Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 06. jan. 2023 i alle områder
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Det ble en "skikkelig" tur likevel. Temperaturen utenfor kjøkkenvinduet var ikke mer enn 3-4 plussgrader. Det så ikke ut som om det hadde vært frost den natten, men med så lav temperatur kan det ha vært frost bare noen meter høyere opp. Jeg var i tvil om jeg skulle ta en tur langs sjøen, eller våge meg på en tur fra Gramstad. Det var jo ikke mye is i stien da jeg gikk fra Sælandsskogen. Selv med en god del is i stien, har jeg kommet både opp og ned fra Bjørndalsfjellet. Det gikk riktignok sent, men opp og ned uten uhell, med glatte partier. Det er ikke til å komme fra at etter som årene går blir jeg mer og mer skeptisk til vinterføre. Og årene går fortere og fortere. Likevel måtte det være mulig å utfordre vinterføret litt. Det ble til at jeg tok mot Gramstad. Planen var å gå opp til Bjørndalsmyra, og innover og opp til Mattisrudlå, før jeg tok til Bjørndalsfjellet. Jeg var temmelig sikker på ,om jeg kom opp til Bjørndalsfjellet, vill jeg også ta om Fjogstadnuten, før jeg tok mot bilen. Dalsnuten var ikke med i planene. Denne dagen var jeg innstilt på en kort og grei tur. Det ville antakelig være så pass med vann og muligens is at det uansett ville ta tid. Det var andre på tur denne dagen, men langt fra så mange som på en god turdag. Jeg kunne se folk på toppen av både Dalsnuten og Bjørndalsfjellet. Kunne de komme seg til toppen, burde jeg også få til dette. Asfalten var spinnglatt et stykke oppover bakken. Jeg ble skeptisk til hele prosjektet, men siden jeg nå var i gang, kunne jeg jo forsøke oppover. Det var bare så vidt litt gammel is et par plasser, og noe ny is på pyttene, men steinene var egentlig greie å gå på. Jeg kom meg opp til myra uten problem. Det var ikke like lett å komme inn myra uten problemer. Den var våt og bløt, og jeg måtte vasse et par plasser. Heldigvis har jeg vanntette sko. De «nye» gamle ALFA Impact, var vanntette. Det var god sti inn myra, men fra der og opp til skaret under Mattisrudlå, var det ikke mye å se av stien. Nå har jeg gått denne turen noen ganger, og har ikke problem med å finne veien. Oppe ved Mattisrudlå, møtte jeg et par ungdommer med en hund. De hadde antakelig ikke vært i området før, for de spurte om veien videre, og hvor de skulle gå for å komme ned til veien. Paret stoppet opp en liten stund, og jeg fikk et lite forsprang på veien mot Bjørndalsfjellet. De tok meg likevel igjen ganske greit. Vi møttes likevel på toppen av Bjørndalsfjellet, hvor jeg igjen fortalte litt om veien videre og om andre turmuligheter. De fortale om sine planer. De ville opp på Dalsnuten, med andre ord «fire nuter fra Gramstad». (Å pokker, sa jeg til meg selv.) Jeg viste at den «utfordringen» kunne jeg ikke la gå fra meg. Kunne ungdommen ta fire topper denne dagen, så ville jeg også kunne få med meg dette. Ungdommen tok en pause, men jeg gikk tilbake og fortsatte mot Fjogstadnuten. Det kom litt lett regn, men eller oppførte været seg bra. Det var ingen grunn til å gjøre turen «kort». Kunne ungdommen, så kunne jeg... Det gikk ikke helt lett opp bakkene mot Dalsnuten. Høy puls og tung pust nesten hele veien. Det var ikke antydning til is eller snø, og skoene (De «nye» gamle.) hang på vått fjell – som før. Det var noen folk på toppen, men jeg stoppet ikke opp. Det ble en runde rundt varden, før jeg gikk nedover mot Revholstjørn. Nede i bakken møtte jeg – igjen – ungdommen som da var på vei opp bakkene. Vi stoppet et lite øyeblikk. Nå var hunden ganske trøtt, men de mente de ville komme til topps. Det ble fire topper fra Gramstad denne dagen, og ikke en litt «trist» tur på stranden. Jeg var godt fornøyd med turen. Jeg håper på flere slike turer, bare vinteren holder seg vekk.2 poeng
-
HDL og LDL er transportsystem. Det er ikkje "kolesterol." Ideen om "godt" og "dårlig" kolesterol var latterlig når Ancel Keys lanserte den og enda meir latterlig i dag. Ein kan ta ein lang diskusjon på kvifor eg velg å spise nesten berre animalske produkt og helst drøvtyggarar, men tenkte egentlig at eg skulle unngå det her. Nok av folk som snakkar medisinsk og historisk om carnivore på nettet. T.d. Bart Kay og Anthony Chaffee kan vere ein plass å starte for den som skulle vere interessert. Ingen planar om å prøve å overbevise nokon om å gjere det. Når det gjeld det opprinnelege temaet, bilig mat på tur, så har eg vel sagt det eg hadde å melde.1 poeng
-
Deres skyld! Nettopp kjøpt en Ventile 2.0. (Stor tro...da "Klatremusen" blir litt hot på sommerfjellet( men sylbra bukse)! Ahhh...Guuuud! Nytt år altså;)1 poeng
-
Dette tror jeg er en myte som har sin bakgrunn i at hydrogenisering av umettet fett resulterte i transfett som øker risikoen for hjerte-kar-sykdommer. I dag har planteoljer og margarin 0 innhold av transfett, mens for eksempel fett (og melk) fra storfe inneholder det naturlig (og studier indikerer at det ikke er noen grunn til å tro at det er bedre med naturlig laget transfett enn det industrielt framstilte transfettet). Så jeg tror du kanskje bør ta en ny evaluering av kostholdet hvis det var transfett du var bekymret for (som er det som øker det uheldige kolestrolet og samtidig senker det heldige kolestrolet). Det er imidlertid gode grunner til å spise kjøtt og drikke melk, men det har ikke med fettet å gjøre.1 poeng
-
Fikk et innfall da jeg lagde middag i går (hjemme altså)... Suppe-mos har vørt en schlager på flere turer i år, så hvorfor ikke lage "graut" av posesuppe og coscos.... det funka fint Blande det med litt usalta cashew og litt bønner og litt spekepøsle som krydder får man det jeg kaler semi-veggis. Det skal jeg teste ut når det blir sesong (subjektivt sett) for ute-kjøkken igjen.1 poeng
-
Jeg er 171 høy, og kjøpte gamle utgaven av Orion 2 extreme på tilbud for ett halvår siden. Liggelengden er noe kort for lange folk, men den nye utgaven har bedre liggelengde. Jeg synes teltet er utrolig kjekt, jeg får satt det opp i ganske mye vind med rett framgangsmåte og gjør det klart i pulkpose om vinteren med to av stengene i, som på ett tunnelltelt. 3. stangen må ut. Den innvendige plassen og sideinngangene er luksus. Jeg bruker bare dette teltet nå hvis ikke jeg må bruke ett annet pga. vekt eller lange turer i høyfjellet hvor jeg foreløbig kun stoler på at jeg klarer å få opp tunnelltelt alene i kuling. Glippen ned mot bakken på mitt telt er ikke stor om du strammer stangkoppene, og den er dessuten på lesiden av teltet (det er hensikten. På snø dytter jeg bare stengene ca 5 cm ned i snøen på lesiden, så er glippen borte. Glippen på lesiden har foreløbig gitt meg null problem i sterk vind og regn på barmark (den skal redusere kondens), og det står veldig stødig i uvær om man bardunerer skikkelig. Med den nye versjonen kan du spa snø opp langs dørene og åpne de fra toppen når du skal ut, om du vil. Luksusen med den innvendige høyden må ikke undervurderes. Jeg bruker heller ikke tørkeloftet, men har hengt opp tørkesnorer i stedet, og klestørken kommer både høyt opp og unna veien. Med helinox ground chair kan jeg sitte i ytterteltet eller innertet og se ut mens det regner (Bruker skumunderlag under stolen i innerteltet). Jeg har aldri prøvd reinsfjell, men det har mindre yttertelt og er lavere. Ser kun at komforten kan gå ned. Kanskje vindstabiliteten øker pga. mindre vindfang, men mitt telt står veldig stødig om man bruker alle medfølgende barduner skikkelig. Finner du Orion på tilbud nå er det trolig gamle utgaven du finner. Sjekk først i så fall.1 poeng
-
Siste turen i 2022. Etter to dager med regn og temperaturer opp mot 7-8 grader, måtte mesteparten av snøen og , ikke minst isen, være smeltet. Det burde være mulig å få til en tur med en bakke – eller to. Nå hadde Yr kommet med varsel om mye vind , så en tur der vinden ikke fikk skikkelig tak, ville muligens være best. Det var en stund siden jeg hadde vært på tur inne i landet. Det hadde blitt mange strand-turer. Jeg syntes det ville være kjekt med smak av fjell og hei. Jeg hadde savnet hei og fjell en stund, men vet av erfaring at isen ligger lenge inne i skogen og i nordvendte bakker. Det ble derfor til at jeg mente en tur fra Sælandsskogen ville være best, i stede for å ta mot Gramstad. Håfjell er mindre enn 300 høyde meter over havet. Den tur er ikke lang, snaut 8 kilometer, om den legges om Håfjell og turen opp til Bjødnaligarden tas med i tillegg. Det er bare noen få kilometer i skikkelig terreng, for det meste er det god vei, eller skogsvei. Det er noen dype myrer og stien er sjeldent tørr. Nede ved Moldtjørnet er det ofte mulig å gå ute langs vannet, om det ikke er for mye vann, men myra som også kan krysses, kan være våt og dyp. Det var ikke is eller frost i det hele tatt inne i skogen. Bakken var ikke tørr, men det var helt greit å komme fram. Selv i stien oppover mot Håfjell (som er merket med Blåfjell), var det greit å gå. Det var virkelig kjekt igjen å stå oppe på stølssletta ved Ragnhildstølen å kikke tilbake over Jæren, men da hadde jeg igjen bakken opp til Vindskaret og videre opp til toppen på Håfjell. Vinden YR hadde ment skulle komme, var bare så vidt mulig å kjenne helt på toppen over skogen. Det ble litt kaldt i trekken, men ikke langt nede i bakken mot Urddalen, ble det igjen ganske levelig. Selvsagt var det mye vann i ånå, og selvsagt tråkket jeg på en stein som ikke lå «fast». Nå har jeg gått med våte sko før.... Jeg tok også opp mot garden. Det er et bilde broderen tar fra fast plass, og han her ikke vært i Bjødnali på en stund, så jeg stak oppom for å følge opp. På veien langs Bjødnalivatnet,måtte jeg ta en beslutning. Planen var ikke å ta om Engjanevatnet, men bare den korte runden. Nå hadde været skikket seg. Sola kom igjennom til og med, og blå himmel for det meste. Det var en alt for flott dag til ikke å ta ut på de to kilometerne ekstra. En halv time mer på beina kan ikke gjøre så stor forskjell. Jeg tok gjennom porten mot «Skogen» og Breilia. Det var så pass lite vind, at skogen og fjellene speilet seg i vannet. Det ble til at jeg stoppet opp en del plasser for å få med meg naturen – og å ta noen bilder. Turen rundt Engjavatnet var like fin som alltid. Det er kjekt å se hvor det i gamle dager var drift. Fortsatt ligger de gamle steingardene og viser hvor «veien» gikk. Det er lett å se hvor veien over torvmyra går, og markene ligger fortsatt flott til ned mot vannet. Oppe i Jærbuskaret er det slutt på sti, og de siste tre kilometerne gå på vei eller god sti langs elva. Det går ganske fort nedover bakkene mot Sjelset, og det er lett å holde farten oppe resten av turen inn mot Sælandsskogen. Dagens tur hadde vært en flott tur. Selv om det ikke er en «skikkelig» fjelltur, så ble det to og en halv time i flott natur. Jeg var godt fornøyd med dagen.1 poeng
-
Ingen erfaring, men satt og tittet på samme oppsett. Du får kjøpt i det norske nettbutikker, men det er mistenkelig likt ett som du også får hos Ali Express . Viktig poeng som @zimwalker har, det er nok følsomt for vind. Så på en dansk nettside at det kunne bære ca 2 kg med ved (hvis det er det samme produktet). Men tanken er god for å unngå brennmerker på bakken etter bålet.1 poeng
-
Ingen erfaring. Det har kanskje sin misjon for "sporfri ferdsel" ("leave no trace")? Men ellers tenker jeg at det bør være rimelig vindstille når man fyrer slik i "høyden" - om man ikke bærer på en like høy vindskjerm da. Bål på bakken er lettere å skjerme for vind for å si det slik. Og.... det finnes type bålkasser om det er bakken man vil skåne. Har selv ei slik ei, brukes om vinteren - i snø: www.speidersport.no/tentipi/900193/bålkasse-tentipi-hekla-7 Et annet alternativ (om sommeren) kan kanskje være: www.speidersport.no/barbiq/189765/turgrill-barbiq-turgrill Men både bålkasse og turgrillen er nok tyngre enn den "luftige saken" du viste her tipper jeg.1 poeng
-
De bør ikke være så store at den løse hunden din finner det morsomt å snike seg inn på deg bakfra og tråkker på trugene bare for å se på når du går på trynet. Egen erfaring fra to dager siden. Men jeg fant igjen brillene.. Grått Nytt Hår! 😁1 poeng
-
Hadde med pulken på en liten tur i dag på isfiske. Kom på en veldig irriterende ting, i hvilken ende eller hvor hadde jeg lukket glidelåsen på pulkbaggen. Så da ble det et par løkker med paracord slik at de er lettere å finne. Fester paracord/tau løkker i feks pluggfester på telt, glidelåser og annet slik at det blir enklere å operere med hansker/finne.1 poeng
-
"Testet av spritbrennere: Ti spritbrennere testes. CO-konsentrasjonen i avgassen varierer fra 114 - 313 ppm. Selv om spritbrennerens effekt er lav og målemetoden derfor kan gi en viss overrappotering, er dette verdier som tilsier at brennerne absolutt ikke skal brukes inne i teltet " Side 5 i denne artikkelen https://www.yumpu.com/no/document/read/51883096/kullos-friluftsliv1 poeng
-
Tørket sommerkotelett med erter og løk i potetmos. Enkelt og billig, alle som har fått det servert synes det er utmerket turmat. Renskjær kjøttet for å fjerne fett, skjær i små biter og tørrstek (skader ikke å være raus med pepperet her) i panne til det meste av vannet er borte, tørk i ovn på 50-60 grader til tørt. Tørk løk og erter i sopptørker. Vei alt før og etter så du vet hvor mye vann du må ha i ved tilberedning. Koker opp og lar det stå i 20 min, koker opp igjen og har i potetmosen. Pakkes i vakumposer og fryses til det er tid for tur. Chilli con carne har også fungert godt å tørke i ovn på samme måte, har da laget en vegetarisk med masse bønner og linser, og en med bønner og karbonadedeig iblandet litt brødrasp for å hjelpe på rehydreringa. Til disse tilsetter jeg couscous eller hurtigris før servering. Begge deler er lettere og vesentlig billigere enn real etc.1 poeng
-
Jeg har bare en, men opplever den som veldig slitesterk. Jeg skled og traff kneet på en stein, kneet blødde men ikke en synlig skade på buksa. Litt varme som du skriver.1 poeng
-
Hekkan pekkan! Utgangpunktet ikke en "tarp mann", men kjøpte nettopp min første tarp https://www.fjellsport.no/sydvang-tarp-ultra-light-40d-gronn-9.html?q=Tarp til 699 kr. Primært for å ha "skygge" til meg og bikkjene på vår og sommer turer. Ka som e spesielt med Hilleberg UL? E det med innebygd wifi og air-kondisjon?1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00