Vinnerliste

Tusen takk for svar! Gikk for et Sydvang Skaring 2. Hadde ikke tålmodighet til å vente på noe fra Helsport på finn.no😅 Og så blir vi 2 på første turen nå til helgen, som faktisk er en date (møtt han 2 ganger før), så da gjør det kanskje ikke noe om det blir litt trangt😁 Om det funker bra til vinteren gjenstår å se, men bli uansett ikke turer på fjell eller langt unna parkeringsplass i første omgang.

Alle tre er like store, og dei fleste delanene passar om kvarandre. Ein slik brennar passar akkurat nedi ein 2l isboks (som er noko lettare enn den medfølgande metallboksen), og då er vekta omlag som Optimus Nova, men altså langt meir kompakt i sekken. Drivstoff er parafin. Ettersom reguleringa er ved hjelp av trykk, senkar ein effekten, av sløkker, med å sleppe ut luft frå tanken, det er ikkje trygt med bensin på tanken. Dette er forresten ei regulering som eg synest fungerer langt betre enn regulering med spindel på brennaren.

Radius 21 virker jo fantastisk egentlig. Men jeg sliter med å forsvare enda en brenner, jeg har ikke noe bruksområde den egentlig egner seg så bra. For jeg har. 1: MSR Simmerlite: verdens letteste slangebrenner. Stille og pålitelig. 2: MSR XGKII: Solid, robust og enkel multifuelbrenner, meget stødig og praktisk sammen med trillium base. 3: Svea 123. Lett og meget kompakt bensinbrennee 4: Optimus 111 bråk: Mest brukte brenner. Kjapt oppsett, lav, stødig, og ganske kompakt i kajakken/kanoen/pulken (siden man får alt tilbehør nedi kassen). 5: Optimus 111T, stille. Brenner til lange vinterturer. Stillebrenner er gull når det skal fyres mye i teltet, særlig når man er flere som deler bolig. De to øverste ble mye brukt før, men nå er de sjeldent i bruk lengre.

Må si meg enig med @Skal bare... over her. Kjøper du en 50 år gammel «moderne slangebrenner» ville den nok trengt litt vedlikehold den også før den var i orden igjen. Når en «gammel type brenner» har fått seg en overhaling og puss merker man fort at dette er simple og pålitelige konstruksjoner. Ingen plast, få bevegelige deler, solide materialer.

Min Optimus 207 från 80- T är ju helt plötsligt modern, men största nackdelen är ju vikten och lång förvärmningstid.(renov lite cola+diskm,en grafitpackn,någon O-ring = OK + 20 år till) De äldre kompletta köken är ju något att sätta på hyllan för att titta på i hyttan/sommarhuset och om det är renoverat ett reservkök när de nya Kina brännarna kräver underhåll och något gått sönder som slangar eller kopplingar,eller packningar. Till matinslag så är jag ingen ˋpås´fantast utan torkar mat själv och kan ju ta med grönsaker och kryddor själv ist för alla dessa E- tillsatser som är i fabriksmaten för att spagetti med några % kött/fisk ska likna mat.

Noe som også er en veldig god grunn til å holde seg unna nedsiden av kanoen/kajakken hvis man skulle kantre i ei elv. Kommer du i klem mellom båten og en stein, et brukar, et tre eller noe annet kan det fort bli farlig. Det beste er å holde seg på oversiden av båten og holde beina opp fra bunnen (flyte på rygg, padle/styr med armene motstrøms så man ser nedover elva) og ta seg i land i stillere vann, for eksempel ei bakevje. Å sette ned beina i strømmende vann kan føre til at beina havner nedimellom steiner på bunnen. Så blir overkroppen dratt videre nedover av strømmen og beina låses fast (og kan også knekke). Dette er veldig farlig og ender fort med drukning hvis man ikke får hjelp av andre. Så hold beina oppe til det er vann man kan gå i (veldig grunt eller stille)

Hei Jeg har sett flere femund som har blitt sånn. Bunnen er myk og uten kjøl eller andre forsterkninger. Kan bli sånn av å ligge opp ned i sola. West systems anbefalt meg å beholde de skumklossene som var presset inn mellom seteradene og bunn. En av våre ble litt sånn etter en tur med mye vekt stående på kano tralle. rettet seg ut etter en liten tid med nevnte skumklosser plasset riktig.

https://www.westsystem.no/a/240/hvordan-reparere-en-bulk-i-polyetylenkajakk---med-en-haarfoener

Ikke noe dumt forslag på forklaring over her. Det er mye trøkk i strømmende vann. Jeg har hatt en plastkajakk som var klemt flat av snø, og som jeg klarte å rette opp igjen ved bruk av varmluftspistol. Nå kjenner jeg ikke materialet i denne kanoen, men hvis det er samme type plast som i kajakker, så bør det gå greit. Varm opp hele det bulkede området (og et stykke rundt) gradvis, og ikke hold varmepistolen stille lenge på ett sted. Plast kan boble hvis det blir for varmt. Vekselvis ytter- og innerside, til det er helt gjennomvarmt (sånn at det nesten er vondt å holde på, men ikke opp mot temperatur man brenner seg på). Hold på ganske lenge, slik at det blir varmt helt gjennom. Hvis du da legger kanoen på flat og gjerne myk bakke, kan du prøve å tråkke den ut. Bruk et par planker å tråkke på, slik at du fordeler vekten utover et stykke. Ville prøvd meg med et par bord på en meter eller så på langs i båten. Da får du også en følelse av hvor mye den tåler av forming og bøying. Er du heldig sier det "blopp" og bulken spretter ut. Hvis ikke kan det være du må jobbe med det en stund.

Søndagstur med sol og sorpe. Den siste tiden har det blitt en del turer på omtrent tre timer. Langt flere enn det jeg vanligvis går. Selv om jeg nok kjenner disse turene i beina, så er jeg likevel klar for ny tur, og gjerne en like lang tur, neste dag. Som vanlig er jeg i bedre form om høsten enn på våren. Jeg kunne tenke med nok en litt lengre tur denne dagen, men var noe usikker på om jeg ville være klar til det. Uten å utfordre meg selv blir det i hvert fall ikke enklere med disse «langturene». Nå går det likevel saktere i bakken etter hvert, men det henger mer sammen med hvor mange vår og høst jeg har vært på tur. Det blir ikke lettere med årene, men det er stadig like kjekt. Etter dager med regn, med noe opphold inne i mellom, var værmeldingen for søndagen bra. YR mente det ville bli godt turvær. Det var bare å hive sekken i bilen og komme seg ut. Spørsmålet ble som vanlig om andre ville være med og hvor turen burde gå. Det var ingen andre som meldte seg på, jeg ville bli alene. Siden det var lenge siden jeg hadde vært på en rundtur fra Gramstad, passet det med en slik tur denne gangen. Jeg hadde selvsagt glemt hvor mye sorpe og søle det kunne være i stien oppover mot Bjørndalsfjellet og videre over Fjogstadnuten og Kvitemyr. Det var mer enn hva jeg vanligvis treffer på, men med vinteren foran oss, så er det bare å bli vant med slike forhold – igjen. Nå er det slik at jeg tar turen oppover stien mot Bjørndalsfjellet for å gå Bjørndalsmyra innover og videre opp til Mattisrudlå. Det er like mange høydemeter, men likevel en «snillere» tur. Jeg regnet med at det ville være vått i myra, og hadde helt rett. Det ble nærmest vassing et stykke innover. Likevel var det helt greit å komme oppover mot toppen. Stien er omtrent usynlig, det går mer på kjennskap enn at jeg ser stien enkelte plasser. Det var selvsagt andre på tur denne dagen. De andre som jeg traff ved Mattisrudlå hadde kommet opp Rindå fra Paradis-skaret. Det gikk greit å komme videre og opp til toppen av Bjørndalsfjellet, og så nedover mot veien. Bratte bakker og sorpe, får meg til å gå forsiktig. Det tok litt tid å komme ned til veien, og ikke minst videre oppover mot Fjogstadnuten. Det er ikke ofte jeg har gått denne veien med mer vann og sorpe. Heldigvis er stien fra Kvitemyr og opp til toppen av Dalsnuten godt opparbeidet. Det er steintrapper og steinsatt bakke, og bar granitt øverst. Selvsagt var det mye folk på toppen. Det satt folk rundt hele varden. For egen del ble det en kjapp runde og så nedover mot Revholstjørn. Det var helt greit å gå veien tilbake til bilene. Det var i hvert fall ikke myr sorpe og vann den veien. Tre timer og vel en mil, var dagens tur. En flott tur, men med mye sorpe. Jeg er glad for vanntette fjellsko.

Det er mange grunner til å elske de gamle stående messing-primusene; både estetikken som er noe helt eget, og påliteligheten som den minimalistiske konstruksjonen gir. Hvis jeg høres ut som en die-hard trad-nisse og ihuga parafinist, så skal jeg balansere inntrykket med å innrømme at jeg ofte bruker gass om sommeren, samt at jeg også har noen bensinapparater med spindel og volumkontroll. Jeg er for eksempel veldig glad i mine to eksempler fra det gamle Sovjetunionen: En super mikro-primus uten pumpe; en Optimus R8-kloning som heter PT-1, og et absolutt beist av en bensinprimus som heter Shmel4, som er veldig solid bygget og har en effekt av en annen verden. Se bilder. Det er selvsagt ikke noe rett eller galt her; enhver må kose seg med det utstyret man liker best å bruke. Men hvis jeg har fått noen til å tenke at de originale parafin-primusene ikke bare er gamle og fine, men at de også har noen kvaliteter som nyere primuser ikke har, så er jeg fornøyd. God helg!

Det er synd du har fått det inntrykket. For dei er jo eit lite hakk enklare enn såkalla moderne brennarar. Og vedlikehaldet er stort sett det same, med små variasjonar modellane mellom. Men det er klart at dersom du prøver å lesa deg opp, er det all verdas problemløysing ein finn. Ikkje fyrst og frems den enkle beskrivinga av å finne ein gammal brennar på loppemarknad, gå heim og prøvefyre og brennaren startar problemfritt på fyrste forsøk. Nokre ting skjer sjølvsagt med tida, så pumpelær og pakningar må ein rekne med at må byttast. Men det gjeld dine nye brennarar òg, når dei bare har fått nokre år på seg.

Prøv med litt vekt inni på bulken og varme på undersiden for å rette ut bulken. F.eks. west system har forslag på hvordan man kan rette ut bulk: https://www.westsystem.no/a/240/hvordan-reparere-en-bulk-i-polyetylenkajakk---med-en-haarfoener (Edit: Så nå at @Espen Ørud har linket til samme tidligere)

Gjør det Til puss av messing kan jeg anbefale vanlig tannkrem tilsatt noen dråper vann (må til for å aktivere effekten), som funker like bra som messingpuss, uten lukt og kjemikalier, og bare skylles bort med varmt vann. På før- og etter-bildene av Optimusen over er den skinnende messingtanken kun resutatet av såpevask og deretter puss med fingrene med tannkrem+vann. Funker som bare det.

Jeg må visst ta en tur på loftet, og se om jeg finner igjen en blå blikkeske med en parafinbrenner oppi. Og så må jeg gå i gang og pusse messing i stedet for sølvtøy til jul

De er nokså like i design, og mer eller mindre identiske i konstruksjon. Brennerhodene kan byttes uproblematisk mellom ulike typer, og pumpehus, NRV, dimensjoner på gjenger etc er de samme. Mellom Primus 210 og Radius 21 er det nesten bare navnet som skiller. Det er ingen pakning på brennerhodet på min Optimus 00. Jeg bruker ikke fastnøkkelen som følger med når jeg monterer for bruk; jeg bare skrur til med håndkraft, metall mot metall, og har aldri opplevd lekkasje. Jeg har med en liten bit lær til å skru hardt igjen alle lokk før transport, men brennerhodet har mer enn nok grep til at du kan skru det på helt tett uten å bruke mye krefter. Jeg har en forkjærlighet for tank-designet på Optimus 00, men synes Radius har den beste løsningen for hvor man plasserer topplokket som tas av når brennerhodet skal på. Primus /Høvik har den svakeste der dette lokket bare henger og slenger i en liten lenke. Hipolito og Optimus m.fl. har gjenger på pumpehåndtaket, så man skrur lokket på der, men det krever to hender fordi pumpeskaftet selvsagt roterer. Radius har en liten gjengetapp som man bare skrur dette på når det ikke er i bruk, se bilde. Alle er for parafin, jeg bruker mine med tennveske eller white spirit, forvarmet med bioetanol eller rødsprit. Må under ingen omstendighet kjøres på bensin! De har en dyse og en konstruksjon som er mer enn solid nok til å være "multi-fuel", men konstruksjon og design gjør det umulig fordi flammen reguleres (med stor presisjon) ved å slippe ut trykk med skruknotten oppå tanklokket, så ville bensindamp lett antennes, mens med parafin så må det være over 38C for at dampen skal være antennelig, og det er det sjelden på vintertur. Bensin er som kjent kun ufarlig i dampform dersom temperaturen i teltet er under -45C. De er litt ulike i størrelse og design på tanken. Under er en Hipolito 0, en Radius 21, og en Optimus 00, som alle ser s.k. "one-pint stoves", men som i realiteten har et tankvolum på 0.7-0.8 liter totalvolum, men man fyller aldri tanken helt til tuten som en flaske, men hvis du fyller til der du ser overflaten stige til bunnen av påfyllingskanalen rett under tanklokket, så tar disse tre variantene (da med en liten luftlomme i "kuppelen" på tanken) hhv 0,65L, 0,61L og 0.59L. NB: For å tillate variasjoner i trykk og temperatur (uten å belaste pakninger og tank til det punkt der den "svetter" fuel) så er det en tommelfingerregel å aldri fylle mer enn 3/4 full. Dette kan relateres til totalt tankvolum inkludert kuppel, så min erfaring er at du trygt kan fylle 0.5L for transport, og mer ved refill og opptenning.

Underlig. Der skal det stå hvem som får meldinga. Å skrive hvem som sender den er jo meningsløst. Du holder jo enheten i hånda og vet godt hvem som sender, eller? 😄 Min bedre halvdel har overtatt min inReach Mini og vi satte den opp og synkroniserte for ei ukes tid siden eller så. Der har hun satt opp meg som adressat for de 3 forhåndsdefinerte meldingene, og det er testet at det virker. Når jeg nå går inn på den, så står mitt telefonnummer under detaljer (samt teksten i selve meldinga - den som ikke lenger kan endres), så der er det akkurat slik jeg forventet at det skulle være. På din mener jeg da det burde være din kones epostadressen som vises under detaljer siden det er denne som mottar meldinga. Det er også nøyaktig det som det står i brukermanualen at det skal gjøre: https://www8.garmin.com/manuals/webhelp/inreachmini/EN-US/GUID-6A4D26D2-D306-42A9-9D07-383FA559B0E7.html Mulig du bør prøve å synkronisere en gang til, eventuelt resette enheten og sette den opp på nytt (tror ikke du trenger reaktivere, men det vil uansett ikke koste noe, det gjorde det i hvert fall ikke når jeg avregistrerte den gamle og registrerte den nye i stedet på kontoen min). Alternativet er at du fortsetter å bare ha det sånn siden du jo vet at meldinga reiser til riktig sted selv om det står feil under detaljer.

Er vant med at priser settes opp før et salg, men ikke under salget og at en "skryter" av det Derfor har jeg ikke kjøpt denne:

Som jeg nevnte tidligere, så tror jeg ikke konduktansen i de forskjellige materialene vil ha nevneverdig betydning på de tynne kjelebunnene vi snakker om. Det er fordi vannets konduktans er veldig lav. For å gjøre et tankeeksperiment som jeg er klar over ikke beskriver virkeligheten helt riktig, men illustrerer litt av poenget: Konduktans, K (varmeledningsevne, termisk konduktans) og resistans R (varmemotstand) er pr definisjon inverse av hverandre: K = 1/R Hvis du nå tenker det at du ytterst har kjelen med en tynn bunn og like innenfor har et like tynt lag med vann mot resten av vannet, og vi indekserer kjelen med 1 (altså K1, R1) og vannet med 2 (K2, R2), så vil den termiske motstanden til sammen for kjelebunnen og det like tynne laget med vann bli R = R1 + R2 der R er den totale resistansen. Da får vi ved å sette R = 1/K, R1 = 1/K1 og R2 = 1/R2 at den totale resistansen uttrykt ved konduktansene blir 1/K = 1/K1 + 1/K2. Dette kan vi skrive om til K = K1*K2/(K1 + K2) som igjen kan skrives K = K2/(1 + K2/K1). Vi ser allerede her at resultatet blir temmelig lik K2 fordi K1 er så mye større enn K2, men vi kan sette inn tallene for de tre tilfellene (K2 = 0,6, termisk konduktans for vann): Alluminium: K = 0,6/(1+0,6/230) = 0,6 (regnestykket gir 0,598439, men det gir ingen mening å operere med flere desimaler i svaret enn i verdiene som brukes for å beregne svaret) Stål: K = 0,6/(1+0,6/14) = 0,6 (regnestykket gir 0,575342, samme forklaring for avrunding) Titan: K = 0,6/(1+0,6/21,9) = 0,6 (regnestykket gir 0,584, samme forklaring for avrunding) Som du ser ender vi opp med mer eller mindre samme konduktans som vannet og forskjellen fra største til minste ligger nede i området 0,01 W/mK. Vi snakker om bunner som er under en mm tykke, men siere vi 1 mm som er 0,001 meter får vi 0,00001 W/K. Selv ved 10000 (ti-tusen) grader forskjell på vann og flamme vil dette bare utgjøre 0,1 W. Når vi opererer med effekter på 1 kilowatt og mer, så høres ikke dette for meg ut som noe som betyr noe som helst. <edit> Her ble det en feil da jeg glemte å ta med arealet i kjelebunnen. Hvis vi sier at kjelen er 15 cm i diameter, så blir kjelens areal i kvadratmeter A = pi*(15/2)^2 = 0,018 m^2. varmefluksen = dQ/dt = K * A * (T2-T2)/x der A er arealet i kjelebunnen og x er tykkelsen av kjelebunnen og vannlaget til sammen. x = 0.002 meter. Da gir en forskjell i konduktansen på 0,01 W/mK en forskjell fra største til minste varmeflux rundt regnet 0,01*0,018/0.002=0,09 W/K som blir 900 W ved 10000 grader forskjell. Dette er forskjellen og betyr ingen ting når man ved denne temperaturen snakker om (0,6*0,018*/0,002)*10000 = 54000 W. Titusen grader i forskjell mellom bunn og vann er selvsagt alt for mye. Jeg vet ikke hvor lang tid det ville tatt før all alluminiumen var smeltet og brent bort ved denne temperaturen? Dette var selvsagt bare tall ut i fra lufta, men dette er lineære ligninger så forholdet mellom konduktans og fluks i dette regneeksemplet vil være det samme, altså 900/54000 (eller 0,01/0,6 for den saks skyld) ~1,7 %. Sikkert målbart med riktig utstyr, men neppe relevant for noe nyttig på tur. Så spørs det om regnestykket ble noe riktigere denne gangen da... </edit> Riktignok vil vannet kunne bevege seg (det stiger typisk, men det endrer ikke på forholdene på annen måte enn at temperaturen på vannsiden holdes litt mer konstant enn den ellers ville om vannet var et fast stoff. Betraktningen mener jeg vil gjelde uansett. Det er altså ikke metallet som bestemmer her, det er vannet. Det forutsetter selvsagt at man ikke får så mye metall i mellom at motstanden for metallet plutselig blir mye større samt at det i tillegg brukes masse energi på å tilføre varme i metallet i starten (for å skape gradienten fra flammens temperatur ned til vannets temperatur). Bare noe strøssel til debatten.

Takk. Og på forhånd unnskyld; jeg ønsker ikke å disse noen produkter eller personlige preferanser ( eller stolte nye innkjøp ), men…. Der kom mitt påskudd til en liten «rant» om at det siste ikke alltid er det beste; og om en av mange årsaker til at primus-designet fra slutten av 1800-tallet fortsatt er overlegent moderne slangebrennere med løs flaske: Du kan ikke flytte hele riggen; tank, slange og brenner, mens det er fyr; med en hånd, ute å montere greiene på en brødfjøl, som gjør at plass- og vektfortrinn vs. gamle primuser er tapt. Med virkelig gamle primuser kan du gjøre dette, med fyr, med en hånd, uten grytelapper, og uten risiko for svikt i slange, koblinger, pumpe eller brenner. Og nei, jeg snakker ikke om Forsvarets Optimus 111, som er både tung og klumpete, og som også har store svakheter i form av unødig mekanikk og deler som ryker. Jeg mener; hva skal man med integrert dysenål som kan brenne seg fast i dysen, når man helt enkelt unngår soting av dyse ved korrekt bruk? Og hva skal man med «volumkontroll» på en trykkbrenner, når man simpelthen kan få mer flamme ved å pumpe tre ganger, og mindre flamme ved å slippe litt trykk ut av tanken med den (nå ikke-eksisterende) trekkventilen? Dette opprinnelige designet var uendret i 70 år; det funket for Nansen i Polhavet; for Amundsen på Sydpolen; og for Hillary på Mt. Everest. Det er på ingen måte ultralight, men det er fortsatt det optimale og mest driftssikre kokeapparat for flytende brennstoff. Problemet er at det i sin tid var ganske mye håndtverk, og i forniklet messing, som gjør at produksjonskost i dag ville gi en butikkpris på 5-6 tusen. Og det kan ikke lages av en maskin. Derfor - og ikke fordi det nye er bedre - så produseres ikke det gamle designet lenger. (Husk: Produsentene lager ikke det beste de kan lage; de lager produktet som er det optimale kompromiss mellom hva folk vil kjøpe og hva de har størst profittmargin på.) Skal du ha en bit nostalgi, som samtidig er det mest driftssikre, robuste og varige alternativ for vinterbruk, så vil jeg anbefale at du supplerer din nye brenner med en Primus 210, Radius 21 eller Optimus 00. De kan enkelt kjøpes på Finn.no for 500-800kr, fra folk som ikke vet hva de selger, så lenge du vet hva du kjøper og styrer klar av skrot annonsert som antikviteter. Her er min Radius 21 fra 1937, nedpakket, inkludert brennerhode og 0,45 liter fuel, i det lille futteralet på stubben: Inni der ligger også rødsprit og lighter: Og montert er det en fryd: Under er min Optimus 00 på vintertur; ikke noe behov for trefjøl, plastbrett, skruer eller borrelås rundt drivstoff-flaske. Er det ikke noe estetisk overlegent med en messingtank sammenlignet med en rød aluminiumsflaske?

Blir aldri "nok" kniver her. Men det kan noen ganger bli "for mange". Og da er det dumt at noen blir liggende i en skuff. Har derfor gjort bruk av den muligheten som finnes her: www.posten.no/send-humanitaer-hjelp-til-ukraina Til nå har det blitt både kniver og annet utstyr som har gått den veien, fra småting til litt større (som ryggsekk, sovepose).

@Tillan 74 God pris, god kvalitet, god størrelse, lett å håndtere osv Sjekk gjerne samme nettside for flere andre telt. De leverer en del telt som ikke andre sider gjør, til en veldig god pris, mye av det med god vekt, material osv.

(men ikke for nye produkter) - bare for skikkelig god service! Jeg har et gammelt Helsport Børgefjell T3 telt. Dette brukes av meg når jeg er på telttur med barna mine, og vil ikke bli byttet ut før det er absolutt nødvendig. Etter som tiden har gått har det også blitt en viss stolthet i å bruke et telt som er gammelt - nå har det passert 30 år. I den sammenheng fikk jeg lyst til å finne ut akkurat hvor gammelt det er. Jeg har lett i gamle fotoalbum fra da jeg var yngre, første gang det dukker opp er på en telttur til Katnosa i Nordmarka utenfor Oslo sommeren 1991. Jeg sendte en epost til Helsport AS, lurte på om de hadde oversikt over produksjonsnummer eller tilsvarende som kunne hjelpe meg med å finne ut når teltet var laget. Helsport beklaget - de hadde skiftet produksjonsnummer over tid, dessuten var det så mange versjoner av Børgefjell-teltet, så de kunne ikke si mer enn at teltet ble produsert mellom 1987 og 1995. Den informasjonen var ikke akkurat ny for meg, og hjalp meg ikke mye. Ved en innskytelse sendte jeg en epost til Barents Outdoor - de er så langt jeg har forstått den gamle Helliksenfamiliens nye teltfirma, og mange av syerskene og designerne fra Helsport jobber der idag. Og tror du ikke de kunne hjelpe meg? Nå har jeg både produksjonsmåned og år på teltet - juni 1990. Dette stemmer også veldig bra med at jeg har bursdag på sensommeren og mener å huske at teltet var en bursdagsgave. Så Barents Outdoor altså - snakk om service!

Kanskje noe allerede har disse mattene og er fornøyde, kanskje noen vurderer av pris, vekt, pakkvolum vs r-verdi osv osv, og selv falt jeg innenfor noe av dette. Jeg liker også å teste nytt utstyr, sjekke ut nye løsninger og alt det der. Så jeg anskaffet en Klymit Insulated Static V med oppgitt R-verdi på 4.4 både via produsenten selv og via norske nettbutikker. Sjekket ut anmeldelser og ting ser bra ut så jeg tenker "why not" og kjøper. Merk at dette også er den nyeste varianten av matten som har den nye typen ventil. Men så legger man merke til hva som er oppgitt på trekket matten kommer i: "Four Season Sleeping Pad, 4.4 R-Value (1.9 ASTM F3340-18)" Denne standarden ble ferdigstilt i 2019 om jeg husker riktig, og flere produsenter som testet sine produkter i henhold til denne ble nødt til å endre sin oppgitte R-verdi, flere fikk lavere verdi, noen høyere. Ved søk på nettsiden til Klymit finner man info spesifikt til dette: "Have Klymit Sleeping Pads Changed? No. We understand the introduction of the new ASTM R-value standard is confusing and we apologize for any inconvenience. It is important to note that in over the eight years we have offered insulated pads, there has never been a change in the insulation. All of our insulated sleeping pads are designed and insulated for four season use. Our four-season sleeping pads continue to perform well in cold temperatures as indicated by the many testimonials and reviews you can read online and below." Fremdeles står det 4.4 på nettsiden dere, samt på leverandører/nettsider her i Norge. Men som bildet beviser så har de faktisk testet den nevnte matten og SELV ført på 1.9 R-verdi i henhold testen som industrien nå forholder seg til. Så da vet dere det! For min del ble det e-post til nettsiden jeg kjøpte fra (som jeg fikk returnere produktet til) hvorav de også sa de skulle endre dette i informasjonen sin. Det er en uke siden nå og er foreløpig ikke endret, derfor legger jeg det ut her i tilfelle noen skulle komme på å søke etter dette selv.