Vinnerliste

Det er alltid mindre nedbør nede på stranden. 20 kilometer er hva jeg kaller en langtur. Selv om turen går på flate stranden på godt underlag. Når stranden er hard, er det omtrent som å gå på en god plan sti. Det var jo ikke meningen det skulle bli en så pass lang tur. Planen var at broderen og jeg bare skulle ta en kjapp tur rundt Gruda. Det ville bli en tur på under to timer selv om vi tok med den ekstra sløyfen jeg har gått i det siste. Broderen var klar for tur mente han. Så kom det kontrabeskjed. Foten, eller mer riktig akillessene, var ikke klar for tur på vei og asfalt. Det ville bare bli meg på tur likevel. Hva i alle dager skulle jeg da finne på. Det var alt langt på dag, og det var meldt mye regn senere på dagen. Jeg burde være ferdig med turen før klokka to om jeg skulle unngå å bli våt. Nå ligger Jærstrenden bare 5-6 minutter hjemmefra. Det ville være mulig å få en tur på to timer eller så, uten at det ble ville bli mye regn. Nå har jeg jo gått i regn noen ganger før, det er i grunnen greit. Den vanlige hverdagsturen går ofte fra Sele til Hellestø og tilbake. Der har jeg gått noen ganger. Hva med å ta en tur som er omtrent like lang, sørover fra Bore. Fra parkeringsplassen ved Borestranden er det 4-5 kilometer til Reve havn. Det er også en vanlig vintertur, men kunne muligens passe denne dagen. Det tok bare 20 minutter fra jeg bestemte med til jeg sto på parkeringsplassen og heiv på meg sekken. For å få litt vekt på sekken, hadde jeg med en cola og en pakke Gjendekjeks. De var med i sekken, uten at jeg egentlig hadde tenkt å stoppe underveis. Colaen kunne jeg jo drikke når jeg jeg var ferdig med turen. Kjeksen har ligget i sekken en stund. Vinden som kom fra sør, var hovedårsaken til at jeg valgte å starte på Bore. Jeg synes det er «bedre» å ha medvind hjemover. Vinden var ikke sterk bare 8-9 m/sek – frisk bris. Det gikk greit det første stykket sørover. Jeg kunne jo se at det var tunge regnskyer lengre inne i landet og både mot øst og ute i sjøen lengre mot vest. Rett over meg og framfor meg, var det mye lysere skyer. Det ville ta litt tid før det ville komme regn. Mellom Bore og Reve er det et stykke der det ikke er sandstrand. Det er likevel kjekt å gå her. Naturen er litt spesiell, med brinken oppe og sjøen i vest. Stien er grei og det er lett å gå, selv om det er små stykker med stein og litt vått enkelte plasser. Det kom litt sol. Jeg syntes det var lett å gå, og ville det ikke være mulig å komme et stykke forbi Reve havn? Det er jo fortsatt flatt og god sti. Reve havn ble passert i god fart, forbi Skipasteien, Otersteinen, Brennevinskulå og Skarsteinen. Jeg lurte igjen på om jeg skulle snu i nordre enden av Revesanden, men valgte – igjen – å fortsette. Mot Revtangen. Fra Revtangen og bort til odden mot Orrestranden er jo ikke lange stykket, og siden jeg hadde kommet så langt kunne jeg like så godt legge turen innom Friluftshuset på Orre. Ved Friluftshuset sjekket jeg telefonen, som mente jeg hadde gått en mil. Det var på tide med litt drikke, og jeg hadde jo Gjendekjeks. Pausen, colaen og kjeksen gjorde godt. En titt på himmelen, viste at de mørke skyene hadde kommet nok så nær. Det var jo et stykke tilbake til bilene. Det kunne se ut som om jeg ville få regn på meg. Og slik gikk tilbaketuren. De mørke skyene, fulgte meg nordover, og kom nærmere, men klarte liksom ikke helt å ta meg igjen. Det ble en helt grei tur tilbake mot bilen. Vinden kom bakfra, regnet holdt seg vekk, bakken var forholdsvis tørr og det var lett å gå. Det var kjekt å være på tur. Den siste flate stykket mot bilen kunne jeg jo kjenne at jeg hadde vært på beine i nok så mange kilometer. Da jeg sto ved bilen hadde jeg vært på beine i omtrent 3 1/2 time. Klokka var tre og regnet som var meldt, nådde meg akkurat gjen. Det hadde kommet mye regn bare en kilometer eller to inne i landet, mens jeg hadde opphold. Stranden var rette stedet for tur denne dagen.

Nok en liten bilderapport fra min selvpålagte tidligferie på hytta. Jeg har sett at enkelte steder er veldig lite omtalt, og kanskje mindre besøkt enn andre steder. Mange lokale er kjent med disse stedene, men for andre er det kanskje usikkert om veien er kjørbar. Jeg må innrømme at jeg var usikker på om veien opp til Skinnfjellskardet var kjørbar med min personbil, men det gikk bare bra. Det er første gangen jeg er her, men det blir ikke den siste. Bilen parkert - der man ikke skulle tro det fantes en vei! I tidligere tider var det nok andre transportmidler, og skardene heter blant annet Sommervegskardet eller Vintervegskardet eller Storvegskardet.. Et mye brukt område i tidligere tider - spesielt av urfolket. Jeg har absolutt ikke noe mål med turen, men hadde kanskje et lite håp om å komme meg over skogsgrensen innover skardet. Noen av disse skardene er kupert, der de små bekkene fra fjellet har gravd dype furer i morenelandskapet, men her innover er det veldig lett å gå. Noe myr som vanlig. Det drives aktivt skogbruk, så det er nok derfor det er vei helt opp hit - på ca 400 moh. Det står en lae her - som er fra 1865. Den har sett dine beste dager, men imponerende at de bygde dette så langt til fjells..Rikholdig boks med gjestebøker fra mange mange år tilbake viser at dette er et vanlig turmål for de lokale. Multemyrene står vel også tett her i rette sesongen. Etter som jeg vandrer innover skardet bestemmer jeg meg for å gå oppover fjellsiden mot Skinnfjellet. Selve toppen på 1323 ser jeg er inntyllet i tåke, men regner med at det kan bli bra utsikt i mot nord. Litt av et juletre så høyt til fjells! Innover Skinnfjellskardet Jeg går over kanten og ser mot Hattfjelldal og Røssvatnet. Ved ca 1000 moh. Det er helt flatt oppå her og veldig lett å gå - hadde jeg hatt bedre tid (det er langt på dag), kunne jeg siktet mot toppen, men den får vente til en annen gang.. Oppå toppen ligger det en stor stein som isen har lagt igjen helt på vippen. Hele Fiplingdalen ligger sørover her, med de 2 vannene langt der sør. Solen prøver å bryte i gjennom, men lite å se til den. Jeg tar meg en god pause her på toppen med kakao og brødskive. Det ble en flott tur denne dagen også.

Torsdag 3/11 22 På hjemmebane er det mye hosting for tiden, så for å holde meg unna lumske virus har jeg evakuert til hytta Siden vinteren er såpass mild er det fortsatt flott barmarksføre og noe må man vel finne på når det ikke er skiføre.. Turmålet er Bolkskardet. I tidligere tider brukte Leirskolen ved Børgefjellskolen å ha overnatting med telt i Simskardet og så gikk ungene til skolen via Bolkskardet - det er en ganske krevende tur. Jeg skulle gå motsatt vei og distansen er ca 20 km som en rundtur. Starten er på 360 moh, og det høyeste partiet er ved 1100 moh. Det er en nydelig dag og fortsatt mye lys. Eneste jeg kan klage på er at det er mye lyng, mose og myr, som gjør selve traskingen tung. Det er vått i terrenget og ingen sti. Det blåser en østlig bris, men det er mange varmegrader - helt unormalt varmt. Etter som jeg trekker oppover får jeg bedre utsikt i mot kysten og fjellene i Bindal og mot Lomsdal/visten - kjente turområder for meg. Hele tiden er det et lokk med skyer rett over hodet på meg, og skyene truer med å komme ned. Vinden vil heller ikke gi seg her i høyden, så det frister ikke med en pause heller. Når jeg kommer på det høyeste punktet i skardet ligger skyene godt rundt meg, Snøen bærer bare sånn delvis - heldigvis har jeg gamasjer på - det trengtes i dag. Her kommer jeg over til Golverskardet. Dette er også et lite besøkt område. Kan vel slenge en og annen jeger i ny og ne. Det går en del rein og beiter her. Reinsamlingen er ferdig, men de samler vel på nytt når snøen kommer. Nede i skardet løyer det med vinden og jeg finner en stor stein jeg kan ta en pause bak. Turens eneste pause Fra Golverskardet - Simskardet til venstre (mot Simskardvatnet), Biseggskardet (med Kvigtinden i skyene) og Rørskardet til høyre. Simskardet har fått nye benker, handikappstier og det skal komme nytt toalett osv.. Det kalles vel utvikling. Jeg får en lang marsj tilbake til bilen - 4 km på grus og 4 km på asfalt. Godt å komme til bilen var det. Hele siste delen av turen gikk jeg uten jakke, lue eller votter. 8 grader varmt og lite vind.

En flott tur til å være så sent i sesongen. Det var så avgjort mulig at det ville bli siste turen innover mot Blåfjellenden da jeg startet på årets tur. Litt trist å tenke på, men jeg hadde jo i hvert fall en tur å se fram til. En sjekk i loggen, viser at siste turen innover for sesongen – og året, normalt går i månedsskiftet oktober/november. Noen ganger i siste uka av oktober, men mer vanlig første uka av november. Det er selvsagt været som bestemmer. Etter som årene – mange år – siger på har jeg blitt mer og mer skeptisk til is og snø. Det er ikke like morsomt lenger å suse innover i heia – helt alene – når bakken er dekket med is eller snø. Tanken på alt som kan skje ligger i bakhodet. Det er ikke til å komme fra at balansen ikke er den samme som da jeg «bare var 70». Det har vært noen ustødige hendelser i det siste. Stokken er god å ha. Så lang denne høsten har det knapt vært frost, selv på Blåfjellenden, som ligger på 600 moh, var temperaturen så vidt under null for første gang denne vinteren, forrige gang jeg var innover. Denne uka var det meningen å bli i to dager. Bestyrerinnen hadde andre planer, og ville være på tur fra fredag til søndag. Da fikk jeg og anledning til å ta to overnattinger på hytta. Yr meldte om varme. Opp mot 15 grader i lavlandet, og null frost i høyden. Det ville være vått, med noe nedbør og helst tåke. Greie forhold så pass sent i sesongen. Turen fra Hunnedalen – Høgaleitet, til Blåfjellenden – også Høgaleitet, er en tur jeg har gått mange ganger. Det er lite nytt å se, men naturen endrer seg hele tiden, og det er alltid noe å legge merke til. Så sent på høsten er det lite farger og enda mindre dyr og fugler. Dette året har det vært med spor av rev enn «vanlig», men også mer ryper enn det jeg er vandt med å se. De siste årene har det nesten ikke vært ryper i det hele tatt. Det var derfor spesielt kjekt å komme ned til Blåfjellenden å høre liryper kakle oppe i lia. Det ble til at jeg stoppet opp på trammen bare for å få med meg lyden. Turen over heia startet greit. Det var lite vind og opphold, men jeg kunne se tåke rundt toppene. Da jeg kom opp i høyden ble det disig og det fløy yr i lufta. Siden jeg fikk nedbøren bakfra, var det ikke noe problem, annet enn at jeg tok på jakken. Nedover bakken mot hytta kom det lett regn, og ikke lenge etter at jeg hadde installert meg på hytta, kom regnet. Skikkelig slagregn, men da satt jeg foran ovnen med te og skoleboller. Jeg var usikker på om det ville bli en tur der jeg ble en eller to netter. Lørdagsmorgen ble det jobbing med renhold og rydding, og det var noen sengerammer som burde vært satt sammen, og som hadde ligget siden påske. Det ble endelig tid til å gjøre denne jobben. Jeg fikk selskap på lørdagskvelden. Det kom fire stykker fra Lortabu. En 6 timers tur i høg heia sent i oktober. De var egentlig heldige med været. Søndagsmorgen tok jeg ut i 11 tiden. Siden klokka ble stilt tilbake denne natta, så var det ikke så veldig tidlig... Det ble en tur tilbake til Hunnedalen med jakka på. Det var tåke og dis øverst, og da jeg kjørte nedover Øvstabødalen, regnet det. Jeg fikk en skikkelig flott helg på Blåfjellenden. Skulle vinteren fortsatt holde seg vekk, er det mulig jeg får med en bonustur i november. Det hadde vært ekstra hyggelig.

Jeg skal prøve Xplore nå til vinteren, så erfaringene kommer senere. Jeg har BC, 75mm og rando, så har mulighet til å veksle på alt etter som hva som passer der og da i forhold til vær og snøforhold. Jeg bruker nesten ikke BC, det kommer av at jeg da er befengt med gnagsår. Har 2 par BC støvler, og jeg har sågar samme skomodell (Svartisen) i BC og 75mm. 75mm modellen funker gull, BC not so much. Så for min del blir det å prøve Xplore på de mer langbeinte turene som erstatning for BC.

Lime får verden til å se litt triveligere ut enn blått når det regner

Litt lengre på vei med prosjektet. Noen endringer kommer til å bli gjort og har flere planer klar. Ting tar bare litt tid også vil jeg være fornøyd med oppsettet før jeg gjør det helt ferdig. Venter på et par pakker med forbruksmateriell som sveisetilsats og et par andre ting som jeg skal bruke til brennerplaten og vindskjermen.

Meldte meg inn denne uken. LIker tanken veldig godt, men finner lite av interesse for det jeg vil leie akkurat nå. Bor i hovedstaden, så burde være mulighet for at det er turglade folk i nærheten. Hørte om Pinsj via Utelivspodden. Burde kanskje markedsføres mer? Nå unngår jeg både insta og tiktok, så mulig jeg bare ikke har fått det med meg.

Litt på siden dette, men jeg har også montert en Dragonfly i stormkjøkken. Er godt fornøyd, men det er litt å hente inn på vekta.

ja, det er det fine med å være på tur...: man går alltid ned i vekt, og samtidig kooooooser seg med både mat og opplevelser, mentalt og kroppslig! Har aldri opplevd noe annet!

Det kommer an på hvilken aktivitet man utfører, og hvor lenge en skal holde det "gående" om man behøver å fylle på regelmessig underveis.. På våren blir skiturene mine lenger og varer lengre. Når vær og føre er bra, kan en dagstur på ski, i fjellterreng utenfor løyper fint vare i 10 timer, der vel 8 av disse er i bevegelse. Min Garmin Fenix 6x (med eksternt pulsbelte) kalkulerer da et kaloriforbruk på rundt 500pr time. Skal det fungere kjører jeg et regime med inntak av snack hver time, det kan være en mini Snickers, Kvikk lunch eller neve nøtter, hver 4de time er det lengre pause med matpakke (noen ganger Real). Det er om å gjøre å ikke "slippe seg" for langt ned i energinivå, da må en restituere underveis for å komme opp igjen. På litt kortere dager fungerer det fint med snack hver 2dre og lunsj etter 4t. Screenshot'et er fra en tur på vel 5mil..