Vinnerliste

Takk. Og på forhånd unnskyld; jeg ønsker ikke å disse noen produkter eller personlige preferanser ( eller stolte nye innkjøp ), men…. Der kom mitt påskudd til en liten «rant» om at det siste ikke alltid er det beste; og om en av mange årsaker til at primus-designet fra slutten av 1800-tallet fortsatt er overlegent moderne slangebrennere med løs flaske: Du kan ikke flytte hele riggen; tank, slange og brenner, mens det er fyr; med en hånd, ute å montere greiene på en brødfjøl, som gjør at plass- og vektfortrinn vs. gamle primuser er tapt. Med virkelig gamle primuser kan du gjøre dette, med fyr, med en hånd, uten grytelapper, og uten risiko for svikt i slange, koblinger, pumpe eller brenner. Og nei, jeg snakker ikke om Forsvarets Optimus 111, som er både tung og klumpete, og som også har store svakheter i form av unødig mekanikk og deler som ryker. Jeg mener; hva skal man med integrert dysenål som kan brenne seg fast i dysen, når man helt enkelt unngår soting av dyse ved korrekt bruk? Og hva skal man med «volumkontroll» på en trykkbrenner, når man simpelthen kan få mer flamme ved å pumpe tre ganger, og mindre flamme ved å slippe litt trykk ut av tanken med den (nå ikke-eksisterende) trekkventilen? Dette opprinnelige designet var uendret i 70 år; det funket for Nansen i Polhavet; for Amundsen på Sydpolen; og for Hillary på Mt. Everest. Det er på ingen måte ultralight, men det er fortsatt det optimale og mest driftssikre kokeapparat for flytende brennstoff. Problemet er at det i sin tid var ganske mye håndtverk, og i forniklet messing, som gjør at produksjonskost i dag ville gi en butikkpris på 5-6 tusen. Og det kan ikke lages av en maskin. Derfor - og ikke fordi det nye er bedre - så produseres ikke det gamle designet lenger. (Husk: Produsentene lager ikke det beste de kan lage; de lager produktet som er det optimale kompromiss mellom hva folk vil kjøpe og hva de har størst profittmargin på.) Skal du ha en bit nostalgi, som samtidig er det mest driftssikre, robuste og varige alternativ for vinterbruk, så vil jeg anbefale at du supplerer din nye brenner med en Primus 210, Radius 21 eller Optimus 00. De kan enkelt kjøpes på Finn.no for 500-800kr, fra folk som ikke vet hva de selger, så lenge du vet hva du kjøper og styrer klar av skrot annonsert som antikviteter. Her er min Radius 21 fra 1937, nedpakket, inkludert brennerhode og 0,45 liter fuel, i det lille futteralet på stubben: Inni der ligger også rødsprit og lighter: Og montert er det en fryd: Under er min Optimus 00 på vintertur; ikke noe behov for trefjøl, plastbrett, skruer eller borrelås rundt drivstoff-flaske. Er det ikke noe estetisk overlegent med en messingtank sammenlignet med en rød aluminiumsflaske?

Det er en del spørsmål vedrørende bruk av multifuels/bensinbrennere så tenkte dette dokumentet kan være nyttig for de fleste som er nysgjerrig hvordan man bruker en slik brenner trygt. Forsvaret har et opplærings dokument/bruker instruks for MSR XGK EX. Om brenneren er av annet fabrikat er prinsippet det samme. Brennere blir levert med bruker manual, men dette dokumentet er langt bedre og mer oversiktlig. Hovedforskjell: • Flere brennere har regulator på både flaske/pumpe og selve brenneren. Disse kan justeres bedre på effekt. • Brennere med to drivstoff regulatorer/ventiler disse skal være lukket når drivstoff flaske/pumpe kobles til og trykksettes. Hovedventil på pumpen åpnes først, reguleringsventil på brenneren åpnes for å slippe ut bensin til forvarming. Benyttes parafin er det rødsprit som benyttes til forvarming. • Flere brennere slukkes ved å snu drivstoff flasken opp ned, slik at drivstoff slangen blir liggende ovenfor drivstoffet og slukkes på den måten. Brenneren i dokumentet slukkes ved å stenge ventilen. Link til PDF-Dokument. Forsvarets bruker manual MSR XGK EX

Siden det vannet er den dominerende faktoren er det også mulig å koke vann i en papirkopp, fortrinnsvis en uten kant nederst. Temperaturen papiret vil i stor grad følge temperaturen på vannet opp till 100°. Avhengig av hvor høy temperatur vokslaget tåler, vil det også overleve uten å brenne opp.

Er vant med at priser settes opp før et salg, men ikke under salget og at en "skryter" av det Derfor har jeg ikke kjøpt denne:

Akkurat den erfaringen har jeg også. Lyst i taket og mørkt der du driver på med ett eller annet. Nesten som å ha hodelykta med lyset bak i nakken lysende bakover (men bare nesten da) 💡

Brennaren må stå på eit fast underlag. Bakken er fast nok. Men snø er det ikkje. Sjølv hardpakka snø vil gje etter når brennaren er varm, då vil brennaren etter kvart bli skeiv og kjelen glir av og veltar. Så min påstand er at ein treng det på snø, ikkje ellers. Ei flat plate ligg fint inn mot ryggen og tar minimalt plass i sekken.

Prøvde den nå nettopp. Forvarmet med bensin (4T) og fulgte påfyllingen av skålen med blikket. Tente på, ventet til den begynte å roe seg ned betraktelig (ca 20-30 sekunder…?) og åpnet ventilen. Fy fanken for en kul bensinbrenner, eller rettere sagt: bensin fungerte som hakket møkk, og brenneren var svært effektiv Dette blir min faste turkamerat november-april i årevis fremover

Hei Vedr. forbruk så er den gamle tommelfingerregel i hvert fall for parafin: 1/4 l (2,5 dl) pr mann pr dag. Dette er til vinterbruk med snøsmelting, mat MEN uten teltfyring. Jeg liker ikke teltfyring, for det er lett å slumre inn og komme bort Primussen-velte den mm. For ikke tenke på varing innslumring pgr av CO!! Så er jeg overbevist parafinist (tennveske) (besindamp er svært explosjonsfarlig) og forvarmer direkte ved å slippe litt parafin ut i glavaen i underskål, tenne på og åpne når den siste forvarming er ved å dø. Så åpne langsomt og la gå til stabilisering på moderat bluss og så fyre mer opp. Kanskje det soter ørlite mer enn med sprit, men sparer ekstra flaske og søl. Underlagsplate er altid bra! Elgen

Det er en fordel å ha noe under brenneren når det er snø, og det kan også være en fordel hvis det er vått, gjørmete, lyng, gress, mose, myr og sånt. Og skulle jeg fyrt opp i teltet ville jeg nok hatt noe under. Men man må ikke ha ei slik plate som du sikter til slik jeg ser det. Jeg tror de fleste som monterer brenneren på ei plate gjør dette av sikkerhetshensyn når de skal fyre i telt. Det er sikkert mindre fare for at det skal skje noe og man kan nok mye lettere flytte rundt på brenneren i et trangt telt selv om den er varm og til og med kanskje brenner. Jeg fyrer jo ikke i teltet, men om jeg trenger noe bruker jeg noe jeg har for hånden i øyeblikket 8steikepanna?) hvis jeg ikke har noe jeg har tatt med meg for anledningen. Jeg pleier veldig ofte å ta med meg ei sånn veldig lett aluminiumsform som man får ferskvarer i på butikken, for eksempel noe sånt som denne her: https://oda.com/no/products/27246-norsk-sjomat-laksefilet-naturell-uten-skinn/?gclsrc=aw.ds&clid=18352942952__&keyword=&gclsrc=ds Sånne former er også å få kjøpt for hjemmesnekring av mat. Bare pass på å få ei som er stor nok til at brenneren står stødig oppi, men ikke så stor at den sklir rundt omkring. Jeg pleier gjerne å ha med et par ekstra for å kunne legge redskaper og mat i (ferdiggjorte ingredienser) mens jeg lager maten, så slipper jeg å legge det på bakken eller søle på andre ting. De formene er superlette og tar liten plass og kan knøvles sammen og brettes ut igjen om nødvendig. Formbare former med andre ord. Vanlig aluminiumsfolie brettet noen ganger fungerer også. Ellers har jeg også en vindskjerm som kommer med ei aluminiumsplate til å sette under brenneren. Den fungerer fint den også. Du ser den rundt kjelen på bildet der jeg koker fiskesuppe. Jeg liker gjenbruk, så i den grad vi kjøper noe i aluformer brukes forma gjerne til andre ting et antall ganger før de går til gjenvinning. Til drikkeflasker/vannflasker bruker jeg juiceflasker i passe størrelse (som regel 1 liter, jeg markerer deciliter med tusj på siden). Beholder man merkelappen på kan de til og med pantes når de begynner å bli slitne. Men de er egentlig utrolig solide og jeg har aldri sett noen som selges i turbutikker som er like lette. Eneste grunnen til å velge noe annet er hvis man trenger å ha noe veldig varmt oppi. Det tåler de ikke. Og den letteste turtallerkenen jeg vet om er den jeg har på bildet av fiskesuppa med kajennepepper på. Den kommer også fra matvaredisken i butikken, kanskje en av disse ferdigrettene, Fjorland eller noe sånt. Gratis og skikkelig lettvekts. Og solid. De varer lenge, og blir de slitne får man ta seg en fjorlandsmiddag. Tipper det holder med en risgrøt hver jul. Tror det ja. Jeg så i hvert fall sånn ut sist jeg så meg i et speil.

Søndagstur med sol og sorpe. Den siste tiden har det blitt en del turer på omtrent tre timer. Langt flere enn det jeg vanligvis går. Selv om jeg nok kjenner disse turene i beina, så er jeg likevel klar for ny tur, og gjerne en like lang tur, neste dag. Som vanlig er jeg i bedre form om høsten enn på våren. Jeg kunne tenke med nok en litt lengre tur denne dagen, men var noe usikker på om jeg ville være klar til det. Uten å utfordre meg selv blir det i hvert fall ikke enklere med disse «langturene». Nå går det likevel saktere i bakken etter hvert, men det henger mer sammen med hvor mange vår og høst jeg har vært på tur. Det blir ikke lettere med årene, men det er stadig like kjekt. Etter dager med regn, med noe opphold inne i mellom, var værmeldingen for søndagen bra. YR mente det ville bli godt turvær. Det var bare å hive sekken i bilen og komme seg ut. Spørsmålet ble som vanlig om andre ville være med og hvor turen burde gå. Det var ingen andre som meldte seg på, jeg ville bli alene. Siden det var lenge siden jeg hadde vært på en rundtur fra Gramstad, passet det med en slik tur denne gangen. Jeg hadde selvsagt glemt hvor mye sorpe og søle det kunne være i stien oppover mot Bjørndalsfjellet og videre over Fjogstadnuten og Kvitemyr. Det var mer enn hva jeg vanligvis treffer på, men med vinteren foran oss, så er det bare å bli vant med slike forhold – igjen. Nå er det slik at jeg tar turen oppover stien mot Bjørndalsfjellet for å gå Bjørndalsmyra innover og videre opp til Mattisrudlå. Det er like mange høydemeter, men likevel en «snillere» tur. Jeg regnet med at det ville være vått i myra, og hadde helt rett. Det ble nærmest vassing et stykke innover. Likevel var det helt greit å komme oppover mot toppen. Stien er omtrent usynlig, det går mer på kjennskap enn at jeg ser stien enkelte plasser. Det var selvsagt andre på tur denne dagen. De andre som jeg traff ved Mattisrudlå hadde kommet opp Rindå fra Paradis-skaret. Det gikk greit å komme videre og opp til toppen av Bjørndalsfjellet, og så nedover mot veien. Bratte bakker og sorpe, får meg til å gå forsiktig. Det tok litt tid å komme ned til veien, og ikke minst videre oppover mot Fjogstadnuten. Det er ikke ofte jeg har gått denne veien med mer vann og sorpe. Heldigvis er stien fra Kvitemyr og opp til toppen av Dalsnuten godt opparbeidet. Det er steintrapper og steinsatt bakke, og bar granitt øverst. Selvsagt var det mye folk på toppen. Det satt folk rundt hele varden. For egen del ble det en kjapp runde og så nedover mot Revholstjørn. Det var helt greit å gå veien tilbake til bilene. Det var i hvert fall ikke myr sorpe og vann den veien. Tre timer og vel en mil, var dagens tur. En flott tur, men med mye sorpe. Jeg er glad for vanntette fjellsko.

Ebay/aliexpress. søk på Led light bulb camping, eller lignende, så dukker det opp.

Jeg tipper jeg har testet ca 15+ varianter av lys i telt og jeg vender også hyppigst tilbake til de der...

00 har pakning mellom tank og brenner, er den alltid sammenskrudd er det kanskje ikke så nøye. Skal den demonteres ofte, kan pakningen ryke eller komme på avveie. 210 har ikke pakning men kon/flens som tetter uten. 21, usikker, kanskje den bare mangler en 0.

Som jeg nevnte tidligere, så tror jeg ikke konduktansen i de forskjellige materialene vil ha nevneverdig betydning på de tynne kjelebunnene vi snakker om. Det er fordi vannets konduktans er veldig lav. For å gjøre et tankeeksperiment som jeg er klar over ikke beskriver virkeligheten helt riktig, men illustrerer litt av poenget: Konduktans, K (varmeledningsevne, termisk konduktans) og resistans R (varmemotstand) er pr definisjon inverse av hverandre: K = 1/R Hvis du nå tenker det at du ytterst har kjelen med en tynn bunn og like innenfor har et like tynt lag med vann mot resten av vannet, og vi indekserer kjelen med 1 (altså K1, R1) og vannet med 2 (K2, R2), så vil den termiske motstanden til sammen for kjelebunnen og det like tynne laget med vann bli R = R1 + R2 der R er den totale resistansen. Da får vi ved å sette R = 1/K, R1 = 1/K1 og R2 = 1/R2 at den totale resistansen uttrykt ved konduktansene blir 1/K = 1/K1 + 1/K2. Dette kan vi skrive om til K = K1*K2/(K1 + K2) som igjen kan skrives K = K2/(1 + K2/K1). Vi ser allerede her at resultatet blir temmelig lik K2 fordi K1 er så mye større enn K2, men vi kan sette inn tallene for de tre tilfellene (K2 = 0,6, termisk konduktans for vann): Alluminium: K = 0,6/(1+0,6/230) = 0,6 (regnestykket gir 0,598439, men det gir ingen mening å operere med flere desimaler i svaret enn i verdiene som brukes for å beregne svaret) Stål: K = 0,6/(1+0,6/14) = 0,6 (regnestykket gir 0,575342, samme forklaring for avrunding) Titan: K = 0,6/(1+0,6/21,9) = 0,6 (regnestykket gir 0,584, samme forklaring for avrunding) Som du ser ender vi opp med mer eller mindre samme konduktans som vannet og forskjellen fra største til minste ligger nede i området 0,01 W/mK. Vi snakker om bunner som er under en mm tykke, men siere vi 1 mm som er 0,001 meter får vi 0,00001 W/K. Selv ved 10000 (ti-tusen) grader forskjell på vann og flamme vil dette bare utgjøre 0,1 W. Når vi opererer med effekter på 1 kilowatt og mer, så høres ikke dette for meg ut som noe som betyr noe som helst. <edit> Her ble det en feil da jeg glemte å ta med arealet i kjelebunnen. Hvis vi sier at kjelen er 15 cm i diameter, så blir kjelens areal i kvadratmeter A = pi*(15/2)^2 = 0,018 m^2. varmefluksen = dQ/dt = K * A * (T2-T2)/x der A er arealet i kjelebunnen og x er tykkelsen av kjelebunnen og vannlaget til sammen. x = 0.002 meter. Da gir en forskjell i konduktansen på 0,01 W/mK en forskjell fra største til minste varmeflux rundt regnet 0,01*0,018/0.002=0,09 W/K som blir 900 W ved 10000 grader forskjell. Dette er forskjellen og betyr ingen ting når man ved denne temperaturen snakker om (0,6*0,018*/0,002)*10000 = 54000 W. Titusen grader i forskjell mellom bunn og vann er selvsagt alt for mye. Jeg vet ikke hvor lang tid det ville tatt før all alluminiumen var smeltet og brent bort ved denne temperaturen? Dette var selvsagt bare tall ut i fra lufta, men dette er lineære ligninger så forholdet mellom konduktans og fluks i dette regneeksemplet vil være det samme, altså 900/54000 (eller 0,01/0,6 for den saks skyld) ~1,7 %. Sikkert målbart med riktig utstyr, men neppe relevant for noe nyttig på tur. Så spørs det om regnestykket ble noe riktigere denne gangen da... </edit> Riktignok vil vannet kunne bevege seg (det stiger typisk, men det endrer ikke på forholdene på annen måte enn at temperaturen på vannsiden holdes litt mer konstant enn den ellers ville om vannet var et fast stoff. Betraktningen mener jeg vil gjelde uansett. Det er altså ikke metallet som bestemmer her, det er vannet. Det forutsetter selvsagt at man ikke får så mye metall i mellom at motstanden for metallet plutselig blir mye større samt at det i tillegg brukes masse energi på å tilføre varme i metallet i starten (for å skape gradienten fra flammens temperatur ned til vannets temperatur). Bare noe strøssel til debatten.

Jeg synes slike teltlys med batteriet under lyskilden, eller noe som helst ugjennomsiktig på nedre halvdel, gir dårlig teltlys. Som den som er avbildet i innlegget ditt. jeg liker best disse sakene her, eller tilsvarende. Koster en 10er per stk, og mine har holdt i årevis. Gir greit og jevnt lys, veier lite. Jeg har gått mer over til å bare ha med en standard liten petzl hodelykt hvis vekt/volum har noe å si. Da har jeg godt leselys, lys når jeg går ut av teltet, etc. Det enkle er ofte det enkleste Men det er godt å ha med 1-2 slike lyspærer i den mørke årstiden (avhengig av teltstørrelse) så får man litt mindre klaus følelse.

Jeg synes for så vidt begge deler er interessant for noen ganger er det en klar fordel med hurtighet. Andre ganger/turer er det mer interessant å klare seg på èn gassboks eller drivstofflaske fremfor å dra med en ekstra... Dette er veldig langt fra å stemme i praksis. For dersom jeg kjører brennerne mine på "100%" så forsvinner veldig mye energi ut til sidene i stedet for i gjennom kjelen til vannet. Og her ligger det en del misforståelse blant mange. Jeg erfarer at en liten (100g) grassboks er ekstremt mye drøyere om jeg kjører pent kontra full effekt gjennom en helg eller tur. OG jeg har veid noen gassbokser de siste årene. Dermed sparer også vindskjerming forholdsvis mye gass.

Her er forresten LINK til den samme presentasjonen som i første innlegg, men på engelsk med litt mer detaljer og bilder. Denne siden innholder mye mer læringsmateriell som er utarbeidet av Forsvaret (Centre of Excellence – Cold Weather Operations). Mye nyttig for vinterturer her, selvom ikke alt er relevant.

Jeg skal nok bestille meg en selv når den kommer i Pro-utgaven, tror det er mange i "miljøet" som venter med innkjøp av lykta til denne kommer om ikke så altfor lenge Så om jeg var deg ville jeg nok prøvd å beherska meg en liten stund til 😂 Eller kanskje en BLF LT1 Mini kan friste i mellomtiden? Har vel alle de samme funksjonene som BLF LT1 men i en mer lommevennlig innpakning. Om det ikke var for LT1S Pro, så hadde nok denne blitt en del av beholdningen her tenker jeg 😅 (Bilde lånt fra sofirns hjemmeside) Alle disse vil jeg jo si er veldig mye lykt for pengene, særlig sett opp mot hva det koster å kjøpe de mer "vanlige" merkene her til lands... Har selv en BLF LT1 (nyeste utgave med Andúril 2 og powerbank-funksjon) på vei i posten, men det frister jo allerede å utvide samlinga 😂

Det som mangler er instruks for rep-settet, mulig det har egen? Det som er enda mer interessant er at rep-settet inneholder deler til standard pumpe og til artic-pumpe. Dvs kulderesistente pakninger og pumpelær (skinn).

Ikke frist meg til å bestiĺle en LT1S 😂

En veldig grundig og god brukerveiledning. Det er et par momenter angående forvarming som jeg gjerne skulle hatt med der (og som jeg har meldt videre i min linje). Når man bruker rødsprit til forvarming er det viktig at den havner ned på forvarmingsfilten i bunnen, hvis ikke blir det ofte ufullstendig forvarming. Og hvis det ikke blir god nok forvarming må man tenke seg godt om hvis man skal helle på rødsprit for ny forvarmingsrunde. Har selv sett eksempler på påfylling fra litersflaske med rødsprit for å forvarme ekstra med det resultatet at flasken tar fyr... Det endte godt, men marginene er små. (Løsningen som står beskrevet som "Gjente forvarming" kunne altså hatt litt mer info om risiko rundt dette)

Det var flotte bilder av flott utstyr. Skulle ønske jeg greide å holde mitt utstyr i nyskikk på linje med det du greier. Ser jo ut som det aldri har blitt brukt

Har savnet et meget lett rødspritsystem for dagsturer. Etter litt prøving og feiling har jeg landet på dette systemet: Optimus vindskjerm Optimus kjele Esbit titanium solid fuel stove som kjele støtte og holder for brenneren Brenneren er avkappet kattemat boks ( Gourmet gold) som fås kjøpt i matbutikkene Som man ser av vekten, blir totalvekten kun 209 gram. ( Kan alltids fjerne kjelelokket og da havner man ned på 185 gram)

De to minste og letteste lyktene for telt (og lignende) som jeg har er disse to. Den største kan dimmes og slås av og på med berøring. Den minste er alltid på. Man stikker dem bare rett inn i en USB-A kontakt. Hvis man ikke vil ha den rett på powerbanken må man ha en USB-ledning med USB-A hunn i ene enden til lykta (typisk kalt USB-A forlengerkabel). Jeg har ikke brukt dem særlig fordi jeg rett og slett hadde glemt at jeg hadde dem - inntil jeg nå fikk et varsel igjen i denne tråden. Så nå skal de testes i felt framover.

Det liker jeg. Det er sånt det blir dialog av - i stedet for bare en debatt.

Jeg har brukt inReach Mini en del. Hvis du har spørsmål må du bare stille de, så skal jeg forsøke å svare. Det er en del ting som ikke er like opplagte. Jeg antar du har inReach Mini siden du bruker Earthmate. Mini 2 bruker Explore-appen. Nå har jeg inReach Mini 2. Der er brukergrensesnittet endret, men jeg vet ikke om jeg ble så mye klokere av det. Men noen forbedringer er det jo her og der.

Nei, vitsen med forvarming er å få apparatet til å gå. 😄 Det er mange måter å forvarme på, og en av dem er å gi på litt gass når apparatet begynner å vise tegn til å brenne bra. Enig i at det er litt flere hensyn å ta når man fyrer i telt. Men å ligge i et trangt telt i sovepose når jeg lager mat? Nei. Har du prøvd å koke fiskesuppe mens du ligger i soveposen? Rense fisk, kutte grønnsaker,... Jeg pleier heller ikke å ligge i sofaen hjemme når jeg lager mat. 😁 Skjønner heller ikke at god mat ikke skulle være vesentlig på tur. Minst like viktig som flotte utsikter og gode bademuligheter, gode fiskevann osv. Å lage mat i soveposen sammenligner jeg med å gå over fjellet med teltet over hodet. 😄 Men jeg innser at vekta på ryggsekken gjør at man inngår kraftige kompromisser...

Det begynner vel å bli noe salg igjen - ser det er 25% på arcteryx alpha sv her - https://www.fjellsport.no/merker/arc-teryx/arc-teryx-alpha-sv-jacket-men-s-dynasty Det som er litt spesielt er at fjellforumrabatten også kommer på toppen - så da blir prisen 4799,- det er den verdt! Trenger bare ikke en til

DNTs "tilrettelagt for hund" er så mye forskjellig og ofte så dårlig beskrevet at det er risikosport å dra med seg hund på hyttene. Her mener jeg DNT har et kjempestort forbedringspotensiale på å beskrive hva "tilrettelagt for hund" er på den enkelte hytta (nå skal det sies at Stavanger turistforening absolutt er av de bedre på dette) Det varierer jo fra en egen sikringshytte hvor det er helt greit å ha bikkja inne (men ikke oppe i møblene) til at man må sove på madrass ved siden av utedoen hvis bikkja ikke kan være alene i bur. Jeg har konkludert med at det sannsynligvis er like greit å unngå DNT hvis hundene skal være med. Når det er sagt, det burde være en selvfølge å følge de reglene som er satt om at hunder ikke skal inn i fellesrom, opp i møbler etc.

Sant. Jeg hadde egentlig ikke kjøpt noen småting til drøyt 300 kr (hadde de i handlekurv, men gikk aldri til betaling). I løpet av 24 timer fikk jeg mail om at jeg kunne få den handlekurven fraktfritt. Dette er en nettbutikk som ellers ikke gir fraktfritt før man er over 3000kr. Jeg falt for grepet. Så egentlig er ikke dette i riktig tråd... Men det viser jo hvor fort styrke til å motstå fristelse kan snus til svakhet.

Hei Hodelykt til det meste og evt. denne for lys og varme (er samtidig underlag for Trangiaen: Elgen

Ja, men det er egentlig en del mer enn man trenger. Dette gir rom for å kosefyre mye i tillegg har man i backup dersom man blir værfast eller en flaske skulle slå lekk. Møtte ett par i påsken i fjor som hadde beregnet 1 liter drivstoff på turen fra Finse til Haukeli, de fikk 1 liter til av meg