedam, og sikta meg inn mot noen topper i østlig retning. Har GPS (og kart/kompass).. men selv med 1:20.000 kart, er det ikke alle bratte skrenter/vegger som er like synlig på Garmin (telefon med bedre zoom ligger i sekken).. så det var litt knot, (men kjempegøy) og bestige Larvikåsen. Måtte på et punkt gi opp, og ta en annen rute, da de siste 5-6 meterne rett og slett var for bratt til at det var forsvarlig, men å jobbe seg opp til snupunktet.... steike så kult, (og god mestringsfølelse) Siste biten gikk jeg på en skutertrase. Liker ikke å gå på truger på oppgåtte steder, men det funker av og til, og passa bra nå etter mye ulendt terreng. Skulle gjerne hatt litt fastere underlag, men ble da 11 km,. (3 km på skutertrase)... så selvsagt fornøyd (er jo det etter alle slags turer) Kjipt med mildvær igjen, men forhåpentligvis lenge igjen av vinteren.

Jeg forgrep meg på en boks iskrem i fryseren selv om jeg er på slankediett, og etterpå fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg måtte ut og prøve å bli kvitt noen av kaloriene for å kunne sove godt til natta igjen. Antakelig var det med isen et tjuvtriks fra underbevisstheten (den luringen) for å få meg ut i skogen mens den fremdeles er kledd i sin fineste vinterskrudd. Yr lover varmegrader fra i natt av og noen dager framover, så da var det kanskje siste mulighet i dag. Lage sine egne spor! Her går ingen andre enn meg, ja også elgen, rådyret, haren, reven og ekornet da - etter de mange sporene å dømme. Eneste gangen jeg har sett spor etter mennesker her er når noen har fulgt etter i mine spor. Sikkert av noen som ikke liker å lage sine egne spor. Den "hemmelige" løypa mi fører til denne åsen som har litt utsikt å by på. Mellom trærne kan man faktisk se ganske langt avgårde. Det er nå 20 minutter etter solnedgang og langt inne i blåtimen. På kanten av stupet. Jeg skal ned der, men ikke akkurat her da. Men 100 meter bortover der, så kommer jeg ned. Turen er på fem og tre-kvart kilometer, men jeg går så kronglete og ulendt at jeg bruker to timer og tre kvarter i alt. Vel kommet hjem tar jeg et siste overblikk over vinterskogen. Hvordan ser det ut i morgen tro? Deilig å ha milevis med skog rett utenfor døra. Her kan jeg gå skogleis fra trappa til Lygna og videre nordover. 16 km oppover der går Jotunheimstien og Rondanestien, så herfra kan man gå helt til fjells om man vil. Turen i dag var derfor nærmest bare for en tur rundt på tunet å regne i forhold til de mulighetene som er.

Opp til Ramstadslottet fra fredag til lørdag. Kaving i snøen belønnet seg godt lørdagsmorgenen!

Dagens trimtur - 1,2mil tur/retur Fagerhei(Tvedestrand) i fint vinterlandskap. Bein og føtter får kjørt seg hardt på snøføre, så turene er litt hardere enn på barmark selvsagt, men det er bare god trening til vårsesongen og lengere turer kommer Teleobjektiv og kamera var med i sekken i dag og, men mer som funksjonibel vekt på 4,5kg. Er jo greit å kunne dra fram skikkelig fotoutstyr om man kommer over noe spennende dyre- eller fugleliv, så spørs om ikke dette blir fast inventar i sekken fremover Fra Fagerhei ser man havet på utsiden av Risør, Tvedestrand og mot Arendal. Trær med røtter av is

Fototur på jakt etter fossekallen... Ble ingen fossekall, men var fint å komme seg ut en tur i kuldegrader og flott vær, da det har for det meste bare vært grått vær og mye regn de siste ukene..

På trugerur i skrivende stund med 10-åringen. -17C og stjerneklart.

Etter jobb tok jeg med meg bikkja, isfiskeutstyr og teltet til Innervatnet. Et lite tjern, 200 meter unna E6, like nord for Saltfjellet. Jeg skynda meg å sette opp teltet mens det enda var dagslys. Ingen sol å date her, enda. Når teltet var kommet opp, ble det en runde med pilking på isen. Molte på fisketur. Hun var ikke spesielt komfortabel med stålis. Mørket kommer fremdeles tidlig her nord, og klokka fire var det frem med hodelykt og fyrstikkeske. Nå måtte bålet fyres i gang, så det skulle bli god varme til middagslaging. Strimla storfekjøtt med løk og paprika i pitabrød. Etter middag ble det litt fotball på telefonen, før jeg gjorde et nytt pilkeforsøk på kvelden. Fotball på telefonen ved leirbålet. Nå har vi kommet oss inn i teltet og ned i posen. Det ble ingen ørretpinner, verken til middag eller frokost, men det lever vi fint uten. Nå blir det noen timer søvn før en ny arbeidsdag venter Obligatorisk opplyst telt:

Nu som vi e inne i den kalde fine tia e det bære fantastisk utsikt og go trim å kom seg ut å te fjells, med ski, truga, stegjern eller brådder under skoa🙂

Stevnemøte med sola i Romeriksåsene. Trugeturen startet med en flott soloppgang over åsene i sydøst. Frokostbål i sola like under toppen av Bukollen med flott utsikt sydover Hakkadal/Nittedal.

Snakk med turoperatøren. De har god greie på det. De kan ikke akkurat lande hvor de vil heller så det er greit å formidle ønske til dem. Ellers er det naivt å håpe at f.eks de som går dagesvis til fots på vidda og har funnet ro og gode fiskevann vil dele dem med de som tar snarveier og bidrar til motorisert ferdsel på fredelige deler av vidda....

På tur i Drammensmarka i mitt lille Hilleberg Unna i skrivende stund. Truger, dyp snø, skare, regn og minusgrader er stikkord. Koser meg uansett på solotur. 🙂

Helt klart! Noen scootere kjørte opp spor som jeg fikk tatt en dagstur i i morges, og når jeg var tilbake i "camp" var det jaggu tråkka dobbel skiløype også - 5 meter fra teltet 😅 Fint å være ute uansett!

Du skal jo ha for at du faktisk tok deg bryderiet å slå opp leir og gjennomføre en slags form for tur på tross av planendring. Mange ville nok satt seg i bilen igjen, men det gjorde ikke du. Kudos!

Lang biltur for veldig lite i dag. Opprinnelig plan var å tilbringe helgen i Langsua Nasjonalpark og gå inntil 3-4 mil på fjellskia. Jeg burde jo egentlig visst bedre med det voldsomme snøværet som har vært/er. Jeg kom meg ikke lenger enn 200meter fra bilen på grunn av godt over en meter løssnø med null bærevnee. Ganske umulig tungt å trekke pulk i. Ble en del graving for å slå leir 😁

Båltur til Bukollen i Romeriksåsene. Sol fra en så og si skyfri himmel, en flott solnedgang, en rev som roper i skogen og nesten fullmåne på vei hjem gav en uforglemmelig flott vintertur i dag, kanskje den fineste til nå i vinter, og definitivt den fineste i år (men det skulle ikke så mye til da siden det er bare 3. januar). Så vakkert og stemningsfullt at det føltes helt feil å pakke sekken og dra hjem igjen. Kaffelars henger over bålet Det ble stekte egg, stekt falukorv og stekt brød Så er det over til bålkos i solnedgangen Feiende flotte farger på horisonten der borte Og med nesten fullmåne ble det månelyst i skogen. Da blir hjemturen stort sett uten ekstra lys. Mars viser seg fram rett til venstre for månen. Jupiter og Saturn er også synlige, men er utenfor bildet. Nittedal med Varingskollen skianlegg '

Avsluttet fjoråret med en del turer på ski og til fots, og minusgrader og finvær på starten av dette nye året gjør det ganske så likt. I går gikk vi Torghatten rundt og fyrte opp i stua, med brettspill og kakao i godværet. Forundret over hvor lavt solen står på denne tiden av året - fort å glemme at man må på "håjen" for å se solen nå. I går kveld gikk jeg på toppen av et lokalt fjell i dypsnøen - 5 km totalt i mørket i gløden fra en hodelykt. Veldig isete under snøen. Tok samme turen igjen i dag - gamasjer og piggsko er en fordel. Har troen på å få et gløtt av dagslys på denne tiden

Ble en 4 timers skogstur til fots i Finnemarka idag. Turen begynte ved Åssiden bydel i Drammen, hvor turen gikk til Landfalltjern (320-31 moh), derfra gikk turen videre til Tverken sportskapell over Klemmehøgda. Her nøt jeg litt kjærkommen avveksling fra tråkking langs skisporet da labbeløype-laget hadde laget autostrada-sti på strekningen. Fantastisk innsats som bare må berømmes! Fra Tverken gikk jeg igjen langs skiløypene over Skimten/ Skimtrunden (554 moh). Herfra begynte hjemturen som gikk over omtrent samme løype. Her ligger et kart over turen jeg gikk. Endte på omlag 18 km totalt. Klemmehøgda kledd i vinterlig prakt 🌲 Skimtvarden, turens høyeste punkt (554moh) Har vært her mange ganger tidligere, men aldri i januar da jeg labber og ikke går på ski. Fin og tørr snø i harde løyper og passe kaldt. Fortreffelig utsikt over Drammensfjorden fra området mellom Skimtvarden og Skimtvann. Måtte stoppe og nyte utsikten. Når det gjelder turer i -9 grader så skaper det et kontinuerlig behov for å røre på seg for ikke å fryse. Hadde store planer for koking av drikke og attåt, men bekledningen vanskeliggjorde pauser av betydning. Er også langt mellom trivelige steder å slå seg ned når det er snø overalt. Ble derfor en slanketur heller enn koseturen jeg hadde tenkt. Valgte liten sekk så hadde begrenset plass til ekstra tøy. Ble en hestehandel mellom godt vandretøy og god gåtemperatur og fare for svetting. Traff godt her synes jeg, men prisen var kontinuerlig bevegelse. Turen var fin og frister til gjentakelse ved senere anledning.

Nå når solen har «snudd» begynner tankene å vandre mot lysere tider, lange sommernetter og flotte teltturer i nye terreng. Da passer det godt både å starte planleggingen av nye turer og se tilbake til turene som har vært. Sommeren i år, om den kan kalles sommer, stod to uker drømmetur på planen. Jeg skulle ved hjelp av apostlenes hester vandre på kryss og tvers av Dovre OG Trollheimen, helt hjem til min egen ringe bolig. Vel, nå ble det bare én uke, og bare Dovre, mer om det siden. Etter å ha prøvd begge deler har jeg fått en forkjærlighet for A til B-turer (kontra rundreiser). Da er man garantert nytt terreng hver dag. Det er god motivasjon for trøtte bein! Ruten Områdene for sommerens «langtur» var valgt av ulike grunner. Dovrefjell er ukjent terreng for meg, det har egentlig bare vært et område man passerer på tur sørover. Det store trekkplasteret er moskus. Jeg har siden jeg var barn vært fascinert av disse urdyrene, og hadde store forhåpninger om å få sett dem på (ikke for) nært hold. Ellers har området plenty med fiskevann og ikke altfor mange turrapporter (noe som indikerer lite folk). De fleste som vandrer her, går nok etter toppene. Jeg går rundt toppene. Alltid. Speiding etter moskus, med blikket rettet mot Kjelsungdalen. Målet var å bruke turiststiene i minst mulig grad. Dette gir to store fordeler: man unngår folk og man får orientert. Begge deler er positive parametere. Starten gikk fra Nysætre like nord for Fokkstugu. Herfra gikk jeg Kjelsundskardet videre gjennom Kjelsungdalen, vestover til Tverråbotn før kursen gikk nordover mot Leirsjøtelet og Åmotsvatnet. Derfra ble det mye turiststi til Flatbekktjønna og Snøfjellstjønna før turen ble avsluttet i Dindalen etter åtte fine dager på tur. Grøna bød på utfordringer. Til slutt måtte jeg krype til korset og vade over. En frisk opplevelse. Åmotsdalshytta. Vannet kan krysses der det nesten deles i to, i sær om man er smart nok til å bruke høye støvler. Dyrelivet Som sagt var et av de store ønskene med turen å få sett moskus. Om jeg fikk et glimt av villreinen var det naturligvis et pluss. Fjellrev var minst sannsynlig, men hadde helt klart ikke sagt nei takk. Allerede fra bilturen til start satt jeg med blikket festet vestover, på speiding etter svarte «klumper» i terrenget. Første camp ble ved Vindbustjønne (for øvrig mistenker jeg at den er uten fisk), og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle ta Kjelsungdalen eller Mjogsjødalen, jeg endte opp med førstnevnte og sjelden har jeg vært så fornøyd med veivalget. På dag to vadet jeg Grøna, en frisk opplevelse, og steg inn i Kjelsungdalen. En på alle måter vakker dal. Grønne sletter, fine fiskevann og stupbratte fjell. Vinden og regnet pisket i ansiktet der jeg svettet meg oppover bakkene med 30 kilo på ryggen. Jeg var i zombie-modus, men lot blikket vandre fra tid til annen. Plutselig blir jeg var en mørk skygge i lien ovenfor meg. Man skulle jo tro jeg ble euforisk over å endelig få sett dette dyret på nært hold, men hjernen jobber på høygir sånn omtrent slik: «Å dæven døtte, der står moskus-far. Max 50 meter fra meg». Blikket går febrilsk for å se etter to ting: -hvor er familien? -og hvor kan jeg søke dekning? Moskusokse på tur. Bilde tatt etter at jeg har trukket meg et godt stykke unna. Det var naturligvis ikke så mye som en steinblokk i kilometers omkrets, så her var det bare å legge om kursen uten noen videre dikkedarer. Først når jeg får en avstand på minst 150 meter tør jeg stoppe opp og se hvordan det ligger an. Moskusoksen har naturligvis hatt full kontroll på meg lenge. Nå rister han på hamsen og vandrer bort fra meg. Omsider roer pulsen seg og jeg kan knipse et (ikke veldig bra) bilde. Snakk om naturopplevelse, og selveste jackpoten allerede på dag 2! Du må zoome hardt for å se dyrene, men dette var langt mer behagelig avstand! Et par kilometer lenger oppe i dalen får jeg se en hel familie, inkludert et par kalver, som pludrer rundt på en slette 2-300 meter nedenfor meg. Mye mer behagelig avstand, og jeg setter meg godt til rette på en stein og bare nyter synet – lenge. Som om ikke moskus-bonanzaen var nok vekker jeg en flokk på 15-20 reinsdyr som krysser dalen et stykke foran meg. Det er en lykkelig mann som stabber seg videre oppover dalen og topper den herlige naturopplevelsen med to ganger 4 hekto steikfisk i siste vann før vannskillet. Dag 2 på denne turen er den mest klokkeklare terningkast 6 jeg noensinne har hatt på en fjelltur. En fjellfant forsøker å fordøye dagens inntrykk ved Kjelsungvatnet 1329. I ettertid viser regnskapet at jeg de første 6 dagene så flere moskuser enn mennesker. Det sier jeg meg fornøyd med! Været Været var begredelig, men det glimtet da til innimellom. Våren ’22 var særdeles snørik i dette området, og selv om jeg dro ut i midten av juli fulgte jeg spent med på snø- og is-smelting de siste par ukene. Det gikk akkurat, og det ble lite snøgåing. Dog var sommerværet av det begredelige slaget. Sur nordvest, ensifret antall grader og hyppige regnbyger. Om nettene var temperaturen ned på 1-2 grader. Dette innebar MYE teltliv, og det aller meste av matlaging ble gjort i fortelt. Jeg er glad i teltet mitt, og hadde med meg en knakende god bok, men jeg kjente på savnet av camplivet, hvor man kan koke seg litt kaffe, fiske litt, slappe av i solskinn… Det var først på dag 7 jeg tok frem solkremen og kunne lette noe særlig på antrekket. Da ble også mat tilberedt utendørs, fiske ble tatt, jeg forspiste meg på nystekt ørret og rullet rundt i lyngen – altså slike dager som man drømmer om på forhånd! Fikk også sjekket værmeldingen mellom solkremsmøringen, og når den meldte minst like dårlig vær neste uke var saken klar – jeg stanser på Oppdal! Det ble MYE teltliv. Da kommer man langt med kaffe og en god bok (og kartlesing naturligvis, mye kartlesing). Solen viser seg frem, og om man klarte å kle ut den sure vinden var det faktisk ganske digg. Fisket Det er ikke til å komme fra at jeg var spent på fisket. En ting er at jeg er en notorisk dårlig fisker, isen var nylig gått, det var bikkjekaldt i både luft og vann, og jeg hadde funnet lite informasjon om fisket på forhånd. Resultatet ble helt greit. Største fisk var ikke mer enn 600g, men jeg tok fisk til maten de fleste dagene. Hadde jeg ikke hatt et (tidvis irriterende) prinsipp om å ikke fiske mer enn jeg spiser kunne jeg nok tatt betydelige mengder. En liten kuriositet – jeg satte ny høyderekord med tre sprelske steikefisk på 1397 moh. I notatboken litt om Flatbekktjønna (1397 moh.): «Spesielt siste biten til Flatbekktjønna var et helvete. Tror dette er styggeste plassen jeg har vært. Et rabol av stein, blokker og søkk». Litt gratis turistreklame der altså. Flattbekktj. var kanskje en stygg plass, men jeg satte ny personlig høyderekord for fisk. Snadder! Kunsten er å ha en liten stekepanne. Seks hekto middag. Namnam! Oppsummert Turens øyeblikk: første moskusmøte (så klart). Turens leir: nedre Grytholtjønn – feit fisk og et panorama uten like med Storskrymten, Salhøa, Drugshøi, Larseggen og Snøhetta! Turen bål: enkel seier siste kveld, da det var turens eneste av sitt slag. Man "tager hvad man haver" når det skal fyres bål på 1140 moh. Dovre leverte storslått natur, og er definitivt en tur jeg kommer til å huske. Ikke minst på grunn av moskusen. En rekke lekre leirplasser som ville vært himmelen i finvær. Lite folk. Fisken bet bra. Og jeg ble kjent i et, for meg, nytt området. En fin tur! Som snytt ut av en reklame for Kvikk Lunsj. Siste leir var også av det akseptable slaget. Tverråbotn hvor jeg planla mye fisking. Vel, jeg fisket mye, men fangsten var skral.

Er smøret kun for kalorier, er en liten flaske med olje enklere å ha med.