Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 27. okt. 2022 i alle områder
-
Har registrert at det til tider er en viss intresse for denne kokewilly kjelen. Det dukker opp noen tråder eller spørsmål rundt temaet en gang i blant. Noen er nysgjerrig, noen har lyst å kjøpe en eller lage en selv. Helt ærlig kommer jeg nok ikke til å utnytte denne fult ut, men sånn er det også med noe annet utstyr man eier. Jeg har ønsket meg en slik kjele I lengre tid og på et eller annet vis skulle det løse seg. Har i en periode brukt mye tid på å lete og finne informasjon om kjelen. Det har ikke vært kjempelett, det er veldig få som faktisk vil dele noe informasjon om kjelen. Så jeg fastslo at dette må være en av Norges best bevarte hemmeligheter😅 Men etter utallige timer med tråling og spørsmål spurt, har jeg fått en god del informasjon, mål og bilder av forskjellige utgaver som er blitt laget. FFI (Forsvarets forsknings institutt) lagde flere slike kjeler til forskjellige polare ekspedisjoner på 90-tallet. Som jeg har forstått var det Willy Gautvik som var primus-motor og det er hans navn som står i de gamle patentene. Kjelene var i bunn og grunn laget for å spare drivstoff og ble målt til en virkningsgrad på hele 70%. FFI lagde også en prototype som ble testet i felt og var i utgangspunktet klar til å settes i produksjon, men helt på tampen ble det heller valgt å kjøpe inn optimus 111. En gang på 2000-tallet ble det produsert opp et opplag med kjeler som ble solgt kommersielt gjennom sportsnet. Hvor mange dette er snakk om vet jeg ikke, men kom i kontakt med en fra søta-bror som hadde kjøpt kjelen sin hos sportsnett en gang på 2000-tallet. Jeg fikk målt hele kjelen på kryss å tvers for å få litt innsikt i hvordan den var laget og hvilke mål som ble brukt. Thomas Ulrich som var ekspedisjons-makkeren til Børge Ousland på Franz Josef Land lager disse i dag. De er nokså kostbare men etter å ha holdt kjelen i mine egene hender og sett litt på arbeidet som ligger bak er nok ikke prisen så alt for ille likevel. Hadde noen andre laget den hadde nok prisen vært nokså lik. Det er pent håndarbeid som krever en god del utstyr. I løpet av denne tiden har jeg jobbet med min egen prototype som jeg kommer til å gjøre ferdig om ikke alt for lenge. Kokewillyen har jeg vist om i lengre tid og jeg hadde bestemt meg for å ordne et kokeoppsett til vinters som var mere effektivt enn det jeg har brukt før. Så hele det hele startet med et kjøpt av en Primus ETA Pot 3L, etter det ballet det på seg. Og nå vet jeg ikke hvor mange forskjellige aluminiums kjeler jeg har stående i jakten på den perfekte kjelen å bygge kokewilly av 🤷 Etter en stund sto jeg der med et tilbud om å kjøpe en kokewilly, fristelsen ble for stor rett og slett. Jeg måtte se hvordan den så ut og hvordan den var laget, en lever bare en gang noen dumme avgjørelser får en bare leve med 😂 Jeg vet en del har argumentert for at kjelen er tung, den veier 750g og har en kapasitet på 3L. En 3L kjele med varmeveksler veier fort 500g, så jeg tenker at vekten ikke er så værst likevel, men helt klart tyngre enn en simpel aluminiums kjele(2.5L min veier vel rett under 400g).Her er det jo mulighet for drivstoffbesparelse eller ha bedre marginer på drivstoff siden kjelen er målt til en virkningsgrad på 70% mot ca 40% som er normalen. Akkurat nå driver jeg å lager meg en brennerplate med avtakbar vindskjerm. Den vil bli laget i aluminium, akkurat nå er den i prototype stadiet med litt treverk og diverse 🤓 Greit å lage seg en prototype før man bestemmer seg hvordan ting skal være. Oppsettet skal være lett å ta i fra hverandre og sette sammen uten bruk av verktøy. Har fått tegnet inn delene I autocad så de ligger klare til å skjæres i laseren på jobb. Men blir å gjøre ferdig vindskjermen før jeg skjærer ut platen, mulig man må ta høyde for noen justeringer. Egen tilvirket kokewilly blir det, jeg fant en annen kjele enn den på bilde som vil fungere fint til en kokewilly på ca 3.2L. Et av de artigere prosjektene jeg har holdt på med i senere tid. Gleder meg til vinterturene i vinter, ser virkelig frem til å smelte snø 😂3 poeng
-
Hei Jeg har misbrukt min Mammut Alugator Pro i mange år, blitt brukt til å hakke is, hammer for teltplugger og mye annet i tillegg til å være spade, fungere like bra enda så denne er solid. https://www.citytosummit.no/products/mammut-alugator-pro-neon-orange?gclid=CjwKCAjw2OiaBhBSEiwAh2ZSPy_4aKsZ3IdbdvdtPUe6hdH0qmC1OLkwkQKE6mRmPttldzc2ZBANYBoC7eQQAvD_BwE2 poeng
-
2 poeng
-
Efter testat flera lättare säckar pga de gått sönder eller varit felsydda har jag köpt Exped Lightning 60 L Provat att packa till 22 kg av 24 max och gått runt i 20 min och lite i trappor skakat och ruskat på ryggen och,så hoppas jag att detta är ett bra val då den sitter bra på ryggen med endast ett litet vikt sittunderlag som skydd mot ojämna articklar i säcken och lite för bekvämligheten placerad under rygg avlastningen under justeringsbandet.(de flesta säckar i denna viktklass har helt värdelösa bärsystem och packningen hoppar runt när man skakar på överkroppen lika som man ev tappar balansen vid vandring och då leder till viktförskjutning så man lättare ramlar.) Saknas ju stor främre öppning men ok med mindre tält med 2 Absider med packning i ena och matlagning och ingång i andra. Fördel av att blir tätare mot vatten då få sömmar som ev kan tätas eller att man har en vattentät inv påse eller ett regnöverdrag. Väven är armerad lika tält och kraftigare botten går att packa ganska mkt enl bild även remmar som kan anv på framsidan och en spännrem över stängningen samt 2 rymliga men låga sidofickor,finns som tillbehör en extra fram ficka att köpa eller så kan man ta en mindre ryggsäck som ofta medföljer en större säck. En yttre ficka med vattenskyddat blixtlås och en inv blixtlås ficka samt en stor ficka för ev vattensystem eller till tex tält stänger. Visselpipa i spänne till bröstbandet samt fäste för ev dricka slang och tex kamera rem,på framsidan finns fäste för stavar eller isyxa samt spännbands öglor till tex liggunderlag. Största nackdelen är små plastspännen till topp stängning och kompressionen av säcken vid mindre last endast bandet över toppstängningen har metallspänne. Säcken har 5 år garanti,vikt är 1220 gr kontrollvägt. (hade en Exped Thunder 70 L på prov samtidigt men 450 gr tyngre 1670 gr ist för 1600gr enl tilv i den går det endast ned lite mer under väder skydd då fler utv fickor som verkar räknas in i volymuppgifter) (inte typisk fjällpackning 2st motorsågs skyddsbyxor och sågskydds kängor + stålthermosar och vattenflaskor 1 L Nagale får plats i ytter fickor eller 2 st cykelflaskor eller en skal/regnjacka som även får plats i utv.blixtlåsfickan)1 poeng
-
1 poeng
-
Ser veldig lik ut som min Black Diamond Evac 7 spade. Veldig fornøyd med. Solide greier uten å veie for mye eller ta mye plass.1 poeng
-
Jupp, det er ikke første gang temaet er nevnt. Men trådene virker å ha dødd ut å det ble ikke noe mer ut av det. Helt klart, men det her er jo snakk om to koli. Kjele og brennerplate med vindskjerm(fuel flaske tar jeg av under transport da jeg liker at de står oppreist i pulken). Hvis en ser bort fra kokewilly'n og bruker en annen kjele er det ikke noe problem å lage noe som er veldig pakkbart1 poeng
-
Kokewilly er jo inspirert av Nansenkjelen: https://docs.google.com/document/d/1yiM4QlA-B2rpuwLI3IYQUAiwx8oqZUfJxQrZYNqR7Uk/edit?usp=sharing En del døde lenker på den sida her1 poeng
-
@sneakyowl Det er fint å kunne nerde litt en gang i blant 😂 Jeg har ikke tenkt så mye på pakkbarheten, men mer at ting kan demonteres og settes sammen enkelt. Kjelen er jo helt klart mindre pakkbar enn en del andre kjeler, men dette er jo utstyr utelukkende for vinterbruk med pulk. Fuelflaske eller brenner kommer jeg ikke til å pakke ned i kjelen med faren for en lekkasje. Bensin fordamper men jeg tar ikke noen sjanse på bensinsøl i vannet.1 poeng
-
Hei, I dag fikk jeg svar. Ørnen hadde fugleinfluensa og ble destruert uten melding til kommunen. Måtte etterlyse opptil flere ganger før jeg endelig fikk svar i dag. Tore1 poeng
-
I forrige uke kom jeg meg ikke til Blåfjellenden. Det har egentlig blitt litt for mange uker uten at jeg har kommet meg innover til hytta denne sesongen. Noen ganger på grunn av tur til «syden» eller andre fjellturer, men denne gangen var det "sosiale forpliktelser". En riktig dårlig grunn for å holde meg vekk fra Blåfjellenden. Denne uka ble alt så meget bedre. Så sent på året som i slutten av oktober, avgjør været når jeg tar innover i heia. Yr mente onsdag til torsdag ville være greit. Lite nedbør og lite vind, men kaldt. Etter som onsdagen nærmet seg, ble varselet «bedre» med sol inne i mellom. Sekken ble pakket og jeg gjorde meg klar for tur. Det er virkelig kjekt å kunne gå innover heia så pass sent. Naturen er ganske annerledes enn tidligere på året – og på vinteren for den saks skyld. Det er fortsatt farger, men grønnfargen fra tidligere på året mangler. Det er dype rødfarger og brunt som dominerer med litt gule strå. Flott farger det også, men lengre nede er bjørka gylden gul og skikkelig flott. Oppe i heia har bladene på trærne forsvunnet og de står stort sett nakne igjen. Mot normalt er rognbærtreet utenfor stuevinduet på hovedhytta uten røde bær. Det treet pleier å ha store mengder bær, dette året er det ingen. Jeg lurer på om det betyr lite eller mye snø senere på vinteren? Da jeg startet fra parkeringsplassen i Hunnedalen, var det overskyet. Det tok ikke lang tid før sola tittet frem, og rett etter forsvant skyene og det ble blå himmel. Et virkelig flott turvær, nettopp slik vær som gjør turen til en opplevelse. Det tok ikke lang tid før de første spor av vinter dukket opp. Bak en stein, var en pytt isdekket. Det var bare et tynt islag, men likevel vinteren første. Nå var det ikke store problemet om det var litt is enkelte plasser. Stor sett var det tørt og isfritt, jeg hadde i hvert fall ikke problemer med å gå innover. Noe jeg ikke var helt sikker på da jeg pakket for turen. For meg som har tråkket denne stien i noen år, så legger jeg selvsagt merke til de «vanlige» forberedelsene for vinteren. Porten til Olav står åpen og det er ikke nødvendig å bruke gjerdeklyveren. (Det la jeg selvsagt ikke merke til på vei inn, og klatret over gjerdeklyveren – helt unødvendig.) Lengre oppe i lia, ligger sauegjerdet nede. Noe som blir gjort for at snøen ikke skal ta hele gjerdet. Jeg kom ned til Blåfjellenden i et virkelig flott vær. Sola sto lavt og lyste opp heia i gyldne farger. Virkelig flott. Det var langt fra sommertemperatur, så sola, og ikke minst solnedgangen ble beundret gjennom vinduet. Det ble en kveld med lesing og litt kikking ut vinduet for å se om det skulle komme andre. Jeg ble alene. Morgenen ble også flott, men i løpet av natten blåste det opp og vinden tok bra ved hytta. Temperaturen den natten var like rundt null, med vind, så ble det en sur start oppover bakken. Det tok ikke lang tid (bakken er bratt) før jeg var varm og svett. Det var mer is og frost enn dagen før, og jeg kunne ikke gå på ganglemmene ved hytta. De var islagt. Over heia fikk jeg en grei tur. Været var ikke så bra som dagen før, med mer skyer, men så lenge regnet eller snø holdt seg vekk, så er det ikke grunn til lå klage – i slutten av oktober. Sola skinte på fjellene bak meg mot Lysefjorden, men over meg lå det skyer. De hang på toppene, og gjorde det ganske mørkt. I Hunnedalen var det tid for en liten oppsummering. Får jeg flere turer innover i år, eller var dette siste turen. Og om jeg går innover, får jeg godt eller dårlig vær. Vi får se...1 poeng
-
Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Isglupane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst ville gått Smalnesreset). Vi nærmer oss målet! Vel oppe (me brukte drøyt 2,5 time), kunne me konstatere at tilhøva var meget oppegåande der vatnet veksla mellom å vere blikkstille, og litt vindkrusing innimellom. Underteikna konsentrerte seg med å fiske med tørrfluge medan Anders fiska med større stingsild frå 20 gram og oppover. Han må fiske med tung sluk, den som stor fisk skal ha, må vite. Me tok oss god tid og fiska oss til utosen av elva som kjem ned frå den øvstevatnet (1320). Det var ingen napp å få, og heller ikkje mykje vakande fisk å kaste på. Me rusla derfor attende til campen og kokte oss litt middag. Underteikna hadde forresten før denne turen investert i eit nytt 2-manns-telt (McKinley Quantum 10.2), meget lett og fungerte fint til denne turen. Andersen låg derimot under open himmel med dunpose og jerven fjellduk. Me gjorde nokre kast på vak etter middagen, men dagen enda utan fangst. Mørket kom tidleg, og temperaturen vart merkbart lågare utover kvelden. Me tok derfor tidleg kvelden og la oss kvar for oss, ein i telt og ein i duk. Bjarte har fått los på storfisken. Neste dag bestemte me oss for å gå opp til det øvste vatnet. Det tok ein god halvtime å rusle opp. Landskapet endra seg, terrenget vart meir goldt og meir snø dekte sidene av dalen. Men det var likevel eit fantastisk landskap som opna seg der oppe. Me tok nokre kast i det store vatnet, før me retta blikket ned mot tjønna nedanfor vatnet. Var ikkje det eit vak me såg der? Me lista oss ned og kunne konstatere at det vaka jamnt, og at dette såg ut til å vere anstendig storleik. Sola stod rett på oss og vatnet var krystallklart, her var det berre å legge ut eit fristande fluge og så skulle det vere i boks. Eg kasta ut ei fluge, bomma så det suste og skremde fisken, men lot fluga ligge. Langsamt kunne me sjå korleis fisken bevegde seg sakte mot fluga. Så tok den ein jafs! Satt han? Skulle me endeleg få fisk på turen. Nei... fisken sat ikkje på, og vekk var han. Utruleg spanande, men akk for ein nedtur. I den lille tjønna her vaket det halvkilosfisk. Så nær, men likevel så fjernt. Me tok nokre kast til, både i tjønna og det store vatnet, men måtte vende nasa attende til leiren utan fangst. På attende tok me nokre kast til. Det var lite bet, og me byrja no for alvor å snakke meir og meir om at no hadde me gitt desse vatna nok sjangsar. Me telte opp og kom fram til at underteikna no hadde vore der fire gonger, medan Anders hadde vore der seks gonger. Og me hadde strengt tatt berre fått ein fisk kvar. For eiga rekning så måtte det understrekast at dette var eit personleg rekord vatn på fluge med 5 hekto (den største fisken underteikna har fått er som kjent 8 hekto tatt på disco-cicada i Kalandsvatn i Bergen). Men me byrja likevel å konkludere med at dette måtte nok bli siste turen til desse vatna. Ikke antydning til napp, på tide å gi opp? I det me nærma oss leiren, så såg eg at det var eit aldri så lite vak i ei bukt i nærleiken av land. «Eg kan vel ta eit siste kast før me gjev oss» tenkte eg i det eg la ut ei nokså skada daddy-long-legs fluge på vatnet. Plutseleg tok kreda tak i fluga og eg såg at no var fisken på. Eg ropte «jess!» til min turkamerat og partner in crime, no sit fisken! Eg sveivde inn, men plutseleg var fisken vekke. «Nei no for han» sa eg. Kva skjedde? Eg såg på snella mi, og konstaterte at eg i gledesrusen av å få napp hadde sveivd feil veg på flugensella. I staden for å sveive inn sena, sveide eg sena ut. I brøkdelen av eit sekund restarta eg og byrja å sveive inn igjen. Fisken var framleis på! Så starta ein 7-8 ja kanskje 10-minnutters kamp mellom ei redige dusse, ein flugefiskar og ein pissenervøs håvar! Me køyrte fisken og halte han innover, men kvar gong Andersen skulle til å håve fisken så for kreda utover og nedover. Det var nesten so ein kunne mistenkte kreda at den visste kva håv var for noko. Men so, etter lang tids kamp klarte me endeleg å lande fisken, og guds lukke kor deligt det var! I løpet av kort tid hadde turen endra karakter, og plutseleg forsvann praten om at dette vatnet no hadde fått sine sjangsar. Og ikkje berre det, ny personleg rekord på fluge. 7 hekto! Rekordfisken (på fluge) fra samme plass 2013 Ny rekordfisk 2022! Nei me var alle samde om at dette var ein særs gilde tur. Dette var fole kjekt! Takk til mannen, legenden og storfiskeren Bjarte for nydelig turhistorie. Bare husk å sveive riktig vei neste gang kompis!Se hele artikkelen1 poeng
-
Alt går an. Du kommer deg framover, om enn saktere enn med fjellski. Vi møtte et par med splitboard og pulk midt på Kilpisjärvi i påsken. Vi gjorde litt store øyne for det var ingen typiske toppturfjell i retninga de var på vei, og tanken på å stabbe ned lange slake bakker med helfeller framsto som skrekkelig kjedelig.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00