Vinnerliste

Det ble desverre ikke noe rypejakt denne uken, måtte derfor avlaste med selv med en topp tur til Blefjelltoppen.

Her er en film fra årets tur til Femundsmarka Nytes best i 4K oppløsning på full skjerm om mulig eller nødvendig.

Spilt inn en ny podcast med Uteliv: Den ligger her og er patron medlemmer (pris fra 19kr) Gassbrennere er lette, renslige og enkle i bruk, men har også sine begrensninger. Jeg hadde besøkt av Randulf Valle Morten for en prat og hadde dekket bordet med en imponerende samling brennere, kjeler, gassbokser og ekstrautstyr. I løpet av episoden dukker vi innom mange temaer: Vi snakker om hvor viktig det er å vite hva du skal bruke brenneren til for å kunne gjøre et riktig valg. Om viktigheten av ikke bare å se på brennerens vekt når du skal redusere lasten i ryggsekken. Om koking i vind, kullosutslipp og sikkerhet, og om følelsen av å «erte» på seg store, utenlandske firmaer når man tester utstyr. Jeg forklarer hvordan man på beste måte tilbereder en trekilos laks til lunsj for to personer, mens Morten klarer å vekke min interesse for Trangia-systemet, som han selv har modifisert og justert til det optimale. Og hva er egentlig våre favorittbrennere, om vi skal være utrustet for de fleste turforold? Sjekk også innhold om gassbrennere på www.randulfvalle.no. Mer er på vei her: https://randulfvalle.no/artikler/kategori/turutstyr/brennere/gassbrenner/

Bruker trangia med gass når jeg er ute med ungene nå om dagen, er enklest og tryggest. Mange andre plasser å spare vekt. Trenger bare 1 gryte og stekepanna.

Dette er det jeg bruker nå i år når jeg jeg skal reise lett: I tillegg bruker jeg en primus litech stekepanne når jeg regner med at noe skal stekes.

Her går det i litt forskjellige varianter etter hva slags tur og hva slags mat som skal lages, enten om det er på dagstur eller langtur. Utstyret jeg blander fra: - 750ml titankjele/kopp med 100gr gassboks. - 1100ml titankjele med 230gr eller 450gr gassboks. (..noen nettsider kaller den 900ml kjele) - Trangia Triangle m/gassbrenner - Bred og stabil brenner med bredt brennerhode, brukes til steiking. Her kan man jo bruke annen stabil trebens-brenner. - Firemaple FMS-300T - Toppmontert brenner som brukes til vannkoking og er alltid med som reservebrenner uansett. - Trangia 25- eller 27-serie stekepanne. Det kjekke med den lille brenneren er at den passer oppi kjelene sammen med gassboks og lighter/fyrstikker. For meg alene holder disse tingene på tur, uansett om man bare skal koke vann, eller steike middag - Om det holder for fler på tur må man nok selv vurdere. (Vurderer å bytte ut Trangia Triangle m/gassbrenner med en trebens Firemaple Blade 2-brenner, for å spare mer vekt og plass...)

BRS300 er den letteste, Firemaple FMS300T er originalen. Skal du ha den som funker best av toppmonterte brennere er Soto Windmaster vinneren. Ikke på vekt, ikke på pakkbarhet, ikke på pris, men på funksjon. Den har avtagbare kjelestøtter, og de som følger med har 4 bein. Det gjør den til den stødigste toppmonterte brenneren (lettere med 3bein kan kjøpes ekstra). Den har piezo tenner, som alltid virker. Den er mer vindtålig enn andre brennere pga konkav brennerhode og kort avstand til kjelen, det betyr at du ikke alltid behøver fiske frem vindskjermen. Den har regulator, det gjør at den beholder "futten" helt til boksen er tom, og om den står og brenner en stund. Brennere uten regulator mister effekt etter hvert som boksen tømmes, og når den kjøles ned ved bruk (du har sikkert merket kondens på gassboksen på den du har fra før). Det betyr at du har glede av hele boksen, og ikke ender opp med en du ikke får tømt helt. Jeg har de overnevnte og noen til.. men Soto Windmaster er den jeg bruker.

Med tanke på treåringen så må en forutsetning være at du er i stand til å holde han/hun på trygg avstand fra alt varmt. I telt er det en del sikkerhet vedr fare for velting, høye flammer etc som fort krever noe som ligner på trangia sin stødige løsning. Ute så trenger du vindskjerming, der finner du lettere løsninger enn trangia, men dårlig vindskjerming gir høyere drivstofforbruk. For en del år siden hadde jeg et skoleprosjekt hvor elevene laget spritbrenner. Toppresultatet ble en "pepsi can stove variant" med samme kapasitet og ytelse som trangias spritbrenner, men denne veide kun 14 gram. Det betyr omtrent en dag ekstra før vekten blir kompansert av mindre drivstofforbruk med gass. Det er mange detaljer å henge seg opp i, f. eks er trangiakopien til biltema i tynnere aluminium, og veier litt mindre, og tåler mindre. Så er det jo sikkert interessant for deg å vurdere verdien av synsing... Skolen jeg jobber på har valgt Trangia spritkjøkken for friluftsliv, det er greit å starte med, rimelig trygt, og man har ikke råd til flere nivåer. Den forstår jeg, men etter mange år hvor parafinprimussen var det tryggeste jeg viste om så har jeg blitt tilhenger av bensinkokeapparater, men jeg kan fint akseptere at gass er OK om sommeren. Uansett så har jeg "alltid" behov for vinskjerming. Noe jeg har laget av relativt tynn aluminium. Samtidig så er det slutt på de lange turene og vektfaktoren er mest av akademisk interesse. Det aller letteste jeg da kan se for meg er bensinkoker Svea 123 som du bare tar brenneren fra, lager en vindskjerm i aluminium, som har nok åpning mot en side til at tanken ikke blir for varm. (La deg ispirere av Sigg tourist eller Optimus 88 som gir i minste laget vindskjerming) tilpass dette til de letteste kokegreiene du kan finne som passer. (123 kopier som PAK-stove er faktisk lettere, men kanskje ikke så sikre).

Mest brenntid for vekten er vel en gassbeholder. Minste gassbrenner som BRS og andre mini-brennere veier 25 gram: https://pakklett.no/products/brs-300t-gassbrenner-25g En brettbar/rullbar alu vindskjerm veier omkring 60 gram, avhengig av hvor liten du klipper den. De letteste tynneste alu-steiepannene er ikke brukendes til mye uten at maten svir seg (ihvertfall ikke med en slik liten brenner). Trangia Gourmet, Primus litech og til dels eagle stekepanne for bål er gode synes jeg. En hvilke som helst alu-kaffekjel på ca 7 dl fungerer greit til det meste annet, de veier omtrent det samme alle sammen. En titankopp på 7-9 dl veier noe mindre, men er ikke like praktisk i bruk. Til gjengjeld glir gassboksen og brenneren perfekt nedi koppen sammen med lighter, og vindskjermen kan du rulle rundt før du putter det ned i en lett pose som holder lokk og vindskjerm på plass (posen som ofte følger med titankoppen passer perfekt). Suppler gjerne med en støttefot til gassboken (tre bein som du bretter sammen) Men jeg bruker selv bare flytende drivstoff. Da passer svea 123 fint nedi en titankopp, mens letteste bensinbrenner er MSR simmerlite.

Jeg har sydd med en lakenpose av tynn bomull (billig laken). Denne bruker jeg utenpå soveposen inni teltet om vinteren. Har prøvd den ett par ganger, foreløbig virker det som at den samler opp en del fuktighet og gjør at du posen holder seg litt tørrere. Den er sydd i sort laken, så den tørker fortest mulig i solen om det skulle være anledning til det. Brukt for lite til å konkludere med noe enda.

Norgesreima lages av Amundsen Sport, om det er eksakt den samme som den gamle, eller en ny som ser lik ut vet jeg ikke. Du kan kanskje også tråle finn.no etter noen som selger tilårskomne ski stroppet med reimene.

En tur jeg har gått mange ganger før. Etter to omganger frem og tilbake til Blåfjellenden de siste dagene, var det muligens ikke en langtur jeg burde satse på. Fredag ville Yr ha det til at det nærmest skulle være sommer. Sol og varme og lite vind. Nå er to av tre ikke helbom. Med god værmelding er det vanskelig å sitte hjemme å se på godværet utenfor vinduet. Tanen var å ta opp i heia, men denne gangen gå frem og tilbake til Sandvatn på dagen. En grei men lang tur i heia. På en flott dag, en utrolig fin tur. Morgenen på fredagen var sol – fra stuevinduet. Innover i landet var det grått. Det hadde til og med kommet litt regn – som ikke YR hadde med i sine meldinger. Ville det være greit å utsette turen til Sandvatn og helle satse på et annet turmål? Turen til Bynuten var vanlig bare for noen få år siden. Det er lett å sjekke hvor mange ganger jeg har gått til Bynuten. Fra 2016 har det blitt ganske få. Stor sett bare en eller to ganger i året, og 2021 var jeg ikke oppom toppen i det hele tatt. Siden jeg også ble pensjonist i 2016, kan det lett være noe av årsaken. Turen til Bynuten er ganske «tung» med mye stein i stien og mye opp og ned – i tillegg til alle høydemeterne mot selve toppen. Med to turer i uka, før jeg ble pensjonist, og 4-5 turer i uka ette dette, så blir en tur til Bynuten muligens det jeg kaller en «langtur». Den tar nå opp mot 4 timer. Jeg la om planene og satset på Bynuten. Sykkelrittet som ville gå i Noredalen, hadde jeg glemt, så selv om jeg startet litt tidlig hjemmefra, ble det start fra parkeringsplassen på Seldalsheia som vanlig. Det var en del biler, men ikke mye folk. Jeg kunne se spor oppover, men da jeg tok fatt på stien mot Trodlabertjønnet var det ikke mange spor av folk foran meg. Jeg så faktisk ingen andre før ei jente sprang – lett – forbi nesten helt oppe ved toppen. Turen opp hadde gått greit, men hadde tatt lengre tid enn i gamle dager. Jeg hadde ikke presset på for å gå fort, og det tror jeg var lurt. Det er mange bakker og høydemeter mot toppen. Jeg mener stien langs vatnet og videre oppover mot Svartedalen, var tydeligere og mer brukt før i verden. Jeg tror ikke det er så mange om går til Bynuten lengre. Nå har toppen mistet status som høyeste topp i Sandnes, men det burde ikke gjøre store forskjellen. Det ble som vanlig ikke lange stoppen på toppen. Jeg tok noen bilder og fortsatte nedover. Muligens burde jeg ha funnet fram saftflaska, jeg svettet ganske mye på turen. Jeg var nede ved tjønnet i Svartedalen da jeg møtte flere folk. Fra der og ned kom det ganske mange i mot meg. Mange må ha startet sent, og de jeg snakket med ville ta runden fra toppen og rundt til Rasmalia og videre mot Almannaskaret og ned Lyseveien til bilen. For egen del gikk jeg ned samme vei som jeg var kommet opp. Det gikk ikke fortere nedover enn oppover. En del ganger på vei nedover Lyseveien har jeg kunnet kjenne at turen ikke er helt enkel. Denne gangen var det greit å komme ned til bilen, men jeg var ikke spesielt trett. Været var dårligere på morgenen enn hva Yr hadde sett for seg, men ble bedre utover dagen, og det minnet om sommer nedover de siste bakkene. En flott tur i flott vær.

Litt bildespam igjen, men flotte turområder fortjener god reklame Søndagstur fra Heiland, opp til Solhomfjell, ned til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og rundt det første vannet, ned til Uvdalen igjen og til Heiland via Maristjenn. Fin rundtur på 2,1 mil. Men med god tid og gode pauser, så går det veldig fint, selv med flere seige motbakker. https://ut.no/turforslag/1112156027/rundtur-solhomfjellomradet-med-utgangspunkt-fra-heiland Viktig å pakke med litt proviant og utstyr. Marishei nærmeste topp med sol på. Utsikt fra branntårnet mot Havrefjell (v) og Ormfjell (h), der jeg gikk tur forrige helg. Masse blåbær i dette området også, på vei ned til Uvdalen. Ny bro nede i Uvdalen på vei opp til Kvenntjønnane.... Den gamle ligger 100m lenger nede i elva da den ble tatt av flom sist det kom så mye nedbør. Hadde rent masse vann ned Uvdalen, gresset lå flatt langt over elvebredden, og broa har vært høy, så det har vært MYE vann.. Kvenntjønnane er en utrolig flott plass, men synd det ikke er fisk i disse to vannene.. Karistjønna/Karibu

Se det fra den positive siden: Hvis du har fysisk arbeid der du må gå tjener du mer pr skritt enn en som er kortere. Siden du har lengre armer enn en som er kort kan du vente litt lengre med å kjøpe briller på grunn av aldersbetinget langsynthet. 😁

Etter sommersesong totalt sulteforet på langturer så er youtube nå ribbet for innhold. Har noen kommet opp med noen ny norske kanaler i det siste?