Vinnerliste

Syns fortsatt det er godt gjort å sitte igjen med at kundeservicen er dårlig hos samtlige. Tro meg jeg har reklamert på mye som ikke har holdt til tiltenkt bruk. I form av fabrikkfeil eller rett og slett for dårlig kvalitet. Det har blitt reklamert til (de jeg husker) norrøna, guideline, bergans,alfa, crispi, jerven, primus og diverse nettbutikker som selger friluftsutstyr. Aldri har det vært et problem, men så har jeg forskjellige forventniinger til en jakke til under 1000 kroner og en jakke til 7løk. Samme om jeg spiser på burgerking eller en finere restaurant. Som forbruker har man også et ansvar i å velge riktig utstyr til bruken. Når man i utgangspunktet trenger fjellstøvler i fullnarvet lær og høy gummi kalosjering så blir det litt feil å klage på at kvaliteten ikke holdt de fargesprakende mote-fjellstøvelene (som et eksempel)

@Ellefjell Du har snart skrevet at alle leverandører av fritidsklær i Norge har elendig service, er det noen som har bra? Eller er du bare ute etter å trolle? Bergans, Stormberg, Fjellsport er det fler? Jeg har hatt reklamasjoner som er reele fabrikkfeil på klær og utstyr uten å ha måtte forklare no videre om det. Det har blitt reparert eller erstattet. Hvordan du klarer å komme borti all den dårlige kundeservicen er meg et mysterium.

Miniekspedisjon til Monte Binga. Årets fineste tur. https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=pfbid033ChQkJUWNnSnwEySKzfLo7cgS3NudNyGwNxUtK3kswxqL2T38vVacTDUHhdfbMMAl&id=610520473

Ble bare en liten lokal "bytur" i går, på noen topper rundt Tvedestrand - Melåsen, Takseråsen, Svarttjennåsen og til slutt Øksenåsen. Dette er en av mine treningsrunder, da man får 3 gode seige stigninger og en siste bratt stigning opp mot Øksenåsen som har et parti som er god for å ta det siste ut av lårmusklaturen, og til tider psyken om man skal holde det gående uten å stoppe for en liten pust, selv et sekund eller to. Det er her man ser om man er i bedre eller dårligere form enn forrige tur... - Det å veksle mellom korte harde turer som denne, og lengere turer som er mer milde med tanke på stigninger har gitt gode resultater for mine turbein siste to-tre åra - styrke og kondisjon har økt betraktelig uten å trene masse. Kun en slik lengere tur 3-4 ganger pr mnd, med noen få småturer kun til feks Øksenåsen innimellom, siden jeg bor rett ved, har gjort at de lange fjellturene med sekk har blitt betydelig mye enklere og lettere Utsiktspunkt fra Øksenåsen: Populært turmål i Tvedestrand med flott utsikt ut over byen og Tvedestrandsfjorden. uren opp tar ikke så lang tid om man kun skal gå hit, men stigningen er god. https://ut.no/turforslag/112290/ksenasen Denne turen er på ca 7km

Med Nordsjøen til høyre hele turen. Det var snakk om godvær på torsdag. Skikkelig godvær med sol og lite vind. Yr var bare positiv, og på morgenen kunne jeg se at denne gangen holdt de hva de hadde lovet. Det så ut til å bli en skikkelig flott dag. Problemet var at jeg hadde bestilt EU-kontroll, service og dekkskifte på bilene nettopp denne dagen. Bilene måtte leveres på morgenen og antakelig ble den ikke klar før ut på ettermiddagen. Jeg manglet transportmuligheter om jeg ville ta en av de vanlige turene. En tur oppe i heia var det ikke snakk om. Nå bor vi bare noen minutter fra flere av de lengste strendene på Jæren. En strandtur ville muligens kunne la seg gjøre. Slike strandturer er noe jeg går på vinteren, med is og snø andre plasser. Denne dagen var det flott sol og 10 grader på morgenen. Jeg kunne ikke se noen mulighet for å komme inn til Sandnes og Gramstad, eller til Sælandsskogen. Det måtte bli stranden. Det er ikke vanskelig å gå langt nede i sjøkanten. Det er stor sett sti (eller traktorvei) fra Sola til Sirevåg. Her var det bare å velge. Bestyrerinnen hadde planer for dagen, men på morgenen kunne hun kjøre meg til startstedet. Et par ganger i fjor ble det tur fra Hellestø til Orre. Den turen er omtrent 15 kilometer og tar meg omtrent 3 – 3 1/2 time. En passe langtur på en god dag. Farten (nesten 5 kilometer i timen) sier noe om hvor flatt det er, og at det ikke er mange hindringer. Det er flate stranden for det meste, bare avbrutt av noen partier der stien går innenfor rullesteinstrand, hvor det også er flatt å gå. I tillegg er det nesten god sti her også. Det eneste problem var hvordan jeg skulle komme meg hjem fra Orre. Vi ble enige om at jeg skulle ringe Bestyrerinnen, men tok med telefonnummeret til taxi for sikkerhets skyld. Da planene var lagt fikk jeg det travelt. Bestyrerinnen hadde avtale, og skulle hun kjøre meg til Hellestø, så måtte ting skje i en fart. Vi kom oss avgårde og jeg sto på parkeringsplassen ved Hellestø litt omtumlet. Ting hadde skjedd fort. Foran meg hadde jeg Hellestøstranden eller som det står på kartet Skarastranden. Surfeskolen var på plass og det var noen andre som også gikk tur. Ingen med sekk og på «langtur». De ser antakelig litt underlig ut med en gammel gubbe i god fart bortetter sandflaten med sekk på ryggen. Det er et stykke etter Hellestøstranden hvor stien går innenfor stranden, og normalt i sand-dynene. Nå har naturen lagt tilbake en masse sand og det er - igjen - sandstrand fra kommunegrensen og nesten til Sele havn. Etter en liten «omvei» til brua over Figgen, sto jeg på Boresanden og så sørover. Med sola i ansiktet og en liten trekk bakfra. Stor nærmere perfekt turvær er det vanskelig å tenke seg. Det var bare å ta fatt på Boresanden. Langt borte, godt synlig – nesten 3 kilometer lengre sør, ligger Fuglingane, noen svaberg ute i sjøen, og der er jeg omtrent halvveis. Stykket fra Fuglingane til Reve havn, er ikke sandstrand, men det er likevel virkelig flott å gå der. Denne gang var det en hang-glider i lufta over meg. Et lite stykke etter havna, er det sammenhengende sandstrand i nesten fem kilometer. Bare så vidt avbrutt av Jærens rev og Revtangen. Denne gangen bestemte jeg meg for å gå Orresanden helt til elva. I det flotte været ble det en for kort tur å ta rett mot Friluftshuset. Det medførte 3 kilometer ekstra i forhold til den «vanlige» turen. Tilsammen 18 kilometer på flate stranden. Enkelte steder ble det nærmest sommerstemning. Sola varmet, og jeg kunne kjenne det i ansiktet. Skikkelig bra å få litt skikkelig varme i oktober. Det Ble en flott tur i et vakkert vær. Selv om turen er en «vinter»tur, var jeg godt fornøyd med dagen, da Bestyrerinnen hentet meg på Orre. Selv transportproblemene forsvant denne dagen.

Speedcross og høst

To til Blåfjellenden. Selvsagt hadde jeg planer om en tur til Blåfjellenden denne uka også. Som alltid, bestemmer været når turen skal gå. Yr betyr mye for når og hvor jeg tar denne turen. Denne uka varslet yr igjen best vær på torsdag og fredag. Heldigvis ble varselet bedre og bedre etter hvert. Det kunne til og med se ut som om jeg kunne unngå regn om jeg startet hjemover litt tidlig på fredagen. Tirsdag snakket jeg med broderen. Da var værmeldingen bare sånn passe. Lite sol og litt regn, og vinden skulle ta seg opp ut over fredag. Broderen syntes det ikke var vær for en tur i heia. Han trodde han ble hjemme. Broderen har hatt litt uflaks denne sommeren det har blitt mange og lange opphold for de litt lange turene. Helsa har spilt inn, og beina har av og til laget trøbbel. Det har medført dårlig form, mener han. Torsdag viste Yr en del bedre vær for torsdag og fredag enn tidligere. Det var snakk om bra vær faktisk. Sol og lite vind og nesten et snev av sommer. Etter noen SMSer og noen misforståelser, ble det klart at broderen likevel ville bli med til Blåfjellenden. Det syntes jeg var skikkelig kjekt. Det er flott å få følge på en tur innover heia. Jeg går alt for mye alene på disse turene. Vi startet innover heia i bare ullblusen. Det er ikke helt sommerklær, men det er slik vi går i godt vær. Denne gangen ble det en flott og kjekk tur. Sola var framme inne i mellom skyene. Den lille trekken vi hadde kom bakfra, og vi tok det med ro opp bakkene. Hva mer skal til for at det skal være en flott tur i heia? Broderen hadde planlagt en liten stopp ved Saftbekken på veien innover. Vi kom til vatnet og fossen, og bare for forbi. Det gikk greit over heia denne gangen. Nede ved Blåfjellenden ble vi møt av finværet. Sola kom skikkelig fram, skyene forsvant og det ble blå himmel. Tjernet utenfor annekset ble speilblankt. Hadde det vært sol nede ved bekken, kunne det nesten passet med et bad. Jeg sto likevel over den fornøyelsen. Selv om broderen hadde hatt en litt tyngre tur enn meg innover – foten sviktet litt på slutten, så tok det ikke lang tid før han fant fram cognacen, sigaren og kaffekoppen. Det var sol og varme på terrassen på framsiden av hovedhytta. Broderen fikk en god stund - og et langt opphold på terrassen får sola forsvant bak fjellet i nordvest. En slik stund på terrassen på Blåfjellenden, med flott utsikt nedover Fidjadalen, i sol og varme, er nor broderen virkelig setter pris på. Det er noe han ser fram til og synte er den kjekkeste delen av hele turen. I hvert fall når været er slik som denne gangen. For egen del ble det litt fram og tilbake mellom hyttene for å hente ting og legge tilbake de samme tingene. Det var noen småjobber som skulle gjøres. De tok ikke lang tid, og jeg kunne ganske kjapt sette meg sammen med broderen i sola. Det ble en tidlig, men nærmest magisk kveld på Blåfjellenden. Sola forsvant bak fjellet og kvelden krøp langsomt opp over fjellsiden i øst, det var blå himmel og blikk stille. Sola hadde varmet, og det var fortsatt god temperatur. En kveld som nesten ingen andre. Det var fortsatt sol fra blå himmel og nesten ikke vind på morgenen. Alt var likevel ikke som kvelden før. Termometeret viste rundt to grader pluss. Gangveiene mellom hyttene og «dassen» var hvite og spinnglatte. Nå tar det alltid litt tid å spise frokost, gjøre klar hytta og pakkes sekken. Jeg kan liksom ikke forlate annekset uten at gulvet er vasket og det er ryddig inne. Klokka ble omtrent elleve før vi tok ut. Da hadde det skyet over, og vinden hadde tatt seg opp. Det var ikke snakk om «sommer» på veien tilbake. Det ble mer vinter enn sommer, og da vi kom opp på kanten, og fikk vinden i ansiktet, ble det kaldt. Selv med jakken igjen opp til haka. Vi møtte folk som kom i mot. Alle var på dagstur, og hadde nok hatt en grei tur i medvinden. Det ville antakelig bli litt kaldere på returen. Det ble en kort stopp ved Fossebekken. Litt saft og en liten pause gjorde godt. Vi kom ned til Hunnedalen i god form og broderen var svært godt fornøyd med turen. Han ser fram til neste år med flere turer til Blåfjellenden.

Takk selv. Jeg har en stund tenkt at mine små innlegg blir litt for mange i forhold til hvor mange andre innlegg som blir skrevet. Vi skal to uker til Puerto rico om en stund, og der blir det en del "flate" mil - godt med litt trening. (Bakkene nå til dags blir tatt i et rolig tempo....) Det hadde vært kjekt å se en rapport fra Jotunheimen.

Har Lundhags Tjakke mid og Jaure mid. Begge satt som skudd fra første tur! Null gnagsår. Bruker to par sokker, og ofte gnagsårsokk i tillegg. Supre sko begge to. Jaure til tung bør, tjakke til resten. Mid er perfekt høgde, suppler med gamasjer om veldig bløtt.

Fantastisk naturlandskap!

Jeg har kjøpt to LM produkter. Ei skjorte som kostet skjorta, og som skulle være myggsikker, noe den viste seg å være. Og en liten titangryte. Akkurat den titangryten viser det seg, kan kjøpes hos Amazon mye billigere. Jeg tror at når Lars Monsen vil ha titangryter til butikkene sine, så kjøper han dem fra akkurat samme produsent som mange andre forhandlere, og ber bare om å få sine merket med sin logo og annet som identifiserer den som LM produkter. Det er bare det at LM grytene er så mye dyrere enn det som lett kan kjøpes hos foreks Amazon. Nå er det en helt fair ting å prøve å tjene ei krone og drive forretning, men det er også en fair ting for en forbruker å se på pris og kjøpe der man får best pris. Jeg kikker av og til innom LM butikken på Kilden Kjøpesenter her i Stavanger, men jeg synes alt er veldig dyrt.

Nei, enig i det. inReachene kan brukes helt stand-alone og det er slik jeg bruker den. Det eneste måtte være hvis du får behov for å bruke inReachen din, men har havnet i en situasjon der du ikke får tak i den, men klarer å betjene klokka på armen din. Kanskje du ligger fastklemt under snøskuteren/motorsykkelen, eller har ramlet utfor en skrent og skadet deg så mye at du ikke får tak i den, eller den falt ned i ura når du ramlet eller lignende. Men inReachen må da være påslått i utgangspunktet for at du skal få koblet deg til den, og ikke for langt unna (har ikke testet hvor langt, men andre Ant+ enheter rekker i hvertfall ti+ meter)

Høst og ettersanking av sau. Det måtte selvsagt bli en tur til Blåfjellenden denne uka også. Nå var YR raus med dårlig vær. Det ville likevel være nesten greit å gå innover på lørdag og tilbake på søndag. Det var fortsatt muligheter for regn og vind, men mye mindre enn andre dager. En god grunn til ukentlig å gå til Blåfjellenden, er muligheten for å treffe hyggelige og kjekke folk. Det er helt greit å snakke med ukjente folk. Alle fjellfanter er hyggelige. Siden det ble en overnatting natt til søndag, og det er høstferie for skolene, trodde jeg det ville være en del folk på hytta. Det var bestilt en god del sengeplasser, men det var fortsatt mange ledige madrasser. Det var en god del biler på parkeringsplassen i Hunnedalen. Nå parkerer jeg på den private delen av den store parkeringsplassen, så de andre bilene kunne være hyttefolk. Det var en god del spor innover. Også en del hundespor. Turen innover ble ikke helt som de andre turene denne sesongen. Det hadde regnet de siste dagene, og fossebekken gikk hvit. Det var mye vann og sorpe i stien. Marka var bløt og brun. Jeg hadde trodd jeg ville ta igjen en del av de som hadde startet før meg. Det gjorde jeg også, men det var tre «utlendinger» hvorav en var helt uvant med å gå tur i terreng. Gjengene foran var (heldigvis) kommet til hytta bare noen minutter før meg. Det var kommet folk i begge hyttene. I hovedhytta var det en gjeng på 12 ungdommer, og to jenter. Hos meg i annekset ble vi tilsammen 7 og tre hunder. Hundene var problemet denne gangen. Den ene hunden kunne ikke ligge i hunderommet. Det var for kaldt. Det ble til at hunden var i stua og på soverommet, på tross av mine sterke innvendinger. Slikt skaper ikke god stemning. Det ble til at jeg tok ut tidlig på søndagsmorgenen. Nå var det ganske greit. Jeg fikk omtrent ikke regn i det hele tatt, og vinden var moderat. Jeg tror det ble mer vind og noe regn på de som startet etter meg den dagen. Bakken opp fra Blåfjellenden er lang og delvis ganske bratt. Heldigvis var det noen gode motiver, og det ble stopp for fotografering et par ganger oppover. Høstfargene var flott, og de forsvinner fort. Nå var det ikke kommet mye regn den natten, og det gikk greit å krysse bekken og vaet. Humøret var ikke helt på topp da jeg tok ut, men etter en stund ble det likevel – som vanlig – en kjekk tur over heia. Før Leitebakken, kunne jeg se folk og sauer ved Stølsro. Dette måtte være folk fra Fidjastølen, og sannsynligvis kjentfolk. Ved stidelet mot Fidjastølen, stoppet jeg opp og ventet på de som kom med sauene. Selvsagt var det kjentfolk, og vi fikk en hyggelig tur videre mot Hunnedalen. Olav som har holdt til på Fidjastølen vet en del om heia der vi var, og fortalte en del. Med tre sauer går det ikke fort, men denne dagen var det kjekt med følge. Dette ble en tur der hytteoppholdet ikke ble spesielt kjekt, men til gjengjeld fikk jeg en virkelig flott tur tilbake i godt selskap – med tre sauer.

Løper ikke en eneste meter

Speedcross i sitt rette element

I natt har jeg vært inne på tur, det vil si, jeg var ute på tur, men siden det regnet satt jeg inne i hula mi av presenning hele tiden. Jeg hadde valgt ut akkurat denne natte med omhu fordi værprofetene på yr lovte at det skulle regne hele natta, og regne mye, noe de også holdt med god margin. En vellykket regnværstur med andre ord. På vei opp Nittedal klokka 7 om kvelden. Dette ser absolutt lovende ut. Hula er satt opp, så da er det bare å krype inn Koseligere enn dette er det vel knapt mulig å få det Sen middag: viltgryte med falukorv. Kaffe av nymalte bønner og hjemmebakt turkake til dessert. Så er det bare å legge seg til å la seg dysse i søvn til lyden av regn og vind. Det regner fremdeles når jeg står opp ved 10-11-tiden. I hula mi er det koselig, tørt og lunt. Til frokost er det kokte egg, hjemmebakt brød og hjemmerøkt røye. Eggevannet blir til rett i koppen kakao. Klokka er langt på dag, så på tide å pakke. Et overblikk over det utvalgte stedet på toppen av Bukollen i Nittedal. Høsten har begynt å sette sitt preg på omgivelsene. Tåke og regn Det er noen høydemeter å klatre fra bilen opp hit. Halve turen gikk i stummende mørke i går kveld (med hodelykt da selvsagt).

Den grønne teltduken som Classic-serien bruker er mye penere.

Monkey jaktgolden trives godt på telttur 😍

Begrepet enkel og dobbel hengekøye er i beste fall misvisende, det burde vært forbudt. Det finnes ikke noe enkel eller dobbel i hengekøyeverden, bare bred og bredere. Egentlig er dette også litt feil - det som avgjør hvor bred køye du trenger er samtidig lengden din og lengden på køya. (Jeg forutsetter at du ligger diagonalt)

Jeg har stort sett hatt greie opplevelser med Stormberg. Men når man først blir misfornøyd og forventer at Stormberg skal stå bak sine garantier og 100 prosent fornøyd garantier svikter de. Det drøyeste for meg er at de sensurerer anmeldelser av plaggene sine på hjemmesiden. To av mine misfornøyd anmeldelser ble stoppet. Så laget jeg en halv-fornøyd anmeldelse under et annet navn og det ble publisert. Har screenshot av alt. For min del blir det ikke mer Stormberg.

Varene betales uansett ikke i rabatt i %. Det er prisen i Nok som betyr noe. Det er til syvende og sist prisen som skal betales når rabatten er trukket fra som avgjør om det er et godt kjøp. Altså er sluttsummen lavere enn det samme vare kan kjøpes for i andre butikker, og er summen innafor det du selv syns det er greit å betale for det aktuelle produktet. Uansett er det aller billigste å ikke kjøpe noe..

Min erfaring med Stormberg er "både og": Minus: Har i likhet med Dromedilla opplevd bukser som revner i skrittet. Skallplagg som ikke er ordentlig tette (dealbraker) Holfossen bukse som fikk hull på kneet ved ganske forsiktig bruk Boxerne ble latterlig fort utslitt Pluss: Ingen glidelåser røket så langt Jotunheim skalljakke og Lia stretchbukse har vært brukt flittig i 5-10 år og holder fremdeles bruksstand Svært enkle ting som fleece og superundertøy til barn holder veldig greit. Junior på 3 år bor omtrent i superundertøyet deres. Totalt sett har jeg sluttet å kjøpe Stormberg til meg selv. Det blir for dumt når man ikke tør å stole ordentlig på et plagg før det er brukt en god stund og har vist at det holder mål. Jeg ville faktisk ikke ha turt å gå på en lengre tur med nye skallplagg fra Stormberg....