Vinnerliste

Bonusmeteriale: Jeg er i videohummør i kveld (trenger å teste de nye mikrofonene), så en liten forklaring av forvarming (og en lite brukt, men relativt effektiv forvarmingsmetode som også kan brukes som ekstra forvarming hvis bensinen/rødspriten brant ut før brenneren ble varm nok)

Har savnet et meget lett rødspritsystem for dagsturer. Etter litt prøving og feiling har jeg landet på dette systemet: Optimus vindskjerm Optimus kjele Esbit titanium solid fuel stove som kjele støtte og holder for brenneren Brenneren er avkappet kattemat boks ( Gourmet gold) som fås kjøpt i matbutikkene Som man ser av vekten, blir totalvekten kun 209 gram. ( Kan alltids fjerne kjelelokket og da havner man ned på 185 gram)

Her kan du se hva som skjer (riktignok forvarming med bensin, men det gjør ingen forskjell i så måte)

Sånn blir alle kjeler over tid om de brukes på bål. Det er belegg, ikke skade. Kaffekjelene jeg bruker på laksefiske om sommeren får etterhvert såpass tykt belegg at det koketiden øker betraktelig og vi løser dette ved å raspe av det verste med en ostehøvel eller kniv innimellom... Hvor fort det danner seg slikt belegg avhenger av typen ved og fuktinnholdet i denne blant annet.... Mengden slik belegg på kjelen er en faktor det multipliseres med når man regner ut Mountain-cred

Jeg refererer flere ganger til brenneroppsettet mitt som består av et Trangia 27 stormkjøkken og en Primus Omnilite Ti i en Trangia X2 kopp. Siden den informasjonen er litt fragmentert blant flere tråder lager jeg en samletråd her for oppsettet og for videre utvikling/forbedring. Jeg startet først ut med en Trangia X2-brenner (nyere utgave) - En hissig sak med tilnærmet 0 justeringsmulighet. Selve brenneren, pumpe og flaske i X2-kitet er fra Primus. Jeg mistenker at det egentlig bare er en Primus Multifuel II som er plassert i en Trangia-kopp. Brenneren ble litt for voldsom for mitt bruk og det ville blitt for komplisert å modifisere inn en justeringsarm på X2-en. Valget falt da på en Primus Omnilite Ti, da det skulle vise seg å være fullt mulig å få trøkka den ned i stormkjøkkenet også. Omnilite TI i sin opprinnelige forstand: Omnilite Ti og Trangia X2 etter å ha byttet ut kroppene deres Obs i bildet under har jeg glemt å sette på Omnilite-koppen rundt X2-brenneren Det er senere fikset, og brenneren lever nå i boden som en standalone backup/beredskapsbrenner. Omnilite Ti montert i Trangia 27, _uten_ noen modifikasjoner på stormkjøkkenet: Det er mulig å dytte den modifiserte brenneren ned i stormkjøkkenet uten noen modifikasjoner, men det er langt fra optimalt. Noen av problemene med dette er at brenneren blir skeiv/ustødig ved justering med justeringsarmen, siden det ikke er stort nok hull til å dreie armen helt rundt uten å kollidere. Drivstoffslangen må ut samme utgang som justeringsarmen, noe som gjør slangen kort, og samtidig gir den en litt ubehagelig bøy som sannsynligvis ikke er optimalt over tid. Løsningen på dette er å gå løs på stormkjøkkenet med en rundfil. - Fil opp et lille hullet i stormkjøkkenet til å bli stort nok til å kunne ta hele flaskekoblingen + slange igjennom. Dette hullet er opprinnelig ment for Trangia X2 av den gamle utgaven som ikke er fra Primus, men fra Optimus. Pga. forskjell i hvordan slangen kobles til drivstoff-flasken er dette lille hullet tilstrekkelig for den gamle type brenneren - Men ikke for Primus-type brennere. - Fil opp det eksisterende store hullet til å ha større åpning i toppen, slik at justeringsarmen kan vris om uten kollisjon. Etter å ha filet opp la jeg litt el-teip rundt kantene for å unngå slitasje på drivstoffslangen. Sluttproduktet jeg sitter igjen med er da et lite Trangia 27 stormkjøkken, med 2 kjeler, stekepanne, 1 liten kaffekjele, Primus Omnilite Ti-brenner og Trangia-håndtaket inni. Det eneste som kommer på utsiden av settet er drivstoffflasken + pumpe.

Som noen sikkert har fått med seg, har jeg et noe usunt forhold til kniver 🤣 Vel, det har utviklet seg til å gjelder økser også. Herfra var stien smal til en enda mer omfattende sjuke... treskjæring og alt som hører med den biten. Det er fint lite som tillfredstiller mer enn å lage seg noe selv. Så jeg kjøpte inn diverse sløyd artikler for å utvikle interessen min, samt ha godt nok verktøy til å klare det meste av arbeid innenfor trevirke. Jada, dette kan gjøres i en fei om du har båndsag, stikksag, dreiebenk osv. Men det tar vekk noe helt enormt av sjelen i en god turkopp (mener jeg) Så å lage noe som ikke er helt perfekt, men hugget ut av en stamme med øks, for så å smi den til med kniv. Ja dette er noe som gir langt større forhold til koppen du skal nyte kaffe fra de neste årene. Jeg begynte i det små men feilet en del på håndtak og ikke minst dybde på koppen. Som gjorde det vanskelig å hule ut skikkelig. Men siden jeg hadde lovet koppen vekk til småen, var det bare å gjøre ferdig før jeg begynte på nytt prosjekt. Det tar noen timer, men det går overraskende fort når man finner flyten i det. Den største jobben er helt klart å hule ut tomrommet i koppen, her kan man naturligvis fjuske litt med treborr, selv bruker jeg stemmjern for å fjerne de største bitene. Koppen blir blir satt inn med valnøttolje siden den skal brukes til drikke. Her strides de lærde.. det finnes sikkert mange løsninger her, og noen produkter som epoxy er sikkert bedre, men mye mer styr å bruke. Siden jeg har lite erfaring holder jeg meg til valnøttolje enn så lenge. (tørketid ca 5 dager) Vel, dette var mitt første forsøk i voksen alder på å lage min egen turkopp. Så jeg gjorde meg noen gode erfaringer. Første jeg gjorde, var å handle inn flere blyanter så det er lettere å tegne på og justere designet underveis. Jeg gikk til innkjøp av enda en sløydkniv (morakniv 106) med litt lengre blad enn den på bildet over. huggjern fra biltema er ikke skarp nok og godt nok stål i til å få gode kutt. Det river mer enn det kutter. Så jeg har handlet et par huggjern fra Swiss Made. Jeg har også handlet meg en øks til, men dette er mest for å tilfredstille sjuka og nyskjerrigheten på hvilken av disse små øksene er "best" til mitt bruk. Granfors Bruk Lille Skogsøks, Outdoor øksen og Villmarks øksa. Å finne emne, grovhugge det, samt finhugge formen til koppen går som en lek med rett øks. Rett og slett en fornøyelse og jobbe med. Jeg tegner på formen jeg ønsker, finner sånn ca hvilken høyde koppen skal ha også prøver jeg å ha en overflate så jevn som mulig. Lettere når man skal sikte inn og formen koppen underveis. Ingen ting av dette er satt på forhånd, alt er tatt på feeling og det blir gjort små justeringer hele veien. Jeg fjusket litt på denne koppen å brukte en liten skål for å finne en jevn sirkel, ellers så er alt tegnet for hånd rundt. Her ser jeg meg ferdig med øksen og går over til å finkutte med kniv, her er det fortsatt en del arbeid igjen, men jeg nærmer meg mer og mer den endelige formen før jeg jeg fortsetter å skave ut av bollen. Materialet som er brukt er Bjørk så det er dessverre ikke alt for mye "liv" i treverket. Håndtaket er ferdig så jeg må bare justere høyden på koppen litt før jeg justerer inn ytterformen på koppen. Jeg har akkurat begynt å kikke på en skje jeg skal lage til, men det får jeg komme mer tilbake til når jeg har fått mer bilder av prosessen. Jeg driver å håndtegner noe gammel vikingmønster på papir som jeg har lyst å overføre til kanten på koppen, mest for treningen sin del. Så får vi se hvordan det endelige resultatet blir på sikt. Da gjenstår det bare å fyre i bålpanna, henge opp køyen og fortsette arbiedet. Spørs om det ikke blir en del kopper, skjeer, kniver og lignende i tiden framover 🤣 Fortsettelse følger...

Genial brenner å slukke, men jeg har aldri sett en brenner som hoster like mye i oppstarten som den der. Gjør den alltid det? Jeg ligger i soveposen i enmannstelt og fyrer opp mine innendørs, det hadde jeg ikke turt med den du har 😅

Kjelen er kjøpt på Magasinet, titankjele på ca 0,75 liter. Kvistbrenneren passer perfekt oppi kjelen. Som Espen har kommentert, det er sot på kjelen.

Jeg har Black DiamondWaterproof Overmitts og de er helt sjef. Vanntette i snø. Kjøpte et par tovede votter på Finn.no av en dame på Kampen til å ha på innsiden. Kan vel også ha liners.

Bioetanol. Soter mye mindre enn rødsprit

https://support.garmin.com/en-US/?faq=y6jQ78qAaW6EvPvztACfj8 Les det som står under "note" i firkanten øverst og se så i tabellen hva forskjellen består i. Kort svar: Dette fungerer ikke for kontoer opprettet fra og med 27. spetember 2022.

Kanskje en av tingene du har prøvd, men om du lager to rader med hull i kattematboksen, så har du brenner og støtte i ett stykke og kan legge igjen den blytunge Esbit-brenneren/støtten

Svært godt og informativt innlegg, tusen takk

Några få tillägg : - efter samtal och e-post till seriösa företag som säljer till företag så ska man Aldrig anv adapter mellan propan flaska (gasol)till camping kök som ska gå på engångsbehållare pga ökad olycksrisk med olycka tryck och då ej konstruerat för detta spec slangar och kopplingar. -anv T-sprit ell Tenol till förvärming av både fotogen och bensin vid bruk i Absider spec i mindre tält - anv fotogen spec i stark kyla pga mindre exp risk än bensin ber på flampunkt - träna med aktuellt kök samt ev reserv kök ev ha extra burk i sovsäck om ett kök som går på både gas och flytande bränsle -kolla på karta om ev bäckar under snön och ej midvinter för att få vatten utan att smälta snö

Rødsprit er helt topp. Brenner rent og med høy varme. Ulempen med rødsprit er at det er tilsatt stoffer med en ugrei smak (for at ingen skal kunne drikke det som sprit), så hvis du søler på fingrene så gir det vond smak. Bioetanol (brensel til bio-peis) er også billig og funker i de fleste temperaturer; den soter heller ikke, men brenner med noe gulere flamme og mindre varme. En (for tiden) svært rimelig variant, som også har flere formål, er håndsprit. Bare pass på at du kjøper noe som er rimelig flytende (ikke fast gele) og med høyest mulig alkoholinnhold. For tiden selger Kiwi små, hendige 200ml flasker med håndsprit for 50 øre stykket. (De kostet opprinnelig kr 39,-, men butikkene brenner nå inne med et varelager av sprit i kjølvannet av pandemien..) Dett er garantert den billigste spriten du får kjøpt . Jeg har selv kjøpt et dusin småflasker og brukt dette til forvarming av primus, og det funker som bare det, med mindre søl og med enkel hånd-hygiene før matlagingen som bonus. Det av innholdet som ikke er sprit blir til et slags støv i forvarmings-skåla som du bare blåser bort eller fjerner med fingeren. Ingen sot.

Prøv. Dvs, du bør prøve på dette for å se hva som skjer. Du får stor gul flamme, som forsvinner når du stenger ventilen. Det kommer til å skje en og annen gang i begynnelsen uansett. Du kan sikkert bli litt skremt om du har ansiktet over primusen når du fyrer i gang, så ikke ha tryner rett over brenneren.

Du kan også høre når bensinen koker hvis det er noenlunde stille rundt deg. Det vil jo være litt bensin i brenneren etter at du har sluppet ut litt til forvarming, og når denne koker høres det ut som det kommer gass ut av dysa. Man ser det også på flammene. Dette bruker jeg som tegn på at brenneren er varm nok. Dette varer bare 2-3 sekunder til bensinen er kokt bort, så man må følge godt med. Etter hvert finner man ut at man kan redusere på forvarminga, for oppvarming noe særlig lengre enn dette er egentlig bare kjedelig venting på å komme i gang med kaffen. Jeg skrur gjerne opp krana for drivstoff i god tid før forvarminga brenner ut (sparer ei fyrstikk!), men det er viktig å bare skru opp litt, for flammene til forvarminga bruker opp mye oksygen, så brenneren klarer bare å gå med veldig liten flamme så lenge forvarminga foregår. Når forvarminga dempes og til sist slukker kan man guffe på mer og mer. Blir det gule blaff og host, så skru ned litt og vent. Brennere er litt forskjellige på hvor godt de fungerer før de er ordentlig varme. Akkurat det samme vil gjelde for parafin, men siden man bruker rødsprit til oppvarming er man ikke garantert at det er parafin i brennerhodet til å begynne med (vil også gjelde for bensin hvis du forvarmer med rødsprit). Jeg slipper derfor ørlite parafin ut rett etter at jeg har tent forvarminga og stenger superraskt igjen når jeg ser at flammene blafrer opp fordi det kommer parafin ut av dysa (hånda på rettet klar til å stenge). Nå er det parafin i brenneren klar til å kokes så du kan høre det. Hvis du forvarmer med rødsprit og finner ut at du trengte litt mer forvarming, så la brenneren avkjøle seg. Det er mulig å tømme rødsprit på en varm brenner, men denne vil koke øyeblikkelig og du vil kunne få et skikkelig blaff i det den antennes. Ikke for nybegynnere i hvert fall. Og tøm aldri rødsprit rett fra flaska på en brenner som kan være varm og/eller ha flammer du ikke ser. Det kan for eksempel fremdeles være en liten flamme inni brennerhodet som du ikke ser, og antennes rødspriten på brenneren vil det fort oppstå et blaff som kan nå tuten av flaska, og inne i flaska er det masse rødspritdamp.

Koppen ser helt lik ut som "dagens" X2-brenner som er Primus-basert. Jeg flyttet X2-brenneren min inn i en Omnilite Ti kopp og ben (og vice versa med Omnilite Ti brenner inn i X2 koppen) uten problem i hvert fall.

Dette finner du enklest ut av å prøve ute. 1: Pump opp trykk. 2: Fyll rødsprit i skålen/på veken, eller slipp ut bensin via brenneren. Tenn på. Skjerm for vind hvis det lar seg gjøre. 3: Når det er brent ut, eller nesten brent ut, åpne forsiktig ventilen på brenneren. Dersom den ikke tenner av siste restflammen fra forvarmingen, tenn på gasssen som slippes ut. 4A: Dersom den brenner fint, la den gå noen sekunder før du skrur opp til ønsket effekt og lag mat. Er effekten lav, pump litt mer trykk. 4B: Dersom det kommer store gule flammer var forvarming utilstrekkelig. Steng og la brenner kjøle seg litt, og forvarm på nytt. Tips er å heller forvarme litt for mye enn litt for lite. Dvs. ikke vær sparsommelig med forvarmingsvæsken i begynnelsen.

Mange gode spørsmål, og mange gode råd og tips her. Billig gass til sommerbruk er normalt ren butan som fordamper ned til -0,5C, i motsetning til vintergass som er en butan/isobutan-blanding (kokepunkt -10C), gjerne ispedd en liten andel propan (kokepunkt -40C) for enda bedre trykk og temperaturtoleranse. Har du brenner med forgasserbøyle (som på bildet over), så kan du i prinsippet bruke den billigste gassen på Biltema, så lenge du får boksen er over 0 grader når du tenner og varner opp røret på brennerhodet. Hvis man ser bort fra at tomme tanker blir emballasje (det gjør også en tom flaske med flytende drivstoff), så er gass en utmerket energibærer med svært høy energitetthet pr gram i flytende tilstand. Personlig foretrekker jeg flytende drivstoff om vinteren, men en som det skrives over; det er viktig å lære seg å bruke (og kunne reparere) utstyret. Driftssikkerhet er åpenbart viktig, og med slangebrennere for bensin eller praffin (spesielt nyere modeller) så er det mange ting som kan ryke i kulda, som pakniner, slangekoblinger osv. Foretrekk modeller der alle sentrale komponenter inkludert pumpe som skrus inn i drivstoff-flaske er i metall, og ikke i plast. De eldre modellene er tyngre, men har også færre komponenter som kan ryke. Bruker man dem riktig, så krever de minimalt med vedlikehold, og med rett bruk og rett drivstoff så er heller ikke soting og dyser noe problem. Jeg vil legge til et par ting om sikkerhet ved fyring i telt som kan være greit å ha med seg: Avgasser: Jeg skal ikke holde noen kjemiforelesning her, men butan, propan, bensin, parafin, diesel osv. er som kjent alle raffinerte oljeprodukter. De er ofte omtalt som hydrokarboner, fordi de alle er en variant av en Hydrogen/Carbon-forbindelse. Se bilde under. Merk at paraffin (Engelsk: "Kerosene") er det samme som Jet Fuel, og ligger mellom bensin og diesel. Merk også at både white spirit og vanlig tennveske er raffinerte paraffin-produkter, ssom kan brukes om hverandre i primuser og andre brennere. Det er ikke nødvendig å kjøpe spesiallaget "renset bensin" til over 100kr/liter eller spesialproduktet "fritidsparafin" på bensinstasjoner. Alle relevante drifstoff for turbruk, både gass og flytende form, produserer avgasser som H2O (vann), CO2 (karbondioksyd) og heldigvis i mindre grad; den livsfarlige CO (karbonmonoksyd) som lett kan ta livet av en sovende person, og som legger seg langs bakken der du ligger, uavhengig av om du har åpne ventiler øverst i teltet. En lettere forbindelse (dvs. flere H-molekyler, færre C-molekyler) vil produsere mer vanndamp (Hydrogenet binder seg til Oksygenet ved forbrenning, og blir til H2O i dampform, som i et telt blir til kondens, men også til luftfuktighet som reduserer isolasjonsevnen til alt fra sovepose til votter. Gass produserer derfor mer vanndamp og kondens enn bensin, og parafin marginalt mindre enn bensin. Det er fordi en tyngre forbindelse vil produsere vesentlig mindre vanndamp, men til gjengjeld vil en forbrenning som resulterer i mindre H2O normalt resultere i tilsvarende mer CO2, så ventilasjon er ikke mindre viktig av den grunn. Viktig: Dersom du bruker f.eks. kjeler med varmeveksler på bunnen eller en helt omsluttende vindskjerm a la stormkjøkken (som begge øker forbrenningens effektivitet men som også gjør at forbrenningen foregår med redusert oksygentilførsel), så vil forbrenningen samtidig generere mer CO og mindre CO2, og slike bør derfor reserveres for bruk i teltåpningen eller utendørs. Kokepunkt/damptrykk/eksplosjonsfare: Med gass er ikke eksplosjonsfaren noe å snakke om, ettersom det er nettopp faren for at man ikke får damptrykk overhodet som er problemet i lulda. Som nevnt over har ulike gasser ulike kokepunkt, dvs. temperatur der flytende veske går over i gassform (og du derigjennom får trykk på innsiden av en gassbeholder), som avgjør hvor lave temperaturer de kan brukes i. (Propan unntaket som er helt supert ned til -40, men propan har - nettopp derfor - altfor høyt damptrykk til at det kan oppbevares på camping-gass-beholdere. Med rett adapter kunne du kjørt propan på enhver gassbrenner uten forgasserbøyle, men skal du ha med deg propan må du ha en sveiseflaske som veier flere kilo tom, og det er ikke spesielt tur-vennlig. Dessuten utgjør tanken i seg selv en eksplosjonsfare.) Bensin er eksplosivt i dampform ned til -43C. Det betyr også at den fordelen bensin har ved at det blir mindre søl (dersom man søler) og i motsetning til paraffin så fordunster bensin raskt, det gjør også at søler du, så får du damp (gass), og må derfor ta forbehold som på en bensinstasjon mtp åpen flamme som stearinlys, sigaretter etc. Paraffin fordamper ikke før det blir +38C, og så varmt har du neppe hatt det i teltet, selv ikke om sommeren. Det gjør at du ikke trenger å tenke på annet enn generell brannfare ved søling av drivstoff. Dersom du er mer komfortabel med risikoen for løs mage (som håndteres med enkel vask og hygiene dersom du søler), enn du er med risikoen for eksplosiv brann, så er paraffin med rødsprit (eller anti-bac) som forvarming et godt valg. En fordel med bruk av bensin er selvsagt at du slipper å ha med sprit til forvarming, fordi du kan bruke bensin fra hovedtanken til dette. Dersom du vil bruke bensin men har bekymringer for sikkerheten, så ville jeg valgt en integrert brenner med tank, rør og brennerhode i en og samme dings, og ikke en brenner med slange, koblinger, løs flaske og en pumpe som må monteres/demonteres hver gang. Bruk aldri diesel i en brenner selv om bruksanvisningen sier at det er mulig; diesel inneholder komponenter som gir mye sot og som kan gi tett dyse, nærmes uansett hvor riktig du gjør alt. Skal du skaffe deg en brenner for flytende drivstoff så er min påstand at rødsprit (eller anti-bac, som du kanskje har med uansett) til forvarming og paraffin som drivstoff (a.k.a tennveske eller white spirit) er den beste kombinasjon av god driftssikkerhet, lav kostnad og høy energitetthet. Jet Fuel er for øvrig ren paraffin, og selv om bensin har 2% høyere relativt hyrdogeninnhold enn paraffin, så er min erfaring med brennere som med bil (du kommer alltid lengre på en liter diesel enn på en liter bensin).

Et meget smart konsept, som faktisk har en del historie bak seg: Da Sir Edmund Hillary kom tilbake fra sin førstebestigning av Mt. Everest, så kjørte Primus følgende reklamekampanje: Det som ikke fremgikk av reklamen, var at ekspedisjonen hadde fått et lokalt (engelsk) firma - Westcliff Engineering - til å bygge en spesial-rigg til snøsmelting i streng kulde, som ble brukt sammen med en modifisert primus, slik at a) brennerhodet satt godt beskyttet inne i vindskjermen, og b) en ekstra stor kjele til snøsmelting også kunne motta varmen fra primusen, på innsiden av vindskjermen, for optimal utnyttelse av medbrakt drivstoff:

Noen få bilder fra en liten tur ved masta på Kappfjellet. (Kappfjellet ligger egentlig mye lenger nord og her lokalt blir det bare kalt senderen eller Linken, men det egentlige navnet er kanskje Åarjeltjahke?). Det er vei opp hit som kjøres på eget ansvar. Det er 2 bommer på veien. Nytt av året er at det er en bom nederst som blir stengt når veien ikke er farbar. Den sto åpen når jeg kom men stengt (men ikke låst) når jeg dro. Litt opp i lia - ved ca 600 moh er det en bom der all ferdsel med bil er forbudt, unntatt for "Televerkets biler". Veien oppover er veldig fin, og mange kjører nok forbi denne bommen også. For tiden er det ikke mulig å låse denne bommen siden den er ødelagt.. Lørdag 05.11.2022 Jeg hadde egentlig tenkt meg på Majanasen eller Sladderfjellet, som ligger på motsatt side av dalføret, men det var meldt ufyselig vær med kuling og snø i høyden der, så derfor falt valget på en liten tur på 10-12 km rundt masta her i høyden. Bilen er parkert og jeg har kommet et stykke opp. Ser rett i mot Simskardet og Børgefjellet til høyre. Det er drivende regn og litt vind, men helt ok å gå i fjellet. Det er mange flotte fiskevann oppå her og et fantastisk turområde borte fra trafikken i Børgefjell. Lett tilgjengelig - spesielt med små barn er det helt unikt. En 30-40 tamrein ligger nede ved vatnet her. Ser at en av de får øye på meg og de andre blir alarmert og de forlater sin rolige tilværelse ved vannet her. Livet som rein har vel sine utfordringer også.. Fjellterreng av det beste slaget - spennende område.. 500 høydemeter nedenfor går E-6 - nybygd og flott, men jeg må si at originalen er flottere! Planen er å gå ned i Båtskardet og rundt til bilen (navnet kommer fra at man livnærte seg med å bygge båter i dalen, og fraktet de ut med hest i gjennom disse skardene når de ble solgt på våren). Jeg trekker i stedet oppover og nærmer meg mer og mer selve masta. Masta er inntyllet i tåke og skyen ligger som et svart teppe rett over hodet mitt på denne turen. Det ligger et flott lys over Simskardet og området jeg trasket i for et par dager siden Så plutselig kommer jeg inn på veien som jeg har parkert på 300 høydemetre nedenfor. Det er helt naturstridig at det ligger en vei her, men samtidig har den en stor samfunnsmessig betydning mhp kommunikasjon og sendere. Kan ikke annet enn å tenke på at når ungene var små trillet vi barnevogn helt opp på toppen så litt bra er det jo. En fin tur i dag og.. Noe å tenke på når man blæs forbi på E-6 rett nedenfor? En fin tur -

Hei, Jeg har endelig fått somlet meg til å rydde opp i og publisere pakkeliste- og turplanleggeren min som jeg brukte for MASSIV i sommer. Regnearket er ganske komplett, og består av: Pakkeliste - som automatisk oppsummerer pakket vekt for hver kategori avhengig av hva som pakkes og antall Turplanlegger - med hele MASSIV-ruten - avstand, tidsberegning, høydemeter hvert segment, samt hvilke hytter som har strøm, mobildekning, kapasitet og så videre. Statistikk - for de som ønsker å følge egen statistikk etter endt tur, eller se på min før de eventuelt går selv. Hyggelig hvis noen andre kan bruke dette også. Filen ligger på denne siden: https://florus.no/download/ultimate-hiking-and-mountaineering-packing-list/

Kunne ikke dy meg på å bruke 10 min på å lage en. Kan bli mye bedre! Tok en tom maisboks og klippte ned til ca 5 cm høyde. Klipte ned en del spor (det ble 10, burde være noe symmetrisk) Brakk av hver annen for å få luftinntak. Bøyde 3 som skulle gi en motkant så den ikke falt igjennom, og brettet 2 dobbelt på toppen slik at de låser når man setter nedi. Der stoppet jeg. et 8mm hull i senter og ei skive glava i bunnen og alt skulle virke.