Vinnerliste

Familiehunden må stille som modell når nytt kamerautstyr skal testes

Artig lesing, @Memento mori Leste hele turrapporten nå i nyttårshelga etter at den plutselig, og heldigvis, poppet opp til overflaten igjen. Konseptet med kortreist langtur er så gjennomførbart at det er lett å overse, så takk for inspirasjon! Ingen konkrete planer om område eller lengde på tur pr. nå, men det skal bli artig å sette seg ned med kartet og gruble litt på dette.

Tusen takk for nyttige tilbakemeldinger. Den gamle tråden med lignende problemstilling var også til stor hjelp. Hahaha, det synes nok hunden er veldig morsomt 😂 Da har jeg bestilt Tubbs Mountaineer 36. Gleder meg til å teste de i marka. Riktig godt nytt år til dere alle!

De bør ikke være så store at den løse hunden din finner det morsomt å snike seg inn på deg bakfra og tråkker på trugene bare for å se på når du går på trynet. Egen erfaring fra to dager siden. Men jeg fant igjen brillene.. Grått Nytt Hår! 😁

En MSR XGK EX kom inn døren i dag på nyttårsaften. Jeg har ikke fyrt den opp og testet den enda, men har hatt ett grundig studie av bruksanvisning. Jada, jeg vet det er en veldig lite mandig ting å gjøre, men jeg er trygg på min seksualitet😎. Det som slo meg aller først er at dette er ett amerikansk produkt med amerikanske jurister som konsulenter når bruker manual skal lages. Manualen forteller at brenneren skal/ kan ikke under noen omstendighet/ skal aldri tennes opp innendørs eller i noen form for telt. Punktum. Det kan man dø av, så det så. Hjelpe meg, sier jeg bare.

Hjemmelagd sushi, hadde visst litt høy kolesterol ifølge legen, går nå over til fisk og salat. Ble litt mye wasabi i soy sausen nå. Takker for innspill! Meget nyttig! Ja dette med nyttårsforsetter kommer til å koste...siste shopping på Geilo med laks osv kom på 1400kr. Nei takker for innspill! Meget nyttig.

Ja det er muligens tingen. Takker for tips! Stive nok priser på iridium da allerede! Øynene renner allerede! (men det var nok for mye wasabi, ikke prisene!).

Det brukte jeg også i -28 for 10-15 år siden. Hadde ikke råd til skikkelig vinterpose. Og sovepose inn i sovepose (hadde bare dårlige Marmot 3 sesongs poser da). Hadde med pulk da, plass var null problem. Og godt med varm undertøy. Brukte dunjakke og dunbukse når det ble skikkelig kaldt om morgenen før sola sto opp og varmet. Varmedress kan gjøre samme nytte. Kjemiske varmere sånn man bruker på slalom kan også være nyttige for å varme opp hender og føtter...tar lite plass og varer lenge.

Nå har nye satellit telefon (iridium 9575) en sos knapp som sender melding til 3 nummer med gps koordinater. Men ikke fullgod erstatning for plb eller inreach. Har en SPOT messenger men kan ikke aktivere den da serienummer er så slitt. Var problemer med SPOT uansett, politi og HRS nektet og igangsette søk når de var aktivert da de ikke kunne nå utløser på mobil. Sånt sett er inreach mye bedre. Sikkert best med både sattelefon og inreach samtidig, men blir ganske overkill. Og dyrt, 1000kr i måneden i abbo.

Jeg bruker ikke briller når jeg går og har ikke hund heller, men jeg velter allikevel. Jeg slipper å lete etter briller da. Grått hår har jeg men det er steingammalt. Godt nytt år!

Jeg har et gammelt Svea 4 camp som er forløperen til Spitsbergen. Jeg kan på det varmeste anbefale å spenne opp teltet og så knyte opp murerline eller annen sterk "hyssing" mellom alle mulige fester i taket i innertelt og fortelt. Og ha dem der permanent. Det gir gode opphengs- og tørkemuligheter. Jeg har gjort tilsvarende på de aller fleste av mine telt og lavvoer...

Min gamle tannbørste veide 18 gram, noe slitt dog ^^

Litt usikker på om denna er nevnt i tråden før, men her min siste investering i UL utstyr, kjøpt på Rema.

Nå når solen har «snudd» begynner tankene å vandre mot lysere tider, lange sommernetter og flotte teltturer i nye terreng. Da passer det godt både å starte planleggingen av nye turer og se tilbake til turene som har vært. Sommeren i år, om den kan kalles sommer, stod to uker drømmetur på planen. Jeg skulle ved hjelp av apostlenes hester vandre på kryss og tvers av Dovre OG Trollheimen, helt hjem til min egen ringe bolig. Vel, nå ble det bare én uke, og bare Dovre, mer om det siden. Etter å ha prøvd begge deler har jeg fått en forkjærlighet for A til B-turer (kontra rundreiser). Da er man garantert nytt terreng hver dag. Det er god motivasjon for trøtte bein! Ruten Områdene for sommerens «langtur» var valgt av ulike grunner. Dovrefjell er ukjent terreng for meg, det har egentlig bare vært et område man passerer på tur sørover. Det store trekkplasteret er moskus. Jeg har siden jeg var barn vært fascinert av disse urdyrene, og hadde store forhåpninger om å få sett dem på (ikke for) nært hold. Ellers har området plenty med fiskevann og ikke altfor mange turrapporter (noe som indikerer lite folk). De fleste som vandrer her, går nok etter toppene. Jeg går rundt toppene. Alltid. Speiding etter moskus, med blikket rettet mot Kjelsungdalen. Målet var å bruke turiststiene i minst mulig grad. Dette gir to store fordeler: man unngår folk og man får orientert. Begge deler er positive parametere. Starten gikk fra Nysætre like nord for Fokkstugu. Herfra gikk jeg Kjelsundskardet videre gjennom Kjelsungdalen, vestover til Tverråbotn før kursen gikk nordover mot Leirsjøtelet og Åmotsvatnet. Derfra ble det mye turiststi til Flatbekktjønna og Snøfjellstjønna før turen ble avsluttet i Dindalen etter åtte fine dager på tur. Grøna bød på utfordringer. Til slutt måtte jeg krype til korset og vade over. En frisk opplevelse. Åmotsdalshytta. Vannet kan krysses der det nesten deles i to, i sær om man er smart nok til å bruke høye støvler. Dyrelivet Som sagt var et av de store ønskene med turen å få sett moskus. Om jeg fikk et glimt av villreinen var det naturligvis et pluss. Fjellrev var minst sannsynlig, men hadde helt klart ikke sagt nei takk. Allerede fra bilturen til start satt jeg med blikket festet vestover, på speiding etter svarte «klumper» i terrenget. Første camp ble ved Vindbustjønne (for øvrig mistenker jeg at den er uten fisk), og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle ta Kjelsungdalen eller Mjogsjødalen, jeg endte opp med førstnevnte og sjelden har jeg vært så fornøyd med veivalget. På dag to vadet jeg Grøna, en frisk opplevelse, og steg inn i Kjelsungdalen. En på alle måter vakker dal. Grønne sletter, fine fiskevann og stupbratte fjell. Vinden og regnet pisket i ansiktet der jeg svettet meg oppover bakkene med 30 kilo på ryggen. Jeg var i zombie-modus, men lot blikket vandre fra tid til annen. Plutselig blir jeg var en mørk skygge i lien ovenfor meg. Man skulle jo tro jeg ble euforisk over å endelig få sett dette dyret på nært hold, men hjernen jobber på høygir sånn omtrent slik: «Å dæven døtte, der står moskus-far. Max 50 meter fra meg». Blikket går febrilsk for å se etter to ting: -hvor er familien? -og hvor kan jeg søke dekning? Moskusokse på tur. Bilde tatt etter at jeg har trukket meg et godt stykke unna. Det var naturligvis ikke så mye som en steinblokk i kilometers omkrets, så her var det bare å legge om kursen uten noen videre dikkedarer. Først når jeg får en avstand på minst 150 meter tør jeg stoppe opp og se hvordan det ligger an. Moskusoksen har naturligvis hatt full kontroll på meg lenge. Nå rister han på hamsen og vandrer bort fra meg. Omsider roer pulsen seg og jeg kan knipse et (ikke veldig bra) bilde. Snakk om naturopplevelse, og selveste jackpoten allerede på dag 2! Du må zoome hardt for å se dyrene, men dette var langt mer behagelig avstand! Et par kilometer lenger oppe i dalen får jeg se en hel familie, inkludert et par kalver, som pludrer rundt på en slette 2-300 meter nedenfor meg. Mye mer behagelig avstand, og jeg setter meg godt til rette på en stein og bare nyter synet – lenge. Som om ikke moskus-bonanzaen var nok vekker jeg en flokk på 15-20 reinsdyr som krysser dalen et stykke foran meg. Det er en lykkelig mann som stabber seg videre oppover dalen og topper den herlige naturopplevelsen med to ganger 4 hekto steikfisk i siste vann før vannskillet. Dag 2 på denne turen er den mest klokkeklare terningkast 6 jeg noensinne har hatt på en fjelltur. En fjellfant forsøker å fordøye dagens inntrykk ved Kjelsungvatnet 1329. I ettertid viser regnskapet at jeg de første 6 dagene så flere moskuser enn mennesker. Det sier jeg meg fornøyd med! Været Været var begredelig, men det glimtet da til innimellom. Våren ’22 var særdeles snørik i dette området, og selv om jeg dro ut i midten av juli fulgte jeg spent med på snø- og is-smelting de siste par ukene. Det gikk akkurat, og det ble lite snøgåing. Dog var sommerværet av det begredelige slaget. Sur nordvest, ensifret antall grader og hyppige regnbyger. Om nettene var temperaturen ned på 1-2 grader. Dette innebar MYE teltliv, og det aller meste av matlaging ble gjort i fortelt. Jeg er glad i teltet mitt, og hadde med meg en knakende god bok, men jeg kjente på savnet av camplivet, hvor man kan koke seg litt kaffe, fiske litt, slappe av i solskinn… Det var først på dag 7 jeg tok frem solkremen og kunne lette noe særlig på antrekket. Da ble også mat tilberedt utendørs, fiske ble tatt, jeg forspiste meg på nystekt ørret og rullet rundt i lyngen – altså slike dager som man drømmer om på forhånd! Fikk også sjekket værmeldingen mellom solkremsmøringen, og når den meldte minst like dårlig vær neste uke var saken klar – jeg stanser på Oppdal! Det ble MYE teltliv. Da kommer man langt med kaffe og en god bok (og kartlesing naturligvis, mye kartlesing). Solen viser seg frem, og om man klarte å kle ut den sure vinden var det faktisk ganske digg. Fisket Det er ikke til å komme fra at jeg var spent på fisket. En ting er at jeg er en notorisk dårlig fisker, isen var nylig gått, det var bikkjekaldt i både luft og vann, og jeg hadde funnet lite informasjon om fisket på forhånd. Resultatet ble helt greit. Største fisk var ikke mer enn 600g, men jeg tok fisk til maten de fleste dagene. Hadde jeg ikke hatt et (tidvis irriterende) prinsipp om å ikke fiske mer enn jeg spiser kunne jeg nok tatt betydelige mengder. En liten kuriositet – jeg satte ny høyderekord med tre sprelske steikefisk på 1397 moh. I notatboken litt om Flatbekktjønna (1397 moh.): «Spesielt siste biten til Flatbekktjønna var et helvete. Tror dette er styggeste plassen jeg har vært. Et rabol av stein, blokker og søkk». Litt gratis turistreklame der altså. Flattbekktj. var kanskje en stygg plass, men jeg satte ny personlig høyderekord for fisk. Snadder! Kunsten er å ha en liten stekepanne. Seks hekto middag. Namnam! Oppsummert Turens øyeblikk: første moskusmøte (så klart). Turens leir: nedre Grytholtjønn – feit fisk og et panorama uten like med Storskrymten, Salhøa, Drugshøi, Larseggen og Snøhetta! Turen bål: enkel seier siste kveld, da det var turens eneste av sitt slag. Man "tager hvad man haver" når det skal fyres bål på 1140 moh. Dovre leverte storslått natur, og er definitivt en tur jeg kommer til å huske. Ikke minst på grunn av moskusen. En rekke lekre leirplasser som ville vært himmelen i finvær. Lite folk. Fisken bet bra. Og jeg ble kjent i et, for meg, nytt området. En fin tur! Som snytt ut av en reklame for Kvikk Lunsj. Siste leir var også av det akseptable slaget. Tverråbotn hvor jeg planla mye fisking. Vel, jeg fisket mye, men fangsten var skral.

Man tar vel ikke på øyeeplene når man tar av/på linser? Gjør du det kan det hende du må jobbe litt med teknikken din. : ) Gjør det helt motsatt jeg, bruker alltid linser til tur og trening - det er vel grunnen til at de fleste begynner med linser; for å slippe briller til slike aktiviteter?

Deler den oppfatningen. Speil er nyttig, men ikke avgjørende for min del heller.

Interessant tråd. Som linsebruker igjennom en årrekke har jeg som regel skydd kontaktlinser ved turer/ situasjoner der jeg anser håndhygienen for tvilsom til håndtering av linsene mine. Er litt nazi (sorry uttrykket dersom jeg støter noen) på dette punktet til daglig også. Må finvaske hendene omhyggelig før jeg tar på øyeeplene mine. Frykter katarr eller infeksjon. Pleier av den grunn å benytte briller på tur. Er selvsagt sykt irriterende når man bruker kontaktlinser 99 av 100 dager ellers. Kontaktlinsebruk er etter min erfaring (for hva den er verd…) svært avhengighetsskapende. Brukte briller hele tiden før, men nå føles det som et stativ midt i fjeset. Er også dagslinsebruker (Dailies T1). Vil definitivt følge med denne tråden for eventuelt nyttige innspill. Man kan jo endre praksis, stativ i ansiktet er jo kjipt…

Øvelse gjør mester, også når det gjelder dette. 😆 Funker også greit med et lite turspeil, men det viktigste synes jeg er å på en måte sette øyet inntil linsa (minst) like mye som jeg tar fingeren mot øyet. Sikkert individuelt hva man får til å funke best, men det er min metode.

Dere får trene på å ta på linser uten speil! Det har jeg fått til i alle år.. Linsen ligger på pekefingeren, og jeg har ingen problemer med å se fingeren (og linsen) til den treffer øyet. Skjønner ikke den greia med speil...

Bruker dagslinser og har dem i toalettmappen i pulken på tur. Tar dem med inn i teltet om natta og varmer dem på kropp før de tas på. Jeg har og et speil jeg henger opp i taket på teltet når jeg tar dem på. Slet som deg de første turene med å bytte, men det gikk seg til. Husk å rense hendene skikkelig før du skifter linser. Har forøvrig også brukt måneds eller ukeslinser på tur og det fungerer veldig bra, men jeg glemmer alltid å bestille nye når jeg er tom....

Hør med optikeren din om du kan bruke månedslinser. Disse er mykere og puster godt, går fint å sove med, og du kan ha de på opptil en uke i strekk. Er turen kortere enn en uke, så slipper du å ha med linsevæske.

Litt avsporing, men jeg fant nylig ut at de nye tynnere cola-flaskene IKKE egner seg som varmeflaske med kokende vann 😅 Hele flasken skrumpet inn umiddelbart i kontakt med vannet. De gamle litt mer robuste flaskene fikset dette uten problem.