Vinnerliste

Har kryssa Hardangervidda nokre gonger i februar. Normalt ikkje stikka då.Hvilket for meg er den beste grunnen til å gå i februar! Det er både penare og fredeligare

Dette er i beste fall noe forbanna tull... Jeg har x antall alfa sko, og enda tilgode å oppleve at de ikke leverer hva de lover. At det er skvip er direkte usant.

Omkring høstferien har det blitt så kjølig høyt til fjells at det ikke frister å ligge frosten i en minimalistisk 3-sesongspose. Da liker jeg bedre å fryse i en minimalistisk 2-sesongspose nede ved kysten. I alle fall har det blitt en tradisjon at jeg tar noen teltnetter langs kyststi i høstferien. Denne gangen ble det Hvaler. Og så klarte jeg å lokke med meg eldste datteren på 19 år som turfølge. Vi tok buss i fra Oslo og hoppet av ved stoppestedet "tunnelen vest" på Asmaløy. Derifra ble det 15 minutter på asfalt ned til Vikertangen. Der er et flott friområde med myke og blankpolerte svaberg. Der blir det en liten lunsjpause med suppe og knekkebrød. Vi har pakket relativt lett, med sekker på 11 og 8 kg som inkluderer 3 liter vann. På kyststi er man avhengig av å passere vannkraner underveis, så det er lurt med litt "startkapital". Etter lunsjpausen går stien over strand og siv, gjennom små skogholt og over en liten bro etter vi runder Skipstadkilen. Så går stien på ny helt utpå svabergene ved havet før vi kommer opp til Brattestø marina. De har akkurat lukket ned for sesongen, og dessverre stengt vannkranen. Da må vi klare oss på de 2,5 litrene vi har igjen til neste dag. Innover langs Asmal sundet er det idylliske små badesteder med sandstrand, nyperoser og kystfuru. Ikke fullt så idyllisk er det å krysse broen over til Spjærøy. De har nok ikke tenkt så mye på fotgjengere når de bygget Hvalerbroene. Ut mot Spjærøykilen merker vi at det nærmer seg solnedgang. Solen står lavere og svabergene får en gyllen glød over seg. Det er et flott landskap ute på Spjærodden. Og midt oppi en diger røys av rullesteiner finner vi en liten flat bergflekk, akkurat stor nok til skjærgårdshotellet. Vi rekker akkurat å slå leir og spise middag før mørket kommer krypende. Neste dag er været sommerlig, med skyfri himmel og svak vind. Det er deilig å sitte på svaberget med frokost og kaffe. Nå er alt vannet vårt brukt opp, så vi er nødt til å finne vann i løpet av formiddagen. Ved Brottet på Spjærøy vet jeg at kystledhyttene har vannkran på utsiden. Og de er heldigvis ikke stengt. Der tar vi varm lunsj og drikker oss utørste før vi fyller opp 3 liter. Vi føler oss steinrike. Så blir det å stålsette seg over en ny bro til Vesterøy. Vi går turstien forbi den optiske telegrafen ved Skjelsbu. Det blir et lite stykke asfalt ned mot Utgårdskilen og en liten pause ved Sandholmen. Her er det også fine teltplasser. Men vi skal videre. Odden ved Guttormsvauen er pekt ut som kveldens teltplass. Vi finner den "hemmelige" stranda der ute. Planen var å slå leir her, men lyden av bølgene er formidabel, og lukten av tang er litt for kraftig. Derfor går vi opp fra stranden igjen. Vi slår leir på bergene over i stedet. Her er det rent og tørt med en fantastisk utsikt utover havet. Vi kan sitte å nyte pasta med skinke og ostesaus imens vi ser solen går ned. Det er koselig å ligge i teltet å løse kryssord sammen og høre brenningene brøle utenfor. Før vi sovner går vi ut for å kikke på stjernene. Det er lenge siden jeg har opplevd en så klar stjernehimmel, med en stor og lysende Jupiter i syd. Jeg føler meg virkelig priviligert som får dele denne opplevelsen med datteren min. Neste dag har været slått om. Det har vært morgentåke som akkurat har lettet, men yr melder regn og økende vind utover formiddagen. Vi tar en rask frokost, pakker sakene og setter kursen over Dyrefjellet opp mot Kuvauen. 4 peanøtter og 1 dl vann er det som er igjen. Da er det bare en times transportetappe på asfalt som gjenstår til holdeplassen ved Bratte bakke, og buss tilbake til Oslo.

Her er en film fra årets tur til Femundsmarka Nytes best i 4K oppløsning på full skjerm om mulig eller nødvendig.

Jeg refererer flere ganger til brenneroppsettet mitt som består av et Trangia 27 stormkjøkken og en Primus Omnilite Ti i en Trangia X2 kopp. Siden den informasjonen er litt fragmentert blant flere tråder lager jeg en samletråd her for oppsettet og for videre utvikling/forbedring. Jeg startet først ut med en Trangia X2-brenner (nyere utgave) - En hissig sak med tilnærmet 0 justeringsmulighet. Selve brenneren, pumpe og flaske i X2-kitet er fra Primus. Jeg mistenker at det egentlig bare er en Primus Multifuel II som er plassert i en Trangia-kopp. Brenneren ble litt for voldsom for mitt bruk og det ville blitt for komplisert å modifisere inn en justeringsarm på X2-en. Valget falt da på en Primus Omnilite Ti, da det skulle vise seg å være fullt mulig å få trøkka den ned i stormkjøkkenet også. Omnilite TI i sin opprinnelige forstand: Omnilite Ti og Trangia X2 etter å ha byttet ut kroppene deres Obs i bildet under har jeg glemt å sette på Omnilite-koppen rundt X2-brenneren Det er senere fikset, og brenneren lever nå i boden som en standalone backup/beredskapsbrenner. Omnilite Ti montert i Trangia 27, _uten_ noen modifikasjoner på stormkjøkkenet: Det er mulig å dytte den modifiserte brenneren ned i stormkjøkkenet uten noen modifikasjoner, men det er langt fra optimalt. Noen av problemene med dette er at brenneren blir skeiv/ustødig ved justering med justeringsarmen, siden det ikke er stort nok hull til å dreie armen helt rundt uten å kollidere. Drivstoffslangen må ut samme utgang som justeringsarmen, noe som gjør slangen kort, og samtidig gir den en litt ubehagelig bøy som sannsynligvis ikke er optimalt over tid. Løsningen på dette er å gå løs på stormkjøkkenet med en rundfil. - Fil opp et lille hullet i stormkjøkkenet til å bli stort nok til å kunne ta hele flaskekoblingen + slange igjennom. Dette hullet er opprinnelig ment for Trangia X2 av den gamle utgaven som ikke er fra Primus, men fra Optimus. Pga. forskjell i hvordan slangen kobles til drivstoff-flasken er dette lille hullet tilstrekkelig for den gamle type brenneren - Men ikke for Primus-type brennere. - Fil opp det eksisterende store hullet til å ha større åpning i toppen, slik at justeringsarmen kan vris om uten kollisjon. Etter å ha filet opp la jeg litt el-teip rundt kantene for å unngå slitasje på drivstoffslangen. Sluttproduktet jeg sitter igjen med er da et lite Trangia 27 stormkjøkken, med 2 kjeler, stekepanne, 1 liten kaffekjele, Primus Omnilite Ti-brenner og Trangia-håndtaket inni. Det eneste som kommer på utsiden av settet er drivstoffflasken + pumpe.

Week 8 (Feb.20. – 26.) is too early to expect the DNT markings. Easter Sunday 2023 is on the 9. April. I usually start my tours about 3 weeks before Easter and I have always found the routes to have been “sticked” by then. If you start the tour in week 12 (March 20. – 26.) you will almost certainly find that the routes have been marked, but it would nonetheless be better to ask the DNT about the exact dates shortly before the end of this year. I wouldn’t worry too much about “proper winter conditions” – you can get some pretty nasty winter weather on the Hardangervidda in March and April (don’t ask me how I know!). However, even if you decide to start the tour later when the sticks have been placed, it is important to know that there is an interruption in the marking close to Haukeliseter. This is due to an ongoing discussion between the landowner and the DNT and is intended to limit the disturbance caused to the reindeer. You should avoid setting up your tents in this area and the dogs should certainly be kept on a leash. I have skied the route (from Finse to Haukeliseter) in 2011, 2018, 2019 and also this year. There was no interruption to the sticks in 2011 and 2018, but there was in 2019 and this year. The DNT sticks ended at the motorable track which passes to the west of Slirdokkhølen and they reappeared near the tiny lake (1120m) to the south-west of Loftsdokktjønn. If these names mean nothing to you, the locations can be found easily by entering their names in the search-field of the online Norgeskart: https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=3&lat=7157709.44&lon=519799.76&p=searchOptionsPanel You can also download the GPX-files of the winter routes from the UT.no website: Haukeliseter to Hellevassbu: https://ut.no/rutebeskrivelse/135956/fra-haukeliseter-fjellstue-til-hellevassbu Hellevassbu to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/137033/fra-hellevassbu-til-litlos Sandhaug to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/136237/fra-sandhaug-til-litlos Stigstuv to Sandhaug: https://ut.no/rutebeskrivelse/136236/fra-stigstuv-til-sandhaug Krækkja to Stigstuv: https://ut.no/rutebeskrivelse/135981/fra-krkkja-til-stigstuv From Finsehytta to Krækkja only the summer route is given. Coming from Finse, this is the same as the winter route till just to the west of Store Hansbunuten. The winter route then goes almost directly south to Brattefonnvatnet where it then turns south east and goes right across Midnutevatnet and rejoins the summer route just to the north of Finnsbergvatnet. From there onwards to Krækkja the summer and winter routes are almost the same: https://ut.no/rutebeskrivelse/136624/fra-finsehytta-til-krkkja For a ski-tour like this it is always a good idea to have a GPS receiver with you. Hope this information helps. Sorry for the reply in English – my Norwegian is not (yet) good enough (but I’m working on it!).

3D ja, den knappen har bare utrolig nok gått meg hus forbi (eller kanskje det ikke er så utrolig, jeg begynner jo å dra på åra 👴). Nå steg jo norgeibilder.no veldig høyt opp på skalaen da. På en skala fra 1 til 10 vil jeg nok gi det rundt 18 nå med den knappen der (19 hvis 3D-modellen fysisk hadde stått ut av skjermen og 20 hvis jeg hadde blitt teleportert til stedet for å gjøre egne observasjoner, men det er vel litt for mye å forlange vel, i hvert fall i løpet av de neste 10 årene 🤔). Det der ble jo bare absolutt veldig bra!

Sjekket Mapant og der var kult, Takk for deling. Har sjekket kjente områder i Romsdal og Jotunheimen. Det virker som at skrenter, stup og bratte partier som man ikke kan lese ut av kart med 20 m ekvidistanse kommer bra frem. Store steiner som skiller seg ut fra omgivelsene vises også. Derimot har jeg så langt ikke funnet tydelige markeringer for ur eller blokkmark. Ser man på stien fra Gjendebu via Urdaldalen, som består av mye blokkmark så vises ikke det på kartet. Det samme gjelder vegetasjon, f.eks vierkratt og fjellbjørk. Fargemessig er det heller ingen skiller i jevne områder, så om det er gress å klore seg opp på eller sleipt sva så vises det ikke. Så vil nok anbefale Norge i bilder, med 3D for detaljplanlegging. Det bruker jeg for alle type turer på jakt etter sykkelstier, kajakkturer for badeplasser eller for å innsikt før tinderangling. Sjekket både for Besseggen og Rago og med 3D modell fremkommer terreng og type underlag veldig detaljert.

Fridtjof Nansen viste ikke at ethanol og propanol (sprit), ikke bruges til at smelte sne med, så han gjorde det bare, da han i 1888 krydse Indlandsisen.