Vinnerliste

Jeg falt for fristelsen å gå til anskaffelse av en "tarp poncho". Valget falt på Sea to Summit sin Ultra-sil Nano. I utbrettet form måler den ca 145x265 cm. Noe særlig mindre tror jeg blir for snaut til tarp-bruk. Som pncho virker den ok - uten at jeg har prøvd den i regn. Litt spent på hvor åpen den blir med kneppinga i sidene. Bør jo bli relativt god lufting til en poncho å være, da. Halsåpningen er ganske trang, såpass at jeg måtte ta av brillene for å få gjennom hodet. Riktignok er jeg tjukk i hue (61-62 cm), men det hadde ikke gjort noe om åpningen var en cm eller to videre. Noe problem er det dog ikke. I følge pakningen veier pnchoen 230 gram. Min kjøkkenvekt sier 202 gram. Måtte selvsagt ut og teste et enkelt oppsett som tarp også. Den må settes ganske lavt for å dekke godt om man skal sove under den, hvertfall om det blåser litt.

Hei, I dag fikk jeg svar. Ørnen hadde fugleinfluensa og ble destruert uten melding til kommunen. Måtte etterlyse opptil flere ganger før jeg endelig fikk svar i dag. Tore

Folk bruker det mye, og har gjort det i alle år. Sjekk for lekkasje før du tenner, hver gang. Har du MSR pumpe er det o-ringer som er rødmalte. Malingen gir lekkasje når den løsner, så man bør demontere pumpen og gnikke av rødmaling på evt. malte o-ringer. Hadde du tent en fyrstikk tviler jeg på blandingsforholdet av bensindamp i luft ville vert høyt nok til at du ville fått en eksplosjon. Høres ut som det var snakk om fryktelig liten mengde.

Godt poeng med silnylon og absorbsjon, ikke bare fordi det vil føles våtere men også fordi plagget blir tyngre. Tror ikke denne blir annet enn reserveplagg. Vil alltid foretrekke jakke framfor poncho om jeg vet det blir regn. Men hetta på StS'en virker helt ok, men som vanlig blir den bedre med ei skyggelue under. Vil nok tro StS'en blir for snau til å sette opp som pyramide, ja, hvertfall for lange folk. Til sånne oppsett trengs en større tarp - eller noe à la en Gatewood Cape, da. Så til å sove under vil jeg fortsatt foretrekke en 3x3-tarp. Tenker meg StS'en hovedsakelig til dagsturer. Men igjen, hjernen min har jobba godt med å finne påskudd til å anskaffe nok en ting jeg egentlig ikke trenger 😄

Nei kanskje teit å inkludere for min del i posten, skrev bare det jeg hørte i YouTube filmen haha . Men ja, gjerne fler 1.5P telt. Liker veldig godt telt med kombo av mesh og solid innerduk.

Billig er alltid bra når man skal prøve noe nytt hehe! Når jeg nå har fått tenkt meg litt om har jeg faktisk hatt en poncho tarp fra Sarma (?) (Varusteleka sitt merke), men den sto ikke helt til forventningene. Verdens minst dugelige design på den hetten, bare munnen som ser noe i bruk. Jeg foretrekker pyramide type tarp til å sove under, for da kan jeg også sitte oppreist (ikke at sts tarpen ikke kan settes opp som en pyramide, men lengden blir gjerne litt knapp?) Kan og si at jeg opplever sil-nylon som veldig «vått» som klesplagg siden det absorberer vann, uten at man nødvendigvis blir noe våtere av den grunn.

Definitivt gøy! Har prøvd å stå imot "behovet" for nok en ting, men... For min del falt valget på sts sin fordi den er lett og (relativt) billig, en ellers ganske uvanlig kombinasjon (så får vi se etterhvert om jeg finner ut hvorfor...). Dessuten liker jeg at den kan brukes som en normal tarp. F.eks. Gatewood cape er nok et bedre telt, men er kanskje litt mindre fleksibel til andre typer oppsett? Uansett tenker jeg som så at den må være liten og lett nok til at den faktisk blir mer ut. Jeg har en 3x3-tarp som blir med om jeg vet jeg kommer til å trenge den, men aldri "sånn i tilfelle". Og det samme med en gammel Helsport-poncho - den gjør en fin jobb som poncho men den er ganske stor og tung, særlig i og med at den ikke egner seg til noe annet. Nyanskaffelsen er lett nok til at den kan være med overalt. Kan funke som pauseplagg om det blåser/regner, og med noen meter snor kan den settes opp mot både vind, regn og sol. Så får vi se hvor mye jeg følger opp "salgsargumentene" mine i praksis, da 😁

Grunnen til at man ønsker at ytterstoffet på en membranjakke skal prelle av vann er for å opprettholde pusteegenskapene til membranen. Når ytterstoffet på skalljakken trekker vann ("wet out" på engelsk) vil membranen fortsatt være vanntett, men fuktighet og svette som dannes på innsiden vil ikke bli transportert ut gjennom membranen, noe som resulterer i at man i stedet blir våt fra innsiden på samme måte som man blir i andre materialer som ikke puster. Måten Gore-Tex og de fleste andre membraner får til sine pustende egenskaper er ved diffusjon, der forskjellen i luftfuktighet på innsiden og utsiden av jakken påvirker hvor godt jakken vil puste. Si det er 70% luftfuktighet på innsiden av jakken og 30% på utsiden av jakken så vil fuktigheten transporteres ut gjennom membranen. Men dersom ytterstoffet har trukket til seg vann vil luftfuktigheten på utsiden av plagget være tilnærmet 100% og det vil ikke bli transportert ut noe fuktighet, heller motsatt om fuktigheten på innsiden av jakken er lavere. Dette er også med på å forklare hvorfor det er så vanskelig å holde seg tørr når man er i høy aktivitet og det samtidig er høy luftfuktighet ute.

Gøy med tarp! Når jeg er på tur alene går det stort sett i tarp. Jeg har også vært frista av flerbruks-tarp noen ganger (både Zpacks sin groundsheet poncho og MLD sin poncho tarp) men klart å stå imot. Men om Six moon designs sin Gatewood cape en gang kommer i sil-poly kjøper jeg meg en 😅

Det stemmer nok bra at trangia er det beste man får fra butikkhylla men skal oppsettet være fra butikkhylla uten noen modifikasjoner er det få valg av brennere som passer rett i. https://www.yumpu.com/no/document/read/51915212/smelt-sn-friluftsliv Her står det litt om forskjellige virkningsgrader forskjellige oppsett har på side 2. Jotun spannet med kit-kat/billy kjele har en virkningsgrad på 55% og er mer eller mindre som et modifisert trangia mens willykjelene ligger på 70%. Jo mer areal av kjelen som varmes opp jo mer effektivt blir det. Vært spennende å sett hvilken virkningsgrad man kunne fått ut av et kokewilly oppsett hvis man hadde dratt inn varmeveksler ribber i bunn og opp langs siden av kjelen. Om det hele tatt hadde utgjort noe. Har en 3L ETA Pot med varmeveksler den er ganske heftig. Spesielt om brenneren har kortere avstand fra brennerhode til kjelestøttene. Men denne avstanden spiller nok inn en del mtp kullosproduksjon, jo nermere jo mer kullos sånn jeg oppfatter det. Omnifuel II mener jeg hadde rundt 2cm avstand fra kjelestøttene til brennerhode og min XGK EX rundt 3 cm. Omnifuel slår XGK'n I samme omgivelser og vanntemp med ca 1 min i koketid. Men den produserer også rundt 3 ganger så mye kullos.

Samme tenker jeg. Det samme skjer gjerne når man kjører bil og blir trøtt. Man kjenner man snart kan bli trøtt, men kvikner nok snart opp bare man lufter vinduet litt. Så eskalerer det derfra… Og jo trøttere man blir, jo bedre kjenner man det, og jo mer vet man at man bør stoppe bilen, men hjernen blir samtidig dummere og man oppfatter egentlig ikke trøttheten godt nok allikevel og kjører videre. Først når man står hjemme i entreen og ikke kan huske slutten av kjøreturen skjønner man hva som har skjedd, og lurer voldsomt på hvorfor man ikke stoppet bilen og tok en powernap…

Får vi unytta varmen bedre med willykjelen enn vi faktisk gjør med noe så kurant som Trangia? Evt kunne vi isolert trangias øverste del med noe? og brukt en for stor panne som lokk?

MSR Dragonfly er fin til matlaging, da den kan finjusteres på styrke, i motsetning til f.eks XGK som er mer av og på. Dragonfly bråker forresten mye, hvis det er av relevant info.

Kan vi lage litt mer informative overkrifter? Takk! På generell basis så vil jeg ikke anbefale noen å basere seg på at man skal holde varme i teltet. Jeg mener man oppnår vesentlig høyere sikkerhet ved å ha sovepose osv som holder deg varm selv om man ikke har oppvarming. Både hva kullosv osv angår og sikkerhet ellers. Unntaket for min del er når vi fyrer med ved i ovn i lavvo, men også her prioriterer vi utstyr som holder mål selv om vi ikke har varme i ovnen...

Lokal søndagstur i tåka Til Fagerhei denne gang, og lang omvei tilbake. https://ut.no/turforslag/116033/fagerhei-ved-tvedestrand

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Isglupane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst ville gått Smalnesreset). Vi nærmer oss målet! Vel oppe (me brukte drøyt 2,5 time), kunne me konstatere at tilhøva var meget oppegåande der vatnet veksla mellom å vere blikkstille, og litt vindkrusing innimellom. Underteikna konsentrerte seg med å fiske med tørrfluge medan Anders fiska med større stingsild frå 20 gram og oppover. Han må fiske med tung sluk, den som stor fisk skal ha, må vite. Me tok oss god tid og fiska oss til utosen av elva som kjem ned frå den øvstevatnet (1320). Det var ingen napp å få, og heller ikkje mykje vakande fisk å kaste på. Me rusla derfor attende til campen og kokte oss litt middag. Underteikna hadde forresten før denne turen investert i eit nytt 2-manns-telt (McKinley Quantum 10.2), meget lett og fungerte fint til denne turen. Andersen låg derimot under open himmel med dunpose og jerven fjellduk. Me gjorde nokre kast på vak etter middagen, men dagen enda utan fangst. Mørket kom tidleg, og temperaturen vart merkbart lågare utover kvelden. Me tok derfor tidleg kvelden og la oss kvar for oss, ein i telt og ein i duk. Bjarte har fått los på storfisken. Neste dag bestemte me oss for å gå opp til det øvste vatnet. Det tok ein god halvtime å rusle opp. Landskapet endra seg, terrenget vart meir goldt og meir snø dekte sidene av dalen. Men det var likevel eit fantastisk landskap som opna seg der oppe. Me tok nokre kast i det store vatnet, før me retta blikket ned mot tjønna nedanfor vatnet. Var ikkje det eit vak me såg der? Me lista oss ned og kunne konstatere at det vaka jamnt, og at dette såg ut til å vere anstendig storleik. Sola stod rett på oss og vatnet var krystallklart, her var det berre å legge ut eit fristande fluge og så skulle det vere i boks. Eg kasta ut ei fluge, bomma så det suste og skremde fisken, men lot fluga ligge. Langsamt kunne me sjå korleis fisken bevegde seg sakte mot fluga. Så tok den ein jafs! Satt han? Skulle me endeleg få fisk på turen. Nei... fisken sat ikkje på, og vekk var han. Utruleg spanande, men akk for ein nedtur. I den lille tjønna her vaket det halvkilosfisk. Så nær, men likevel så fjernt. Me tok nokre kast til, både i tjønna og det store vatnet, men måtte vende nasa attende til leiren utan fangst. På attende tok me nokre kast til. Det var lite bet, og me byrja no for alvor å snakke meir og meir om at no hadde me gitt desse vatna nok sjangsar. Me telte opp og kom fram til at underteikna no hadde vore der fire gonger, medan Anders hadde vore der seks gonger. Og me hadde strengt tatt berre fått ein fisk kvar. For eiga rekning så måtte det understrekast at dette var eit personleg rekord vatn på fluge med 5 hekto (den største fisken underteikna har fått er som kjent 8 hekto tatt på disco-cicada i Kalandsvatn i Bergen). Men me byrja likevel å konkludere med at dette måtte nok bli siste turen til desse vatna. Ikke antydning til napp, på tide å gi opp? I det me nærma oss leiren, så såg eg at det var eit aldri så lite vak i ei bukt i nærleiken av land. «Eg kan vel ta eit siste kast før me gjev oss» tenkte eg i det eg la ut ei nokså skada daddy-long-legs fluge på vatnet. Plutseleg tok kreda tak i fluga og eg såg at no var fisken på. Eg ropte «jess!» til min turkamerat og partner in crime, no sit fisken! Eg sveivde inn, men plutseleg var fisken vekke. «Nei no for han» sa eg. Kva skjedde? Eg såg på snella mi, og konstaterte at eg i gledesrusen av å få napp hadde sveivd feil veg på flugensella. I staden for å sveive inn sena, sveide eg sena ut. I brøkdelen av eit sekund restarta eg og byrja å sveive inn igjen. Fisken var framleis på! Så starta ein 7-8 ja kanskje 10-minnutters kamp mellom ei redige dusse, ein flugefiskar og ein pissenervøs håvar! Me køyrte fisken og halte han innover, men kvar gong Andersen skulle til å håve fisken så for kreda utover og nedover. Det var nesten so ein kunne mistenkte kreda at den visste kva håv var for noko. Men so, etter lang tids kamp klarte me endeleg å lande fisken, og guds lukke kor deligt det var! I løpet av kort tid hadde turen endra karakter, og plutseleg forsvann praten om at dette vatnet no hadde fått sine sjangsar. Og ikkje berre det, ny personleg rekord på fluge. 7 hekto! Rekordfisken (på fluge) fra samme plass 2013 Ny rekordfisk 2022! Nei me var alle samde om at dette var ein særs gilde tur. Dette var fole kjekt! Takk til mannen, legenden og storfiskeren Bjarte for nydelig turhistorie. Bare husk å sveive riktig vei neste gang kompis!Se hele artikkelen

Mine to dvergdachser, Elektra 6 år (black/tan) og Gaia 3 år. Begge elsker å være med, Gaia ender ofte i sekken innimellom men det går helt fint. Elektra gir seg aldri!

Ble bare en liten lokal "bytur" i går, på noen topper rundt Tvedestrand - Melåsen, Takseråsen, Svarttjennåsen og til slutt Øksenåsen. Dette er en av mine treningsrunder, da man får 3 gode seige stigninger og en siste bratt stigning opp mot Øksenåsen som har et parti som er god for å ta det siste ut av lårmusklaturen, og til tider psyken om man skal holde det gående uten å stoppe for en liten pust, selv et sekund eller to. Det er her man ser om man er i bedre eller dårligere form enn forrige tur... - Det å veksle mellom korte harde turer som denne, og lengere turer som er mer milde med tanke på stigninger har gitt gode resultater for mine turbein siste to-tre åra - styrke og kondisjon har økt betraktelig uten å trene masse. Kun en slik lengere tur 3-4 ganger pr mnd, med noen få småturer kun til feks Øksenåsen innimellom, siden jeg bor rett ved, har gjort at de lange fjellturene med sekk har blitt betydelig mye enklere og lettere Utsiktspunkt fra Øksenåsen: Populært turmål i Tvedestrand med flott utsikt ut over byen og Tvedestrandsfjorden. uren opp tar ikke så lang tid om man kun skal gå hit, men stigningen er god. https://ut.no/turforslag/112290/ksenasen Denne turen er på ca 7km

Tolleren Hugsy ni år. Ut på fjelltur og annet morro.

Synes den så friskere ut i kveld. Den er iallefall ikke blitt værre. Det er en flott fugl. Tore

Et lite tips sånn i forbifarten: Ikke stå rett bak den. Når den er klar til å lette kan det komme en real "rekyl" etter det den har forspist seg på. 😁

Jeg har, eller er en familie på tre. Vi skal campe i sommer. eier ikke noe utstyr: 3 stk liggeunderlag (Exped) 1500,- pr stk = 4500,- 3 stk Soveposer (Mamut) 3000,- pr stk = 9000,- 3 atk camping stoler 500,- pr stk = 1500,- 1 stk 3-4 manns telt (helsport) = 9000,- Trangia 25 med gassbrenner = 1500,- 3 stk hodelykter (petzl) 500 pr stk = 1500,- Totalsummen er da 27.000,- Dette er for at jeg måtte ha alt i dag og ikke har planlagt i forkant. Skal jeg 14 dager til syden, er samme sum 35.000,- for jeg har ikke mulighet til å reise utenom fellesferien. Så under en månedslønn for å ha godt utstyr til alle tre som varer i mange år framover, som jeg kan benytte meg av året rundt. Vel, vi får være enige om at vi er uenig. Jeg syntes ikke dette er dyrt, ikke er det mye penger heller. Men, til den historier hører det også med at vi er blitt ekstremt bortskjemt de siste generasjonene. Når jeg var liten dro vi på camping med lånt utstyr. kvaliteten var ræva og vi kunne bruke en hel dag på å samle vann som dryppet gjennom telt duken. Å nåde den som tok i teltduken når det regnet. I dag skal vi ha 2 biler, kajakker, hytte, minst en tur til syden, 3 par ski, klatreutstyr, fotball sko, rulleskøyter, skateboard, sykkel, å x antall fiskestenger. Men ikke bare det, vi skal ha 3 - 4 forskjellige telt også, for at vi må ha ett til hver dag i uken. Sorry, dette er en liten rant fra min side. Men jeg blir så provosert når jeg hører folk si at ting er så dyrt i dag. Det er billig, og har vel strengt talt aldri vært billigere? Ja, noen har dårlig råd.... slik er det i dagens samfunn. Noen har ikke til å betale strømregningene sine, de får knapt endene til å møtes. Men da ligger som regel problemet et annet sted, ikke at det er så dyrt å campe..... Mener jeg! å jeg legger ekstra trykk på JEG! dette er min synsing og basert på egen skråsikkerhet. Andre skal få lov å mene det motsatte 😇

10000 er mye penger, men sammenligner man med kjøpekraften en arbeider hadde på 70 tallet, er alt slik mye billigere i dag. Min far kjøpte ett Helsport Børgefjell ( ett helt annet telt enn dagens telt med samme navn) en gang på 70 tallet, og jeg mener å huske at det kostet drøyt tusenlappen. På ett tidspunkt da hans månedslønn var mindre enn 2000. Og kvaliteten var ikke i nærheten av det vi forventer som ett selvfølge i dag, selv om det var blant det beste man kunne få da. Vi må nok se det i øynene, tidligere generasjoner vil kunne hevdet at vi er blitt en smule bortskjemt, siden det finnes noen på andre siden av kloden som er villig til å produsere ting for oss, uten mer lønn at de kan ha råd til å spise seg mett hver dag.

Ja, har lest det som er og finne om altai, og det virker jo positivt. Samt at vekta inkl innertelt og bunnbuk ikke er avskrekkende siden det havner på 7,5kg totalt. Det blir ett litt både og telt. Som skal bæres eller fraktes i pulk/sykkelvogn ved bruk av ski og sykkel og som telt relativt rett ut av bilen. Har ett lite håp om å slippe mange forskjellige telt og finne ett som kan brukes til det meste. Teltet vil nokk mest bli brukt i lavlandet med en og annen tur i høylandet. Keron 3 har vært brukt av to voksne og to barn frem til i høst, men det har vært veldig knapt. Og spesielt når vi har blitt litt værfast så blir det fort alt for lite. Har sett på 4gt, men siden vi antar at det kommer enda en liten en etterhvert så håper vi å slippe unna med denne oppgraderingen og ikke må oppgradere enda engang.. teltet vil hovedsaklig bli brukt vår/sommer/høst, men håper og kunne utvide sesongen litt utover vinteren også. Er og litt derfor altai er fristende, da mange ser ut til og bruke vedfyr med godt resultat i det:)

1.4 KG semi frittstående telt, inner og yttertelt slås opp sammen, tåler nok det aller meste av vind. Blanding av mesh og solid innerduk. Ca 4500kr, litt av det dyrere slaget. Designet av kvinner for kvinner. Tenkte mange av dere hadde interesse av dette teltet! Veldig god vekt etter min mening. Skulle ønske flere telt produsenter lagde telt hvor både inner og ytterduk ble slått opp samtidig, er ikke alltid så tørt her til lands. (Litt ironisk siden Hilleberg telt gjør det og aller fleste bruker de, men ja :D)

Da tok saken plutselig en annen vending. Fikk melding fra viltnemnda nå om at de hadde vært og avlivet ørnen i dag tidlig. Trist men sikkert det beste for fuglen. Tore