Vinnerliste

Da ble det sekk i starten, skifter til pariserpulk fra Umbukta på høyde med Mo i Rana. Begynner å gå fra Lindesnes i morgen 29.1. Prøver å legge ut litt bilder og info underveis på Instagram hvis noen vil følge med. https://instagram.com/christian.eek?igshid=ZDdkNTZiNTM=

Finn deg en preparert skiløype i nærheten av der du bor. Gå masse i den. Stå gjerne i skitrekk med rando-utstyr, men jeg ville begynt å få mengdetrening på "vanlige" ski i langrennspor først. Skal du gå på fjellet med fjellski ville jeg sett etter preparerte / oppkjørte løyper der og. Er det preparert er det som utgangspunkt også trygt (ikke skravler, bekker, dårlig is, etc), men forholdene kan endre seg raskt i fjellet så du må likevel bruke hodet. Det er bare en måte å få skiferdigheter - gå på ski Høres ut som du overtenker dette, eller har en mental dørstokkmil, men bare ta på deg skiene og bruk dem. Dra på korte dagsturer med ski, utfordre deg gjerne på slike turer (ikke på lange krevende turer). Som jeg sier til ungene mine; å ramle på ski viser bare at du prøver å bli bedre. Stekk grensene i starten, så skal du se at du fort blir i stand til å gå på DNT-turer eller renne på randoutstyr.

He he. Trange pakkposer er et problem de fleste merker utsetter kundene sine for, men Hilleberg får pluss i margen der altså. Pakker selv teltet alt etter som, men fortrekker stort sett å rulle og legge i original posen, for da blir det mindre knoting om jeg må slå opp i mørke eller i dårlig vær/sterk vind. Jeg også syns at løsere pakket telt (også sammenrullet) er lettere å få plass til/"stappe" i ryggsekken, med stengene på utsiden/ i sidelomme.

Ble sand her i gården

Ja, ikke veldig imponerende. Bøyde pick-up røret litt så det ligger dypere når flasken ligger i on-posisjon. Som oftest ender jeg opp med å bruke 0.6L flaskene både på primus og msr, virker som det blir noe mindre pumping enn på 1L.

En slik slangestump fulgte med en 1L primus flaske jeg kjøpte. Den ble knallhard og umulig å sette på igjen 🤷😅 Men det kan jo løses med å kjøpe en bit med slange som faktisk tåler bensin.

På MSR spiller ikke flaskestørrelsen noen rolle. Kjøper du stor flaske til Primus følger det med en liten slange til å sette på innsuget på pumpa. Jeg fikk med det da jeg kjøpte 1,5 l flaske for noen år siden.

Skipp langrenn og bruk heller fjellski, greit å øve på det utstyret du skal bruke på tur. Skal du bli god på ski er massetrening og skileik som gjelder. Rundt og rundt i preppa løyper, får deg i bra form, men ikke nødvendigvis veldig god på ski. Ser mye hyttefolk som tilbringer alt for mye tid i preppa løyper og suger ekstremt når de skal ned en liten bakke, spesielt når det er veldig oppkjørt og hardt føre. Eier ikke skifølelse og fyrstikkene de går på er null verdt nedover. Fint å starte i preppa løyper, med kom deg ut i utafor løypa og lag deg ei egen løype finn deg litt kupert terreng med små bakker som du kan trene på. Synes at folk skal ha for mye tilrettelagt når de skal på skitur og det alltid skal være milevis med nypreprerte løype med silkeføre. Der det er snø, er det som regel alltid fint skiterreng, selv om det er paddeflatt og uten preppa løyper i nærheten. Selvfølgelig vil føre og vær spille inn, men om du venter litt at snøen har satt seg og forholdene er rette trenger du ikke preppa løyper. Finn gleden ved å stå på ski, selv på korte turer, hardt føre, møkka vær og området rundt ikke innbyr til posting på Instagram. Kunne fint stått på ski midt i Oslo sentrum om det hadde vært skiføre nok. Råd fra en som har hatt ski på beina siden han kunne gå og synes det er helt unaturlig å baske i snøen uten ski på beina

Hvis du kikker litt rundt så har flere merker nå pumper med gassflaskegjenger, og da kan de brukes om hverandre. Ikke alle pumper er gode i sterk kulde, tror de med lærpakning er tryggest i kulde, men slett ikke sikker.

Som @ingen87 og @sneakyowl sier er det trening som gjelder. For egen del syns jeg ikke noe om å eksponere min uerfarenhet blandt de erfarne og tenker at det også føles slik hos andre. Så da blir det helst til at en vil teste det ut for seg selv eller sammen med andre som også er nybegynnere. Litt lettere å falle når de fleste andre gjør det samme, eller prøve seg fram under forhold hvor man kan oppnå et snev av stolthet over egen framgang og beherskning. Jeg tar utgangspunkt i første setning hos TS og mener det er en god start for senere å tilnærme seg de neste ønskene. Nærmeste skiløype kan være løsningen, men litt avhengig av hvor en bor. Er terrenget veldig kupert vil skiløypa i stor grad inneholde både oppover og nedover i varierende bratthet. Ikke lett å bygge gode følelser i sånt terreng når en er nybegynner etter min mening. Å gå fram og tilbake på et jorde er mulig, men ganske kjedelig. Mitt tips er Sjusjøen vist du bor på østlandet. Lei en hytte på Sjusjøen hytter og camping for et par dager og nyt landets beste løyper i tilnærmet flatt landskap. Fra hytta til skistadion er det 3-5min hvor du spenner på deg skiene og så går du østover. Vist du har sånn passe med balanse er sporene i de slake bakkene så gode og uten skarpe svinger at du holder deg mest sannsynlig på beina. Disse slake bakkene er også her du trener ploging. Selv om det går sakte plasser den ene skien utenfor sporet å begynn plog mens den andre skien ligger trygt i sitt gode spor. øv deg på å flytte tyngdepunkt mellom benet/skien du har i sporet når du flytter den andre skien ut av sporet (for begynnende ploging) Tipper godfølelsen kommer raskere i dette terrenget, enn i vanskeligere terreng. Bonus er følelsen av å gå tur i høyfjell med milevis av flate vidder ispedd lune belter av fjellbjørk. Senere kan samme sted være utgangspunkt for flerdagers tur i samme type terreng videre nordover mot Rondane. Noen vil nevne at Sjusjøen har forferdelig mye folk og det er helt riktig. Det er mange supergode, flest moderate og en del nybegynnere og det er rett plass for alle.

Her har du bilde av 450g 300g og 230g så du kan sammenligne. Vekt ca 670g, 482g og 380g.

Det er samme pumpe til alle flaske størrelsen. Dette gjelder såvidt jeg vet for Primus, Optimus og MSR.

Fullstendig skiamatør her - jeg bare begynte med det jula 2021. Kjøpte fjellski og tok første turen opp i vinterfjellet hele nyttårshelgen alene 😁 Aldri vært noen ski-person før dette. Sist jeg gikk på ski før der var vel den ene gangen på barneskolen. Nå har jeg en god del hundre kilometer under fjellskia, og har også skaffet meg langrenn og slalomski for å lære meg det og, med ambisjoner om rando senere😁 Jeg tryner fremdeles i nedoverbakker på fjellskiene når pulken er på... Relativt flate Hardangervidda er fint!

Både original fleece og Spesialist fleece fra Garphyttan har lufting i siden, men ialelfall førstnevte er ganske tykk i stoffet. Illusion Fleece fra Revolution race er tynnere i stoffet, den har ikke lufting sånn sett, men hvis man åpner de to nedre lommene er det lufting gjennom dem, noe jeg syns fungerer overraskende bra. https://www.garphyttan.no/fleece-og-mellomlag/524-5664-garphyttan-original-fleece-anthracite.html#/1-storrelse-s/26-farge-antrasitt https://www.garphyttan.no/fleece-og-mellomlag/517-5550-garphyttan-specialist-fleece-anthracite.html https://www.revolutionrace.no/herre/overdeler/hettegensere/illusion-hoodie-men?Size=L&Color=9514&ab_version=B&gclid=Cj0KCQiAic6eBhCoARIsANlox86LHSmEi294L7dVIWhbyvb0RPZpStYTk8jDLENtW_59Ysy5apqijZcaAlDSEALw_wcB

Advarsel: Rapporten vart lenger enn først tenkt, men les viss du orkar! Har i om lag eitt år hatt ein plan om å gå over Hardangervidda på ski. Lysta til å prøve seg på det i januar var større enn å gjere det på våren. Dette for å forhåpentligvis kjenne litt på kulda, samt å gjere det til ei litt større utfordring. Har heller aldri gått med pulk før og var gira på å teste denne typen vinterfriluftsliv. Det var også pirrande å ferdast i fjellet på ei tid då det ikkje er så mange andre til fjells. Etter å ha fått bytta vekk nokre vakter (turnuslivet er flott slik sett) falt datoen på 18.-26. januar. Ein kompis eg bur i kollektiv med ville også slenge seg på, då vart vi to mann som skulle bryne oss på Hardangervidda midtvinters. Vi berekna 8 dagar på heile turen og utgangspunktet for rute skulle vere frå hytte til hytte, men vi belaga oss på å sove i telt. Vi tenkte å gå ruta som ligg på ut.no, men vi var fleksible på endring undervegs. Vi er begge passelig gode skiløparar og har vore ute ei vinternatt før. Eg har likevel aldri sove så mange netter i telt vinterstid før, så dette skulle bli spennande. I følge veirmeldinga var det spådd -25C, knall sol og vindstille frå onsdag 18. Januar til søndag 22. Januar. Heilt nydelig! Eg hadde følgt med på veirmeldinga i om lag ein månad og sett at det hadde komt bra med snø og vore stabilt -10C. I tillegg hadde eg sjekka isforhold på iskart.no. 18. Januar, etter at Markus hadde vore på jobb til kl 13, var det duka for avreise frå Oslo til Finse var på toget som gjekk kl 16:40 frå Sandvika stasjon. Vi kjørte bil dit og fekk lessa av parispulkar og ski. Togturen gjekk fint med studering av kart, kaffidrikking og elgpåkjørsel som gjorde at vi vart forsinka med 1t til Finse. Vel framme kl 22 gjekk vi ut av toget til -25C og ein nydelig stjernehimmel. Vi gjekk om lag 500m over Finsevatnet og slo leir der. (Markus klar for avmarsj i 500m før første leirplass og leggetid.) Første kvelden smelta vi snø til dagen etter og hadde det over i ein 1L termos kvar og ei 1L Nalgeneflaske i hardplast. Vi tok oss også ein Monsen turmat til kvelds. Eg åt Tikka Masala, knallsterke greier som gjorde -25C til +30C i teltet. Sveitta som ein gris. God smak, men litt for sterk for mi gane. Etappe 1, Finse-Finnsbergskaret, ca 15km: Første morgonen, 19. januar, forsov vi oss litt. Vakna kl 08, trøytte som kyrkjerotter. Fekk i gong brennaren (MSR Whisperlite) og smelta snøv og kokt vatn til frukost. Hadde laga meg rasjonar på 155g med havregrynsblanding. Brukte Ousland si oppskrift med gryn, tørrmelk, brunt sukker, rosiner og rapsolje. Knallgod graut. Hadde det enkelt og greit over i termoskopp og varmt vatn oppi. Heilt genialt med termokopp frå Stanley. Vi fekk pakka ned teltet, rulla det sammen og lagt det i skiposen. Då er det enkelt å slå det opp på kvelden. Kl 10:15 var det avmarsj frå Finsevatnet. -25C, vindstille og lett overskya, men sola kom gradvis meir fram iløpet av morgonen. Over Finsefetene gjekk det fint. Uvant, men utruleg deilig å drage pulk istaden for å gå med tung ryggsekk. Stigninga opp frå Finse opp til Brattefonnvatnet var litt tyngre enn forventa, men føret var upåklagelig. Passelig hardt med eit tynt lag vindpåverka snø oppå, nokre tyngre parti i mellom. Kortfellane satt godt. Frå Brattefonnvatna gjekk vi vidare mot Midtnutevatnet der vi tok ei pause. Nøtter, sjokolade og bixitkjeks. Bixitkjeks er kjekt, 76kcal per kjeks. Nydelig turmat. Vi merka godt kuldeforskjellen oppe i høgdene og nede på vatna. Må ha vore -30C nede på vatna. Heldigvis var det vindstille, så det var berre å gå på utan å sveitte. Nede på Finnsbergvatnet såg vi første jervespora. I enden, før bakken opp til skaret, såg vi at det kom ein kar med pulk bak oss. Såg ut som han slo leir i nordenden av vatnet. Opp bakken, som eg meiner blir kalla Wieselbakken, gjekk det greit sidan vi var så heldige med føret. Det var hardt og fint, men kjente blodpumpa fekk trimma seg. I toppen av skaret slo vi leir for å sleppe verste kulda nede ved vatnet. Klokka var vel bikka 16. (Midtnutevatnet. Fin, vindpakka snø.) (Opp stigninga frå Finnsbergvatnet, Wieselbakken(?)) Kl 20:30 var det leggetid etter inntak av Monsens turmat, jegergryte. Ikkje så veldig god smak, og erteprotein istaden for kjøt. Einaste som forsvarer den turmaten er prisen. Det funkar likevel greit når ein sper på med smør og spekepølse oppi. Drakk rett i koppen suppe medan vi venta på drytechen, det er ein sikker vinnar som forrett! Med smør oppi blir den ekstra god. Til dessert vart det fortært løfse frå Vestlandslefsa og litt sjokolade. Etappe 2, Finnsbergskaret-Skaupsjøtunga: Vi vakna ganske utkvilt begge to kl 03, men vi drøyde an heilt til kl 06:30. Eg spurde om vi skulle drøye an til kl 07, men det vart nedstemt. På an igjen med snøsmelting, havregraut og kokekaffi. Vi unnar oss den ekstra luksusen med kokekaffi, då det er mykje betre smak på enn pulverkaffi. Litt kos må det vere på tur. Etter oppvåkninga merka eg at det hadde danna seg rim på innsida av soveposen (Dunpose med gåsedun frå Mountain Hardware, Komf -17C). Tips for å unngå dette blir mottatt med takknemmligheit. Var nok -25-30C på det kaldaste på natta. Teltet var totalt nedrima, så det var berre å få fram snøbørsta og børste i veg. Vart behagelig når vi fekk i gong brennaren. (Middagsmat etter 1. etappe. Termokopp med suppe og monsens jegergryte. Lagde ei plate til brennaren av kryssfinér frå botnen av ei gammal skuffe. Festa flaska med ei skistropp.) Det var ein nydelig soloppgong når vi pakka ned teltet og satte i marsj. Nede på Drageidfjorden var det kaldare igjen. Vi passerte Krækkja på avstand om lag kl 12 og kom oss over Halnebotnane mot Halne. På toppen av Halnebotnane varma sola såpass mykje at vi kunne ta av oss Gore-Tex jakka og gå berre i nettingen. Her la vi også soveposane på toppen av pulken for å tørke dei i sola. Det fungerte bra. Nede på Halne Fjellstue tok vi ei litt lenger pause og hengte opp soveposane. Rart å sjå ein stor bilveg (Rv7) midt oppe på fjellet når vi har gått så lenge i tilsynelatande urørt natur. Vidare gjekk vi sørover på Halnefjorden, der vi igjen fekk kjenne på temperaturforskjellen. Kald luft trekk heilt klart nedover i terrenget! Når sola byrja å gå ned, la vi soveposane tilbake i arctic beddingen der vi har liggeunderlaga ferdig oppblåst, og soveposane ferdig utpakka. Det vart merkbart kaldare når sola gjekk ned. Halvvegs på Halnefjorden gjekk vi oppover på Skaupsjøtunga i eit magisk kveldslys og heiv opp teltet. Tørking av sovepose i sola var ikkje så effektivt, men det vart ikkje verre. Situasjonen holdt seg stabil. På kvelden kjente eg rimet smelta og trakk inn på kroppen i væskeform. På natta fraus det atter til rim heilt ytterst i soveposen. Alt i alt ein fantastisk dag med leggetid igjen kl 20:34. Sov som ein stein, sjølv om det var kalde -20C denne natta også. (Soloppgong i Finnsbergskaret.) (Kald dopause på Halnefjorden i solnedgong.) Etappe 3, Laurdag 21.01, Skaupsjøtunga-Reinavatnet/Krossovatn: Vakna igjen kl 03. 6-7t søvn er tydeligvis nok, men godt å ligge frampå heilt til kl 06. Då var det berre å bryte seg opp. Sov passelig godt, men utan varmeflaske i posen hadde det nok blitt kaldt med rim/dunblanding som isolasjon. På med dunjakke, rimbørsting, snøsmelting og koking. Rutinene byrjar å sitte og alt går mykje kjappare enn dei to første dagane. Det er meir behagelig å sitte oppreist i kuldegropa med klede på enn å ligge i ein rimfull sovepose. Dagen starta kaldt, men mildare enn nede på Halnefjorden. Trur det er lurt å telte i høgda under slike forhold. Kl 08:45 var vi klare til avmarsj, målet var Rauhellaren og så langt vidare vi klarte før dagen var over. (Avmarsj frå Skaupsjøtunga. Biletet gir ein svak smakebit på lyset denne morgonen.) Vi rann ned til Skaupsjøen og kryssa elva og myrterrenget her. Nydelige forhold. På veg ned frå Skaupsjøtunga såg vi mykje rypespor, men ingen ryper. Dei ser vel at vi kjem på lang avstand og spring vekk for å sleppe å flyge i det kalde veiret. Vilt som lev så høgt til fjells er ekspertar på kalde vinterforhold og sparer nok energi til dei verkeleg treng det. Under nedkjøringa var pulkane litt motvillige og rulla rundt fleire gonger. Artig med litt utfordringar! Vi såg tydelig at det var mindre snø her enn lenger nord, då det stakk opp mykje kratt og stein overalt. (Utsikt frå Skaupsjøen mot Kolvenuten og fjella rett nord for Rauhellaren.) Vi kryssa Skaupsjøtjønna og gjekk opp rett aust for Kolvenuten. Her var det litt vind som beit godt, så det var berre å gå på for å holde varmen. Oppover mot Tormodsbråtet er det ei lang og slak stigning som gir fantastisk utsikt nordover mot Hardangerjøkulen. Utruleg kor langt ein ser i dette flate viddeterrenget! (Utsikt frå Tormodsbråtet mot Kolvenuten og Hardangerjøkulen lenger nord. Soveposen ligg på toppen av pulken for å tørke i sola.) (Pause på Rauhellaren med studering av vidare rute.) Rett før vi kom til Rauhellaren såg vi eit mørkt dyr som sprang fort oppover ei stigning mot Langenuten, ca 1km hold. Konkluderte med at det måtte vere ein jerv då den forflytta seg utruleg raskt, noko vi fekk bekrefta då vi såg jervespor etter den. Ved ankomst Rauhellaren tok vi ei pause kl 14. Vidare satte vi kursen mot Reinvassdalen og slo leir under Festningsnutane. Kl 19 var vi ferdig med middag og snøsmelting, så var det kosefyring ein time og tørking av soveposane med varmeflaske og kroppsvarme. Det blir ikkje så mykje betre av soltørking på toppen av pulken, men det blir jaggu ikkje verre! Vart vel 20km+ denne dagen, heilt greit. (Leir under Festningsnutane.) Etappe 4, søndag 22.01, Reinavatnet/Krossovatn-Storodden på Mårsjøen: Som vanleg vakna vi kl 03-04. Tungt å stå opp, kroppen er stiv og støl etter all den gode trimmen! Greit nok når vi kjem oss i gong. Denne dagen gjekk vi over til Grøntjønndalen og ned til Mår. Etter 30min marsj såg vi reinspor frå eitt einslig reinsdyr med jervespor etter. Stilig at vi har litt rovvilt igjen i Noreg, men glad for at vi slepp å ha med rifle mot bjørn på slike turar. (Reinsdyspor med jerv hakk i hel.) Gjekk trått nedover Grøntjønndalen då vi gjekk igjennom snøen ned på lyng og kratt. Vi kom oss likevel fram til Mårsjøen. Vi konkluderte med at vatnet var trygt å krysse då det var godt nedtappa og det hadde vore stabilt kaldt i området sidan oktober ifølge iskart.no. Vi kryssa rett sørover mot Storodden. Gjekk på automatikk dei to timane vi brukte på kryssinga. Kroppen var sliten, men det var berre å maure på vidare til sola gjekk ned. Mykje viltspor midt på vatnet av både rev, rype og hare. Sola hadde varma mykje meir denne dagen, så soveposen var heilt tørre når vi skulle legge oss, deilig! Det vart også mildare når vi fekk satt opp teltet. Satt berre i nettingen når vi åt middag. Potetgull og løfse til dessert før ei god natts søvn. Etappe 5, Måndag 26. januar, Storodden ved Mårsjøen-Skånevatn rett sør for Strengen: Opp kl 06. Vindstille, overskya og mildare i veiret. Berre -5C. Innerteltet var fritt for rim så vi var takknemlige for å sleppe å børste. Dagen starta bra, men skulle vise seg å bli tung. Pakka ned og starta avmarsj mot Kalhovd og så langt sørover mot Helberghytta vi klarte. Etter nokre hundre meter såg vi to fuglar i himmelsjå, tenkte det var ravn så tenkte ikkje noko meir over det. Rett under Mårsbrotet kom det plutselig ei kongeørn flygande over oss, stilig! Plutselig ropar Markus ut og peikar opp mot toppen av Mårsbrotet, der ser vi plutselig at heile fjellsida blir brun og beveger seg. Der kjem ein reinsflokk springande på mellom 300 og 400 dyr. Dei stoppa og veira og såg på oss. Vi gjekk litt nærare så vi fekk dei på 350m hold. Dei såg på oss nokre minutt før dei sprang vidare over ein kant, og vi er atter åleine i fjellheimen. Dei etterlot seg eit oppfrest spor av tre trakkemaskiner i breidda. Naturopplevelse på sitt beste! (Markus med reinsflokken.) Vidare mot Kalhovd vart lyset flatare og flatare, og sikta dårlegare og dårlegare. Vi gjekk litt feil, litt for langt aust, men fant greit vegen ned til Kalhovd. Etter Kalhovd gjekk det tungt oppover mot Vegarhovde. Her gjorde vi ei gedigen tabbe med navigeringa, noko som resulterte i ein omveg austover på 5km ekstra. Vi endte opp heilt borte med Longtjønnan. Vi fulgte eit skuterspor hit. Stol aldri på skuterspor før du er heilt sikker på at det held rett retning. Her var det på med GPS'en og overraskinga var stor då vi såg kvar vi var. Då var det berre å bite tenna saman og sette kursen sørvestover mot Strengen. Her var det baksing for å finne fram til demninga og få kryssa denne. Det byrja å skumre og blåse opp. Sikta var betre på kvelden, men no brukte vi GPS'en. Vi var slitne etter å ha gått i trått føre og var litt demotivert etter omvegen. Vi vart einige om å gå 2,5km til opp til Skånevatn. Her slo vi leir nedafor hyttene med noko bjørkekratt. Litt meir lé for vinden. Det var mørke skyer i sør og var usikker på om vinden skulle ta seg opp meir. Vi sjekka veirmeldinga når vi hadde slått opp teltet og det var meldt oppimot 20m/sek i kasta iløpet av natta. Vi dobbeltsjekka barduneringa før vi la oss. Glad for at vi hadde med heilårstelt frå Hilleberg, så slapp vi å bekymre oss. Det reiv godt i duken iløpet av natta, så søvnen var ikkje heilt på topp grunna lydnivået. I tillegg slo det om til mildveir, +2-3C, så soveposen vart for varm. Måtte lufte, sovna, vart for kald og zippa igjen. Holdt på slik heile natta. Temperaturforskjell på 30C iløpet av turen. Ein tung dag, men reinsflokken og ørna redda denne dagen! Vart vel 25km i trått føre og terreng denne dagen, takka vere omvegen. (Nøkkelost på Kalhovd.) (Kryssa demninga på Strengen. Uhyggelig plass, framstod som ein forlatt industriby med demninga og veirstasjonen. Opplevelsen var nok prega av nedturen med omveg og at vi var temmelig kjørt. Likevel kult å sjå elva og den potensielle energien i vatn.) (Strengen. Fant ut halvvegs over brua at vi kunne gått over ei bru på nedsida. Lagå.) Etappe 6, Tysdag 24.01, Skånevatn-Rjukan: Vi stod opp kl 05:30 for å komme oss fram til Rjukan før Krossobana stengte kl 16. Vi var usikker på om vi skulle rekke det grunna veir og føre. Når vi starta kl 08:15 merka vi fort at det var klabbeføre. Det gav seg heldigvis når vi kom litt høgare i terrenget. Klok av skade frå gårsdagen og i frykt for white-out hadde vi satt opp flagg på GPS'en så navigeringa var enkel. Sikta var likevel god og det gjekk knirkefritt ned til Helberghytta. Dit kom vi fram kl 10:15 og vi nådde Gvepseborg og Krossobana kl 12:25. Vel nede på Rjukan, der det var -5C drog vi pulkane ned til sentrum og tok inn på første og beste pizzasjappe for eit realt festmåltid med Cola. Her fråtsa vi oss mette og fekk i oss ein kaffi. Desse siste 17 kilometerena gjekk betydelig fortare enn tenkt og vi var godt fornøgde når vi tok buss tilbake til Oslo 2 dagar før tidsskjema. (Siste leirplassen ved Skånevatn. Hilleberg Nammatj 3 GT var utruleg fint. Synes likevel det hadde vore praktisk med to inngangar slik som Keron har, då fotenden av soveposen butta inn i duken når vi låg på oppblåsbare liggeunderlag. Evt hatt eit lenger innertelt. Løyste det likevel greit med å hive ein vanntett pakkpose ned i fotenden.) (Klare for å fråtse i pizza og brus med sukker. Før avreise tilbake til Oslo.) Alt i alt ein nydelig flott tur. Håper nokre folk gidd å lese denne rapporten, som vart mykje meir omstendelig enn først tenkt. Hardangervidda i Januar er absolutt å anbefale når veiret klaffa så bra som det gjorde for oss! Hadde veirmeldinga vore dårleg (storm) hadde vi nok lagt turen til ein anna plass. Det var ikkje slik at vi skulle på død og liv krysse Hardangervidda, men det var hovudmålet. Desember og dagane i januar før avreise vart brukt til planlegging ved sida av jobb. Utstyr måtte handlast og kart måtte studerast. Eg kjøpte Nansen ski med BC-magnum og Alfa Outback skisko ein str opp. Ein testtur gav gnagsår etter 7-8km, men med teiping av hel var det ikkje noko gnaging. Hilleberg Nammatj 3 GT fekk vi låne, og var veldig fornøgd med det. Hadde ikkje tatt sjansen på 3-sesongstelt på vinterkryssing av Hardangervidda. No, ein dag etterpå, er eg i gang med å fundere på kvar neste langtur skal gå..... Diverse innspel, tips og triks er berre å kommentere, sett pris på all tilbakemelding!

En ting er helt sikkert, det er minimalt med tv programmer som virkelig har verdi for oss friluftsinterreserte. Og med alle disse reality søppleprogrammene som Paradise hotel, Ungkaren, Robinson, Den siste viking og gud veit hvor mange møkkashow som sendes - får etthvert program som sikter seg inn på friluftsliv stående applaus fra en som vet å sette pris på skikkelig tv underholdning Og med Monsen med sin folkelige sjarm og opptreden som har trollbundet en hel generasjon med sine programmer oppgjennom årene, så er dette midt i blink.

95% av alle naturprogrammer handler jo om dyreliv og naturscenene. Det beste med å se Monsen er at han elsker å leve i naturen, og det handler like mye om teltlivet og fisking. I tillegg får han en helt annen stemning når han drar alene, noe som fanges av kameraene. Hans unike måte å filme på gjør denne serien veldig bra.