Vinnerliste

Jeg refererer flere ganger til brenneroppsettet mitt som består av et Trangia 27 stormkjøkken og en Primus Omnilite Ti i en Trangia X2 kopp. Siden den informasjonen er litt fragmentert blant flere tråder lager jeg en samletråd her for oppsettet og for videre utvikling/forbedring. Jeg startet først ut med en Trangia X2-brenner (nyere utgave) - En hissig sak med tilnærmet 0 justeringsmulighet. Selve brenneren, pumpe og flaske i X2-kitet er fra Primus. Jeg mistenker at det egentlig bare er en Primus Multifuel II som er plassert i en Trangia-kopp. Brenneren ble litt for voldsom for mitt bruk og det ville blitt for komplisert å modifisere inn en justeringsarm på X2-en. Valget falt da på en Primus Omnilite Ti, da det skulle vise seg å være fullt mulig å få trøkka den ned i stormkjøkkenet også. Omnilite TI i sin opprinnelige forstand: Omnilite Ti og Trangia X2 etter å ha byttet ut kroppene deres Obs i bildet under har jeg glemt å sette på Omnilite-koppen rundt X2-brenneren Det er senere fikset, og brenneren lever nå i boden som en standalone backup/beredskapsbrenner. Omnilite Ti montert i Trangia 27, _uten_ noen modifikasjoner på stormkjøkkenet: Det er mulig å dytte den modifiserte brenneren ned i stormkjøkkenet uten noen modifikasjoner, men det er langt fra optimalt. Noen av problemene med dette er at brenneren blir skeiv/ustødig ved justering med justeringsarmen, siden det ikke er stort nok hull til å dreie armen helt rundt uten å kollidere. Drivstoffslangen må ut samme utgang som justeringsarmen, noe som gjør slangen kort, og samtidig gir den en litt ubehagelig bøy som sannsynligvis ikke er optimalt over tid. Løsningen på dette er å gå løs på stormkjøkkenet med en rundfil. - Fil opp et lille hullet i stormkjøkkenet til å bli stort nok til å kunne ta hele flaskekoblingen + slange igjennom. Dette hullet er opprinnelig ment for Trangia X2 av den gamle utgaven som ikke er fra Primus, men fra Optimus. Pga. forskjell i hvordan slangen kobles til drivstoff-flasken er dette lille hullet tilstrekkelig for den gamle type brenneren - Men ikke for Primus-type brennere. - Fil opp det eksisterende store hullet til å ha større åpning i toppen, slik at justeringsarmen kan vris om uten kollisjon. Etter å ha filet opp la jeg litt el-teip rundt kantene for å unngå slitasje på drivstoffslangen. Sluttproduktet jeg sitter igjen med er da et lite Trangia 27 stormkjøkken, med 2 kjeler, stekepanne, 1 liten kaffekjele, Primus Omnilite Ti-brenner og Trangia-håndtaket inni. Det eneste som kommer på utsiden av settet er drivstoffflasken + pumpe.

Aha. Her aner jeg bål ja. 🔥 Tror ikke bensin trenger så lang tid, men det er ikke feil å forvarme godt heller da. Men da ville jeg kanskje heller gått for rødsprit, for bensin soter mer enn rødsprit. Ja, det går helt greit.

Dette finner du enklest ut av å prøve ute. 1: Pump opp trykk. 2: Fyll rødsprit i skålen/på veken, eller slipp ut bensin via brenneren. Tenn på. Skjerm for vind hvis det lar seg gjøre. 3: Når det er brent ut, eller nesten brent ut, åpne forsiktig ventilen på brenneren. Dersom den ikke tenner av siste restflammen fra forvarmingen, tenn på gasssen som slippes ut. 4A: Dersom den brenner fint, la den gå noen sekunder før du skrur opp til ønsket effekt og lag mat. Er effekten lav, pump litt mer trykk. 4B: Dersom det kommer store gule flammer var forvarming utilstrekkelig. Steng og la brenner kjøle seg litt, og forvarm på nytt. Tips er å heller forvarme litt for mye enn litt for lite. Dvs. ikke vær sparsommelig med forvarmingsvæsken i begynnelsen.

Mange gode spørsmål, og mange gode råd og tips her. Billig gass til sommerbruk er normalt ren butan som fordamper ned til -0,5C, i motsetning til vintergass som er en butan/isobutan-blanding (kokepunkt -10C), gjerne ispedd en liten andel propan (kokepunkt -40C) for enda bedre trykk og temperaturtoleranse. Har du brenner med forgasserbøyle (som på bildet over), så kan du i prinsippet bruke den billigste gassen på Biltema, så lenge du får boksen er over 0 grader når du tenner og varner opp røret på brennerhodet. Hvis man ser bort fra at tomme tanker blir emballasje (det gjør også en tom flaske med flytende drivstoff), så er gass en utmerket energibærer med svært høy energitetthet pr gram i flytende tilstand. Personlig foretrekker jeg flytende drivstoff om vinteren, men en som det skrives over; det er viktig å lære seg å bruke (og kunne reparere) utstyret. Driftssikkerhet er åpenbart viktig, og med slangebrennere for bensin eller praffin (spesielt nyere modeller) så er det mange ting som kan ryke i kulda, som pakniner, slangekoblinger osv. Foretrekk modeller der alle sentrale komponenter inkludert pumpe som skrus inn i drivstoff-flaske er i metall, og ikke i plast. De eldre modellene er tyngre, men har også færre komponenter som kan ryke. Bruker man dem riktig, så krever de minimalt med vedlikehold, og med rett bruk og rett drivstoff så er heller ikke soting og dyser noe problem. Jeg vil legge til et par ting om sikkerhet ved fyring i telt som kan være greit å ha med seg: Avgasser: Jeg skal ikke holde noen kjemiforelesning her, men butan, propan, bensin, parafin, diesel osv. er som kjent alle raffinerte oljeprodukter. De er ofte omtalt som hydrokarboner, fordi de alle er en variant av en Hydrogen/Carbon-forbindelse. Se bilde under. Merk at paraffin (Engelsk: "Kerosene") er det samme som Jet Fuel, og ligger mellom bensin og diesel. Merk også at både white spirit og vanlig tennveske er raffinerte paraffin-produkter, ssom kan brukes om hverandre i primuser og andre brennere. Det er ikke nødvendig å kjøpe spesiallaget "renset bensin" til over 100kr/liter eller spesialproduktet "fritidsparafin" på bensinstasjoner. Alle relevante drifstoff for turbruk, både gass og flytende form, produserer avgasser som H2O (vann), CO2 (karbondioksyd) og heldigvis i mindre grad; den livsfarlige CO (karbonmonoksyd) som lett kan ta livet av en sovende person, og som legger seg langs bakken der du ligger, uavhengig av om du har åpne ventiler øverst i teltet. En lettere forbindelse (dvs. flere H-molekyler, færre C-molekyler) vil produsere mer vanndamp (Hydrogenet binder seg til Oksygenet ved forbrenning, og blir til H2O i dampform, som i et telt blir til kondens, men også til luftfuktighet som reduserer isolasjonsevnen til alt fra sovepose til votter. Gass produserer derfor mer vanndamp og kondens enn bensin, og parafin marginalt mindre enn bensin. Det er fordi en tyngre forbindelse vil produsere vesentlig mindre vanndamp, men til gjengjeld vil en forbrenning som resulterer i mindre H2O normalt resultere i tilsvarende mer CO2, så ventilasjon er ikke mindre viktig av den grunn. Viktig: Dersom du bruker f.eks. kjeler med varmeveksler på bunnen eller en helt omsluttende vindskjerm a la stormkjøkken (som begge øker forbrenningens effektivitet men som også gjør at forbrenningen foregår med redusert oksygentilførsel), så vil forbrenningen samtidig generere mer CO og mindre CO2, og slike bør derfor reserveres for bruk i teltåpningen eller utendørs. Kokepunkt/damptrykk/eksplosjonsfare: Med gass er ikke eksplosjonsfaren noe å snakke om, ettersom det er nettopp faren for at man ikke får damptrykk overhodet som er problemet i lulda. Som nevnt over har ulike gasser ulike kokepunkt, dvs. temperatur der flytende veske går over i gassform (og du derigjennom får trykk på innsiden av en gassbeholder), som avgjør hvor lave temperaturer de kan brukes i. (Propan unntaket som er helt supert ned til -40, men propan har - nettopp derfor - altfor høyt damptrykk til at det kan oppbevares på camping-gass-beholdere. Med rett adapter kunne du kjørt propan på enhver gassbrenner uten forgasserbøyle, men skal du ha med deg propan må du ha en sveiseflaske som veier flere kilo tom, og det er ikke spesielt tur-vennlig. Dessuten utgjør tanken i seg selv en eksplosjonsfare.) Bensin er eksplosivt i dampform ned til -43C. Det betyr også at den fordelen bensin har ved at det blir mindre søl (dersom man søler) og i motsetning til paraffin så fordunster bensin raskt, det gjør også at søler du, så får du damp (gass), og må derfor ta forbehold som på en bensinstasjon mtp åpen flamme som stearinlys, sigaretter etc. Paraffin fordamper ikke før det blir +38C, og så varmt har du neppe hatt det i teltet, selv ikke om sommeren. Det gjør at du ikke trenger å tenke på annet enn generell brannfare ved søling av drivstoff. Dersom du er mer komfortabel med risikoen for løs mage (som håndteres med enkel vask og hygiene dersom du søler), enn du er med risikoen for eksplosiv brann, så er paraffin med rødsprit (eller anti-bac) som forvarming et godt valg. En fordel med bruk av bensin er selvsagt at du slipper å ha med sprit til forvarming, fordi du kan bruke bensin fra hovedtanken til dette. Dersom du vil bruke bensin men har bekymringer for sikkerheten, så ville jeg valgt en integrert brenner med tank, rør og brennerhode i en og samme dings, og ikke en brenner med slange, koblinger, løs flaske og en pumpe som må monteres/demonteres hver gang. Bruk aldri diesel i en brenner selv om bruksanvisningen sier at det er mulig; diesel inneholder komponenter som gir mye sot og som kan gi tett dyse, nærmes uansett hvor riktig du gjør alt. Skal du skaffe deg en brenner for flytende drivstoff så er min påstand at rødsprit (eller anti-bac, som du kanskje har med uansett) til forvarming og paraffin som drivstoff (a.k.a tennveske eller white spirit) er den beste kombinasjon av god driftssikkerhet, lav kostnad og høy energitetthet. Jet Fuel er for øvrig ren paraffin, og selv om bensin har 2% høyere relativt hyrdogeninnhold enn paraffin, så er min erfaring med brennere som med bil (du kommer alltid lengre på en liter diesel enn på en liter bensin).

Et meget smart konsept, som faktisk har en del historie bak seg: Da Sir Edmund Hillary kom tilbake fra sin førstebestigning av Mt. Everest, så kjørte Primus følgende reklamekampanje: Det som ikke fremgikk av reklamen, var at ekspedisjonen hadde fått et lokalt (engelsk) firma - Westcliff Engineering - til å bygge en spesial-rigg til snøsmelting i streng kulde, som ble brukt sammen med en modifisert primus, slik at a) brennerhodet satt godt beskyttet inne i vindskjermen, og b) en ekstra stor kjele til snøsmelting også kunne motta varmen fra primusen, på innsiden av vindskjermen, for optimal utnyttelse av medbrakt drivstoff:

Det er viktig at man kan spørre, og at man ikke blir hengt ut forde man ikke har den erfaringen andre har Man vil også få en del sprikende svar fordi vi har ulike erfaringer. "Det fine med gode råd er at man kan lytte til dem, men behøver ikke å følge dem." Du startet med at du hadde brukt spritbrenner, og da må jeg gjette på Trangia eller tilsvarende stødig sett med kjeler og panner. Dette er i utgangspunktet et godt konsept, men spritbrenneren har litt for få muligheter, til denne kan tilpasses utrolig mye rart, gassbrenner med forvarmingsbøyle er rett og slett en oppgradering som gir helt ny og bedre opplevelse. Det finnes andre merker, men pass på at du får noe med den forvarmingsbøylen som er gassforsyning som blir god og varm på vei til brenneren! Når du har fyrt på full guffe et minutts tid kan du da trygt snu gassflaska på hode, og gassboksen funker bedre og lenegere når det er kaldt. Det er mange gode råd her om type gassblanding og de er det viktig å sette seg inn i! Butan passer dårlig, så jo mer isobutan, eller enda bedre propan som er i blandingen jo kaldere temeperatur kan du takle. Full beholder virker bedre enn halvfull eller nesten tom. Under enkelte forhold så er ikke gassblandingen helt blandet, og da er den "beste gassen på toppen. Dette er det andre som kan mere om, men jeg ser for meg noe som et glass med vann og olje. Når du har fått varme på brenneren så er det greit å snu flaska opp ned i tilfelle du trenger den letteste gassen når det blir kaldere. Etter hvert så kan du gå vidre til bensinbrenner, men deu har en grei holdning til sikkerhet, og det går best når man føler seg trygg, men ikke er overmodig. Der skal du få "full score"!

Jo da, man kan også starte med å hovedreparer bilen for å blir kjent med den😉 I øvrig har flere slangebrennere et filter i slange/innløpet til brenneren. Det kan ofte være synderen, hvis det er tilstoppet over tid eller med prod-rester. Det går an å fjrne en stund på tur med en ellers innkjørt brenner. Elgen

Ingen spørsmål er for dumme, og en del selgere gir vel inntrykk for at de kan mer enn de faktisk vet. Så kunden ofte sitter igjen med å føle seg dum.... Det er mye bedre å hente informasjon fra feks fjellforum, her er de fleste steiner snudd på opp til flere ganger 😅 Du har opp til flere valg her men ut i fra det jeg leser trenger du en brenner man kan regulere enkelt. Slik at du kan både steke mat og koke vann. Noen brennere kan kun brenne flytende drivstoff mens andre tar både flytende og gassboks som er kjekt for allround bruk. Min allround brenner er en Primus Omnifuel II, er en relativt enkle brenner å bruke og god regulering for både stekning og koking av vann. Den er også relativt snill mtp kullos. Et annet valg er Optimus Polaris, men personlig liker jeg den ikke. Hvis vi ser bort fra muligheten for bruk av gassboks er MSR Dragonfly en fin brenner som produserer lite kullos og har veldig god regulering. Før du bestemmer deg for noe, kan jeg anbefale boken til Randulf Valle "Hvorfor er det så kaldt å være våt?" Den vil gi deg en god del svar om forskjellige brennere og hvordan de har gjort det i forskjellige tester. Å lære seg dette er ikke vanskelig, det finnes masse informasjon å lese, YouTube, noen arrangerer kurs for å lære bort hvordan en bruker en brenner. Bor du sentralt en plass i Norge er jeg bombesikker på at noen hjelper deg å bli trygg på bruk av en multifuel brenner. Lykke til!

Blir aldri "nok" kniver her. Men det kan noen ganger bli "for mange". Og da er det dumt at noen blir liggende i en skuff. Har derfor gjort bruk av den muligheten som finnes her: www.posten.no/send-humanitaer-hjelp-til-ukraina Til nå har det blitt både kniver og annet utstyr som har gått den veien, fra småting til litt større (som ryggsekk, sovepose).

Torsdag 3/11 22 På hjemmebane er det mye hosting for tiden, så for å holde meg unna lumske virus har jeg evakuert til hytta Siden vinteren er såpass mild er det fortsatt flott barmarksføre og noe må man vel finne på når det ikke er skiføre.. Turmålet er Bolkskardet. I tidligere tider brukte Leirskolen ved Børgefjellskolen å ha overnatting med telt i Simskardet og så gikk ungene til skolen via Bolkskardet - det er en ganske krevende tur. Jeg skulle gå motsatt vei og distansen er ca 20 km som en rundtur. Starten er på 360 moh, og det høyeste partiet er ved 1100 moh. Det er en nydelig dag og fortsatt mye lys. Eneste jeg kan klage på er at det er mye lyng, mose og myr, som gjør selve traskingen tung. Det er vått i terrenget og ingen sti. Det blåser en østlig bris, men det er mange varmegrader - helt unormalt varmt. Etter som jeg trekker oppover får jeg bedre utsikt i mot kysten og fjellene i Bindal og mot Lomsdal/visten - kjente turområder for meg. Hele tiden er det et lokk med skyer rett over hodet på meg, og skyene truer med å komme ned. Vinden vil heller ikke gi seg her i høyden, så det frister ikke med en pause heller. Når jeg kommer på det høyeste punktet i skardet ligger skyene godt rundt meg, Snøen bærer bare sånn delvis - heldigvis har jeg gamasjer på - det trengtes i dag. Her kommer jeg over til Golverskardet. Dette er også et lite besøkt område. Kan vel slenge en og annen jeger i ny og ne. Det går en del rein og beiter her. Reinsamlingen er ferdig, men de samler vel på nytt når snøen kommer. Nede i skardet løyer det med vinden og jeg finner en stor stein jeg kan ta en pause bak. Turens eneste pause Fra Golverskardet - Simskardet til venstre (mot Simskardvatnet), Biseggskardet (med Kvigtinden i skyene) og Rørskardet til høyre. Simskardet har fått nye benker, handikappstier og det skal komme nytt toalett osv.. Det kalles vel utvikling. Jeg får en lang marsj tilbake til bilen - 4 km på grus og 4 km på asfalt. Godt å komme til bilen var det. Hele siste delen av turen gikk jeg uten jakke, lue eller votter. 8 grader varmt og lite vind.

Det er alltid mindre nedbør nede på stranden. 20 kilometer er hva jeg kaller en langtur. Selv om turen går på flate stranden på godt underlag. Når stranden er hard, er det omtrent som å gå på en god plan sti. Det var jo ikke meningen det skulle bli en så pass lang tur. Planen var at broderen og jeg bare skulle ta en kjapp tur rundt Gruda. Det ville bli en tur på under to timer selv om vi tok med den ekstra sløyfen jeg har gått i det siste. Broderen var klar for tur mente han. Så kom det kontrabeskjed. Foten, eller mer riktig akillessene, var ikke klar for tur på vei og asfalt. Det ville bare bli meg på tur likevel. Hva i alle dager skulle jeg da finne på. Det var alt langt på dag, og det var meldt mye regn senere på dagen. Jeg burde være ferdig med turen før klokka to om jeg skulle unngå å bli våt. Nå ligger Jærstrenden bare 5-6 minutter hjemmefra. Det ville være mulig å få en tur på to timer eller så, uten at det ble ville bli mye regn. Nå har jeg jo gått i regn noen ganger før, det er i grunnen greit. Den vanlige hverdagsturen går ofte fra Sele til Hellestø og tilbake. Der har jeg gått noen ganger. Hva med å ta en tur som er omtrent like lang, sørover fra Bore. Fra parkeringsplassen ved Borestranden er det 4-5 kilometer til Reve havn. Det er også en vanlig vintertur, men kunne muligens passe denne dagen. Det tok bare 20 minutter fra jeg bestemte med til jeg sto på parkeringsplassen og heiv på meg sekken. For å få litt vekt på sekken, hadde jeg med en cola og en pakke Gjendekjeks. De var med i sekken, uten at jeg egentlig hadde tenkt å stoppe underveis. Colaen kunne jeg jo drikke når jeg jeg var ferdig med turen. Kjeksen har ligget i sekken en stund. Vinden som kom fra sør, var hovedårsaken til at jeg valgte å starte på Bore. Jeg synes det er «bedre» å ha medvind hjemover. Vinden var ikke sterk bare 8-9 m/sek – frisk bris. Det gikk greit det første stykket sørover. Jeg kunne jo se at det var tunge regnskyer lengre inne i landet og både mot øst og ute i sjøen lengre mot vest. Rett over meg og framfor meg, var det mye lysere skyer. Det ville ta litt tid før det ville komme regn. Mellom Bore og Reve er det et stykke der det ikke er sandstrand. Det er likevel kjekt å gå her. Naturen er litt spesiell, med brinken oppe og sjøen i vest. Stien er grei og det er lett å gå, selv om det er små stykker med stein og litt vått enkelte plasser. Det kom litt sol. Jeg syntes det var lett å gå, og ville det ikke være mulig å komme et stykke forbi Reve havn? Det er jo fortsatt flatt og god sti. Reve havn ble passert i god fart, forbi Skipasteien, Otersteinen, Brennevinskulå og Skarsteinen. Jeg lurte igjen på om jeg skulle snu i nordre enden av Revesanden, men valgte – igjen – å fortsette. Mot Revtangen. Fra Revtangen og bort til odden mot Orrestranden er jo ikke lange stykket, og siden jeg hadde kommet så langt kunne jeg like så godt legge turen innom Friluftshuset på Orre. Ved Friluftshuset sjekket jeg telefonen, som mente jeg hadde gått en mil. Det var på tide med litt drikke, og jeg hadde jo Gjendekjeks. Pausen, colaen og kjeksen gjorde godt. En titt på himmelen, viste at de mørke skyene hadde kommet nok så nær. Det var jo et stykke tilbake til bilene. Det kunne se ut som om jeg ville få regn på meg. Og slik gikk tilbaketuren. De mørke skyene, fulgte meg nordover, og kom nærmere, men klarte liksom ikke helt å ta meg igjen. Det ble en helt grei tur tilbake mot bilen. Vinden kom bakfra, regnet holdt seg vekk, bakken var forholdsvis tørr og det var lett å gå. Det var kjekt å være på tur. Den siste flate stykket mot bilen kunne jeg jo kjenne at jeg hadde vært på beine i nok så mange kilometer. Da jeg sto ved bilen hadde jeg vært på beine i omtrent 3 1/2 time. Klokka var tre og regnet som var meldt, nådde meg akkurat gjen. Det hadde kommet mye regn bare en kilometer eller to inne i landet, mens jeg hadde opphold. Stranden var rette stedet for tur denne dagen.

En flott tur til å være så sent i sesongen. Det var så avgjort mulig at det ville bli siste turen innover mot Blåfjellenden da jeg startet på årets tur. Litt trist å tenke på, men jeg hadde jo i hvert fall en tur å se fram til. En sjekk i loggen, viser at siste turen innover for sesongen – og året, normalt går i månedsskiftet oktober/november. Noen ganger i siste uka av oktober, men mer vanlig første uka av november. Det er selvsagt været som bestemmer. Etter som årene – mange år – siger på har jeg blitt mer og mer skeptisk til is og snø. Det er ikke like morsomt lenger å suse innover i heia – helt alene – når bakken er dekket med is eller snø. Tanken på alt som kan skje ligger i bakhodet. Det er ikke til å komme fra at balansen ikke er den samme som da jeg «bare var 70». Det har vært noen ustødige hendelser i det siste. Stokken er god å ha. Så lang denne høsten har det knapt vært frost, selv på Blåfjellenden, som ligger på 600 moh, var temperaturen så vidt under null for første gang denne vinteren, forrige gang jeg var innover. Denne uka var det meningen å bli i to dager. Bestyrerinnen hadde andre planer, og ville være på tur fra fredag til søndag. Da fikk jeg og anledning til å ta to overnattinger på hytta. Yr meldte om varme. Opp mot 15 grader i lavlandet, og null frost i høyden. Det ville være vått, med noe nedbør og helst tåke. Greie forhold så pass sent i sesongen. Turen fra Hunnedalen – Høgaleitet, til Blåfjellenden – også Høgaleitet, er en tur jeg har gått mange ganger. Det er lite nytt å se, men naturen endrer seg hele tiden, og det er alltid noe å legge merke til. Så sent på høsten er det lite farger og enda mindre dyr og fugler. Dette året har det vært med spor av rev enn «vanlig», men også mer ryper enn det jeg er vandt med å se. De siste årene har det nesten ikke vært ryper i det hele tatt. Det var derfor spesielt kjekt å komme ned til Blåfjellenden å høre liryper kakle oppe i lia. Det ble til at jeg stoppet opp på trammen bare for å få med meg lyden. Turen over heia startet greit. Det var lite vind og opphold, men jeg kunne se tåke rundt toppene. Da jeg kom opp i høyden ble det disig og det fløy yr i lufta. Siden jeg fikk nedbøren bakfra, var det ikke noe problem, annet enn at jeg tok på jakken. Nedover bakken mot hytta kom det lett regn, og ikke lenge etter at jeg hadde installert meg på hytta, kom regnet. Skikkelig slagregn, men da satt jeg foran ovnen med te og skoleboller. Jeg var usikker på om det ville bli en tur der jeg ble en eller to netter. Lørdagsmorgen ble det jobbing med renhold og rydding, og det var noen sengerammer som burde vært satt sammen, og som hadde ligget siden påske. Det ble endelig tid til å gjøre denne jobben. Jeg fikk selskap på lørdagskvelden. Det kom fire stykker fra Lortabu. En 6 timers tur i høg heia sent i oktober. De var egentlig heldige med været. Søndagsmorgen tok jeg ut i 11 tiden. Siden klokka ble stilt tilbake denne natta, så var det ikke så veldig tidlig... Det ble en tur tilbake til Hunnedalen med jakka på. Det var tåke og dis øverst, og da jeg kjørte nedover Øvstabødalen, regnet det. Jeg fikk en skikkelig flott helg på Blåfjellenden. Skulle vinteren fortsatt holde seg vekk, er det mulig jeg får med en bonustur i november. Det hadde vært ekstra hyggelig.

Jeg har også komplettert oppsettet med en Trangia 2.5l kjele som 27-stormkjøkkenet passer perfekt oppi. Genialt for matlaging og snøsmelting, men siden kjelen er så stor må den plasseres i de øvre kjelestøttene i stormkjøkkenet. Et oppkok tar da betydelig lenger tid. Jeg har planer om å modifisere inn noen avtakbare kjelestøtter i stormkjøkken-bunnen, slik at kjelen kan stå i stormkjøkkenet uten å bruke vindskjermen. Dette blir spesielt for snøsmelting på vinteren, som uansett foregår i teltet med minimalt med vind til å ha behov for vindskjermen.

Topp lesning, og kjempemessig med disse kartene du legger ut fra langturene. Husker og det å holde seg unna de usikre partiene ved Hein. Selv går jeg for liten i stor pose, og dropper fuktsperre. Sjur Mørdre har testet ut dette, hvor innerpose (ikke dun) ristes, slik at fukt ifa is reduseres. Men har ikke hatt så mange netter i ett ute vinterstid som deg. Var forøvrig Sjur som designet den kjekke posen du har øverst på pulken.