Vinnerliste

Søndagstur med sol og sorpe. Den siste tiden har det blitt en del turer på omtrent tre timer. Langt flere enn det jeg vanligvis går. Selv om jeg nok kjenner disse turene i beina, så er jeg likevel klar for ny tur, og gjerne en like lang tur, neste dag. Som vanlig er jeg i bedre form om høsten enn på våren. Jeg kunne tenke med nok en litt lengre tur denne dagen, men var noe usikker på om jeg ville være klar til det. Uten å utfordre meg selv blir det i hvert fall ikke enklere med disse «langturene». Nå går det likevel saktere i bakken etter hvert, men det henger mer sammen med hvor mange vår og høst jeg har vært på tur. Det blir ikke lettere med årene, men det er stadig like kjekt. Etter dager med regn, med noe opphold inne i mellom, var værmeldingen for søndagen bra. YR mente det ville bli godt turvær. Det var bare å hive sekken i bilen og komme seg ut. Spørsmålet ble som vanlig om andre ville være med og hvor turen burde gå. Det var ingen andre som meldte seg på, jeg ville bli alene. Siden det var lenge siden jeg hadde vært på en rundtur fra Gramstad, passet det med en slik tur denne gangen. Jeg hadde selvsagt glemt hvor mye sorpe og søle det kunne være i stien oppover mot Bjørndalsfjellet og videre over Fjogstadnuten og Kvitemyr. Det var mer enn hva jeg vanligvis treffer på, men med vinteren foran oss, så er det bare å bli vant med slike forhold – igjen. Nå er det slik at jeg tar turen oppover stien mot Bjørndalsfjellet for å gå Bjørndalsmyra innover og videre opp til Mattisrudlå. Det er like mange høydemeter, men likevel en «snillere» tur. Jeg regnet med at det ville være vått i myra, og hadde helt rett. Det ble nærmest vassing et stykke innover. Likevel var det helt greit å komme oppover mot toppen. Stien er omtrent usynlig, det går mer på kjennskap enn at jeg ser stien enkelte plasser. Det var selvsagt andre på tur denne dagen. De andre som jeg traff ved Mattisrudlå hadde kommet opp Rindå fra Paradis-skaret. Det gikk greit å komme videre og opp til toppen av Bjørndalsfjellet, og så nedover mot veien. Bratte bakker og sorpe, får meg til å gå forsiktig. Det tok litt tid å komme ned til veien, og ikke minst videre oppover mot Fjogstadnuten. Det er ikke ofte jeg har gått denne veien med mer vann og sorpe. Heldigvis er stien fra Kvitemyr og opp til toppen av Dalsnuten godt opparbeidet. Det er steintrapper og steinsatt bakke, og bar granitt øverst. Selvsagt var det mye folk på toppen. Det satt folk rundt hele varden. For egen del ble det en kjapp runde og så nedover mot Revholstjørn. Det var helt greit å gå veien tilbake til bilene. Det var i hvert fall ikke myr sorpe og vann den veien. Tre timer og vel en mil, var dagens tur. En flott tur, men med mye sorpe. Jeg er glad for vanntette fjellsko.

Aldri padlet noe på tur, men lager nesten utelukkende all mat inne i teltet her. Gjerne fortelt, men det hender seg det skjer i innerteltet om jeg er på alenetur i 3-mannsen. Lukter grei digresjon nå : )

Vintergassen til Primus har et "papir" innvendig, dette gir større overflate for gassen til å fordampe, dette er ett av triksene med den. På brennere med slange og forvarmingsbøyle er det viktig å varme opp brenneren nok før "snuoperasjonen". Snur du gassboksen for tidlig, vil gassbrenneren også "poffe" eller flamme opp, snur du boksen tilbake til "rett vei" vil den fortsette å poffe litt, siden det som er ytterst i slangen fortsatt er flytende. MEN HVIS du er for tidlig ute med å snu boksen og DEN SLUKKER, IKKE TENN DEN IGJEN. Steng av ventilen og VENT en stund før du prøver igjen. Det som skjer er at det strømmer ut flytende gass, denne vil omdannes til en "gass-sky" som søker mot det laveste punktet. Tenk litt på det som "spøkelsesskyen" du får ved å legge tørris i vann som brer seg utover. Denne vil du ikke antenne.. Deltakere på et ekspedisjonskurs opplevde dette, det gikk bra, men opplevdes som "innmari guffent" når det brant litt her, og der og nedover stågropa i teltet...

Mengden energi som skal til for å øke temperaturen på 1 liter vann med 1°C er konstant. Så for å varme opp 2 liter vann kreves dobbelt så mye energi, 3 liter 3x osv. Energien som kreves er således avhengig av starttemperaturen på vannet (om vannet er 3° eller 20°C f.eks) og hvilken sluttemperatur vannet skal ha (100°C). Dette er under ideelle forhold. Hvor godt kokesystemet tar "vare" på energien vil da være det avgjørende for hvor mye drivstoff som går med for å koke 1 liter vann. Det betyr at med samme kokesystem, og med samme starttemperatur på vannet, vil dette bruke like stor mengde drivstoff på samme mengde vann, om det kjøres på 1/2 effekt eller full effekt. Det tar bare dobbelt så lang tid (dersom kokesystemet utnytter energien like godt på fullt som på halv effekt). På koketester jeg har gjort for å sammenligne kjeler, og forskjell i effekt på brennere med full eller nesten tom gassboks, har koketiden vært forskjellig, men mengden drivstoff forbrukt har vært den samme. Den oppgitte koketiden for en brenner på "dataarket", vil bare kunne oppnås ved å bruke samme kjele, og ha samme starttemperatur på vannet som fabrikanten hadde under sine tester. Oppgitt brenntid på en gitt mengde drivstoff for en brenner kan være interessant, og en pekepinn på forbruk. Dette er heller ikke enkelt å reprodusere, fordi det trolig krever et konstant drivstofftrykk helt til drivstoffet er oppbrukt. Det er umulig å oppnå, det avhenger av hvor flink du er på å pumpe, og trykket i en gassboks vil alltid synke under bruk, og gi mindre effekt etter hvert. (Gassbrenner med regulator kompenserer litt for trykkfall i boksen). Analogien er den "gode gamle" oppgitt liter på mila. Du greier ikke det med mindre du kjører eksakt samme strekning, på samme gir, ved samme temperatur, identiske vindforhold, samme last, identiske dekk med samme lufttrykk og bilen like møkkete.. Hva kjelen er laget av har nok lite å si for drivstofforbruket for å koke opp vann. Materialet i turkjeler er også tynnt, og punktet som varmes opp er også ganske avgrenset. Men for hvor raskt det kjøles ned når brenneren blir skrudd av, er kanskje forskjellen litt større. Det som utgjør forskjellen, er altså hvor godt det er mulig å ta vare på den energien som en gitt mengde drivstoff har, siden energien som kreves for å øke temperaturen på vannet er konstant. Forskjellig type brennere har forskjellig effekt, det er også forskjell på hvor godt de greier å omgjøre energien i drivstoffet til avgitt effekt. Så optimal forbrenning (luft drivstoffblanding), diameter på flamme, høyde kjelestøtter, diameter på bunnen, utforming av bunnen (flat eller varmeveksler), skjerming for vind, reflektor osv. (temperatur på vannet). Alt dette er avgjørende for hvor mange gram drivstoff det går med på å få vannet til å koke. Og hele kokesystemet må sees på under ett for å få det svaret. Bor du ved sjøen og tar med den elektriske vannkokeren til fjells, vil du også oppdage at vannet koker merkbart lengre før termostaten i vannkokeren slår ut på 1000m høyde. Så mål temperaturen når du tester🙂 Har du kjørt en "umoderne" bil ellet motorsykkel med forgasser over fjellet, har du kansje også merket at noen hestekrefter har avgått av høydesyke.. Målingene stemmer altså kun eksakt der du er. Forklaring på å regne på effektforbruk på oppvarming av vann, kan også brukes til å regne på strømforbruket på varmtvannstanken hjemme:

Hvis jeg skal tippe ut i fra utseendet på bunnen så har denne kanoen vært brukt en god del i elv. Hvis en kano velter i elva og ligger på tvers av strømmen (noe som ofte også er årsaken til velt i elv) og den så treffer en stein, så er det formidable krefter som trykker på. En kano kan bli fullstendig ødelagt av noe sånt. En sånn bulk vil jeg tro kunne oppstå etter noe sånt. Det trenger ikke være store elva. Bare noen tanker og spekulasjoner.

Ja, god ide (men da vil jo vekta fordobles med vond rygg og skuldre som resultat ). Rent vann (destillert) leder vel ellers ikke strøm særlig godt, men vann og møkk derimot, det blir fort kortslutning.

Begrepet "svartkjele" har vel noko å gjere med ein kjele,,,,,,,,,som er svart. 🙃 😄

Det gjorde man jo uansett, så ventetiden opplevdes kortere og kortere😄

Randulf har ofte svaret, men ikke nødvendigvis fasiten. Uansett forsvinner varme og trykk når lokket løftes av. Er du utolmodig og løfter lokket av tidlig i prosessen forsvinner mindre av det. "I gamle dager" kokte en kompis konsekvent får-i-kål på spritfyrt Trangia på mc treff på høsten.. Det var en tolmodighetsprøve av dimensjoner, hvor lang tid det tok husker jeg ikke, og hvor mye sprit som gikk med vet jeg heller ikke, men løfte på lokket for ofte ville du definitivt ikke.

Kan faktisk aldri huske at jeg noensinne har laget mat inne i et telt. Ikke kokt kaffe eller andre ting heller. Men jeg har heller aldri padlet langs kysten, så ting hadde kanskje sett annerledes ut hvis jeg hadde drevet med det. 😄

Seriøst? Hjemme på sofaen legger jeg meg sjeldent i ett enmanns telt og våkner mens regnet pisker i stuen og alle klærne er våt fra eks. gårdagens padletur. Da er det greit å kunne ta fram fyrstikken og ha det varmt i posen mens kaffevannet koker og man ser ut på naturen. Samtidig får man tørket opp litt og får varmen i teltet slik at man kan krype ut av posen og spise i ett behagelig klima og ha en trivelig og behagelig morgen. Også sjeldent jeg sløyer fisk til frokost. ——— Og jeg skjønner ikke hvorfor dette kom inn i diskusjonen. Bare tull å dra dette så langt ut på ville veier..

Analogier kan av og til virke oppklarende: Sammenlign litt med elektriske kretser (i stedet for varme er det da strøm som skal ledes). Der snakker man også om konduktans ("strømledningsevne", den inverse av resistans). Hvis du setter to motstander etter hverandre, og den ene har en veldig mye mindre konduktans (større resistans) enn den andre, så vil denne totalt dominere den totale konduktansen. Du kan også sammenligne med vann i rør. Si at du har et rør (ei dyse) på 0,6 mm i enden. Da spiller det liten rolle om tilførselrøret til dysa er på 230 mm, 21,9 mm eller 14 mm for mengden vann som presses igjennom (=varmeledning). Trykket du kjører på med vil tilsvare temperaturen (effekten) på varmekilden og vil ha noe å si for hvor mye vann som presses igjennom, men vil ikke gjøre noe med innvirkningen fra de tre tilførselsrørene. Men du spør om det vil være målbart, og det vil det sikkert hvis du har veldig fine måleinstrumenter. Men hjemme på kjøkkenbenken? Jeg tror det vil drukne veldig langt nede i støyen og usikkerhetene man har under sånne forhold.

Randulf skrev at det ikke var målbar drivstoffmenge brukt i forsøket han gjorde. Kokte 1.5L 5 ganger der lokket ble tatt av fire ganger i løpet av koketiden i ca 5 sekunder. For hvert forsøk ble lokket fjernet en gang mindre, slik at lokket var på hele koketiden det 5 forsøket. Så ingen av forsøkene ble gjort uten lokk, bare løftet for å se om det koker. Gjør man en koketest hjemme er det rundt 10-15sekunder kjappere med lokk enn uten.

Det kaller jeg foring. Mat er noe annet. Når vekta i ryggsekken blir viktig må man inngå visse kompromisser, det er helt sikkert. Den drømmer jeg også om, og da blir det nok mer foring enn bespisning. Jeg har den vandreturen på lista og har kjøpt boka. Så får vi se med tiden. Det står jo en del på den lista nå...

Forskjell? Sjølvsagt er det det. Målbart? Det er avhengig av måleinstrument. Og om ein greier å ha kontroll på andre faktorar. Gode måleinstrument, i dette tilfelle termometer og stoppeklukke er ingen problem. Men å ha kontroll på alt anna som påvirkar, er noko heilt anna. Omgivelsetemperatur og om brennaren yter 1kW, 2kW eller 3kW betyr faktis noko, for kjelen overfører varme både frå brennaren til vatnet, og frå vatnet til omgivelsane.

Takk for gode svar 👍 Hvis noen hadde gjort et mythbuster forsøk der oppsettene hadde vært like med bare forskjellige materialvalg, ville det vært en målbar forskjell sånn teoretisk? Hvordan det fungerer i praksis er ikke så nøye, da jeg i utgangspunktet lurer på om det kan være en målbar forskjell. Da kan vi ikke dra inn forskjellige brennere, former på kjelene, eller temperatur. Kjelen er den som overfører varmen brenneren avgir til vannet, om den yter 1kw, 2kw eller 3lw er ikke så nøye. Når jeg sveiser svartstål eller rustfritt er det veldig enkelt å holde varmen på riktig plass mens med Aluminium "stikker" varmen av og går ut i materialet mye raskere. Stålet er på en måte varmt der du sveiset mens Aluminiums er varmen over alt.

Med denne forutsetningen, vill titankjelen din vera 70% tyngre enn aluminiumskjelen. Grunnen til at nokon vel titan, er at dette er så mykje sterkare at det kan lagast så tynt at kjelen likevel er lettare enn tilsvarande aluminiumkjele. Med tunnare gods, er det også kortare veg å overføre varmen, noko som oppveg litt av ulempa med dårlegare varmeoverføringsevne. Trangia laga titankjeler for nokre år sidan, men slutta med dette til fordel for tunnare aluminium. Dei lettaste aluminiumskjelane til Trangia er bare nokre få gram tyngre, og langt billegare. Varmeribber som det finnst under enkelte aluminiumskjelar, hjelper godt på drivstofforbruket, i alle fall for smale kjelar. Dette fungere ikkje i titan. For varming av vatn, har materialvalget ditt lite å bety, det viktigaste er at kjelen er så vid at han fangar opp mest mogleg varme. Steikepanne i tunn titan er ein veldig dårleg ide. Grunnen til at materiale med dårlegare varmeleiingsevne (som støypejern) fungerer godt i steikepanne til husbruk, er at botnen er så tjukk at varmen vert både fordelt, og magasinert, men desse pannene er også tunge.

Jeg vet ikke, men hvis du skal koke vann tipper jeg vannet blir den bestemmende faktoren her. Varmeledningsevnen til vann er bare 0,6 W/(K*m). Men man må alltid tenke igjennom om det er noe man ikke har tenkt på... Ellers tenker jeg at koketid er et dårlig mål for å vurdere et kokeapparat. Det er drivstofforbruket som er vesentlig synes jeg. Jeg har ikke testet, men jeg tror det ofte vil være slik at du får bedre drivstofføkonomi ved å dempe varmen, rett og slett fordi mindre går tapt ut til sidene (men koketiden øker og varmetapet fra kjelen vil også øke, så det er et "gyldent krysningspunkt" som avhenger av både kjelens formfaktor og omgivelsene (temperatur, vind, regn - alt som kjøler ned). Et kokekar med liten diameter i bunnen vil også fort gi økt varmetap og lavere drivstofføkonomi.

Det er vanskelig å si, for det kommer an på hvordan du lager mat. Jeg liker å kokkelere litt avansert hvis jeg har tid, og da går det jo fort med en del drivstoff. På helgeturer tar jeg med meg så jeg er sikker. Vekt betyr ikke noe særlig, i hvert fall ikke en ekstra liter drivstoff. 1/3 liter som jeg antar du mener du har burde holde ei helg hvis du bare varmer opp mat, for eksempel vann til frysetørret og kaffe/kakao/solbærtoddy etc. Hvis du skal koke poteter og lage ordentlig middag fra bunnen av kan det gå med en del drivstoff. Og kanskje vil du ha egg og bacon til frokost, og kanskje en omelett til lunsj? 1/3 liter kan nok bli lite da. Dette er noe du fort får erfaring med når du tester. Selv pleier jeg å ta med en ekstra gassboks eller ei ekstra drivstofflaske, bare sånn i tilfelle rottefelle. Å stå ute i skauen med nydelig mat som du ikke får tilberedt, det må være toppen av nedtur på tur. Som å glemme kaffen hjemme, eller fyrstikkene, eller kopp å drikke av. Ingen spørsmål er dumme, men man kan gjøre dumt i å ikke spørre. "Pissvær" kan være fint det også. Her er fra natt til mandag da jeg tok en tur opp i Romeriksåsene for å koke fiskesuppe fra grunnen av. Medbrakt ørret fra fryseren da, men den var selvfisket tidligere i sommer. Og oppskrifta ble tatt ut av lufta, hadde med både fløte, rømme, grønnsaker og krydder. Her gikk det jo en del drivstoff siden fisken først skal kokes, og bein, finner, skinn og hode så skal syde (holdes rundt ~80 grader) i et time eller to for å lage fiskekraft. Så skal det kokes poteter som skal has oppi. Poteter er egentlig kjapt å koke hvis man deler dem i mindre biter, og det skal man jo uansett når man har dem i suppa. Så ja, det ble sen middag, og det ble nok til lunsj dagen etter også. Og det regnet i ett fra midnatt til 3-tida neste dag. Skikkelig "pissvær" med andre ord. Men jeg hadde gardert meg med en presenning over telt og sitteplass da. Og er det noe som er koselig, så er det å ligge lunt og tørt og høre regnet danse på duken over hodet. Rene vuggesangen spør du meg. Krafta kokes på fiskerester, klokka er 7 om kvelden. Enda lenge til middag. Fiskerestene (bein, hode...) ligger i en saftsilepose som jeg har knabbet til formålet. Den duger fint i stedet for å sile krafta etterpå. Regn, regn og mere regn. Det ble like mye til lunsj som til middag. Det røde er kajennepepper. Nydelig på denne typen fiskesuppe. Er det mye kajennepepper? Neida. Husk at fett binder capsaicin. Og her i denne suppa er det mye fett!

Genial brenner å slukke, men jeg har aldri sett en brenner som hoster like mye i oppstarten som den der. Gjør den alltid det? Jeg ligger i soveposen i enmannstelt og fyrer opp mine innendørs, det hadde jeg ikke turt med den du har 😅

Bonusmeteriale: Jeg er i videohummør i kveld (trenger å teste de nye mikrofonene), så en liten forklaring av forvarming (og en lite brukt, men relativt effektiv forvarmingsmetode som også kan brukes som ekstra forvarming hvis bensinen/rødspriten brant ut før brenneren ble varm nok)

Turmat

Her kan du se hva som skjer (riktignok forvarming med bensin, men det gjør ingen forskjell i så måte)

Sånn blir alle kjeler over tid om de brukes på bål. Det er belegg, ikke skade. Kaffekjelene jeg bruker på laksefiske om sommeren får etterhvert såpass tykt belegg at det koketiden øker betraktelig og vi løser dette ved å raspe av det verste med en ostehøvel eller kniv innimellom... Hvor fort det danner seg slikt belegg avhenger av typen ved og fuktinnholdet i denne blant annet.... Mengden slik belegg på kjelen er en faktor det multipliseres med når man regner ut Mountain-cred