Vinnerliste

Tredje dagen padlet jeg siste biten ned Kløfthåen og pakket ned packraften (ikke langt unna graven til Jo-Larsa) og fulgte stien ned til Storbuddhåen. En obligatorisk tur oppom "mobiltoppen" for litt 4G ble det. Greit å sende livstegn hjem etter et døgn uten noe liv på mobilen. Et par skrytesnaps til venner er også obligatorisk der. Valgte å gå rundt vannet i stedet for å sjøsette, og tuslet videre ned langs elva til Grislehåen. Det er en litt strevsom tur, men elva der er så fin. Nede ved Grislehåen måtte jeg prøve fiske stanga igjen, men som vanlig bare for syns skyld. Og for første gangen i mitt liv, møtte jeg fiskeoppsynet! Den joggende og trivelige oppsynsmannen slo av en prat før han skulle videre inn i Kratlland. (Ja, selvfølgelig hadde jeg løst fiskekort) Oppsynsbua der han bor er rett ved, så helt ut av det blå kom han vel ikke. Padlet litt rundt i Grislehåen før jeg tuslet ned til Roasten. Der møtte jeg på tre karer som hadde padlet medvinds inn Roasten og fått en kilosørret. De var veldig fornøyd, forståelig nok. Ikke at det hjalp meg, hehe. Medvinden de hadde, ble motvind for meg. Det ble derfor brukt noen kalorier på å padle over hele Øvre og halve Nedre Roasten før jeg slo leir på østsiden. Med vind rett i mot ble det ikke mye fisking den kvelden, men med et ellers nydelig vær var det ikke vanskelig å nyte kvelden for det. Siste morran padlet jeg til utløpet, pakket sammen packraften og tuslet nedover langs elva på østsiden. Og for en opplevelse! Riktignok en litt tung rute å gå mot for stien, men belønningen var stor. Jeg forstår godt hvorfor mange bare går opp hit og blir. Nede igjen ved Røoset og Femunden var det godt å få av seg sekken. En time senere ble jeg plukket opp igjen av Kjell-Magne sammen med tre andre karer som heller ikke hadde hatt særlig fiskelykke. Jeg så for øvrig på diverse forum at uka etter hadde nok fiske begynt å få igjen apetitten. Så det var ikke _bare_ meg.. Uansett fisk eller ikke, en vanvittig tur! Planlegging av årets tur er i gang for lenge siden. Og, takk til alle dere andre som legger ut rapporter fra lignende turer, enten her, Facebook eller på Youtube. Dere er til stor inspirasjon! Det er fint å bruke deres erfaringer og kartreferanser til egen planlegging! Bilde fra Storbuddhåen Fra Grislehåen. Fra campplass ved Nedre Roasten Roasten i kveldssol Utløpet av Roasten Røa. Nede igjen ved Femunden og Røoset.

Et kart over ruta, slik ca.

Sommeren 2021 fikk jeg meg en firedagers fottur alene i Femundsmarka i starten på juni. Dette fristet til gjentagelse, og med packraft i sekken dro jeg 3. juni (2022) til Engerdaln. Hadde riktignok tenkt meg opp helga før, men det meldte været var lite tiltalende så jeg ventet en uke. Turen var jo planlagt ei stund, slik ca 5-6 måneder i forveien... Planen var å gå opp forbi Røvollen - Midtrøsttjønna - Revsjøen -Reva - Rogen - Røavassdraget - Roasten - Røvollen på fire dager, alene. Kjell Magne på Jonasvollen kjørte meg over til Røoset og derfra ruslet jeg oppover langs Røa til Røvollen. Der ble det en liten rast sammen med et par andre karer som var ute i samme ærend. Videre fra Røvollen fulgte jeg DNT-stien til Midtrøsttjønna og over de. Det å komme opp fra skogen og "ut på" vannet der er en opplevelse! Målet var riktignok å komme frem til Revsjøen den kvelden, så fisking ble det ikke noe av der. Før avreise hadde jeg jo søkt info om ruta, sett på kart og lest forum. Ned Røa er det mye info om, så beregning av tid her var ganske greit. Å gå fra Røvollen gjennom skogen til Revsjøen var det mindre erfaringer med. Dermed ble det litt stress på forflytning første dagene. Det er heller ikke så stort problem da, all den tid en er alene Det går så fort og lenge det går. Og apropos alene. Det å spise lunsj på Midtrøsttjønna alene, bare noen timer etter at en forlot siviliasjonen er herlig. Da er det endelig stille. En merker at en er på tur, lenge før en parkerer bilen... Fra brua over Røa ved Røoset. Bildet i fra da jeg kom ut av skogen og ble møtt av Midtrøsttjønna.

Morran etter padlet jeg avgårde mot grensa. Vel, retningsmessig gjorde jeg det. Utløpet fra Revsjøen er like ved der jeg campet, men mr.har-pugget-kartet satte litt vel bråkjekt i gang og fant ut hvor lang Revsjøen er, i motvind. Utløpet, som jeg fant igjen etterhvert, er ganske spesielt og pent. Tenkte å nyte det litt mer å kastet uti en krok der jeg satt i gummibåten min. Lite husket jeg at dette var gjeddevann, så selvfølgelig smalt det på en skikkelig rugg med en gang. Og da først slo det meg, hvordan tar du opp en gjedde på _noen_ kilo uten håv i en gummibåt? Prøvde å kjøre gjedda et kvarter eller noe for å få den sliten, men til slutt gikk det som det må når en ikke har fortom. Fokuserte litt mer på padlinga deretter. Området ned Reva er helt magisk. Ikke en lyd, bare rimelig urørt natur. For et sted! Fremme ved Revbua tok jeg meg en lunsj og ruslet litt rundt på området der. Pussig nok blåste det ganske friskt hele morran på norsk side, mens på svensk da jeg sjøsatte der, var det blikk stille. Ute på Rogen var det helt stille! Litt fisking ble der her, men resultatløst. Tuslet ned ved bekken til Rogshåen og padlet ned til neste bæring mot Litjbuddhåen. Akkurat der skulle jeg nok ha brukt litt mer tid, for makan til fiskeplass! Igjen ingen fisk på meg, men likevel. Jeg feiget ut å padle første delen ned mot Storrundhåen, men hoppet utpå slik at jeg kunne skli siste delen utpå vannet. De som har vært der vet Nydelig! Storrundhåen er vel ikke det mest givende, mens pytten mellom der og Storfisktjønna er ganske artig. Her møtte jeg også på flere turfølger i alle retninger. Jeg så knapt tegn til liv før, eller etter. Ned på Kløfthåen la jeg meg til vis-a-vis kløfthåbua. En liten odde hvor det tilsynelatende var fint å fiske utover kvelden. Fisken derimot, hadde andre planer. Bildet: Fornøyd i gang på Revsjøen. Utløpet nylig passert på venstre side. Fra Revavassdraget. Revbua Utover Rogen. På odden ved Rogen (Sverige) Litt artig skue å se folk med packraft på ryggen gå igjennom skogen. Fra nedenfor Storrundhåen. Fra Kløfthåen. Teltet synes på odden.

Den norske versjonen av Alene i villmarken (som Jens Kvernmo vant) har dukket opp på YouTube. Foreløpig bare første episode, men får håpe på at det kommer mer. Kanalen som legger det ut har også lagt ut sesong fem og seks av den danske versjonen. https://youtu.be/LgzWUEWms1E

Videre fra Midtrøsttjønna fulgte jeg stien noen hundre meter oppover før jeg tok av inn i skogen. Ikke hver dag jeg navigerer på kart og kompass uten å se særlig av horisonten. Jeg visste det var ca 2 km i luftlinje og at det var et par myrer jeg tenkte å unngå. Med 30 kg på ryggen og alene i skogen er risikoviljen lav. Det ble sikre traseer og sikkert en del sikksakk, for det tok sin tid før jeg kom over kulen og så Revsjøen. Desto bedre var synet! Dette hadde jeg drømt om ei stund. Nede ved vannet pakket jeg ut packraften og var på vannet i løpet av minutter. Dette var det eneste stedet jeg traff plagsom mygg, på hele turen. Padleturen var rimelig kort bort til sandstranda ( der alle andre på tur ligger også hehe) Alene var jeg og omgivelsene som jeg hadde drømt om. Teltet satt opp og bålet tent, så var det bare å nyte kvelden. For øvrig tok det meg 7 timer fra Røvollen og til stranda. Det er vel et tegn på alderen... det ble enda mer bilder av mose og furu denne turen. Denne mosen er vel fredet(?), og ganske fin! Her bikket jeg akkurat over kulen og så Revsjøen. Fra leirplassen ved Revsjøen Litt pjuskevær var det første kvelden, men 3. juni her innbyr ikke til lange badestunder uansett...

Fant det ved 15:30 ut i episode 22. Men det er i forhold til sålebrekk i skotuppen på 75mm skisko, så ikke relatert til bøyleproblemet på BC i denne tråden. Det kommer etter prat om bruk av fallskjermline til reparasjon i forkant. Ousland "reparerte" (forsterket) skotuppen hjemme i forkant av turen, med fallskjermline, siden det var lettere enn ute i felt når problemet oppstår. I Ekspedisjonshåndboka skriver han at han foretrekker 75mm binding i forhold til BC på turer over polhavet på grunn av mye overvann og dermed problemer med ising i BC-bindinger.

Har forsket litt på emnet etter at bøylen løsnet på mine -BC skisko i løssnø, kuling og 8-10 minus. Ser i butikkene at sålene på ulike skisko for BC systemet er av samme fabrikat, antar derfor at faren for at bøylen løsner må man leve med selv om man er flink til å fjerne is/snø i bindingen under skoen.Har ikke bestemt meg for nye sko enda. En del anbefaler lim, men jeg er nok tilhenger av mekanisk reparasjon om det er mulig. Liming, krever ofte mer tid og noe temperatur. Klassisk nødreparasjon på 75 mm binding blir stabil og skia kan løftes i løssnø. kan stabiliseres mer med rem bak hælen. På BC systemet er det litt mere plundrete, ser at det er mulig å legge et dobbelt nylonsnøre (som jeg alltid har i sekken) igjennom bindingens låseklo. Det er da mulig å få bundet skoen fast. Kan stabiliseres ytterligere med rem/snøre gjennom/under midtstykket på bindingen og rundt skoen. Blir brukbart men ikke veldig stabilt, og noe vinglete sideveis.

Jeg har liten skogsøks, den veier drøye kiloen. Har også outdoor axe som det lette alternativet. Jeg har dog en liten teori om at forbruket av energi pga for liten øks ved kløyving utgjør mer enn merforbruket for å bære en litt større øks. 😅 Så stemmer for stor skogsøks eller en kløyvøks i omtrent samme vektklasse når du skal ha en større øks. Når det er sagt, så er heldigvis regelen for hvor man økser mange kan eie lik den tilsvarende regelen for telt. Maks antall = n+1, hvor n = antallet du eier nå 😆

Hvis jeg ikke skulle hatt med sag ville jeg nok gått for ei "all round"-øks mer i retning av de to du hadde sett deg ut opprinnelig ja. Siden bladet mangler tykkelse (kileformet blad, kløyvøksene er tykke helt ned mot eggen for at veden skal kløyves lett) er de ikke like lett å kløyve med og låser seg lettere fast i veden, men de er samtidig mye bedre til hugging. Kløyvøks egner seg mest til kløyving og er egentlig for butt/tykk til hugging (øksebladet kan ikke ligge særlig skrått på det som skal hugges på grunn av tykkelsen). Til kvisting er den vel kanskje grei nok (dog ikke det beste). Nå vet ikke jeg hva du mener med "store bål til overnatting vinterstid". Jeg har stort sett laget et "standard størrelse bål" (hva nå det er) til matlaging og kveldskos som ikke skal brenne hele natta. Det går kanskje ei lita tørrgran eller noe sånt, og jeg går stort sett på steder der få andre går, så det er ikke noe som synes i landskapet. Begynner man å hugge ned store kvanta vil det påvirke biotopen (mange arter sopp, insekter, biller, edderkoppdyr, fugler er avhengige av døde trær) og man skal vel da vanligvis ha tillatelse av grunneier. Jeg vet det syndes mye mot dette og derfor er også typiske overnattingssteder som regel rensket helt for alt av død ved. Det er bare å ta en tur til de fleste noenlunde lettilgjengelige vannene i Oslomarka, så ser man resultatet. Besøker jeg sånne steder har jeg med meg ved i sekken. Obs: Bare så det er nevnt: I naturreservater er det som regel forbudt å ødelegge døde trær, selv om de ligger på bakken. Det pleier å stå i verneforskriften at "Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Unntak: Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved." Akkurat denne teksten er fritt sitert fra verneforskriften for Østmarka naturreservat, men det er nokså standard i alle naturreservat som jeg har sett på forskriften til. For Østmarkas del vil dette med stor sannsynlighet bli videreført i forskriften for Østmarka nasjonalpark om den blir realisert (står i hvertfall i høringsutkastet til verneplanen).

Jeg har alltid multi (for kastelengde og bruddstyrke), og knytter på et par meter med egnet fortom i mono. Jeg har helt sluttet å bruke fluor av miljøhensyn, selv om jeg vet det er en del egenskaper som er bedre. I strømmende vann har jeg gjerne fluene på 10-15 cm fortomsbiter med en meters mellomrom, knyttet til "hovedfortommen". Fisker gjerne med to fluer de gangene jeg gjør dette. Jeg synes det er effektivt ved nymfefiske, og duppfiske gir ofte mulighet for mye lenger "dead drift" enn jeg får til med fluestanga. Hovedfortommen kan da være 0,20-0,25, og de små fortomsbitene 0,18 eller så.. Jeg bruker nok ikke så tung dupp som 20 gram.

Jeg valgte å gå for den store versjonen. Det er minimalt med vekt økning sammenlignet med den "lille". Den ekstra lengden på skaftet gir deg mere kraft i hugget slik at det er lettere å klyve kubbene. Virkelig en god øks som ligger veldig bra i hendene og som er lett å håndtere. Det sagt så er jeg litt usikker på om jeg ville tatt med akkurat den øksen for å "produsere mye ved". Jeg anser den som fin til å produsere nok ved fra diverse nedfall som man finner, for en fin kveld foran bålet uten de alt for store anstrengelsene. Men om vi snakker om "en favn eller to", alá Lars Monsen, for en kveld og natt fremfor bålet, der kubbene blir produsert av stammer av Ø25-40cm eller større, så hadde jeg nok gått for en dedikert kløyveøks. (Noe jeg ikke har mye erfaring med) Bildene nedenfor viser øksen min og hva jeg mener med typisk nedfall som jeg finner den fin til å produsere ved fra. Det går fint å klyve noen større kubber, men da blir det mere arbeid. Bildet nedenfor viser kubber som ble kløyvd fra en 35'ish cm tykk stamme. Selv om stammen var veldig tørr, var det en del arbeid for å kløyve den. (Kunne alltids kortet ned noe på lengden, men det hadde blitt mere arbeid i form av mere saging 😏)

Ble inspirert til å lete litt og fant faktisk serien på en australisk streaming side https://www.sbs.com.au/ondemand/tv-series/alone-norway Fikk ikke se før jeg logget på med vpn i australia, men det funket fint etter dette. Ser de lever på annonseinntekter så det er nok en del reklame.

Ikke som jeg har notert meg. Radius 21 og Svea 121 har samme prinsipp for oppbevaring av blindplugg (egen plassering på tank), og ser egentlig veldig like ut (hvertfall de jeg har sett). Primus 210 har, som du skriver, disse gjengene på brenneren og blindpluggen hengende i et kjede. Noen har også en løsning hvor blindpluggen skrur på enden av pumpestangen (f.eks Optimus 00 og Manaslu 121).

På cykelslang kan man i bland höra var det läcker eller hålla den nära ansiktet och känna luften pyser. Har man diskmedel med på tur går det även med detta utspätt med vatten men kanske ej lika bra som såpa.

Vet ikke helt hva jeg ville gjort ved helt flatt underlag om natten. Jeg har jo opplevd lekkasje før, men ikke værre enn at man blåser opp igjen og resten av natten blir bra. STS Comfort plus har to lag luft (men bare det ene er isolert), sånn sett vil man alltid kunne ha luft. Å finne hullet i felt tror jeg er værre enn p lappe hullet i felt. For å finne hull ute i felt, eller om natten, tror jeg det er enklest å lytte/føle seg fram og bruke spytt på fingeren der man tror hullet er. Å grise til med såpevann eller å gjøre alt vått er kun aktuelt om sommeren i solen og tørkevær, tror jeg. De små hullene er nok vanskelig å finne, men er ikke like kritisk siden man stort sett klarer en halv natt før det er flatt. De litt større hører man seg fram til og bruker finger med spytt/såpe på. For å tette hull i felt kan man gjøre det på expedmetoden med å dryppe lim på hullet, vente 5 min, en ny dråpe lim og en lapp oppå våt lim og legge seg rett å sove igjen. Eller man kan bruke thermarest sitt repkit som har en seig limklump på en lapp som man presser mot hullet. Tror sistnevnte er bedre enn teipen, men jeg tror også teip fungerer på sånne microhull om man får rengjort godt nok. Om dette er like enkelt i praksis som på tastaturet er jeg ikke like sikker på

NRK sin "På tykk is" handler svært lite om at Ulvang og kronprinsen er kjendiser. De er kjente personer, men de er på ingen måte "hovedrollepersonene" i denne lille serien og opptar ikke noe særlig mer oppmerksomhet enn de andre som er med. Ulvang er store deler bak kamera, og ikke foran, da det er han som har mest ansvar for å filme turen. Og Kronprinsen oppfører seg som en hvilken som helst fyr med beina plantet godt på jorda, eller grønlandsisen om man vil... Jeg så hele serien i går, og var det verdt det og lærte man noe? Ja!

På tur i Drammensmarka i mitt lille Hilleberg Unna i skrivende stund. Truger, dyp snø, skare, regn og minusgrader er stikkord. Koser meg uansett på solotur. 🙂

Lang biltur for veldig lite i dag. Opprinnelig plan var å tilbringe helgen i Langsua Nasjonalpark og gå inntil 3-4 mil på fjellskia. Jeg burde jo egentlig visst bedre med det voldsomme snøværet som har vært/er. Jeg kom meg ikke lenger enn 200meter fra bilen på grunn av godt over en meter løssnø med null bærevnee. Ganske umulig tungt å trekke pulk i. Ble en del graving for å slå leir 😁

Litt lengre på vei med prosjektet. Noen endringer kommer til å bli gjort og har flere planer klar. Ting tar bare litt tid også vil jeg være fornøyd med oppsettet før jeg gjør det helt ferdig. Venter på et par pakker med forbruksmateriell som sveisetilsats og et par andre ting som jeg skal bruke til brennerplaten og vindskjermen.