Vinnerliste

Da har «1000 dager ute» gått over til «2000 dager ute». Nå blir det overvintring på Finnmarksvidda før jeg setter kursen sørover igjen. Takk til alle som har fulgt meg sålangt. Og spesielt takk de de som var med og feira dagen ved Soulovoupmi Fjellstue!! Bildet er fra feiringa! hilsen Bengt-Are, Tapper, Kaos, Kvass og Kvikk

Jeg har to Alaskan Malamutes, og bilder av de blir gjerne tatt bakfra. Det er sjeldent noe annet enn stramt bånd med de på tur 😂 Turhund med stor T, som jeg elsker å ha med på tur.

Det eneste minuset ved innleggene dine er at du vekket en misunnelse i meg. Har ALT, men mangler et eget vintertelt! Jaja, får så være. Får være mann for mitt ord og holde meg borte fra Fjellsport etc en stund. En brenner eller en ryggsekk er så sin sak, men telt er dyrt som faen

Tusen takk. Har nettopp satt det opp i stua. Extremt imponert. BEST BUY!!!!!

I "gamle dager", når jeg jobbet i Luftforsvaret, så var vi på øvelse på Keflavik, den amerkanske basen på Island. Av logistikk hensyn gikk kjøretøy på samme drivstoff. Dette gjaldt biler/traktorer og fly. Om det var gjort tilpasninger på kjøretøyene vet jeg ikke, men vi tanket våre fly fra amerikanske tankbiler, så fuelen var nok ganske standard fly-bensinparafin.

Formel 1 bensin var visstnok i enkelte tilfeller 100% aromater.

Bare en tanke, men grillmatter er vel ment å overføre varme, ikke isolere?

Jeg har kun erfaring med to kameraer, Browning Strike Force Pro XD Dual Lens (fornøyd) og et Norhunt WR Pro (ikke fornøyd). Vurderingene over er kortversjonen og er selvsagt basert på mine egne kriteria og erfaringer. Norhunt-kameraet kan sende bilder (e-post eller MMS, krever da SIM-kort, men man trenger ikke SIM-kort hvis man ikke skal sende noe). Browning-kameraet har veldig god batteri-levetid. Det oppgis at man ikke kan bruke oppladbare batterier, men jeg bruker det allikevel. Antakelig er det fordi spenningen på NiMH-batterier er lavere enn alkaliske batterier (~1,3 V mot 1,5 V) og det betyr nok at de går fortere tomme enn om kameraet hadde vært laget for NiMH-batterier (mange elektronikkdingser har en bryter for å velge batteritype av denne grunnen). Men som sagt, det fungerer fint for meg. I tillegg har Browning ekstern batterikasse som kan kobles til. Da brukes både disse (førstepri) og de batteriene som står i kameraet (2. pri), så det gir mer enn fordobling av batterilevetiden (siden batterikassa har 8 batterier mens kameraet har 6). Jeg har også skaffet Brownings egne solcellepanel beregnet til kameraene deres. Dette har da en egen batteribank (utbyttbare AA-batterier) som lades opp av dette. Panelet kan ikke lade opp kameraets batterier (da må du flytte dem over), men solcellepanelets batterier brukes først, så kameraets, så kamerabatteriene fungerer som en backup i de periodene det ikke er nok sol til å holde ladingen i batteriene i panelet tilstrekkelig. Dette oppsettet kan stå ute veldig lenge uten tilsyn, men det må selvsagt være litt tilgang på lys for at panelet skal ha noen effekt. Browning har også egne "IR-blitzer" (egentlig kraftige IR-lys, ikke blitz, så de kan også brukes til video) som kan settes opp vekk fra kameraet og som trigges av kameraets egne IR-lys. Jeg har to sånne, men har ikke eksperimentert nok til at jeg kan si så mye om dem annet enn at de virker. Jeg håpet at jeg skulle kunne dekke til lyset på kameraet og bruke disse i stedet for å få lyset vekk fra kameraet (mye penere belysning og ikke minst unngår man lysende øyne på dyrene), men det er ingen enkel måte å gjøre dette på. Jeg fikk det forsåvidt til og effekten var virkelig bra, så det er nok noe jeg kommer til å eksperimentere videre med. Bra bilder og relativt bra lyd på dette kameraet vil jeg si. I mørket vil IR-diodene synes. De gløder rødt, og noen dyr vil kunne skremmes av dette (rev skal visstnok være vare for dette). Jeg har imidlertid ikke observert dette som et problem (kan ikke huske å ha sett det i farta, men har sett videoer av det på youtube der spesielt hundedyr har reagert på lyset). Jeg har også en kammerat som har et annet Browningkamera, spec ops advantage, og det har en såkalt now-glow lampe, det vil si at det ikke har denne røde gløden i IR-lampene når det tar bilder om natta (tror det da blir noe dårliger lysstyrke, men er litt usikker her). De heter gjerne noe med spc ops hos Browning. Han er forøvrig veldig fornøyd med bildene fra sitt kamera også, og jeg har sett bildeeksempler som jeg synes ble veldig bra. Med veldig bra mener jeg ikke bilder du kan forstørre opp i 2x1 meter og ha på stueveggen, men mer en godt nok til bruk på Internett. Nor-huntkameraet har ikke særlig bra batterilevetid, spesielt ikke hvis du begynner å sende bilder. Da er det er snakk om godt under ei uke, gjerne bare et par tre dager (alt etter hvor mange bilder som tas). Browningkameraet har stått ute i ukesvis, og jeg kan i farten ikke huske at det har gått tomt, men det vil jo bruke opp batteriene før eller siden da. Jeg hadde jo håpet at jeg skulle kunne bruke batteriboksen og solcelle-panelet fra Browning på dette kameraet, men det var lettere sagt enn gjort. Pluggen til eksternt power på Norhuntkameraet har nemmelig en svært beundringsverdig korttenkt plassering. Det står øverst midt på kameraets rygg slik at når du setter i pluggen og prøver å feste kameraet til et tre, så vil kameraet peke kraftig nedover siden pluggen står ut øverst bakpå. Det er i praksis ikke mulig å bruke den eksterne pluggen med mindre du monterer kameraet på en måte så det kommer et par-tre cm ut fra treet bak, eventuelt borer et stort hull i treet. Jeg prøvde å trikse til med en 90-graders overgangsplugg, men det fungerer bare svært dårlig. I praksis er det ikke brukbart og stort sett bare å glemme. Kanskje hvis du monterer kameraet øverst på en påle så øverste delen av kameraet ikke har noe bak seg. Mulig jeg kommer til å lodde en ledning fast i stedet for å bruke en plugg. Får se. Talentløs løsning i hvert fall. Noe av det utrolig mest talentløse jeg har sett. En annen ting som irriterer meg grenseløst er at det er veldig krøkkete å få ut SD-kortet med alle bildene på. Man vil jo gjerne se på bildene, ikke sant? Skal kameraet stå ute bytter man da ut kortet som sitter i med et nytt tomt kort og drar hjem for å se på bildene. For det første sitter kortet på samme siden som dørhengslene, så døra kommer i veien for store never, spesielt hvis du ikke får den helt opp og tilbake. Kortsprekken er jo klint helt oppi dørhengslene, altså så nært døra som det er mulig å komme. Det følger da også med en pinsett for å ta ut kortet (bedre etter snar en føre var!). Kortet er et mikro-SD, altså veldig lite. Når du skal ta det ut med pinsetten, eller også når du skal sette det inn med den samme pinsetten, så er det veldig lett at kortet glipper og faller ned på bakken. Du kan jo tenke deg hvor lett det er å finne dette igjen nede i lyngen, eller ura eller hvor det nå var du mistet den bittelille flate firkanten. Kanskje er det mørkt også. Så en veldig dårlig løsning. Browning har et standart SD-kort som man fint tar ut med fingrene uten særlig risiko for å miste det. Det faller naturlig opp i hånda hvis det ramler ut fordi det sitter under kameraet og du må først trykke det opp for å løse det ut, og da er jo hånda allerede under SD-kortet i det det løser ut. Så bra design. Bildene på Norhunt-kameraet stiller et par ligaer under Browning-kameraet, men er greie nok. Du ser fint hva det er og det er artig å se igjennom hva det har fanget opp. Det er jo også litt artig å sitte inne i stua og få en MMS som viser at det nå er en grevling, et rådyr eller noe annet ute i hagen da. Det skjer mye oftere enn jeg hadde trodd. Begge kameraene tar bilder eller videoer (tror Norhunt kan ta begge deler samtidig, men det er ikke noe jeg har brukt). Jeg har også sikkerhetskasser til disse kameraene, og det til Norhuntkameraet er det så mye træl å få tredd kameraet i at jeg vel knapt har giddet å bruke den. Jeg håper kanskje egentlig at noen stjeler hele kameraet, så er jeg kvitt det? Jeg bruker Norhunt-kameraet stort sett bare i hagen, både på grunn av batterilevetiden og fordi det ikke har spesielt god bildekvalitet. Så en annen ting, og det er butikken som solgte meg Norhuntkameraet. Det er viltkamerabutikken.no. Disse har produktomtaler fra kunder på produktene sine. Etter å ha brukt Norhuntkameraet en stund la jeg inn det jeg selv mener var en god og balansert produktomtale, positive, men også negative sider ved produktet slik jeg opplevde det (mer forsiktig og diplomatisk omtale enn det jeg gir her). Denne ble aldri publisert. Jeg gjorde dem oppmerksom på at denne ikke var blitt publisert, men fikk aldri noen tilbakemelding på det. Det hører med til historien at de ikke hadde mange timene svartid når jeg hadde et spørsmål om produktet før jeg kjøpte det, og kundeservicen (hjelp til oppsett etc.) virker god. Veldig useriøst når det gjelder produktomtaler altså. Så jeg skjønner jo nå hvorfor alle er så strålende fornøyd med blant annet Norhunt-kameraet jeg kjøpte. Jeg la jo en viss vekt på disse omtalene og hadde godt kunne kommet til en annen konklusjon om kjøp hvis jeg visste at produktomtalene gjennomgikk ulovlig sensur. De siler altså kundenes omtaler og publiserer ikke de som har noe negativt å si om produktet. Dette er jo for det første forbudt (hvis de først skal ha produktomtaler, så skal alle publiseres med mindre de er useriøse), For det andre er det særdeles useriøst å ikke en gang gi meg en tilbakemelding på hvorfor de ikke har publisert min produktomtale. Så i hvert fall: Stol overhode ikke på produktomtalene i viltkamerabutikken.no Jeg gjorde det og ble skuffet. Det er også en annen ting med Norhunt-kameraet, og det er at det er feil i brukssanvisningem. Blant annet er det en diode på utsiden som i følge bruksanvisningen skal lyse hver gang kameraet oppdager deg når kameraet står i testmodus. Du skal da kunne vandre fram og tilbake i området kameraet dekker og se om det klarer å trigge på deg. Dette virket ikke, og på forespørsel til butikken sa de at det ikke stemmer at det er en sånn funksjon der. Dioden er der, testmodusen er der, bruksanvisningen sier at det skal virke, men dioden har ingen funksjon og bruksanvisningen er altså feil. Hvem er det som har laget den da? Jeg finner ikke dette kameraet under det navnet noen andre steder på Internett. En annen ting er at det påstås på nettsiden at kameraet har en FOV (field of view) på 120 grader. Det er bare tull. Det er vel rundt 1/3 av dette tenker jeg, nokså standard altså. Det står også under spesifikasjoner: Solar Panel: Weatherproof Polycrystalline Plate. Kameraet har intet solar panel. Bare tull altså. Så tydeligvis må man her passe på hva man skal tro. Det står også at kameraet er nedstatt 40% til 2590,- kroner. Jeg betalte 2490,- når jeg kjøpte det i januar i år. Så, ja. Det er nedsatt opp med 100 kroner. Du får vurdere denne butikken selv. Så spør du om et kamera til 800 kr er noe å satse på. Det kommer helt an på bruken mener jeg (får du Norhuntkameraet til 800 kr er det bare å kjøpe, det er omtrent det det er verdt tenker jeg - før det er nedsatt med 40 %). Hvis du er svært usikker og bare vil teste, så ville jeg kanskje kjøpt et rimelig kamera for å skaffe erfaring og så gå videre derfra. Men du må regne med dårligere bildekvalitet og/eller funksjonalitet enn på et dyrere kamera, så hvis du er lite fornøyd med kvaliteten på bildene, så skal du i hvert fall vite at det er fint mulig å få veldig gode bilder av et viltkamera. Personlig ville jeg kanskje heller funnet en litt dyrere modell brukt på finn for å eksperimentere, og da ett uten MMS/e-post-funksjon som er fordyrende. Det er morsommere når bildene blir fine. Det er også veldig mange tester og reviews på youtube. Ved å søke på en modell du lurer på kan du som regel få se en god del bilder og video-klipp for å vurdere om det er bra nok for deg.

Kan i tillegg lage Cozy for nalgene flasker eller kopper

Tåke og mye vann på vei inn, sol på vei tilbake. Det ble nok en tur til Blåfjellenden. Det så virkelig ikke slik ut siste turen. Da trodde jeg vinteren ville komme, men fortsatt er det forhold for tur i heia. Det er likevel ikke sommer, eller høst. Det nærmeste er nok vinter selv om snøen og isen holder seg vekk, men ikke fredag og lørdag. Vinter fordi det er få timer med dagslys. Starten går i morgenlys, og de to-tre timene over heia går i dagslys, men når klokka blir i nærheten av fire, er det kveldslys og skumring. Det er lange kvelder. Selvsagt kikker jeg på YR, og for denne helga var menyen nærmest sommer. Fredag skulle det være overskyet og over ti grader. Når det er lite vind i tillegg, så er det ikke mye som minner om vinter – utenom på kalenderen. Lørdag ville bli skikkelig flott, mente yr. Det var snakk om sol fra blå himmel og nesten ikke vind. Fortsatt med god temperatur. Som vanlig var det litt avvik. Jeg setter så pass stor pris på mine turer til Blåfjellenden, at jeg går innover så lenge som mulig mot vinteren. Jeg går ikke alene med snø og is på bakken. Det å gå med slike forhold er ikke noe for enslige folk på tur. Det var kjekt å pakke sekken for nok en tur innover. En bonustur. Selv om været ikke ville være helt bra, så så jeg fram til å komme på heia og å få lov til å besøke Blåfjellenden i november. YR hadde vært frampå med varsel om store nedbørsmengder, men hjemme kom det ikke mer regn enn at det bare var «normalt». Det kom som en overraskelse at bekker og elver gikk flomstore. Jeg har jo opplevd mye nedbør før – noen ganger, men det virket som det hadde kommet mye mer nedbør enn «normalt» oppe i høyden. Muligens hadde YR rett i at det var «overskyet». Problemet var at skyene lå helt nede på 600 moh. Det var tåke hele veien over heia. Ikke spesielt tykk tåke, selv om sikten var under 30 meter der tåka var tykkest. Første hinder innover ble Fossebekken. Den gikk stor, og et lite øyeblikk lurte jeg på om jeg burde gå over. Jeg syntes at Recon buksa ikke var så god å vade med som Dovrebuksa. Denne dagen fant jeg ut at det er en trykk-knapp som gjør at buksa lettere kunne strammes rundt skoen. Jeg kom tørrskodd over, selv om jeg måtte ned i vannet till midt på leggen. På det høyeste stykket var tåka tett. Det var ikke mye å se, og det var nesten ingen ting å høre. Uten regn gikk det likevel greit fram til vaet. Her måtte jeg igjen vasse over, denne gangen kom det litt vann inn over kanten på skoen. Da jeg kom ned til hytta som lå under skydekket, viste termometeret 10 grader og var det omtrent kveld, selv om klokka ikke var mer enn fire. Etter å ha hentet vann, fyrt opp i ovnen, satt på vann til te og satt meg til rette for å spise de obligatoriske skolebollene, var det alt begynt å mørkne. Kvelden kom fort og det var fortsatt mange timer til leggetid. Det regnet om natten, men ikke lenge etter at jeg hadde kommet meg opp av senga, klaret det opp og det ble en flott morgen. Temperaturen var sunket til et mer «normalt» nivå for årstiden. Det var 6 grader. Langt fra frost... Hjemturen ble en flott opplevelse. Det var fortsatt sørpebløtt i marka, men vannet i bekkene hadde sunket og det var helt greit å komme fram. Den store forskjellen lå i at tåka var erstatt av sol – fra blå himmel. Heia badet i sol,som sto lavt over fjellrekka i sør. Siden den sto rett i mot, var nødvendig med skyggelue for å kunne se skikkelig. Jeg hadde selvsagt ikke sett et menneske på min vei innover. Det kom mye folk i mot på veien mot Hunnedalen. To stykker var ute på joggetur og ville til Langavatn, en kar med stor sekk ville ligge i telt, og andre var på vei mot hytta for å overnatte der. Jeg traff også ei blid jente med en utålmodig hund, som ville til Fidjastølen for å stenge hytta ned for vinteren. Vi hadde snakket sammen før og fikk også denne gangen en liten prat. Den siste turen innover mot Blåfjellenden i 2022, var en «blandet» fornøyelse. Innover i tåke og sommertemperatur, tilbake i strålende sol, og fortsatt varmt. Det er ikke hvert år jeg får oppleve heia slik – i midten av november.

Hmmm, Ble plutselig oppmerksom på at jeg ikke hadde kjøpt telt i år.... XXL har en hyggelig pris på dette: NEMO Chogori 2 Tent Så nå er det bestilt

Tørket sommerkotelett med erter og løk i potetmos. Enkelt og billig, alle som har fått det servert synes det er utmerket turmat. Renskjær kjøttet for å fjerne fett, skjær i små biter og tørrstek (skader ikke å være raus med pepperet her) i panne til det meste av vannet er borte, tørk i ovn på 50-60 grader til tørt. Tørk løk og erter i sopptørker. Vei alt før og etter så du vet hvor mye vann du må ha i ved tilberedning. Koker opp og lar det stå i 20 min, koker opp igjen og har i potetmosen. Pakkes i vakumposer og fryses til det er tid for tur. Chilli con carne har også fungert godt å tørke i ovn på samme måte, har da laget en vegetarisk med masse bønner og linser, og en med bønner og karbonadedeig iblandet litt brødrasp for å hjelpe på rehydreringa. Til disse tilsetter jeg couscous eller hurtigris før servering. Begge deler er lettere og vesentlig billigere enn real etc.