Vinnerliste

Tåke og mye vann på vei inn, sol på vei tilbake. Det ble nok en tur til Blåfjellenden. Det så virkelig ikke slik ut siste turen. Da trodde jeg vinteren ville komme, men fortsatt er det forhold for tur i heia. Det er likevel ikke sommer, eller høst. Det nærmeste er nok vinter selv om snøen og isen holder seg vekk, men ikke fredag og lørdag. Vinter fordi det er få timer med dagslys. Starten går i morgenlys, og de to-tre timene over heia går i dagslys, men når klokka blir i nærheten av fire, er det kveldslys og skumring. Det er lange kvelder. Selvsagt kikker jeg på YR, og for denne helga var menyen nærmest sommer. Fredag skulle det være overskyet og over ti grader. Når det er lite vind i tillegg, så er det ikke mye som minner om vinter – utenom på kalenderen. Lørdag ville bli skikkelig flott, mente yr. Det var snakk om sol fra blå himmel og nesten ikke vind. Fortsatt med god temperatur. Som vanlig var det litt avvik. Jeg setter så pass stor pris på mine turer til Blåfjellenden, at jeg går innover så lenge som mulig mot vinteren. Jeg går ikke alene med snø og is på bakken. Det å gå med slike forhold er ikke noe for enslige folk på tur. Det var kjekt å pakke sekken for nok en tur innover. En bonustur. Selv om været ikke ville være helt bra, så så jeg fram til å komme på heia og å få lov til å besøke Blåfjellenden i november. YR hadde vært frampå med varsel om store nedbørsmengder, men hjemme kom det ikke mer regn enn at det bare var «normalt». Det kom som en overraskelse at bekker og elver gikk flomstore. Jeg har jo opplevd mye nedbør før – noen ganger, men det virket som det hadde kommet mye mer nedbør enn «normalt» oppe i høyden. Muligens hadde YR rett i at det var «overskyet». Problemet var at skyene lå helt nede på 600 moh. Det var tåke hele veien over heia. Ikke spesielt tykk tåke, selv om sikten var under 30 meter der tåka var tykkest. Første hinder innover ble Fossebekken. Den gikk stor, og et lite øyeblikk lurte jeg på om jeg burde gå over. Jeg syntes at Recon buksa ikke var så god å vade med som Dovrebuksa. Denne dagen fant jeg ut at det er en trykk-knapp som gjør at buksa lettere kunne strammes rundt skoen. Jeg kom tørrskodd over, selv om jeg måtte ned i vannet till midt på leggen. På det høyeste stykket var tåka tett. Det var ikke mye å se, og det var nesten ingen ting å høre. Uten regn gikk det likevel greit fram til vaet. Her måtte jeg igjen vasse over, denne gangen kom det litt vann inn over kanten på skoen. Da jeg kom ned til hytta som lå under skydekket, viste termometeret 10 grader og var det omtrent kveld, selv om klokka ikke var mer enn fire. Etter å ha hentet vann, fyrt opp i ovnen, satt på vann til te og satt meg til rette for å spise de obligatoriske skolebollene, var det alt begynt å mørkne. Kvelden kom fort og det var fortsatt mange timer til leggetid. Det regnet om natten, men ikke lenge etter at jeg hadde kommet meg opp av senga, klaret det opp og det ble en flott morgen. Temperaturen var sunket til et mer «normalt» nivå for årstiden. Det var 6 grader. Langt fra frost... Hjemturen ble en flott opplevelse. Det var fortsatt sørpebløtt i marka, men vannet i bekkene hadde sunket og det var helt greit å komme fram. Den store forskjellen lå i at tåka var erstatt av sol – fra blå himmel. Heia badet i sol,som sto lavt over fjellrekka i sør. Siden den sto rett i mot, var nødvendig med skyggelue for å kunne se skikkelig. Jeg hadde selvsagt ikke sett et menneske på min vei innover. Det kom mye folk i mot på veien mot Hunnedalen. To stykker var ute på joggetur og ville til Langavatn, en kar med stor sekk ville ligge i telt, og andre var på vei mot hytta for å overnatte der. Jeg traff også ei blid jente med en utålmodig hund, som ville til Fidjastølen for å stenge hytta ned for vinteren. Vi hadde snakket sammen før og fikk også denne gangen en liten prat. Den siste turen innover mot Blåfjellenden i 2022, var en «blandet» fornøyelse. Innover i tåke og sommertemperatur, tilbake i strålende sol, og fortsatt varmt. Det er ikke hvert år jeg får oppleve heia slik – i midten av november.

Alle mennesker begynner som inkompetente. Det er veldig lite kompetanse som er medfødt og de som er det bærer for en stor del preg av å være rene reflekser, for eksempel sugerefleks og griperefleks. Men det finnes også mer avanserte evner som er medfødte, for eksempel ansiktsgjennkjenning. Der er de aller fleste svært kompetente, så kompetent at man av og til kan kjenne igjen et ansikt uten å huske hvem det tilhører. Men jeg har aldri hørt om noen som har medfødt eggstekekompetanse. 😅

Jeg har ingen Svea 123, men jeg har en veldig kompakt, ja nærmest bitteliten bensinbrenner som er en Sovjetisk kloning av Optimus R8. Noen mener den er bedre bygget enn R8, men delene er dessverre ikke kompatible, så jeg prøver å ta vare på den.

Ser på andre med tung sekk som brødre og søstre når jeg er på telttur selv. Husker jeg møtte på en syklist (faller selvsagt utenfor denne kategorien…) langt innaforre i sommer. Han var helt gåen og åpenbart lav på blodsukkeret da jeg støtte på han. Jeg har aldri sett en person takke raskere ja til en Snickers, ei heller å gafle den i seg enn han gjorde da. Håper han kvikna til igjen raskt (forlot han, men han var sammen med dattera si). Var tidlig på året så formen var nok ganske dårlig. Deling på tur er en moralsk kodeks man bare må ære. Dette er det som skiller ordentlige turfolk fra alt annet som tidvis roter seg inn i skogens dyp og mørke mener nå jeg.

På korte turer, helgeturer på sommeren, synes jeg ett oppsett med Svea 123 er ett fint alternativ. Jeg synes det er fint å fylle før tur, så slipper jeg å ha med halvfulle og nesten tomme gassbokser. Da vet jeg at tanken er full på dag 1 Trenger jeg mer bensin har en en flaske jeg kan ta med. Eller evt. større. Fyller denne før tur, så slipper jeg å ta med halvfull flaske: Simmerlite slangebrenner som jeg har er også fin. Jeg kan velge mellom 3.5dl, 6.5dl eller 9.5dl flaske. Men lettere enn gass med ferske gassbokser er det vel ikke. Men jeg liker best flytende året rundt. Smak og behag.

Den kjelen passer svært bra når vekt og volum skal spares på! Når jeg må spare vekt/volum så har jeg også real og grøt pakket i brøposer (porsjoner). Da koker jeg gjerne opp en full titankopp med vann, gjerne med ett egg i vannet. Når egget er ferdigkokt slår jeg vannet over havregrøten/real som er overført til en 6 dl brettekopp. Da er det nok vann igjen i titankoppen til at jeg kan fylle litt pulverkaffe i koppen, eller fylle på litt mer vann som varmes opp til kaffetemperatur før kaffen tilsettes. Dette tar nesten like liten plass som gassbrenner og gassboks pakket i titankopp. Fint alternativ

Det er vel ingen som tror dette? Men en bilselger hos Toyota vil vel stort sett ha bedre kunnskaper om Toyota enn en bilselger hos Kia og omvendt, så hvis du ønsker informasjon om Toyota er det vel Toyota et sted man kan få nyttig informasjon, eller? I hvert fall er det det jeg gjør. Men jeg forsto det som at poenget ditt var at en ambassadør har en eller annen form for tilknytning til produktet og at det er noen som unnlater å informere om denne tilknytningen. I spå fall kan man jo spørre seg om hvorfor. Det jeg ikke har noe kunnskap om er hva denne tilknytningen består i, noe jeg mener er vesentlig for å vurdere informasjonen som gis. Det er ikke slik at enhver form for tilknytning til et produkt automatisk betyr at jeg ikke har tillit til informasjonen. Jeg er riktignok ingen ambassadør (som eg vet om i hvert fall), men har helt sikkert anbefalt produkter fra en leverandør eller produsent som jeg er veldig fornøyd med. Det er en form for tilknytning det også, men jeg har ingen fordeler av det. Og det er for meg et avgjørende punkt. Det kommer helt an på hva slags tilknytning man snakker om og også hvilken informasjon som gis. Hvis jeg er hos Toyota og den som jeg snakker med har tilknytning til en spesiell modell, for eksempel fordi han får bonus for hver kjøpskontrakt han inngår for akkurat den modellen, så er det en binding jeg gjerne vil vite om hvis jeg får informasjon som sammenligner denne modellen med flere andre modeller i sortimentet. Finnes ingen slik binding vil jeg stole mer på informasjon som omhandler sammenligning av flere modeller. Så dette handler for meg om fordeler eller bindinger som den som gir deg informasjon har som kan påvirke den informasjonen som faktisk gis, enten bevisst eller ubevisst.

Fordi kravlinga i nakken, på ballene og i rumpa skaper traumer. Jeg gikk en tur i oktober for mange år siden (2013~2015?), og ble overfalt av et sted mellom 50 og 100. Jeg slutta å telle etter at jeg hadde plukket av mer enn 25 stk. Da sa jeg til meg selv: «-aldri igjen!», og det løftet har jeg holdt siden. Flått lever jeg greit med (har tatt Ticovac) og aksepterer muligheten for borreliose. Det samme gjelder mygg og klegg, slitsomme som de er. Meeeen, Æljlusa finner jeg faktisk så ekkel at den spolerer hele turopplevelsen. Da får det heller bli turer i perioden desember- august! Er ikke redd for verken kulde eller snø, men de dyra der får du ha for deg selv

Det står helt sikker en del rundt om i kjellere og kott også som er helt glemt av og som folk sikkert mer en gjerne ville byttet bort mot noen hundrelapper. Problemet er å nå ut til dem uten å banke på dørene til folk og spørre om de har en til salgs...

Det er flere ruter som ser skutertrafikk i form av oppsyn, framkjøring av ved og diverse vedlikeholds matriale vinterstid. Det er også to personer som har løyve for å kjøre bagasje etc innover i marka. Men alle "vinterveiene" kjøres ikke opp tidlig på sessongen. Noen stier/leder blir ikke kjørt før senere utpå sessongen fordi rein vil trekke etter disse å forflytte seg vekk fra vinterbeite de i utgangspunktet skal være på. Man kan i utgangspunktet starte nesten hvor som helst så lenge føret er greit. Men jeg tviler det er noen oppkjørt rute mellom langtjønna/løsnjavollen tidlig på sessongen. Men én kan gå fra feragsdammen, innover feragshåen(når isen er trygg), mot langtjønnbua, og videre innover.

Det kan jo hende det ja. Kjedelig er det uansett for alle som ønsker seg ett solid turkjøkken av den typen, når så mye forsvinner fra markedet. Men tilgangen til resevedeler til disse er veldig god enda, så spørs om det er en god deal. Det er mange som sitter på mye reservedeler som selges på finn, en kar kjøpte ett lager av deler tisvarende 3000 stk. optimus 111 fra forsvaret, om jeg ikke husker helt feil nå. Han selger villig unna deler til fine priser, så det er jo ett veldig bra tiltak. Flere forhandlere repsett enda, men noen ganger passer ikke enkelte av delene fra settene med noen modeller har jeg opplevd. Kasser er vel det som er vanskeligst å oppdrive, har jeg intrykk av.

Vakkert! Man skal ta godt vare på gamle klenodier, men som bruksgjenstand så tror jeg ikke jeg hadde klart å klart å la være å gi gjenstanden den bruken den fortjener. Jeg fikk tak i en ubrukt Hipolito 00 for et par år siden. Den fine dekorerte metallboksen står på en hylle i kjelleren, men brenneren har jeg på hytta som en del av snøsmelter-riggen jeg bruker på tur med pulk. Intet samlertalent her, med andre ord.. 😂

Nja, jeg har jo et par stykker, men alle er i bruk Men noen samler er jeg neppe; jeg har ikke flere hyllemeter med identiske primuser av ymse typer, eller kjøper flere av samme fordi jeg finner et eksemplar i bedre stand, hvis det er det du sikter til.

Sikkert riktig det også. Men man får også mer varme per liter parafin, og må redusere størrelsen på dysen for å ikke få for stor effekt. På min 111T kan man kjøre parafin og bensin på samme dysen (prafin/multifueldyse). Merker at effekten er lavere på bensin. Skifter jeg til bensindysen med større åpning gir bensin ca. samme effekt som ved bruk av parafin, men forbruket fra tanken øker samtidig. Den dysen skal man ikke bruke på parafin. XGKII har høyere effekt med parafin på parafindyse med lite hull, sammenlignet med bensin på bensindysen med større hull. Foretrekker bensin på den, det brenner med blåere flamme og trenger veldig lite forvarming.

Det er fordi parafin trenger mer luft enn bensin. Lufttilførselen er det få brennere som kan gjøre noe med (jeg har en for gass og bensin), men ved å minske dysa vil man få mer luft pr drivstoffmolekyl. For min brenner som går på bensin og gass stenges omtrent halve åpningen for luft når det brukes gass. Man ville kunne oppnådd det samme med å bruke ei mye større dyse i stedet med det resultat at man kan ta ut mer effekt (og tømme boksen fortere, så den totale energimengden pr boks forblir selvsagt konstant)

Jeg simrer på xgkii også jeg, man må bare være veldig følsom på fingeren, så går det greit nok. Ett triks er også å bare gi 2 pump på flasken, og øke antall pump om man trenger mer effekt. Det er lettere å simre med lavt trykk. Tipper man simrer helt greit på Whisperliten.

Er forresten utrolig takknemlig for dette forumet! Jeg lærer så enormt mye av å stille mine dumme spørsmål her inne. Supert av dere Falt imidlertid litt av på side 3-4 når det gjaldt antikke brennere, men man forstår vel sjargongen når tiden er moden

Jeg skifter aldri drivstoff på mine. Det er mest aktuelt å ta med på langtur. Dersom du må ta det drivstoffet du får tak i kan det være greit med en ekstra dyse.

Husker ikke hvor jeg fikk tak i mine, men finnes i mage farger.

På langturer opplever jeg ett merkbart lavere forbruk med parafin vs. bensin. Effekten er litt høyere med samme dyseåpning. Men du skal vel være ute en stund før forskjellen har mye å si, bensin veier til gjengjeld litt mindre per liter. Parafin/tennvæske er meget lett å få etterfyllt på langturer. En flaske tennvæske får man i alle dagligvarer, bensinstasjoner og campingplasser. Og sommerstid holder det til langt over en uke, inkludert litt telttørk, for min del, uten at jeg sparer. Forvarming med parafin går jo forsåvidt, men brenneren blir grusomt sotete. Noen brennere takler dette bra (eks gamle brådebrennere), andre brennere gir ganske gul flamme når de er sotet. Så da bør man etterfylle rødsprit også ja, en halvliter holder til mange uker forvarming. Miljøbensin/alkylatbensin til brennere er vel minst like vanskelig å få tak i som en ny gassboks. Bilbensin går jo greit, men da må man kun fyre utendørs for å unngå aromater og andre skumlere avgasser.

Jeg pleier å tenke bål som backup hvis jeg skulle gå tom for drivstoff. Jeg pleier ellers å ha med reserverasjoner ("nødrasjon") på litt lengre turer, en til to dager alt etter lengden og området jeg skal inn i. Reserverasjonen pleier jeg å tenke skulle kunne spises uten å måtte kokes/varmes. Som regel velger jeg da havregryn med litt tørrmelk i som godt kan spises kald med vann i eller kokes til grøt hvis man vil ha litt varmt i livet. Da har man en til 2 dager på å finne drivstoff. Bensin og parafin har den fordelen at det er mye lettere å få tak i enn rødsprit og kanskje spesielt gass. Ihvert fall slik jeg ser det, men andre har kanskje andre erfaringer. Kabnskje gass er lettere å få tak i på turristhytter? Gass er vel forresten det eneste jeg har holdt på å gå tom for. Det var på en 10-dagers biltur med telt i Finnmark. Vi fikk ikke tak i gass de få stedene som solgte noe som helst. Til sist prøvde vi en campingplass som heller ikke hadde noe utsalg. Men de sa at folk stadig vekk glemte ting igjen, og gjenglemte gassbokser hadde de, så de solgte oss en av disse. Det ble middag allikevel. Til en flott utsikt utover Austhavet. Volummessig er vel bensin og parafin nokså lik vil jeg tro. Ikke store forskjellen i energi pr volum. Parafin har kanskje litt mer energi pr volum, men med parafin må man ha med litt rødsprit i tillegg da, så det jevner seg vel kanskje ut. Forskjellen er uansett liten. Og så har flytende drivstoff den fordelen at du kan dele et eventuelt overskudd med andre hvis de er tomme. Eller andre kan dele med deg. Jeg har egentlig ikke sterke meninger om dette. Selv foretrekker jeg gass når det er en brukbar løsning, og det er det som regel.

Kan i tillegg lage Cozy for nalgene flasker eller kopper

Da blir det bål. Eller sushi. For det er vel ikke slik at man deler drivstoff med ukjente turmennesker midt i skauen lenger? Jeg har vel ikke gått tom for drivstoff på tur, men husker på 90-tallet mens jeg ennå røyka tobakk at jeg gikk tom for tobakk midt i en fleredagers fisketur i Nordmarka (Oslo). Midt i tykkeste krattskauen traff jeg på en kar jeg kom i prat med. Han røyka, så jeg spurte om jeg kunne bomme en av ham siden jeg hadde gått tom. Han gav meg halve beholdningen sin og vel så det. Jeg takker ham i tankene den dag i dag, selv om jeg har slutta å røyke for snart 25 år siden.

Bobleplast og litt teip Ett tynt sitteunderlag og litt teip

Dersom eg skulle kokkelert så grundig i fleire timar at eg måtte ta slike hensyn, hadde eg hatt med fleire brennarar. Dersom ein likevel har med ekstra flaske med pumpe i, er det ikkje mykje som manglar på eit komplett kokeapparat. Sjølv vinterstid (som denne tråden tross alt starta med) med snøsmelting, matlaging og fylling av termosar med meir, har eg alltid greidd meg med tankfylling ein gong pr døgn. Sjølv foretrekk eg å fylle tanken som fast dagleg rutine i staden for å måtte vera klar for fylling når kokekapparatet plutseleg sloknar. Men det er korleis eg ordnar ting på tur, eg likar faktis ikkje at kokeapparatet plutseleg sloknar. Det virkar ikkje som du har fått med deg kva som faktis står i det innlegget du har sitert.

Gode betrakninger du har her. Det er veldig mange som spør etter hjelp fordi de skal kjøpe seg et telt, alt for mange glemmer å skrive noe om eget behov, krav til telt, erfaring, hvilke typer turer de skal på osv. Skal man hjelpe disse, kan man ikke komme med produktorienterte svar, man må komme med en behovsanalyse, man må spørre om behovene, Hvilke behov har du? hvilke krav har du? erfaring? type tur? osv. Det er også slik at mange som vil hjelpe, glemmer å skrive noe mer enn navnet på et telt, eller et merke. Det er ikke mye hjelp i "Jeg har telt x og er veldig fornøyd" Det er mye mer hjelp i å skrive litt om hvorfor man er fornøyd, hva er bakgrunnen for at man svarer som man gjør? Da er man et stykke på vei for å hjelpe noen med telt. Det er flere produsenter som lager telt av meget høy kvalitet, så er det noen som er flinke til å reparere telt, eller kan ettersende teltstoff, hjelpe med å sy osv. Service er jo et stikkord, og veldig viktig for mange. Det som er viktig er ikke å kjøpe et telt som "alle" andre har, man må kjøpe et telt som passer eget behov. Noen ønsker kuppel, noen liker tunell, noen vil ha stort fortelt, noen ønsker bare enmanns telt. En god ambassadør skal klare å finne et telt som passer behovet til den som spør, uavhengig av merke, jeg har som ambassadør testet mange forskjellige telt, for 8 år siden fant jeg den type telt JEG liker best, det passer ikke alle, og kan ikke anbefales til alle. Det som er viktig er å hjelpe til med å finne et telt som dekker brukeren sine behov. alt for mange butikk selgere i dag sier "Denne passer til deg vet du" uten at de har hørt på behovene til bruker/kunde. Lytte til kunden/bruker, og ta en god prat om behovet, da kan de med erfaring komme med noen tips og anbefalinger. Men om man på død og liv skal selge EN type telt fordi man bruker det selv..... Det er dårlig salg.

Jeg går ofte tom. Men det er fordi jeg ikke gidder å etterfylle hele tiden. Jeg rister på flaska og er det ikke veldig lite igjen starter jeg matlaginga og bytter flaske underveis. Jeg personlig opplever ikke dette som noe problem. Det er ikke bare poteter som skal kokes. Matlaging over ett bluss foregår i serie, så det krever litt planlegging for å ikke ende opp med kald mat. Fylling av drivstofftank inngår aldri i planene mine. Jeg bytter heller flaske (eller gassboks, jeg bruker helst gass når det funker, og funker det ikke bytter jeg bare til bensin "on the fly" - hvis jeg har tatt det med da)

Har en Svea 123 selv. Såvidt jeg har lest er det en mye at det er skadelig for veken at brenneren går tom, ihverfall om det bare skjer en gang i ny og ne, det er ikke veken som brenner. Veke er heldigvis veldig lett å lage ny om den skulle bli dårlig. Det er vanlig bomullstråd fra matbutikken.

IMG_7993.MOV Video av snøsmelter-rigg og fyring i telt her:

Har gått noen turer innom innom blant annet Knabben, Goliaten, Tverråsen, og Storsteinsfjell ++ i Finnemarka siste helger, samt noen turer inn fra Lier siden og inn i Kjekstadmarka. Merket ikke noe til hjortelusflue på de turene.

Se også denne: Combining a Radius 21 with an Optimus spirit burner kit | Classic Camp Stoves https://classiccampstoves.com/threads/combining-a-radius-21-with-an-optimus-spirit-burner-kit.46839/

Takk. Og på forhånd unnskyld; jeg ønsker ikke å disse noen produkter eller personlige preferanser ( eller stolte nye innkjøp ), men…. Der kom mitt påskudd til en liten «rant» om at det siste ikke alltid er det beste; og om en av mange årsaker til at primus-designet fra slutten av 1800-tallet fortsatt er overlegent moderne slangebrennere med løs flaske: Du kan ikke flytte hele riggen; tank, slange og brenner, mens det er fyr; med en hånd, ute å montere greiene på en brødfjøl, som gjør at plass- og vektfortrinn vs. gamle primuser er tapt. Med virkelig gamle primuser kan du gjøre dette, med fyr, med en hånd, uten grytelapper, og uten risiko for svikt i slange, koblinger, pumpe eller brenner. Og nei, jeg snakker ikke om Forsvarets Optimus 111, som er både tung og klumpete, og som også har store svakheter i form av unødig mekanikk og deler som ryker. Jeg mener; hva skal man med integrert dysenål som kan brenne seg fast i dysen, når man helt enkelt unngår soting av dyse ved korrekt bruk? Og hva skal man med «volumkontroll» på en trykkbrenner, når man simpelthen kan få mer flamme ved å pumpe tre ganger, og mindre flamme ved å slippe litt trykk ut av tanken med den (nå ikke-eksisterende) trekkventilen? Dette opprinnelige designet var uendret i 70 år; det funket for Nansen i Polhavet; for Amundsen på Sydpolen; og for Hillary på Mt. Everest. Det er på ingen måte ultralight, men det er fortsatt det optimale og mest driftssikre kokeapparat for flytende brennstoff. Problemet er at det i sin tid var ganske mye håndtverk, og i forniklet messing, som gjør at produksjonskost i dag ville gi en butikkpris på 5-6 tusen. Og det kan ikke lages av en maskin. Derfor - og ikke fordi det nye er bedre - så produseres ikke det gamle designet lenger. (Husk: Produsentene lager ikke det beste de kan lage; de lager produktet som er det optimale kompromiss mellom hva folk vil kjøpe og hva de har størst profittmargin på.) Skal du ha en bit nostalgi, som samtidig er det mest driftssikre, robuste og varige alternativ for vinterbruk, så vil jeg anbefale at du supplerer din nye brenner med en Primus 210, Radius 21 eller Optimus 00. De kan enkelt kjøpes på Finn.no for 500-800kr, fra folk som ikke vet hva de selger, så lenge du vet hva du kjøper og styrer klar av skrot annonsert som antikviteter. Her er min Radius 21 fra 1937, nedpakket, inkludert brennerhode og 0,45 liter fuel, i det lille futteralet på stubben: Inni der ligger også rødsprit og lighter: Og montert er det en fryd: Under er min Optimus 00 på vintertur; ikke noe behov for trefjøl, plastbrett, skruer eller borrelås rundt drivstoff-flaske. Er det ikke noe estetisk overlegent med en messingtank sammenlignet med en rød aluminiumsflaske?

Et veldig grovt manus, omtrent med stikkord, litt for å få ting samlet. Pluss at jeg hadde satt frem brennere, real etc for å visualisere litt hva vi skulle snakke om. Men podcasten er så å si uklippet! Vi hadde det gøy😍. Det er mulig at det blir flere episoder også, har jo litt mer om noen særemner….🙈

Ja, selv en måteholden begravelse koster jo minst 10 sånne pakker, så det er jo tross alt en del å gå på før det lønner seg å dø i stedet for å reparere...😁