Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 20. okt. 2022 i alle områder

  1. Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Isglupane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst ville gått Smalnesreset). Vi nærmer oss målet! Vel oppe (me brukte drøyt 2,5 time), kunne me konstatere at tilhøva var meget oppegåande der vatnet veksla mellom å vere blikkstille, og litt vindkrusing innimellom. Underteikna konsentrerte seg med å fiske med tørrfluge medan Anders fiska med større stingsild frå 20 gram og oppover. Han må fiske med tung sluk, den som stor fisk skal ha, må vite. Me tok oss god tid og fiska oss til utosen av elva som kjem ned frå den øvstevatnet (1320). Det var ingen napp å få, og heller ikkje mykje vakande fisk å kaste på. Me rusla derfor attende til campen og kokte oss litt middag. Underteikna hadde forresten før denne turen investert i eit nytt 2-manns-telt (McKinley Quantum 10.2), meget lett og fungerte fint til denne turen. Andersen låg derimot under open himmel med dunpose og jerven fjellduk. Me gjorde nokre kast på vak etter middagen, men dagen enda utan fangst. Mørket kom tidleg, og temperaturen vart merkbart lågare utover kvelden. Me tok derfor tidleg kvelden og la oss kvar for oss, ein i telt og ein i duk. Bjarte har fått los på storfisken. Neste dag bestemte me oss for å gå opp til det øvste vatnet. Det tok ein god halvtime å rusle opp. Landskapet endra seg, terrenget vart meir goldt og meir snø dekte sidene av dalen. Men det var likevel eit fantastisk landskap som opna seg der oppe. Me tok nokre kast i det store vatnet, før me retta blikket ned mot tjønna nedanfor vatnet. Var ikkje det eit vak me såg der? Me lista oss ned og kunne konstatere at det vaka jamnt, og at dette såg ut til å vere anstendig storleik. Sola stod rett på oss og vatnet var krystallklart, her var det berre å legge ut eit fristande fluge og så skulle det vere i boks. Eg kasta ut ei fluge, bomma så det suste og skremde fisken, men lot fluga ligge. Langsamt kunne me sjå korleis fisken bevegde seg sakte mot fluga. Så tok den ein jafs! Satt han? Skulle me endeleg få fisk på turen. Nei... fisken sat ikkje på, og vekk var han. Utruleg spanande, men akk for ein nedtur. I den lille tjønna her vaket det halvkilosfisk. Så nær, men likevel så fjernt. Me tok nokre kast til, både i tjønna og det store vatnet, men måtte vende nasa attende til leiren utan fangst. På attende tok me nokre kast til. Det var lite bet, og me byrja no for alvor å snakke meir og meir om at no hadde me gitt desse vatna nok sjangsar. Me telte opp og kom fram til at underteikna no hadde vore der fire gonger, medan Anders hadde vore der seks gonger. Og me hadde strengt tatt berre fått ein fisk kvar. For eiga rekning så måtte det understrekast at dette var eit personleg rekord vatn på fluge med 5 hekto (den største fisken underteikna har fått er som kjent 8 hekto tatt på disco-cicada i Kalandsvatn i Bergen). Men me byrja likevel å konkludere med at dette måtte nok bli siste turen til desse vatna. Ikke antydning til napp, på tide å gi opp? I det me nærma oss leiren, så såg eg at det var eit aldri så lite vak i ei bukt i nærleiken av land. «Eg kan vel ta eit siste kast før me gjev oss» tenkte eg i det eg la ut ei nokså skada daddy-long-legs fluge på vatnet. Plutseleg tok kreda tak i fluga og eg såg at no var fisken på. Eg ropte «jess!» til min turkamerat og partner in crime, no sit fisken! Eg sveivde inn, men plutseleg var fisken vekke. «Nei no for han» sa eg. Kva skjedde? Eg såg på snella mi, og konstaterte at eg i gledesrusen av å få napp hadde sveivd feil veg på flugensella. I staden for å sveive inn sena, sveide eg sena ut. I brøkdelen av eit sekund restarta eg og byrja å sveive inn igjen. Fisken var framleis på! Så starta ein 7-8 ja kanskje 10-minnutters kamp mellom ei redige dusse, ein flugefiskar og ein pissenervøs håvar! Me køyrte fisken og halte han innover, men kvar gong Andersen skulle til å håve fisken så for kreda utover og nedover. Det var nesten so ein kunne mistenkte kreda at den visste kva håv var for noko. Men so, etter lang tids kamp klarte me endeleg å lande fisken, og guds lukke kor deligt det var! I løpet av kort tid hadde turen endra karakter, og plutseleg forsvann praten om at dette vatnet no hadde fått sine sjangsar. Og ikkje berre det, ny personleg rekord på fluge. 7 hekto! Rekordfisken (på fluge) fra samme plass 2013 Ny rekordfisk 2022! Nei me var alle samde om at dette var ein særs gilde tur. Dette var fole kjekt! Takk til mannen, legenden og storfiskeren Bjarte for nydelig turhistorie. Bare husk å sveive riktig vei neste gang kompis!Se hele artikkelen
    3 poeng
  2. Zpacks DupleXL Hilleberg Unna MSR Hubba Hubba Hilleberg Keron 3 GT Helsport Spitsbergen Pro 3 Camp Helsport Svalbard X-Trem 3Camp Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp Dream Hammock Dangerbird (og en del andre køyer og tarper)
    2 poeng
  3. Her er det som er gjeldende: https://lovdata.no/lov/2018-04-20-7/§20 Denne forskriftsteksten er også vesentlig, og den jeg tror er endret fra tidligere: https://lovdata.no/LTI/forskrift/2021-05-07-1452/§6-7 Det var en del diskusjon rundt dette da jeg tok Jegerprøven i fjor høst. Forstod jeg det rett, så var det slik at du _måtte_ ta med deg vital del fra våpenet om du forlot det i bilen. Nå holder det at bilen er låst og våpenet/ammunisjon er skjult.
    2 poeng
  4. Tanken med disse ekstra snorene er: 1: Ved sidevind vil stengene bli støttet av ene snoren, som en innvendig bardun. Jeg tror det hjelper litt, kanskje. 2: Ved vind mot enden av teltet vil stengene presses ned og utover ved kraftig nok vind. De innvendige bardunene skal da holde stengene mer sammen, og det blir vanskeligere å presse stangbuen ned. Litt mer usikker på hvor bra dette virker i praksis, mulig man burde supplert med en vannrett bardun midt i stangbuen ett sted for å få bedre effekt. Uansett: veldig upraktisk og i veien.
    1 poeng
  5. Det bildet du viser der er fra da Ousland og Rotmo var på tur ja. Ousland måtte ut av teltet og hive klatretau over. Morgenen etter var teltet som var ca 120cm høyt dekket med snø. Skjønner forresten ikke helt hvordan de innvendige snorene kan hjelpe heller egentlig. Press mot stangen med rygg innvendig blir noe annet enn drag i stangen fra snor innvendig.... Hadde dette vært et godt/vanlig triks hadde jeg hørt om det før. Siden du sa det bare var å synse i vei.
    1 poeng
  6. Jeg har Smith Vantage MIPS, bra lufting som kan stenges, Boa stramming i nakken. Den har et slags "honeycomb" innermateriale i koroyd og ikke "isopor". Vet ikke om den er best, men det er den beste jeg har..
    1 poeng
  7. Om man ikke klatrer veldig spesifikt på bestemte type ruter vil et all-round kamsett løse de aller fleste situasjoner både for sport og fjell. BD Camalot C4 serien er det jeg kjøpte for mange år siden i størrelse 0,5 - 3. For mindre sprekker ble det Fixe Aliens, som er myke i metallet og "sitter" godt. Idag hadde jeg nok fortsatt valgt C4 eller Z4 serien som er litt mer kompakt eller WC Friends som nå kommer med "dobbel" slynge, og det er ikke dumt, uansett begge fabrikanter av topp merkene. For de mindre så er de nye Alien Revolution fra Fixe noe jeg ville sett etter. Ville ikke valgt ultralight, da de er en god del dyrere, men også må være litt mer sårbare ved feilbelastninger, om kammen har vandret etc..eller satt ikke optimalt, som ikke er helt uvanlig på riss som ikke er perfekt vertikale. Personlig hadde jeg ikke kjøpt brukt. Ville da ihvertfall hatt en god ide om historikk, da de består av en god del leamikk hvor ikke alt er synlig for inspeksjon og slyngeånd som er utsatt for alder, lys og bruk. Mine BD Camalot er fra 90-tallet, og med normalt bruk og re-slynging ved behod/alder er de fortsatt bra, så velg heller de mest vanlige og bygg ut, tenker da 0,5, 1 og 2 som start..og utvid etterhvert.
    1 poeng
  8. Ser du har fått gode tips her. Har testet det meste av dem og alle fungere rpå sitt vis, samlet eller hver for seg. Et tilleggstips er likevel: Test gjerne en natt med kulde på terrassen eller i hagen før tur ofr å se hvordan utstyret fungerer i tenkte temperaturer. Alternativet er å overdrive ekstratiltakene slik at man samlet har for mye og varmt utstyr. Det er lite som er så ødeleggende for en tur og fremtidig glede som at ungene fryser om natta....
    1 poeng
  9. Jeg har brukt Helsport mini/dunvognpose+ Urberg G5 for barn. Så til sammen tåler de mange minus. Kjøpte den posen på tilbud, grei pose å bruke utenpå. Ikke noe å si på kvaliteten mtp pris. Alta flex og urbergen skal tåle rundt-20 hvis vi tar utgangspunkt at begge er rundt 0 grader comf
    1 poeng
  10. Lakenpose/laken på innsiden av posen er også en enkel hack for å få bittelitt mer ut av posen
    1 poeng
  11. Tusen takk! Det var midt i blinken. Tenker jeg da bare napper med meg sommerposen min og trekker den utenpå hans. 👍
    1 poeng
  12. Har brukt 8 + ski, men ofte vil jeg jo ta meg en liten tur da... tenker å pitche med ski og så bytte til anker hvis det er vind 🤔
    1 poeng
  13. Takk Var også en del tips å hente i sesong 2 av klatreskolen på friflyt-tv Fikk tak i ett ubrukt DMM Wallnut 1-11 sett for 870kr. Fin pris det Skulle vel gjerne hatt noen kamkiler også i tilfelle paralelle sprekker. Jeg kan se litt an rutene jeg tenker å klatre om det er særlig behov, men ett par stykker vil jeg ha uansett. Noen tips til grei type og størrelse som bør være standard å ha med? Er kamkiler noe man bør styre unna å kjøpe brukt?
    1 poeng
  14. Ja, disse er ment til å være hverdags sko, ikke noe mer. Kanskje en tur på på noe små høyder når det er finvær, eller opp til fløyen. Maks. Jeg er så sjukt fornøyd med Alfa Kvist skoene, så de bruker jeg på alt som er tur i dag.
    1 poeng
  15. Begynner nesten å bli litt pinlig å poste her nå Utstyr koden på fjellsport var morsom og jeg lar meg lure hver eneste gang de kjører disse kampanjene Klar for vinteren #2 Fjellpulken Ekspedisjonssele Fjellpulken taudrag Helsport 50cm teltplugger (så da har jeg 16) Helsport Fjellheimen x-trem stangsett Piranha snø anker Silva Explore 4 Red (mister 1 i året), liker best disse jeg kan putte baterier inn, denne er vel kombo North Face Duffel XL (så har jeg det meste som skal i pulken på ryggen underveis) Devold ull boxere Diverse Real turmat (obs. REWARD 25% starter på XXL i morgen så skulle ventet til det) Chevalier ull liner sokker Garmin Fenix 7x Saphire Solar
    1 poeng
  16. Sovepose i sovepose, Jerven duk / Fjellduken som pledd over alle som sover i teltet (med barna i midten). På påsketur i Rørostraktene når barna var 5 og 6 år har jeg f.eks, benyttet heldekkende skumunderlag i inntertelt, under liggeunderlag. og Helsport Extreme fjellduk som dyne over alle fire soveposene. Barna i midten i sine (da) Alta jr poser og påkledd med ull og flece (greit å være litt påkledd når de måtte ut på do på natta) og en voksen på hver ytterkant. Funka bra for oss. Nå bruker jeg stort sett pose i pose løsning når barna er med på vintertur, og evtentuelt Fjellduken som underlag i innerteltet. Tabell for vurdering av "pose-i-pose" system, lånt fra annen tråd her på forumet:
    1 poeng
  17. Syns fortsatt det er godt gjort å sitte igjen med at kundeservicen er dårlig hos samtlige. Tro meg jeg har reklamert på mye som ikke har holdt til tiltenkt bruk. I form av fabrikkfeil eller rett og slett for dårlig kvalitet. Det har blitt reklamert til (de jeg husker) norrøna, guideline, bergans,alfa, crispi, jerven, primus og diverse nettbutikker som selger friluftsutstyr. Aldri har det vært et problem, men så har jeg forskjellige forventniinger til en jakke til under 1000 kroner og en jakke til 7løk. Samme om jeg spiser på burgerking eller en finere restaurant. Som forbruker har man også et ansvar i å velge riktig utstyr til bruken. Når man i utgangspunktet trenger fjellstøvler i fullnarvet lær og høy gummi kalosjering så blir det litt feil å klage på at kvaliteten ikke holdt de fargesprakende mote-fjellstøvelene (som et eksempel)
    1 poeng
  18. @Ellefjell Du har snart skrevet at alle leverandører av fritidsklær i Norge har elendig service, er det noen som har bra? Eller er du bare ute etter å trolle? Bergans, Stormberg, Fjellsport er det fler? Jeg har hatt reklamasjoner som er reele fabrikkfeil på klær og utstyr uten å ha måtte forklare no videre om det. Det har blitt reparert eller erstattet. Hvordan du klarer å komme borti all den dårlige kundeservicen er meg et mysterium.
    1 poeng
  19. I sommer padlet jeg en testtur, både for å sjekke padleformen, og å teste kajakkseilet i mer vind og over litt lengre tid. Det gikk sånn middels – jeg endte opp værfast med teltet i ei steinur. 🤣 Ikke hysterisk moro akkurat da, men det ble jo en tur jeg kommer til å huske. HER i bloggen.
    1 poeng
  20. Onsdagspadlingene med klubben er gjerne korte turer mer for det sosiale enn selve padlinga, siden det skal være lavterskel som alle kan bli med på. Likevel, noen av disse blir virkelig fenomenalt flotte, enten fordi man opplever eller ser noe spennende, eller rett og slett fordi forholdene blir sånn som da vi padlet til Gjæva på sensommeren. Denne gangen var det himmelen som stilte med et fantastisk lys. Mer HER i bloggen. (Bildet overdriver ikke.)
    1 poeng
  21. Jeg slapp ikke unna Covid jeg heller, og den satte meg ut en god stund. Men etter et par ukers tid måtte jeg se hvordan formen var i kajakken, og tok meg en lavterskeltur. Fra Dalsand kunne jeg padle skjermet hvis jeg ville, jeg tok også med seilet sånn at jeg skulle kunne padle nokså lett i retur. I teorien… På turen fikk jeg se hvit brennmanet for første gang, det synes jeg var ganske kult. Vi har jo egentlig bare røde og blå, men så kan disse komme i ulike varianter som tilnærmet hvit. Mer HER i bloggen.
    1 poeng
  22. En liten onsdagstur slo fast at jeg fremdeles har dager hvor kroppen bare er komplett udugelig, selv om det heldigvis er lengre og lengre tid imellom de dagene – hvis ikke jeg overdriver fullstendig. Kjedelig når det skjer uansett, og spesielt når jeg har rukket å komme meg utpå sundet før jeg innser realiteten… Men ellers var turen trivelig og fin, og jeg fikk luftet en kajakk som ikke har vært mest i bruk de siste årene. Det er jo litt artig i seg selv. Og så kom man seg ut selv om det var litt grått! Turen gikk til Reinsnesøya på andre siden av sundet, mer HER i bloggen.
    1 poeng
  23. Søndag 31.august ble det klart at ungene skulle til besteforeldre ut uka og gubben måtte jobbe, så da dukka idéen om en Hardangervidda-tur opp i hodet mitt. Det vil si; turen har vært planlagt eller drømt om i flere år, jeg har sjekka opp togtabeller og rutetider og allting, men nå var muligheten her - tross noe laber værmelding. Det er ikke lett å få med venninner på sånne spontane påfunn lenger - de fleste av dem har også barn og er ikke lærere (som meg selv) og da sitter det litt inne å bruke en av få sommerferieuker på trasking viddelangs uten familien. Det fikk bli alene! Grunnen til at «husmorferie» står i anførselstegn er fordi det mest husmoraktige ved meg nok er at jeg iblant tar meg nettopp husmorferie. Jeg har ikke gjort meg spesielt fortjent ved iherdig innsats i heimen til å stikke av sånn. Men etter ei uke+ med hele familien hjemme pga vannkopper på minsten (og dertilhørende brakkesjuke på hele gjengen) var det unektelig veldig deilig å komme seg ut. Jeg satt på med faderen til hans jobb på Alnabru i Oslo tidlig om morgenen onsdag (opp kl 4…), og satt så på med en sjåfør ned til OsloS. Bergenstoget var nesten en time forsinka, men omsider kom vi oss avgårde. To andre enslige kvinnelige vandrere satt like ved meg på toget, så da ble det naturlig nok prat om planer og rutevalg. Min hovedprioritet var å få oppleve Veigdalen igjen (en ungdomsforelselse), få ei natt på Hadlaskard, dernest å gå fra A til B (ikke rundtur). Både Haukeliseter og Rjukan var mulige endepunkter. Ei turvenninne skulle være i Kalhovd-området til helga, fikk jeg vite - det hadde jo vært gøy å treffes. Det ble uttrykt forundring fra medpassasjeren både over manglende fast plan OG at sekken min (45liter, ser ut som en dagstursekk) faktisk kunne inneholde alt jeg trengte for å overnatte ute og være på tur i fem dager. Litt spent var jeg sjøl og - jeg har ikke vært på ordentlig høyfjellstur med dette teltet før, og det var unektelig meldt en god del vind. Trøtt var jeg og, etter minimalt med søvn de siste to nettene (og vannkoppfest ei uke før det…). Jeg slo derfor fra meg den opprinnelige planen om å ta buss til Dyranut og gå hele veien inn til Hadlaskard (estimert til 8,5time) samme dag. Buss til Halne og så en kort tur inn til Bjoreidalen virka tryggere. Inn mot Bjoreidalen traff jeg to damer som gikk i følge på vei mot Stigstuv, ellers ingen. Ulempen ved å ikke følge spesielt godt med, og ved å støtte seg til 20 år gammelt 1:100.000-kart, viste seg i Bjoreidalen da det gikk opp for meg at hytta der ikke lenger er i drift. Planen var uansett telt, men jeg hadde håpa på noe sosial input. Synes det kan være deilig å gå aleine en dag eller to, men liker desidert best å dele opplevelsen sammen med andre. Jeg tenker jo at Hardangervidda i starten av august må være full av folk, men det virka veldig glissent. Jeg fant en lun leirplass nede ved elva, og slokna momentant etter middag, ca i 19-tida. Nei, føtter blir ikke pene av å drive med ultraløp. Frokost torsdag - GoDag Frukt nøye rensa for rosiner, med tørrmelk i. Har i varmt vann men spiser som frokostblanding, ikke grøt. Ved Nybu lå det krøtter på høyre sida av stien jeg skulle opp, og hester på venstre sida. Jeg har respekt for store dyr og forsøkte framstå så lite truende som mulig der jeg lista meg fram i midten. Det ser (som alltid) ut som det bare var fint vær på fjellet, men det blåste heftig. En eller annen gang i løpet av dagen ble jeg så lei av vinden og mitt eget tankespinn og manglende sosial kontakt at jeg kapitulerte og plugga i øreproppene med nedlasta podkast; «Tungtvannsaksjonene» fra NRK Hele Historien. Anbefales! Man kan jo lure på hva som har skjedd her. Ved vadinga av Eitro i Sildabudalen møtte jeg en eldre kar på vei samme veg som meg. Han skulle gå hele veien hjem til Jørpeland etter hvert, hadde gått fra Finse. Sprekt! Vadinga ble den våteste på turen, men ikke så ille som frykta (ut.no skrev at det kunne gå til midt på låra ved stor vannføring). Lunsj og tørking av sko og sokker etterpå. Ved bua ved Lægreidsoksla traff jeg på en belgier som var på langvandretur motsatt vei. Jeg titta inn men tok ikke sjansen på at jeg ville klare å presse inn kroppen, åpninga var smal. Ble noget overrasket over plakaten som lå på bordet der inne; «Juletre kun 90kr per st». Her inne tror jeg de må ha hatt monopol på juletresalg! Det yra en god del denne dagen, men på grunn av vinden ble liksom ikke klærne ordentlig våte. Jeg gikk med vindjakke og shorts mesteparten av dagen, men var da avhengig av å holde meg i aktivitet for å holde varmen. Endelig, Veigdalen igjen! Sommeren jeg var 16 år (21 år siden i år 😱) ble Veigdalen (Liseth-Hedlo-Hadlaskard) mitt første møte med Hardangervidda, og jeg falt pladask. Nå var det kanskje 18-19 år siden sist jeg hadde vært her, absolutt på tide med et gjensyn. Det ble 28km denne dagen. Vel framme oppdager jeg at regntrekket til sekken må ha blåst av et sted mellom steinbua og nedi dalen, kjedelig. Håper ingen dyr surrer seg fast i det. Note to self: knyt fast i en snor! Deilig å komme fri fra vinden innomhus, og ikke minst treffe på folk. Vi var 10 gjester denne natta, mange trivelige samtaler ble det. Jeg spiste medbrakt men kosta på meg hyttevaktas nybakte rundstykker og en liten smørpakke attåt. Fredag og tid for å bestemme seg for veien videre - det fikk bli sørover mot Haukeliseter. Værmeldinga var relativt god denne dagen - mindre vind, og ikke noe nedbør. Så var det meldt dårligere igjen lørdagen. Stien ned mot Litlos langs elva hadde jeg faktisk ikke gått før - har kun gått via Hårteigen eller med stopp på Besso/Sandhaug. Må si at strekket var utrolig fint, Veigdalen er bare nydelig! Mange, mange drømme-teltplasser underveis. Møtte ingen på hele strekket til Litlos, men gikk forbi et Barents-telt tidlig på strekket. Så bra ut! Første gang jeg har sett telt fra den produsenten «live». Turte ikke banke på. Mordor-landskap hvor jeg så for meg Gollum eller orker dukke opp når som helst En av flere litt suspekte bruer underveis. Jeg er pinglete på sånt, denne forserte jeg krypende på alle fire. Fru Kokken ønska tydeligvis en hårklipp! Innom Litlos kjøpte jeg en Firkløver og en pose Seigmenn, heiv innpå noen knekkebrød og spekepølse, og fikk bekrefta værmeldinga. Og lært at de nå selger seigmenn OG seigdamer i samme pose. Trodde det hadde skjedd en feil i produksjonen da jeg oppdaga pupper på en seigmann, og så for meg pakke i posten fra Laban som kompensasjon for fadesen. Men jammen har de samla både menn og damer i samme produkt. Vel bespist tenkte jeg at her er det bare å benytte finværet og traske på videre. I stedet for telting mellom Litlos og Hellevassbu, og så ny teltnatt mellom Hellevassbu og Haukeliseter (bussen gikk i 2-tida søndag) ville jeg ta ei natt til innomhus, på Hellevassbu - og komme ned lørdagen. På vei til Hellevassbu traff jeg endelig på en del andre vandrere. Her er det bare å satse på at skiltene er lagt ned i et system som samsvarer med retningene. Ganske fint ved Litlosvatnet. Hålken (?) ved Litlos er lett å se fra mange retninger Fornøyd med å være til fjells! Utsikt nordover Der oppe er hula som «Velure-pakket» visstnok holdt til i i riktig gamle dager. Det var fredløse som livnærte seg av å rane reisende på Hardingslepa. Fra fargerik flora til goldt isøde Det lukter nedbør av skyene i sør Etter omtrent ti timer på beina, og 38,5km tilbakelagt, kom jeg til Hellevassbu - akkurat i det det begynte å yre. Hovedhytta var full, her var blant annet en turgruppe med svaksynte, som hadde tatt seg over vidda helt fra Finse og hadde sin siste dag i morra. Må si jeg blir vanvittig imponert over dem; møtte en på utedoen (han venta på «guiden» sin) - han sto der og slo med stokken og lagde smellelyder med munnen for å få ekko fra omgivelsene. Tenke seg til å krysse Hardangervidda nesten uten å kunne se noe! Jeg slo meg til i sikringsbua, gode minner fra den etter vinterturen venninna mi og jeg hadde over vidda i 2010 var det vel. Der var et følge på fire trivelige, unge rogalendinger. Ei var snart ferdig med MASSIV i ett jafs, de tre andre hadde møtt henne på Finse for følge den siste uka. Veldig hyggelig selskap! Lørdagen var hustrig. Jeg bestemte meg for å roe ned tempoet og snylte litt på det gode selskapet av firergjengen fra Sandnes. Fram til lunsj-ish gikk jeg sammen med de - en av dem i Fivefingers barfotsko! Noe særlig bilder fra denne dagen ble det ikke, det var mye hustrig vær. Men sola glimta gjennom da jeg nærma meg Haukeliseter. Siste buss østover gikk et par timer før jeg kom ned, og selv om det hadde vært hyggelig med ei natt på Haukeliseter ville jeg helst spare de pengene - det baller fort på seg på sånne hytter. Gubben ville gjerne komme oppover han, men jeg kunne jo haike nedover og møte han på veien. Måtte sikre meg en vaffel først Og så stilte jeg meg opp der utkjørsla fra Haukeliseter møter E134. Første bil - treff! Et eldre ektepar som skulle helt til Bamble, faktisk, det er jo veien hjem, det. Viste seg at de har hatt to barn på samme folkehøgskole som jeg har gått også, praten gikk løst. Ved Ravnejuvet møtte vi gubben og jeg takka så mye for skyssen. Vi bestilte sushi for henting ved hjemkomst Porsgrunn, nydelig avslutning på en herlig, men litt ensom husmorferie. Det ble mer hytte enn tenkt, men jeg brukte av egen medbragt proviant og utstyr. Å gå alene sånn hele dagen ble litt ensomt, jeg hadde trodd at jeg ville møte på eller gå parallelt med folk mye mer enn det ble. På Hadlaskard trodde hyttevakta at det kanskje var værmeldinga som skremte folk, den var absolutt ikke pen de to dagene jeg hadde inn dit (hun mente det hadde vært over 20sekundmeter i kasta der den første natta jeg fikk, glad jeg ikke skulle slå opp Duplex’en oppi skaret da!) - og skulle ta seg opp igjen i helga. Ellers mente hun at det har blitt færre hytte-til-hytte-vandrere på vidda, det er visst ikke like hipt lenger eller instagramvennlig. Hun anslo at det var ca 80% tyskere/nederlendere og 20% nordmenn innom hos henne. Jaja - Hardangervidda er hvertfall mer enn hipt nok for meg. Og det å gå med lett sekk og joggesko ga mersmak. Vil anslå at sekken veide ca 11-12 kilo ved start, det er ikke veldig merkbart for en som er vant med å bære for seg sjøl og unger på glampingturer. Det ble akkurat 100km på beina fra onsdag kl 13.30 til lørdag kl. 14.45. Bra distanse på litt over tre døgn (og jeg benytta muligheten til å sove "utpå" godt...), og forhåpentlig ikke helt bortkasta som ultra-trening heller. Jeg kommer garantert igjen - og når jeg blir pensjonist skal jeg bo en hel sommer inne i Veigdalen, er planen!
    1 poeng
  24. Er det ikke stikk motsatt da? De siste årene har han ikke filmet noe men heller fokusert på å være tilstede i nuet og på tur. Syns det står respekt av det valget. Egentlig uenig der og. De «gjøremålene» - slik som å jage bjørn eller fange gode stemninger på tur kunne vi vel sett mer av. Syns han kom godt fra det når han viste usikkerhet når han traff noen jenter på tur og ellers i fortellinger om bestefaren osv. Men både Kvernmo, Monsen og han som er 1000 dager ute har ofte et behov for å forsvare at de har tatt det valget med å bruke all tid til friluftsliv. Akkurat den biten syns jeg kanskje man kunne tone litt ned. Mennesket er et flokkdyr og det er tilnærmet umulig å klare seg ute i naturen uten hjelp av noe slag - f.eks. en hjelper som stadig frakter inn forsyninger, depot, inntekt fra bøker, oppsparte midler e.l.
    1 poeng
  25. Har eid en Fallkniven A1 som jeg kvittet meg med. Jeg har litt små hender, og hadde ikke noe problem med å gripe skaftet. Det er nok Fallkniven F1 av slireknivene til dette firmaet, som det er lagt ned mest omtanke i.... Selv foretrekker jeg lommekniv stort sett. Her er et par stykker, sammen med Lansky slipeutsyret. Sistnevnte sliper nok ikke LTC kniven da.
    1 poeng
  26. Min ultimate turkniv. 22 gram for kniv og saks
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.