Vinnerliste

Ble helt hekta på den ostekake sjokoladen, men nå har jeg spist så mange plater at jeg er lei 😂

Jeg forgrep meg på en boks iskrem i fryseren selv om jeg er på slankediett, og etterpå fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg måtte ut og prøve å bli kvitt noen av kaloriene for å kunne sove godt til natta igjen. Antakelig var det med isen et tjuvtriks fra underbevisstheten (den luringen) for å få meg ut i skogen mens den fremdeles er kledd i sin fineste vinterskrudd. Yr lover varmegrader fra i natt av og noen dager framover, så da var det kanskje siste mulighet i dag. Lage sine egne spor! Her går ingen andre enn meg, ja også elgen, rådyret, haren, reven og ekornet da - etter de mange sporene å dømme. Eneste gangen jeg har sett spor etter mennesker her er når noen har fulgt etter i mine spor. Sikkert av noen som ikke liker å lage sine egne spor. Den "hemmelige" løypa mi fører til denne åsen som har litt utsikt å by på. Mellom trærne kan man faktisk se ganske langt avgårde. Det er nå 20 minutter etter solnedgang og langt inne i blåtimen. På kanten av stupet. Jeg skal ned der, men ikke akkurat her da. Men 100 meter bortover der, så kommer jeg ned. Turen er på fem og tre-kvart kilometer, men jeg går så kronglete og ulendt at jeg bruker to timer og tre kvarter i alt. Vel kommet hjem tar jeg et siste overblikk over vinterskogen. Hvordan ser det ut i morgen tro? Deilig å ha milevis med skog rett utenfor døra. Her kan jeg gå skogleis fra trappa til Lygna og videre nordover. 16 km oppover der går Jotunheimstien og Rondanestien, så herfra kan man gå helt til fjells om man vil. Turen i dag var derfor nærmest bare for en tur rundt på tunet å regne i forhold til de mulighetene som er.

Og ikke minst kransekake, min klare favoritt på vintertur. Heldigvis greier vi aldri å spise opp hele og da legges resten i fryseren og en ring, eller to havner i sekken. Innhold varierer mellom hjemmelaget og kjøpekake, men også mellom de forskjellige kjøpevariantene. Den er uansett helt oppe og nikker og gir en skikkelig boost uten å bli for mektig. (syns jeg)

Finleser du informasjon fra Hilleberg, så står det ett eller annet sted at metallhempa på drageren motvirker at drageren trekkes skjevt. Det minst drastiske er å ta krympestrømpe på de.

Hei Limt med epoxy/araldit (=epoxy) er det ganske vanskelig å demontere skruene, hvis det skulle bli nødvendig! PU (svulmelim) er OK, men herder over tid i limflasken! Så kjøp ikke en stor prosjon! Annen vannfast lim for så vidt også OK. Elgen

Delfiakake på tur er heilt supert, har nytta det innimellom på lengre skiturar. Godt og energirikt, og medfører ofte oppstemt turfølgje

Dette minner meg om mamma og pappa som var sykelig opptatt av å skrive i hytteboka, for å kunne regne på hvor mye hytta kosta dem per person per natt Dette var visstnok fordi de fikk så mange kommentarer om at de kunne ligge på hotell / leie hytte resten av livet for mindre penger. Går litt fortere å komme under hotellpris med et Unna 🤣

Extra pleier å ha den, men og andre

Eg for min del diggar både ostekakesjokoladen, Delfiakake, kransekake, kransekakemasse og marsipan av høg kvalitet på tur. Soler også komaposane mine med små bitar av lakrisfudge, berre fordi det smakar annleis. Det er deilig med variasjon! Skal ein ha reine kaloriar kan ein no berre ta med selolje eller cocosa å drikke reint. Men smak og måltid er no hyggeleg 😁

Også konge! Julas restar ligg i frysaren og ventar på tur!

Uten å svi av halve lønna så er det mulig å få hele settet av merinoull fra Janus på Obs. Tror jeg betalte 500-600,- sist jeg kjøpte. Ellers har vel Felleskjøpet innimellom grei pris på Aclima Warm.

Helt enig. Det geniale med denne er at den holder seg lenge i fryseren, og det er bare å ta opp så mange ringer man vil ha til turen. Funker rett fra frossen tilstand også, som er bra på vintertur. Den gangen jeg var ung og sprek og gikk Birken, hadde jeg alltid et par ringer kransekake i lomma. Mye sukker og derfor rask energi, men pga mandler og nøtter varer den en stund i kroppen også.

Hei Som flere sir: avhengig av aktivitet, temperatur og værlig. Jeg bruker som regel ulike kombinasjoner av ull, fleece, hellere 2 tynnere ullgensere enn 1 meget tykk. Så er det enklere å regulere temp. "Kontorgensere" er OK, men jeg foretrekker hakket kraftigere enn merinoull: Shetlandsull. For en stund siden etterspurte jeg Shetlandsull, men herreekviperings ekspedient-konsulenten ante ikke hva der var! Heller ikke Tattersal ternet skjorte! Klassisk engelsk antrekk! Men nå er det visst på mote igjen. Hos meg har det vært -10-20 C, så det er ullundertrøje (fineste italienske merino!!), 1 tynn fleece undertrøye, ullgenser i ulike tykkelser. Ytterjakke og bukser avhengig av aktivitet og vær. Stor forskjell på hundeslede og ski!! Bruker i blann også fleecejakker, men mer begrenset. Elgen

Jeg har to modeller fra Mountain Equipment jeg er veldig fornøyd med: Lumiko og Arrow. Sistnevnte litt kraftigere stoff, men uten hette. Begge er tynne mellomlagsjakker som fungerer utmerket under skalljakka vinterstid. Er tettsittende og overraskende varme, men transporterer fukt bra. Siden de ikke tar mye plass under jakka, kan man supplere med enda et mellomlag når været på vinterfjellet virkelig drar seg til. Er også veldig fornøyd med Klattermusen Huge i en ullblanding, som er den diggeste genseren jeg har i mitt eie. Må kjøpe en til av den, siden den også er kjempegod til hverdagsbruk. Fjällräven Keb fleecejakke er også en favoritt, til all slags bruk-også som mellomlag på vinterturer.

Det vil jo ikke komme vann inn sånne små hull om det er overtrykk i underlaget. Men det enkelste er å blåse det hardt opp og spraye med såpevann. Skyll av og merk hullet med tusj, så har du samtidig fått rengjort slik at limet henger.

En tynn fleece er mer enn nok som supplement når man er i bevegelse. En jakke man kan trekke over ytterjakken ved evt. pauser som tillegg. Går jeg i vindjakke som ikke er 100% vindtett i kraftig vind synes jeg mellomlag som blokkerer vind er bedre enn fleece, som f.eks. aecteryx atom LT.

Er det åsnes skal det brukes PU-lim som skal benyttes. https://asnes-academy.com/velg-riktig-utstyr/montering-av-binding-pa-fjellski/

Nevnte det vel i forrige mellomlag-tråd også tror jeg. På høst og vinter er jeg som regel alltid å finne i Norrøna Tamok ullskjorten min. Denne har overrasket meg stort. Slitesterk, varm, pustende men også tett nok til å kunne brukes som ytterplagg om det ikke er nedbør eller for mye vind. Og selvfølgelig i kjent ull-stil ikke illeluktende etter litt bruk. Noe helt annet enn type flanell-skjorter i bomull som egentlig ikke har en eneste positiv egenskap som mellomlag (?). Litt avhengig av hvor kaldt det er går jeg enten kun i en ull-mix t-skjorte under eller legger på langermet ullundertøy med høy hals under i tillegg. Stort pluss at den kan åpnes (det er en skjorte...) og har tre fine lommer som lukkes med glidelås.

Skulle ønske jeg hadde et fasitsvar med to strek under svaret, men som mellomlag bruker jeg alt fra ingenting til kjempetykke ullgensere. Jeg bruker som regel samme Aclima-ullsettet innerst, og skidress / jaktdress ytterst (alt etter aktiviteten). Hva jeg har i mellom avhenger av værtype, temperatur og intensitet. På jaktdager i slutten av februar, med solsteik og høy intensitet, bruker jeg sjeldent mellomlag men har med meg en genser i sekken til eventuelle pauser. Går jeg vintertur i januar, i -30°C, null sol, og lav aktivitet for å unngå å gå meg svett, kan jeg bruke ganske tykke ullgensere. Sparer som regel de aller tykkeste til pauser / ankomst etter teltoppsett. Jeg har et par geniale, ganske tynne ullgensere, som jeg synes er veldig anvendelig på denne årstiden. Noe så enkelt som dette: https://dressmann.com/no/p/merinoull-genser-rund-hals-turkis-gensere-strikkede-gensere-herre/7336617_F631 har jeg et par av, som jeg synes dekker de fleste dagene om vinteren.

Velg heller Magnum, den har litt bredere baseplate som gir litt bedre trykk på kantene. Du må lime skruene, det sikreste er å bruke en epoxy med 24t herdetid. Vannfast trelim er det som normalt blir brukt ved montasje, denne forsegler stort sett bare hullet. Bruk samme skrue som eksisterende, når du setter skruen i hullet, skru MOTSATT VEI til den 'klikker' ned i de eksisterende gjengesporene. Deretter strammer du skruen. Da river du ikke opp nye gjenger med skruen.

En tur i sjøkanten uten sandstrand. Vinteren var ikke slutt. Det var hvitt ute på plenen, og temperaturen var omtrent null da jeg sto opp. Det gir vinterforhold. Det er sikkert folk som tar på brodder eller sko med pigger og går i høyden, men for min del holder jeg meg i lavlandet eller helst i strandsonen med slike forhold. Nå har vi jo omtrent hele Jærkysten å ta av, så det kan være vanskelig å bestemme seg for hvor turen bør gå. Den vanlige vinterturen er jo fra Hå gamle prestegård og til Varhaug gamle kirkegård. Dette var da også turen jeg satset på denne dagen. En lang men forholdvis flat tur, og uten sandstrand. Turen går for det meste på god sti eller på traktorvei. Ingen stor utfordring, men lengden gjør turen likevel ganske tung. Det var glatt på veien inne på byggefeltet, og det var spor av brøyting langs riksveien. Markene var hvite og dekket av snø. Litt sør for Bryne ble det nesten grønne marker. Her var det bare kommet et tynt lag med snø. Lengre sør og ute ved kysten virket det som om snøen omtrent var vekk. Da jeg kom til prestegården, var det ikke snø i det hele tatt. Det ga likevel ikke så veldig gode forhold, for bakken var sorpet og glatt. Det ble nesten like glatt som på snø. Det var egentlig en flott dag, for her litt lengre sør enn hjemme, skinte sola, og det var i tillegg nesten vindstille. Det er jo aldri helt vindstille i kanten av storhavet, men denne dagen var det ikke mer enn så vidt litt trekk. En grå og litt trist mandag hjemme, ga lite besøk på Hå gamle prestegård, og ingen andre på tur. Det var spor fra søndagen men ingen nye. Selv om det er en stund siden sola «snudde», så står den fortsatt lavt, og det var bare så vidt den nådde over kanten ved Obrestad fyr da jeg startet. Det var svarte skyer ute i havet, så her var det bare å nyte sola så lenge det varte. Den første halvparten av turen sørover mot Varhaug gamle kirkegård går forbi rester av anlegg fra krigen. Her var tyskerne ganske flittige. Det er skytestillinger, bunkers, sperremurer og «hitlertenner». Siden dette også er et område rikt på minner fra tidligere tider, så undres jeg litt på hvor mye all graving under krigen har ødelagt av andre gamle ting. Videre nedover mot Varhaug går turen forbi gamle sjøhus, minnestøtter over seilskuter som gikk på grunn, og sjøhusene til Varhauglosene. Det kan ikke ha vært lett å gå ut i en liten båt i opprørt sjø med store dønninger. Den gamle kirkegården har selvsagt sine minnestøtter, men også nye graver. Det er lokale som nå blir gravlagt her, med havet rett utenfor. For min del ble det denne gangen en liten pause i trappa til kapellet. En flott liten stund med sol i ansiktet og varm te i koppen. Sola sa ganske kjapt takk for seg på tilbaketuren. Det ble skyet, og jeg lurte på om det ville komme regn, eller muligens sludd. Tilbaketuren er like lang som turen sørover, omtrent 8 kilometer. Den er litt «tyngre». Jeg kunne kjenne at jeg hadde vært på tur en stund, og om jeg kjente etter så var det ett eller annet med et kne. Selvsagt glemte jeg alt slikt etter en stund, og kunne – igjen – glede meg over å være ute på tur. Det er kjekt å fortsatt være i stand til å ta denne, nok så lange ruta. Rett etter jeg hadde satt meg i bilen kom regnet.

Torsdag 3/11 22 På hjemmebane er det mye hosting for tiden, så for å holde meg unna lumske virus har jeg evakuert til hytta Siden vinteren er såpass mild er det fortsatt flott barmarksføre og noe må man vel finne på når det ikke er skiføre.. Turmålet er Bolkskardet. I tidligere tider brukte Leirskolen ved Børgefjellskolen å ha overnatting med telt i Simskardet og så gikk ungene til skolen via Bolkskardet - det er en ganske krevende tur. Jeg skulle gå motsatt vei og distansen er ca 20 km som en rundtur. Starten er på 360 moh, og det høyeste partiet er ved 1100 moh. Det er en nydelig dag og fortsatt mye lys. Eneste jeg kan klage på er at det er mye lyng, mose og myr, som gjør selve traskingen tung. Det er vått i terrenget og ingen sti. Det blåser en østlig bris, men det er mange varmegrader - helt unormalt varmt. Etter som jeg trekker oppover får jeg bedre utsikt i mot kysten og fjellene i Bindal og mot Lomsdal/visten - kjente turområder for meg. Hele tiden er det et lokk med skyer rett over hodet på meg, og skyene truer med å komme ned. Vinden vil heller ikke gi seg her i høyden, så det frister ikke med en pause heller. Når jeg kommer på det høyeste punktet i skardet ligger skyene godt rundt meg, Snøen bærer bare sånn delvis - heldigvis har jeg gamasjer på - det trengtes i dag. Her kommer jeg over til Golverskardet. Dette er også et lite besøkt område. Kan vel slenge en og annen jeger i ny og ne. Det går en del rein og beiter her. Reinsamlingen er ferdig, men de samler vel på nytt når snøen kommer. Nede i skardet løyer det med vinden og jeg finner en stor stein jeg kan ta en pause bak. Turens eneste pause Fra Golverskardet - Simskardet til venstre (mot Simskardvatnet), Biseggskardet (med Kvigtinden i skyene) og Rørskardet til høyre. Simskardet har fått nye benker, handikappstier og det skal komme nytt toalett osv.. Det kalles vel utvikling. Jeg får en lang marsj tilbake til bilen - 4 km på grus og 4 km på asfalt. Godt å komme til bilen var det. Hele siste delen av turen gikk jeg uten jakke, lue eller votter. 8 grader varmt og lite vind.