Vinnerliste

Ein Primus 210/Optimus 00/Radius 21 har tank nok til ca 2 timar på full effekt. Ein har god tid til å koke potetar på den tida. Og dersom ein gjer eit lite forsøk på å skjerme for vinden, treng ein ikkje full effekt på kokeapparatet heile tida for å koke potetar. Eg har laga mykje turmat med ulike kokeapparat (både gamle og moderne) dei siste 4 tiåra. Det er bare gassbrennarar og Trangia spritbrennar eg nokonsinne har tømt midt under matlaginga. Sprit har gått tom fordi brennaren rett og slett ikkje har lang nok brenntid. Gass fordi desse boksane må bli tom før eller seinare dersom ein ikkje skal kaste utomme boksar. Dette er grunnen til at eg foretrekk bensin til sumarsbruk, i staden for gass.

Men vær obs. Bensin har flammepunkt rundt -40 grader celsius og starter å koke ved ca 25 grader celsius, og dampen - som da i praksis alltid vil være til stede (og spesielt hvis tanken er så varm at bensinen koker) - selvantenner ved 400 grader celsius (ser ett sted >250 grader C for alkylatbensin). Jeg ville derfor ikke forsøkt å fyre opp med en gang igjen, i særdeleshet ikke hvis jeg er innendørs eller i et telt. Inne i et lite telt kan det faktisk fort bli eksplosjonsfare (1-8 volumprosent bensin). Flammepunktet til parafin er vel rundt +40 grader celsius og den koker ikke før ved over 150 grader celsius, så det er nok tryggere (men en varm tank vil lage damp da, som strømmer ut av åpningen når du tømmer inn parafin). Siden parafin ikke fordamper like lett vil det ikke like lett oppstå eksplosive blandingsforhold sonm for bensin (0,7-5%), selv i et lite telt, men jeg er så og si 100% sikker på at jeg fikk eksplosjon i tanken på en Loke 85 for ... ja nå er det vel 25 år siden omtrent. Bensin er i kategori 1 for brannfarlige væsker, parafin i kategori 3 (krever en eller annen form for oppvarming i forhold til normale innetemperaturer). Her er det jo snakk om parafin, så neppe noe stort problem å etterfylle varm brenner da. Men må du forvarme på nytt med rødsprit må du vente til brenneren er kald, så det inviterer til å heller gjøre ting raskt hvis du er midt i matlaginga. Det går - hvis man er klar - men det er fort gjort å søle litt i farta.

Har en Svea 123 selv. Såvidt jeg har lest er det en mye at det er skadelig for veken at brenneren går tom, ihverfall om det bare skjer en gang i ny og ne, det er ikke veken som brenner. Veke er heldigvis veldig lett å lage ny om den skulle bli dårlig. Det er vanlig bomullstråd fra matbutikken.

Ja, det har du fullstendig rett i, og det gjeld i aller høgaste grad også di måte å breskrive gamle brennarar på. Og denne overdrivinga er i veldig stor grad grunnlaget for denne tråden, å ville ha gassbrennar til vinterbruk, fordi ein trur at ein parafin- eller bensinbrennar er så vanskeleg og farleg å bruke. Det er ikkje måte på kva gassfolket finn på av triks for å sleppe å fylle ei forvarmingskål med brennbar væske.

Det der er vel en betydelig større variant, trolig 1 eller 2 liter, uten avtagbare bein, og uten topplokk for (demontering av brennerhode og) tett tank under transport? Disse produseres fortsatt og brukes til matlaging i store deler av Asia, men er ikke ment for tur eller for ryggsekk. Grunnen til at de gamle, sammenleggbare tur-primusene er ettertraktet og selges for mer i bruktmarkedet, er kanskje at ingen lager dem mer? Den siste europeiske fabrikanten av slike små messingprimuser av den gamle typen til tur-bruk, portugisiske Hipolito, stengte så vidt jeg vet dørene i 1999. Om det er andre fabrikanter som fortsatt lager disse (var det ikke en japansk produsent som het Manaslu, tidligere solgt i Norge av «Primuskongen» på Vestlandet?), det kan jeg ikke nok om.

Fiffig! Hadde de nå bare utstyrt den med ryggsekkseler og hoftebelte samt integrert mobil, inReach og førstehjelpskit, så kunne den være interessant, så sant du aldri skal langt vekk fra et kraftverk da. Jeg regner med at skjøteledningen er dyrt tilleggsutstyr... 😁

Det er ikke mye fisk å få i Oslo i dag, men kan prøve den jeg har og rapportere bevegelsesegenskaper. Som jeg har forstått, at fluene festes mellom stang & dupp og ikke bak duppen.

Ja likt som N2, men lettere enn det vi kaller luft. Men det var ikke det som var poenget. Poenget er at CO ikke legger seg som ett teppe i bunn av teltet. Noe mange glemmer er CO2 konsentrasjonen det kan bli i ett telt. Ja det trengs mye mer CO2 enn CO før det blir farlig. Men det kan faktisk være enn problem. Etter ca 10min fyring med en XGK i telt sommerstid, bare for å måle gass, hadde O2 nivået falt nesten 2% i teltet. Orket ikke fyre mer, da det ble for varmt i teltet. Hadde som mål å foreta skikkelige målinger vinterstid, også Benzene nivåer. Men har ikke blitt noe. Kanskje får jeg det til denne vinteren. Ved langvarig fyring vinterstid kan trøttheten du føler faktisk være CO2. Fordelen er at det er mye lettere for kroppen å kvitte seg med CO2 enn CO, slik at en rask utlufting hjelper. Man kan faktisk få CO2 forgiftning selv om det er nok O2 i atmosfæren man befinner seg. Poenget er vel at man uansett bør passe på å lufte ved fyring i telt. Spesielt vinterstid med snømatter nedgravd. "Symptomer på karbondioksidforgiftning: Ved nivåer på 1 % kan søvnighet oppstå, økes verdien til 3 % kan en føle redusert hørsel, økt hjertefrekvens og blodtrykk, enda høyere verdier fører til enda mer alvorlige symptomer og til slutt død ved rundt 8 %" Ved bruk av rusmidler som alkohol, vil kroppens toleranse for CO og CO2 reduseres. Noe å tenkte på

Og Nitrogen, som er hovudbestanddel i luft, har også molekylvekt 28. Så CO er ikkje lettare enn luft, CO har så lik vekt som luft som det hår ann å få det.

Takk for nyanseringen likte spesielt godt siste del: «-Men ja, man skal alltid huske at man bor i en plastpose…». 😂

Video her:

På vinterøvelser i Forsvaret så fyrte vi jo 111-primusene natten gjennom, med fyringsvakt selvsagt. Men da var jo det i relativt trekkfulle knappetelt med duk i bomull. Så var vi også såkalte "panserskaller", uten at noen hadde gitt ballene eget navn Det er vel et godt prinsipp å fyre opp utendørs, samt å lage mat med åpen dør, fordi det blir mye mer CO (ufullstendig forbrenning) med kjele på primusen. Men er det kaldt nok eller uvær nok, så har man ikke alltid noe valg. Et enstangstelt vil jo redusere risikoen både for brann (avstand til duken i midten av teltet) og for dårlig luftkvalitet (mer takhøyde og mer oppdrift mot ventiler i toppen). Men ja, man skal alltid huske at man bor i en plastpose, og da er åpen flamme alltid en risiko...

Summa summarum…? Fyring i telt er for de med panserballer…

Takk også til dere for innspill. Man tenker jo litt som så: hvor mange luseflueegg KAN det egentlig være i naturen. Må da for fanken begynne å gå tomt nå snart?! Er jo advent om 13 dager liksom!

EKSTREMT NYTTIG! De områdene du nevner er mine kjerneområder på sommerstid. Har vandrer veldig mye i de traktene. Supert at du deler erfaringer dine i hjemtraktene mine

Har gått noen turer innom innom blant annet Knabben, Goliaten, Tverråsen, og Storsteinsfjell ++ i Finnemarka siste helger, samt noen turer inn fra Lier siden og inn i Kjekstadmarka. Merket ikke noe til hjortelusflue på de turene.

Fikk en "landing" på jakka i går, men den så ut til å være veldig ensom. Finsland, øverst i Kristiansand kommune. Her er det fortsatt milde temperaturer og veldig vått.

Det er nokre nyansar i språket. Når eg skriv 'eit lite hakk enklare', er det veldig langt frå å påstå at det er i nærleiken av 'vanskelig å skru fast en slange' og 'masse folk som har problemer med å bruke og vedlikeholde en moderne brenner'. Hadde eg meint det siste, hadde eg skrive at dei gamle brennarare er 'vanvittig mykje enklare'. Men det skreiv eg ikkje. Med 'eit lite hakk enklare' meiner eg faktis at dei er 'meir eller mindre likt', men dei gamle er hakket enklare.

Jeg har et tosifret antall brennere, men ingen ting som smelter snø så fort, uansett vind og vær. Med den minste av kjelene konvertert til lokk for den største kjelen, så kan du fylle på 5-6 liter løs snø av gangen, og få 1-2 liter vann uten å etterfylle snø. På bildet over ser du en gammel trebeint primus pluss et billig stormkjøkken av gammelt Optimus-design fra Jula. Bak linken ser du også hvordan hele settet er satt sammen. Og selv med primus med drifstofftank etc. inni, så pakkes det hele ned til en veldig kompakt løsning under transport:

Hmmm, Ble plutselig oppmerksom på at jeg ikke hadde kjøpt telt i år.... XXL har en hyggelig pris på dette: NEMO Chogori 2 Tent Så nå er det bestilt

Meg litt assistanse fra google lens, fant ut at denne er en fluedupp. Reklamert som "duppen som går som en oter!"

Jeg brukte Walk King før jeg gikk over til Impact. Størrelsen er lik. Jeg opplever ingen forskjell på hvordan skoene sitter på foten. Det er en forskjell på sålen... Impact "sitter" på vått fjell.

Synsealarm. Jeg henger ikke med på regningen her, så jeg kommer bare med litt ukvalifisert synsing. Min første tanke til problemstillingen var som følger: Sett fingeren i bunnen av en tom kjele av hver av de tre typene og fyr opp brenneren under. Tipper man brenner seg i løpet av et par-tre sekunder med alle sammen. I praksis vil det være likt med tynt gods, som det jo er i turkjeler.

Etter knalldag i går måtte jeg jo ut idag og. Tenkte at låglia ikke var så langt å kjøre. Sist jeg var der i vår gikk jeg inn i lyngbrann påhjemturen - kom meg gjennom på andre forsøk. Første gangen var det såpass med røyk at jeg snudde og ventet litt før jeg tok fart og tråklet meg gjennom områder med brennende busker langs stien.. lite sjanse for lyngbrann i dag. Hadde glemt hvor vått det kan være på deler av stien. Har jo regnet mye i det siste så var gjørme og sleipe steiner. I dag var det ikke regn men blåste ganske mye. Over en av elvene er ei steinrøys som egentlig er grei å gå men da det kom et vindkast så gikk jeg i bakken. Guffen følelse og både bein og armer måtte i vannet men resten av meg var heldigvis tørr. Da jeg kom til meste elv ga jeg meg og snudde - steinene som skulle brukes til passering lå under vann så lite aktuelt å hoppe over der. spørs når jeg går der neste gang.. i sommer var lyden av vindmøller ganske heftig - hadde nok hørt de godt i dag og om jeg ikke hadde snudd. Blir i alle fall ikke tur før tørrere i terrenget igjen. bilder fra begge turene

Se også denne: Combining a Radius 21 with an Optimus spirit burner kit | Classic Camp Stoves https://classiccampstoves.com/threads/combining-a-radius-21-with-an-optimus-spirit-burner-kit.46839/

Uten en ovn som har pipe, hadde jeg ikke fyrt i et telt med "åpen" kvist/pellets brenner. CO, gnist, glo, sot, røyk.. Det holder jeg utendørs om jeg ikke har egen ovn for det.

Lørdag 12. November meldte Yr flott vær, 14-15 varmegrader ved kysten, 10-12 varmegrader oppe i høyden, sol og fint vær.. Da kan man ikke annet enn å benytte seg av dette og dra på hengekøyetur som om det fortsatt var tidlig høst! Kunne gå i t-skjorte på vei opp, og ble ikke kjølig før sola forsvant bak horisonten. Da holdt det å ta på seg en tynn fleecegenser. Vi var to stk på turen, tok med god mat og en pose med ved. Så vekta på sekken ble deretter, 20,5kg på vei opp, 13kg når jeg kom hjem. Bålet preppet og klart. Ble ikke fyrt opp før det var mørkt og temperaturen sank. Dette var all veden som var med, så fyrte forsiktig, kun for kosen og litt varme. Grått og 8 varmegrader når jeg våknet. Sekken er pakket og på tide å dra hjem

Har vært mye regn i høst men 2 siste helgene har vært fine - særlig forrige helg hadde det vært utrolig mye regn men plutselig åpnet søndagen seg med sol noen timer. Bursfjell og området der er en favoritt og ‘hovedstien’ tåler mye regn uten å bli sørpete (en del av turen er på traktorvei) så valgte den da. I dag hadde jeg egentlig tenkt meg til ristølnuten men siden det ville bli en god del i skygge med lav novembersol var jeg plutselig på vei opp mot fjellet idag og. Fantastisk fint vær og varmt og ikke vind. Forrige helg ble pausen litt lavere men i dag kunne en sitte i ulltrøye oppe på toppen☀️ Jeg fant endelig stien opp fra budalstjørn - andre ganger har jeg gått i Myra oppover men nå fant jeg et tråkk som gjorde det enklere. Tok ikke brattbakken ned så da ble returen samme vei som forrige helg men det går helt fint!

Etter mye ‘tungt’ terreng og når det har vært mye regn - eller jeg går tur både lørdag og søndag er det lov å gå lettere turer - og da er det luksus å ha aboreet og melsheie med mye turveier. Er ikke så mye utsikt men fine høstfarger . Og jeg klarer som regel ikke bare å gå på veiene men roter meg inn på skogsstiene også - morsommere å gå der. (bilder fra ulike turer)

Noen tok snarveien ned fra storaberget - jeg måtte ned den steinete stien. Gikk via grindavannet opp -der er det nok en kronglete ‘teknisk sti som er greit å gjøre unna og ikke ta på hjemturen.

Veraland er et område jeg liker. Etter alltid å ha gått samme veien har jeg gått motsatt vei med å ta opp på fjellet først. Får jo finere utsikt innover da - men den mest ‘tekniske’ delen av turen (dvs gjørme og myr og kronglete sti) er jo gjennom dalen så begge turene i år har vært tilbake til den gamle retningen der jeg går over fjellet på hjemturen. Særlig den siste turen nå i høst var det riktig siden det var veldig bløtt og tungt å gå. Men fint landskap😊 har jo enda ikke fått med meg de 2 nutene bortenfor - synes igrunnen turen er lang nok (men er kanskje lettere å gå tilleggsturen enn jeg tror?

Tur til grimslifjellet der jeg gikk veeldig fort over beite med kyr (og ikke stoppet før jeg var over gjerdet🙄) og deretter til ulvarudlå - en favoritt som er best i litt tørt føre..( med sommerfugler som selskap i pausen)

Legger ikke inn alle turer jeg går siden det blir en del av de samme men her er noen. langtur på rennesøy - ved å starte i vikevåg får en bratt Bakke opp til pila men deretter er det lett terreng (noen bakker) hele veien til rennesøyhornet. Er mulig å ta pause på et nes før en klatrer opp på selve hornet. Jeg går vanligvis ned til høyre mot selsfjellet på vei ut siden jeg da kan droppe pila om jeg vil på hjemturen

Det er alltid mindre nedbør nede på stranden. 20 kilometer er hva jeg kaller en langtur. Selv om turen går på flate stranden på godt underlag. Når stranden er hard, er det omtrent som å gå på en god plan sti. Det var jo ikke meningen det skulle bli en så pass lang tur. Planen var at broderen og jeg bare skulle ta en kjapp tur rundt Gruda. Det ville bli en tur på under to timer selv om vi tok med den ekstra sløyfen jeg har gått i det siste. Broderen var klar for tur mente han. Så kom det kontrabeskjed. Foten, eller mer riktig akillessene, var ikke klar for tur på vei og asfalt. Det ville bare bli meg på tur likevel. Hva i alle dager skulle jeg da finne på. Det var alt langt på dag, og det var meldt mye regn senere på dagen. Jeg burde være ferdig med turen før klokka to om jeg skulle unngå å bli våt. Nå ligger Jærstrenden bare 5-6 minutter hjemmefra. Det ville være mulig å få en tur på to timer eller så, uten at det ble ville bli mye regn. Nå har jeg jo gått i regn noen ganger før, det er i grunnen greit. Den vanlige hverdagsturen går ofte fra Sele til Hellestø og tilbake. Der har jeg gått noen ganger. Hva med å ta en tur som er omtrent like lang, sørover fra Bore. Fra parkeringsplassen ved Borestranden er det 4-5 kilometer til Reve havn. Det er også en vanlig vintertur, men kunne muligens passe denne dagen. Det tok bare 20 minutter fra jeg bestemte med til jeg sto på parkeringsplassen og heiv på meg sekken. For å få litt vekt på sekken, hadde jeg med en cola og en pakke Gjendekjeks. De var med i sekken, uten at jeg egentlig hadde tenkt å stoppe underveis. Colaen kunne jeg jo drikke når jeg jeg var ferdig med turen. Kjeksen har ligget i sekken en stund. Vinden som kom fra sør, var hovedårsaken til at jeg valgte å starte på Bore. Jeg synes det er «bedre» å ha medvind hjemover. Vinden var ikke sterk bare 8-9 m/sek – frisk bris. Det gikk greit det første stykket sørover. Jeg kunne jo se at det var tunge regnskyer lengre inne i landet og både mot øst og ute i sjøen lengre mot vest. Rett over meg og framfor meg, var det mye lysere skyer. Det ville ta litt tid før det ville komme regn. Mellom Bore og Reve er det et stykke der det ikke er sandstrand. Det er likevel kjekt å gå her. Naturen er litt spesiell, med brinken oppe og sjøen i vest. Stien er grei og det er lett å gå, selv om det er små stykker med stein og litt vått enkelte plasser. Det kom litt sol. Jeg syntes det var lett å gå, og ville det ikke være mulig å komme et stykke forbi Reve havn? Det er jo fortsatt flatt og god sti. Reve havn ble passert i god fart, forbi Skipasteien, Otersteinen, Brennevinskulå og Skarsteinen. Jeg lurte igjen på om jeg skulle snu i nordre enden av Revesanden, men valgte – igjen – å fortsette. Mot Revtangen. Fra Revtangen og bort til odden mot Orrestranden er jo ikke lange stykket, og siden jeg hadde kommet så langt kunne jeg like så godt legge turen innom Friluftshuset på Orre. Ved Friluftshuset sjekket jeg telefonen, som mente jeg hadde gått en mil. Det var på tide med litt drikke, og jeg hadde jo Gjendekjeks. Pausen, colaen og kjeksen gjorde godt. En titt på himmelen, viste at de mørke skyene hadde kommet nok så nær. Det var jo et stykke tilbake til bilene. Det kunne se ut som om jeg ville få regn på meg. Og slik gikk tilbaketuren. De mørke skyene, fulgte meg nordover, og kom nærmere, men klarte liksom ikke helt å ta meg igjen. Det ble en helt grei tur tilbake mot bilen. Vinden kom bakfra, regnet holdt seg vekk, bakken var forholdsvis tørr og det var lett å gå. Det var kjekt å være på tur. Den siste flate stykket mot bilen kunne jeg jo kjenne at jeg hadde vært på beine i nok så mange kilometer. Da jeg sto ved bilen hadde jeg vært på beine i omtrent 3 1/2 time. Klokka var tre og regnet som var meldt, nådde meg akkurat gjen. Det hadde kommet mye regn bare en kilometer eller to inne i landet, mens jeg hadde opphold. Stranden var rette stedet for tur denne dagen.

En flott tur til å være så sent i sesongen. Det var så avgjort mulig at det ville bli siste turen innover mot Blåfjellenden da jeg startet på årets tur. Litt trist å tenke på, men jeg hadde jo i hvert fall en tur å se fram til. En sjekk i loggen, viser at siste turen innover for sesongen – og året, normalt går i månedsskiftet oktober/november. Noen ganger i siste uka av oktober, men mer vanlig første uka av november. Det er selvsagt været som bestemmer. Etter som årene – mange år – siger på har jeg blitt mer og mer skeptisk til is og snø. Det er ikke like morsomt lenger å suse innover i heia – helt alene – når bakken er dekket med is eller snø. Tanken på alt som kan skje ligger i bakhodet. Det er ikke til å komme fra at balansen ikke er den samme som da jeg «bare var 70». Det har vært noen ustødige hendelser i det siste. Stokken er god å ha. Så lang denne høsten har det knapt vært frost, selv på Blåfjellenden, som ligger på 600 moh, var temperaturen så vidt under null for første gang denne vinteren, forrige gang jeg var innover. Denne uka var det meningen å bli i to dager. Bestyrerinnen hadde andre planer, og ville være på tur fra fredag til søndag. Da fikk jeg og anledning til å ta to overnattinger på hytta. Yr meldte om varme. Opp mot 15 grader i lavlandet, og null frost i høyden. Det ville være vått, med noe nedbør og helst tåke. Greie forhold så pass sent i sesongen. Turen fra Hunnedalen – Høgaleitet, til Blåfjellenden – også Høgaleitet, er en tur jeg har gått mange ganger. Det er lite nytt å se, men naturen endrer seg hele tiden, og det er alltid noe å legge merke til. Så sent på høsten er det lite farger og enda mindre dyr og fugler. Dette året har det vært med spor av rev enn «vanlig», men også mer ryper enn det jeg er vandt med å se. De siste årene har det nesten ikke vært ryper i det hele tatt. Det var derfor spesielt kjekt å komme ned til Blåfjellenden å høre liryper kakle oppe i lia. Det ble til at jeg stoppet opp på trammen bare for å få med meg lyden. Turen over heia startet greit. Det var lite vind og opphold, men jeg kunne se tåke rundt toppene. Da jeg kom opp i høyden ble det disig og det fløy yr i lufta. Siden jeg fikk nedbøren bakfra, var det ikke noe problem, annet enn at jeg tok på jakken. Nedover bakken mot hytta kom det lett regn, og ikke lenge etter at jeg hadde installert meg på hytta, kom regnet. Skikkelig slagregn, men da satt jeg foran ovnen med te og skoleboller. Jeg var usikker på om det ville bli en tur der jeg ble en eller to netter. Lørdagsmorgen ble det jobbing med renhold og rydding, og det var noen sengerammer som burde vært satt sammen, og som hadde ligget siden påske. Det ble endelig tid til å gjøre denne jobben. Jeg fikk selskap på lørdagskvelden. Det kom fire stykker fra Lortabu. En 6 timers tur i høg heia sent i oktober. De var egentlig heldige med været. Søndagsmorgen tok jeg ut i 11 tiden. Siden klokka ble stilt tilbake denne natta, så var det ikke så veldig tidlig... Det ble en tur tilbake til Hunnedalen med jakka på. Det var tåke og dis øverst, og da jeg kjørte nedover Øvstabødalen, regnet det. Jeg fikk en skikkelig flott helg på Blåfjellenden. Skulle vinteren fortsatt holde seg vekk, er det mulig jeg får med en bonustur i november. Det hadde vært ekstra hyggelig.

Begynner nesten å bli litt pinlig å poste her nå Utstyr koden på fjellsport var morsom og jeg lar meg lure hver eneste gang de kjører disse kampanjene Klar for vinteren #2 Fjellpulken Ekspedisjonssele Fjellpulken taudrag Helsport 50cm teltplugger (så da har jeg 16) Helsport Fjellheimen x-trem stangsett Piranha snø anker Silva Explore 4 Red (mister 1 i året), liker best disse jeg kan putte baterier inn, denne er vel kombo North Face Duffel XL (så har jeg det meste som skal i pulken på ryggen underveis) Devold ull boxere Diverse Real turmat (obs. REWARD 25% starter på XXL i morgen så skulle ventet til det) Chevalier ull liner sokker Garmin Fenix 7x Saphire Solar

Her må du skille mellom et par-tre ting. Skal du ha InstaLight, teltlys som gir mest mulig lys pr vektenhet og batteri som fungerer til ditt aktuelle bruk eller fotolys. Ingen av delene er feil, men gir forskjellige svar. Veldig mange som ønsker få fine stemningsbilder velger en eller annen form for lyslenke. Selv har jeg flere varianter der de letteste stort sett ikke veier noen ting, har masse LED og plugges til powerbank. Andre tar f.eks 3 x AA-batterier og varer lenge. Som "arbeidslys" eller leselys ibteltrt har jeg en enkel "lyspære" som er dimbar, gir godt lys, ikke er for tung og som jeg synes varer lenge: Dersom du er ute etter lys i teltet som lar deg ta nattbilder med lysende telt på så kan jeg varmt anbefale ett eller flere telys i teltet. Mengden avhenger av hvor mye månelys man har i tillegg eller hvor tidlig på kvelden det er. Dette synes jeg med god margin gir mest naturlig farge på telt osv... God gammel fjøslykt gjør seg også bra på bilder, men er veldig tung å drasse med...

    Ettersom spørsmålet var om mellomlagsplagg, er svaret mitt det plagget eg kan ta på meg når det eg går med vert for lite. Trøya er ei relativt vanleg ulltrøye ja, men noko tjukkare enn kva eg går med til vanleg, også vinterstid. Så eg har gjerne ei tynn ulltrøye med lange eller korte ermer under ja. Men dersom denne er våt, kan eg sjølvsagt ta ho av og bare ha på meg reservetrøya. Ull er i alle fall uendeleg meir behagleg mot bar hud, enn kva plastikfleece er.