Vinnerliste

Neida, det er kompensasjon for at vi ikke kan brette beina inn i en bil i mediumklassen engang, og må derfor betale mer for både bil, økt drivstoff og forsikring. Vi må betale ekstra på fly for å sitte ved nødutgang, da avstanden mellom de andre seteradene er 5 cm kortere enn lårbeina våre. Vi må bruke sinnssykt mye mer solkrem, og alle vet jo hvor dyrt det er. Vi sparer til gjengjeld en del på konsert- og kinobilletter, for dit har vi sluttet å gå på grunn av hets fra de som er så uheldige å sitte bak oss. Men så må vi slukke den sorgen med noen øl på puben, så den besparelsen forsvant igjen..

Er såpass fornøyd med kvistbrenner på tur over flere år nå at vi har utvidet med en litt større i hagen...

Produsenten forklarer kanskje fordelen best selv nedover siden her: https://www.solostove.com/en-us/p/solo-stove-bonfire For ordens skyld så har jeg også hatt en standard Espegard bålpanne med grillrist en stund. Jeg mener tønna brenner renere og mindre røyk, den er også konstruert for nettopp dette. I tillegg tar den mye mindre plass enn tripodden til den type bålpanne. Jeg er langt mindre engstelig for å sette denne på plattingen eller terrassen ifht glør. Jeg har laget en liten arm til å svinge over til å henge kaffekjelen på. Det er ganske tydelig at varmen blir mer konsentrert over tønna. Tipper kaffekjelen koker på halve tiden ifht åpen Espegard-panne. I tillegg er den mye mer mobil. Jeg har 3 uteplassser hjemme og flytter den mellom disse mye kjappere enn med tripodden. Nuh har jeg den mellomste av de sstore størrelsene. Jeg har noen vennepar som har den minste (av de store) og denne er de også veldig fornøyd med da de ofte har den med rundt på tur med bobil, og også flytter den med på hytta og bruker den hjemme slik at de ofte frakter den med seg. De er bare 2 som sitter rundt den i 90% av tiden, mens jeg bare bruker min hjemme og skal kunne sitte noe fler rundt så har jeg valgt den hakket større utgaven. Jeg opplever den også både triveligere og tryggere og at den gir bedre varme om det blåser litt da den er mye mer lukket enn en åpen bålpanne. Så Espegard-panna er lagt ut for salg.... (Men folk har forskjellige preferanser selvsagt)

Har brukt baderomssilikon+white spirit til å tette bunnduk på telt før, fungerer bra. @rayun har brukt dette en del, og laget en youtube om det.

En tur jeg har gått mange ganger før. Etter to omganger frem og tilbake til Blåfjellenden de siste dagene, var det muligens ikke en langtur jeg burde satse på. Fredag ville Yr ha det til at det nærmest skulle være sommer. Sol og varme og lite vind. Nå er to av tre ikke helbom. Med god værmelding er det vanskelig å sitte hjemme å se på godværet utenfor vinduet. Tanen var å ta opp i heia, men denne gangen gå frem og tilbake til Sandvatn på dagen. En grei men lang tur i heia. På en flott dag, en utrolig fin tur. Morgenen på fredagen var sol – fra stuevinduet. Innover i landet var det grått. Det hadde til og med kommet litt regn – som ikke YR hadde med i sine meldinger. Ville det være greit å utsette turen til Sandvatn og helle satse på et annet turmål? Turen til Bynuten var vanlig bare for noen få år siden. Det er lett å sjekke hvor mange ganger jeg har gått til Bynuten. Fra 2016 har det blitt ganske få. Stor sett bare en eller to ganger i året, og 2021 var jeg ikke oppom toppen i det hele tatt. Siden jeg også ble pensjonist i 2016, kan det lett være noe av årsaken. Turen til Bynuten er ganske «tung» med mye stein i stien og mye opp og ned – i tillegg til alle høydemeterne mot selve toppen. Med to turer i uka, før jeg ble pensjonist, og 4-5 turer i uka ette dette, så blir en tur til Bynuten muligens det jeg kaller en «langtur». Den tar nå opp mot 4 timer. Jeg la om planene og satset på Bynuten. Sykkelrittet som ville gå i Noredalen, hadde jeg glemt, så selv om jeg startet litt tidlig hjemmefra, ble det start fra parkeringsplassen på Seldalsheia som vanlig. Det var en del biler, men ikke mye folk. Jeg kunne se spor oppover, men da jeg tok fatt på stien mot Trodlabertjønnet var det ikke mange spor av folk foran meg. Jeg så faktisk ingen andre før ei jente sprang – lett – forbi nesten helt oppe ved toppen. Turen opp hadde gått greit, men hadde tatt lengre tid enn i gamle dager. Jeg hadde ikke presset på for å gå fort, og det tror jeg var lurt. Det er mange bakker og høydemeter mot toppen. Jeg mener stien langs vatnet og videre oppover mot Svartedalen, var tydeligere og mer brukt før i verden. Jeg tror ikke det er så mange om går til Bynuten lengre. Nå har toppen mistet status som høyeste topp i Sandnes, men det burde ikke gjøre store forskjellen. Det ble som vanlig ikke lange stoppen på toppen. Jeg tok noen bilder og fortsatte nedover. Muligens burde jeg ha funnet fram saftflaska, jeg svettet ganske mye på turen. Jeg var nede ved tjønnet i Svartedalen da jeg møtte flere folk. Fra der og ned kom det ganske mange i mot meg. Mange må ha startet sent, og de jeg snakket med ville ta runden fra toppen og rundt til Rasmalia og videre mot Almannaskaret og ned Lyseveien til bilen. For egen del gikk jeg ned samme vei som jeg var kommet opp. Det gikk ikke fortere nedover enn oppover. En del ganger på vei nedover Lyseveien har jeg kunnet kjenne at turen ikke er helt enkel. Denne gangen var det greit å komme ned til bilen, men jeg var ikke spesielt trett. Været var dårligere på morgenen enn hva Yr hadde sett for seg, men ble bedre utover dagen, og det minnet om sommer nedover de siste bakkene. En flott tur i flott vær.

Litt bildespam igjen, men flotte turområder fortjener god reklame Søndagstur fra Heiland, opp til Solhomfjell, ned til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og rundt det første vannet, ned til Uvdalen igjen og til Heiland via Maristjenn. Fin rundtur på 2,1 mil. Men med god tid og gode pauser, så går det veldig fint, selv med flere seige motbakker. https://ut.no/turforslag/1112156027/rundtur-solhomfjellomradet-med-utgangspunkt-fra-heiland Viktig å pakke med litt proviant og utstyr. Marishei nærmeste topp med sol på. Utsikt fra branntårnet mot Havrefjell (v) og Ormfjell (h), der jeg gikk tur forrige helg. Masse blåbær i dette området også, på vei ned til Uvdalen. Ny bro nede i Uvdalen på vei opp til Kvenntjønnane.... Den gamle ligger 100m lenger nede i elva da den ble tatt av flom sist det kom så mye nedbør. Hadde rent masse vann ned Uvdalen, gresset lå flatt langt over elvebredden, og broa har vært høy, så det har vært MYE vann.. Kvenntjønnane er en utrolig flott plass, men synd det ikke er fisk i disse to vannene.. Karistjønna/Karibu

Ja da var første ferskvannsfiske en suksess. Denne abboren ble fanget i Rokosjøen i Innlandet, og jeg er nå fullstendig hekta 😅

Kartet som er "innebygget" i 66sr har ikke høydekoter, men stier veier osv. Så uansett bør du budsjettere med et kart for bruk i Norge. Men, jeg var i Hellas nylig, der gikk jeg noen fjellturer, og stiene var inntegnet på kartet i GPSen. Jeg bruker Kart fra Kartmannen. Batteritiden på 66sr er veldig bra, og den varsler når det er 25% igjen, da bør rutinen være å lade etter endt dag. Jeg har ogå en 66st (fikk den veeeldig billig), den har jeg bare brukt alkaliske batterier i, men jeg føler ikke jeg har like god kontroll på batteritiden, den forteller først at det ikke en nok juice til full bakgrunnsbelysning, og så lavt batterinivå etter en "lang" stund, men hvor lavt er umulig å vite. Kanskje en Garmin batteripakke er litt bedre i så måte. Bruker 66st til padling, da er ikke tapet så stort om den skulle bli litt for våt. Når det gjelder nøyaktigheten, har jeg ikke kjørt direkte sammenligninger. Men 66sr skal være bedre når du virkelig trenger nøyaktigheten, det kan f.eks være i bratt terreng, men også i steinete terreng. Jeg har nemlig opplevd at mobilen var såpass mye "off track" at den var ubrukelig å navigere etter. Men det skjønnte jeg først når jeg sto i kanten av et vann og mobilen viste at jeg var kommet langt forbi. I den nevnte situasjonen var terrenget steinete og tåka så tykk at det var under 10m sikt. Jeg tipper at tåka og steinene gjorde at mobilen plukket opp reflekser og dermed ble unøyaktig. Med unntak av antennen, har ikke 66s/st bedre forutsetninger enn en mobil i forhold til nøyaktighet. Dette har 66sr i og med den har to bånd pr satelitt. Det betyr at den skal være bedre på å håndtere reflekser, og terreng der antall satelitter som mottas er redusert. Dette er hovedgrunnen til at jeg valgte 66sr. (66st kom rekende på en fjøl senere).

Personlig foretrekker jeg å ha inreach som egen enhet, da har man to potensielle backups. Om den ene stryker med så funker den andre som oftest. Jeg har hatt en inreach mini 2 og gpsmap 66s. Bakdelen med 66sr og 66i er at de må lades direkte i enheten. Selvsagt har man i dag som oftest med en powerbank, men med f.eks. 66s kan man både bruke en batteripakke og AA batterier. Forøvrig vil jeg slå et slag for 66s over 66sr. Sr har vel innebygd topoactive kart pluss at den skal være litt bedre med signalet. Jeg synes 66s har vært mer en presis nok til mitt bruk. Det kartet man betaler ekstra for på 66sr synes jeg ikke er verdt det. Da kan man heller plukke opp 66s som er billigere, laste ned frikart eller kjøpe kartmannen sitt til 449,-

Kan bekrefte at dette funker. Blir tette sømmer uten at det blir klumpete og ujevnt. Påføres med pensel. Bruker normalt 50% av hver.

Den dr ikke ideel til normal grilling da avstanden blir lang, men vennene mine har grilltilbehøret til sin og griller ofte på dem, men da mer ved at de brenner ved...

Det hender jeg bruker noe inni posen, enten en lakenpose eller noe som er mer laget for å brukes inni soveposen. Før hadde jeg en veldig tynn sovepose som jeg pleide å bruke inni en tresesongspose med godt resultat, men det fordrer en nokså romslig tresesongspose. Jeg har trekk for å dra utenpå posen som skal være vannavisende (grevling), men jeg har sluttet å bruke dette fordi det så og si alltid gir kondens og nokså våt pose (vannet har dog ikke trukket til innsiden av posen, men for vinterbruk vil det jo bli rim og i verste fall is i det ytterste laget av posen og ofte være vanskelig å tørke ut hvis man ikke har en god varmekilde, dog uansett mye plunder med tørking). Jeg har også en fleecepose som kan trekkes utenpå en sovepose. Det fungerer som isolasjon, men vind blåser lett igjennom, så jeg har ikke brukt denne noe særlig gjennom årene. Noe jeg har prøvd litt i de siste med nokså bra resultat er å legge meg i soveposen inni vatteringen som hører til jervenduken exclusive (https://jerven.no/collections/jervenduken/products/5179689-fjellduken-exclusive?variant=32877854163026). Jeg har ikke prøvd dette om vinteren, men kommer nok til å test det ut. Denne puster, men jeg er usikker på om det vil bli et lag med is inni. Tiden vil vise. For å holde vind, regn/snø og dugg/rim borte bruker jeg en presenning. Den sørger for at problemet blir minimalt, tildels ikkeeksisterende. Det trenger ikke å være store presenningen. Jeg har ofte brukt bare den originale jervenduken spent opp som et skråtak omtrent som en liten gapahuk. Duken blir da 1,43 x 2,86, så da får jeg også plass til ryggsekken under duken, enten ved hodeenden eller ved fotenden, noe som også skaper mer ly for trekk. er man to kan man jo også skjøte dukene slik at det blir plass til to under samme duken. Man kan da enten lage en veldig lang duk (1,43 x 5,72) eller en kvadratisk (2,86 x 2,86). Man kan da ligge etter hverandre eller ved siden av hverandre alt etter hva som passer best. Man kan også lage et saltak som vil kunne dekke veldig godt mot vær og vind. Jeg har dog ikke testet med to duker sammenkoblet. Det holder med en duk til bare meg.

Bruker isolert Jervenduk (må være isolert så den suger til seg kondens) om vinteren og en Borah gear bivy om sommeren (noe kondens men mindre insekt og vind). Du kan jo vurdere en MLD e-vent bivy.

Jeg bruker også Mammut Grevling EMT når jeg sover under bar himmel/tarp for å beskytte mott skitt, dugg og trekk. Har også tatt den i bruk på vintertelting for å få ekstra beskyttelse når det drysser rim fra telttaket om morgenen og for å flytte kondenslaget et hakk ut. I begge tilfeller liker jeg å trekke grevlingtrekket over hodet når det blir kaldt. Da oppstår det et lite mikroklima inni der slik at jeg ikke blir så kald på nesen.

Mine Mammut Grevling EMT erfaringer: - Bomullstoff på oversiden som puster ganske greit og tåler gnister. Ikke vanntett (åpenbart) - Underside og fotende er i et annet oljebasert materiale som er både "tett" (for å ikke bruke ordet vannett) og liker ikke gnister. Litt dumt at fotenden er i dette materialet, da det er gjerne delen du har nærmest et bål. Jeg har et lite hull i min fra gnist som heldigvis ikke brant videre inn i soveposen - Integrert pakkpose i fotenden - Generelt fin for å beskytte sovepose fra f.eks. skitten hund og hundeklør - Det er i hovedsak underside og fotende en vil merke noe mer kondens enn uten trekket. - Øker nok ikke komforttempen noe nevnverdig, men utenfor telt vil den nok hjelp mot trekk og vind. Du får nok ikke alt i ett produkt uansett. For vinter og kondens-utsettelse i telt på lengre turer bruker jeg en enkel Bergans Superlight sovepose utenpå vinterposen (bare over som et teppe, ikke helt zippet igjen) . Dette flytter kondenslaget til Superlight-posen, så kan den bli fuktig istedenfor dunposen. Denne gir nok også noe ekstra komforttemp. Har ikke prøvd, men den tåler sikkert greit en gnist eller to også, uten at det er katastrofalt.

Lodd i bunn og valgfritt antall opphengsløkker over ja. Navnet stammer vel kanskje fra når munkene ba pater noster (fadervår) mens de fiska 🤔 lager bare den nederste løkka litt lengre, bom blir for fancy for meg (har prøvd men merka ikke noe forskjell på fangsten) 😄

Og for å fange bunnfisk som lange og brosme, vil det ikke da være en fordel med en bom med ett slep på? Bommen skal hindre at åtet på bunnen surrer seg fast i snøret/opphengerne på vei ned.

Hva er egentlig paternostertakkel? Jeg har en vannbestandig takkel-håndbok, den store sjøfiskeboka og google til hjelp. Men alle viser forskjellige varianter når jeg prøver å finne ut hva det er. Betyr det bare «ett lodd i bunn + valgfritt antall opphengere, uten noe ekstra dill»?

Men da blir ferdselen mindre sporløs enn ved bruk av en kvistbrenner.... Ikke alle som bryr seg veldig om akkurat det, men noen tenker på å sette minst mulig avtrykk også...

Noen av disse taklene har faktisk meget praktiske egenskaper til sin bruk, f.eks ved bruk av store agn, tunge søkker eller lange kasst, men da mener jeg vi snakker mer om løsninger for spesielt interesserte. Jeg kan det aller meste om de aller fleste av disse variantene da jeg en gang i tiden tegnet om opp detaljert forklaring for dem i et tegneprogram og endog scannet inn de aller fleste aktuelle komponenter så vi kunne lage grafisk presentasjon av dem på en enkel og forståelig måte...

Men det er ikke et Hilleberg. Teltet skal jo overleve atomkrig

Ein ting er når det er nokre få.... Men takserte skogsfugl i Hobøl tidlegare i veka, å fyttigrisen å helv....for nokre mengder! Eg plukka og plukka ut av håret og i nakken. Når eg kom heim valde eg å gi beng i alle konvensjonar om nakenheit og kle av meg til trusa på tråppa utforbi blokka eg har for tida har hybel i. Alle kle på vranga og dengt omhyggeleg. Ein runde lusekam eg hadde liggande etter den gongen ein hadde ungar som kunne få slikt i skulen. Omhyggeleg dusj og skrubb. Likevel fann eg eit par jævlar i senga dagen etter 🤮 samt ein i jakka og eit par i holder for feltskjema. For ein sunnmøring som ikkje er van med driten, og som skal prøve bli like glad i skogen som i fjellet, var dette eit aldri så lite setback 🙉😂👹

Vel. Jeg er størrelse Small, og betaler det samme som du gjør for dine klær selv om dine klær inneholder mer stoff. Med andre ord så sponser jeg delvis klærne til alle dere store folk. Jeg trenger krakk for å nå øverst i kjøkkenskapene (burde fått den gratis, for den trenger ikke du - hvor er hjelpemiddelsentralen nå?), må trene alvorlig mye mer for å bli like sterk som store folk, har kortere steg, og jeg har vokst opp med dårligere utvalg i damer (de vil jo helst ikke ha menn som er lavere enn dem selv). Arbeidsklær er ihvertfall håpløst. De er enorme i størrelsen, bruker man S i normale klær og sportsutstyr må man ned i XS, XXS eller dameklær når man skal ha klær fra grossistene som leverer arbeidsbekledning. Hvor er min kompensasjon?

Du finner nok infoen du trenger her https://forskning.no/partner-bakterier-mat-og-helse/spekepolsa-er-full-av-bakterier-det-gjor-den-perfekt-til-a-overleve-sommervarmen/1193834

Du må prøve å få beina bak deg, og sparke med dem. Fant denne, som samsvarer med min erfaring.

Jeg har, eller er en familie på tre. Vi skal campe i sommer. eier ikke noe utstyr: 3 stk liggeunderlag (Exped) 1500,- pr stk = 4500,- 3 stk Soveposer (Mamut) 3000,- pr stk = 9000,- 3 atk camping stoler 500,- pr stk = 1500,- 1 stk 3-4 manns telt (helsport) = 9000,- Trangia 25 med gassbrenner = 1500,- 3 stk hodelykter (petzl) 500 pr stk = 1500,- Totalsummen er da 27.000,- Dette er for at jeg måtte ha alt i dag og ikke har planlagt i forkant. Skal jeg 14 dager til syden, er samme sum 35.000,- for jeg har ikke mulighet til å reise utenom fellesferien. Så under en månedslønn for å ha godt utstyr til alle tre som varer i mange år framover, som jeg kan benytte meg av året rundt. Vel, vi får være enige om at vi er uenig. Jeg syntes ikke dette er dyrt, ikke er det mye penger heller. Men, til den historier hører det også med at vi er blitt ekstremt bortskjemt de siste generasjonene. Når jeg var liten dro vi på camping med lånt utstyr. kvaliteten var ræva og vi kunne bruke en hel dag på å samle vann som dryppet gjennom telt duken. Å nåde den som tok i teltduken når det regnet. I dag skal vi ha 2 biler, kajakker, hytte, minst en tur til syden, 3 par ski, klatreutstyr, fotball sko, rulleskøyter, skateboard, sykkel, å x antall fiskestenger. Men ikke bare det, vi skal ha 3 - 4 forskjellige telt også, for at vi må ha ett til hver dag i uken. Sorry, dette er en liten rant fra min side. Men jeg blir så provosert når jeg hører folk si at ting er så dyrt i dag. Det er billig, og har vel strengt talt aldri vært billigere? Ja, noen har dårlig råd.... slik er det i dagens samfunn. Noen har ikke til å betale strømregningene sine, de får knapt endene til å møtes. Men da ligger som regel problemet et annet sted, ikke at det er så dyrt å campe..... Mener jeg! å jeg legger ekstra trykk på JEG! dette er min synsing og basert på egen skråsikkerhet. Andre skal få lov å mene det motsatte 😇

Da er Massiv endelig gjennomført etter to år med Covid-utsettelser. Og for en timing! Med unntak av dag 1, 2 og 5 hadde vi sol fra skyfri himmel hele turen! Vi var 3 stk som startet turen sammen fra Sota lørdag i palmehelgen. Vi gikk med relativt likt utstyr; Amundsen ski og pulker med faste drag (2stk med Paris, siste med Fjellpulken X-country). De faste dragene fungerte utmerket hele turen, og vi følte at de ga oss litt mer kontroll på pulken i traverseringene (som det er en del av de første dagene). Fjellpulken var mer retningsstabil i traverseringene, men vinglet MYE mer enn Parispulkene i nedoverbakkene. Her kommer min rapport fra 14 fantastiske dager i fjellet: Dag 1 - Sota-Nørdstedalsseter 22,5km 998m stigning Opp 05.30 på Sandane. Kjapp frokost og kaffi før vi pakket Hiacen og var klar for avreise ca kl0600. Vær og kjøreforhold var dårlige så var ikke på Sota før kl10.30. Klar for marsj ca kl11. Bommet på ruta i starten og havnet inn i bratt og tettvokst terreng. Ikke optimalt med pulk og nysnø. Generelt en veldig tung etappe med 900 høydemeter de første 9km. Over breen fikk vi sterk vind og snødrev, men vi hadde hele tiden sikt til neste kvist. Herlig å endelig starte på nedkjøringen fra breen, men traverseringen langs vannet før hytta var brutal på skare. Måtte av med ski her. Med vonde bein og slitne kropper ankom vi Nørdstedalseter kl19.00, akkurat tidsnok til herlig 3retters middag i godt lag med 16 andre gjester. Ompakking, tørking og organisering av utstyr før leggetid ca. 22.00 Dag 2 Nørdstedalsseter-Sognefjellshytta 21,1km 1101m stigning Opp 07.40 for å gjøre klart utstyr før frokost. God frokost buffet. Klar til marsj sammen med resten av gruppa ca. Kl 10. De andre går uten pulk så de forsvant i første bakke. Vi var innstilt på at skulle bli en del motbakker i dag også men hadde lest at denne etappen skulle være noe enklere enn gårsdagens. Det skulle vise seg å ikke stemme. Vi brukte ca 4 timer til det vi trodde var toppen og byttet til kortfeller for å renne ned til og gå over Storevatn. Lite visste vi om at de tøffeste motbakkene lå foran oss. Det ble en mye lengre og tøffere etappe enn vi hadde forventet med over 1100 høydemeter stigning på 21km. Etter mye slit ankom vi Sognefjellshytta 10timer og 35min etter at vi forlot Nørdstedalsseter. Vi spiste god middag, oppgraderte til rom med bad og ble på rommet til leggetid ca22.15 Dag 3 Sognefjellshytta-Skogadalsbøen 14km 265m stigning Søvnen var dårlig etter gårsdagens slit. Det er tydelig at kroppen jobber på høygir med restituering av slitne muskler. Vi fikk i oss en veldig god frokost og var klar til marsj ca 9.30. Veldig fin etappe med variert vær og terreng. Startet med noen stigninger og traverser første 5km før det gikk bratt nedover noen km. Det ble noen solide fall og utfordringer med pulkene nedover. Siste del av etappen gikk slakt nedover i fin bjørkeskog. Vi ankom Skogadalsbøen kl14 og brukte ettermiddagen til å hvile kroppene i stua. Hytta var iskald da vi kom, så vi måtte sitte med uteklærne på hele dagen. Det er nye bestyrere på hytta, så de får være unnskylt siden da kun hadde vært der noen få dager før vi kom. Service og mat var uansett upåklagelig. Vi ble godt kjent med mange kjekke folk på turen og det var god drøs i stua hele ettermiddagen og kvelden. Einar, som er en rutinert turlegende fra Tjelta, har gått i front på alle etappene og vi var glade for sporene hans i dag. I seng kl22.30 for å samle krefter til en ny hard etappe i morgen. Dag 4 Skogadalsbøen-Fondsbu 22km 860m stigning Våknet i en fremdeles iskald hytte etter en ny natt med dårlig søvn, men etter frokost kom vi ut til en strålende dag med blå himmel og vindstille. Klar til marsj ca kl09. Etappen startet i kupert bjørkeskog før vi begynte på stigningen opp Uradalen. Nydelig utsikt med Hurrungane bak oss og Uranostind i front. Brukte god tid på etappen med mange pauser i sola for å nyte utsikten. Framme på Fondsbu etter 7,5t. Etter noen dager i fjellet med relativt lite folk rundt oss føltes det som å komme til afterski i Hemsedal da vi ankom Fondsbu. Veldig trivelig kveld på hytta med nydelig kveite til middag, sang av Solbjørg, påskequiz (som vi vant) og god prat. Siste kveld med gjengen vi har blitt kjent med så det blei litt seint:) Foto: Anna Lovinda Hulbak Dag 5 Fondsbu-Slettningsbu 22,2km 400m stigning Etter en solid frokost på Fondsbu tok vi farvel med Einar og gjengen vi hadde gått sammen med til nå. Videre blir det kun oss. Turen i dag startet med en liten stigning opp fra Eidsbugarden til Tyinvannet. Vi tok ruta som går over vannet og gikk ca 11km rett fram. En tålmodighetsprøve. Da vi kom til andre siden startet vi rett på bratt stigning opp mot Slettningsbu. Været var dårlig fra vi startet stigningen med snø/regn i lufta og lite sikt. Etter noen timer oppover fjellet ankom vi Slettningsbu og var godt fornøyd med at det ikke var noen andre på hytta. Dette er den første selvbetjente hytta og det var en stor overgang fra oppvartning og fullt hus på Fondsbu til en rolig kveld alene her. Fin hytte! Dag 6 Slettningsbu-Sulebu (Suleskar) 24,5km 780m stigning Vi våknet uthvilte etter en god natt på hvert vårt rom og spiste havregrøt til frokost. Vi smeltet snø til drikkevann og la i vei på turen mot Sulebu. Første del av turen gikk i flatt terreng over noen vann. Her var det stor rypeaktivitet og vi fikk de tett på. Så startet bakkene nedover mot Kyrkjesætra. Lange fine nedkjøringer med ok snø. Noe klabbing på fellene. Nede på Kyrkjesætra valgte vi å følge ruta som går østover i skiløypene for å slippe klabbing. Det ble noen brutale stigninger opp til Sulebu, men føret var greit i tråkket spor. Oppe på Sulebu hentet vi proviant og fortsatte videre over Suleskaret for å finne teltplass for natten. Vi fant en fin plass og rigget camp ca kl19. Vi la oss rett i soveposene for å hvile mest mulig før morgendagens etappe som er både lang og tøff. Dag 7 Sulebu-Bjordalsbu 25km 950m stigning Vi våknet til blå himmel og nydelige forhold i Suleskaret. Rypesteggen kaklet i fjellsiden like over oss da vi våknet i 7tiden. Vi tok oss god tid til å spise frokost og pakke ned camp og var ikke klar til å gå før 9.30. I dag var føret helt nydelig. Blå himmel, vindstille og puddersnø i bakkene ned dalen vi sov i. Kupert terreng i ca13km nedover til Breistølen hvor vi krysset veien og startet på en av mange solide stigninger opp til Bjordalsbu. Varmen gjorde også sitt til at dette ble en spesielt slitsom etappe. Vi gikk tomme for vann siste timen og gikk i trass med krommet nakke de siste km opp til hytta. Der stod Håvard-hyttevakt og tok imot oss med gratis appelsiner. Vi var glade for å komme til varm hytte. Jeg spiste en hel pakke med sjokoladepudding til kvelds før vi la oss kl21:) Dag 8 Bjordalsbu-Iungdalshytta 17km 150m stigning Sov som en stein i natt fra 21.30-07.30. Kroppen har tydeligvis blitt vandt til hardkjøret nå. Rolig frokost på hytta før vi startet på dagens lette etappe ned til Iungdalshytta. Flatt og nedover stort sett hele turen og i nydelig påskevær. Hytta ligger nydelig plassert og var et syn der vi kom traskende over isen. Sjekket inn på hytta og fikk oss en dusj før vi kjøpte rømmegrøt til lunsj og satte oss i solveggen. Deilig å få servert god middag igjen etter noen dager med Real og havregrøt. Vi hadde kalkulert inn et potensiell hviledag her, men valgte å droppe den siden været ver fint og kroppene fungerte 100%. Dag 9 Iungdalshytta-Geiterygghytta 25,5km 650m stigning Våknet 07.15 etter en god natts søvn og vi gjorde klart utstyret før frokost for å ha god tid til dagens lange marsj. Vi hadde trivelig lunsj på Kongshelleren sammen med Håvard-hyttevakt (som går sammen med oss ned til Finse) før vi startet på siste halvdel av ruta. Fint terreng å gå i hele dagen, og stort sett godt føre, men det ble noen solide motbakker i dag også. Hælene har begynt å bli vonde, men fremdeles ikke noen gnagsår av betydning. Kombinasjonen Kompeed og Tensoplast som forebygging har fungert utmerket hittil. Framme på Geiterygghytta fikk vi oss en dusj og slappet av i sola fram til middag kl19. Også her fikk vi nydelig mat og god service. Dag 10 Geiterygghytta-Finse (snarveien over Flakvatnet) 16km 425m stigning Ny dag med blå himmel og vindstille. Utrolig gode forhold i fjellet! Etter frokost satte vi kursen mot Finse på siste etappe i Skarveheimen. Det ble en flott, lettgått etappe ned til Finse. Litt opp i starten og over et bratt skar for å kommer over på «snarveien» over vannet, men stort sett flatt og nedover. På Finse ca kl14.30 og måtte vente litt for å få sjekket inn. Slappet av på hytta fram til middag kl19. Føles litt som å være i sivilisasjonen igjen. Dag 11 Finse-Krækkja Landskapet har endret seg og vi er glade for å være i gang med vidda. Lange slake bakker opp og ned. Deilig føre og vær i dag også. Kom fram til Krækkja etter 6timer. Pils i solveggen før dusj og en strekk på senga før middag. Veldig trivelig betjening på hytta! La oss tidlig for å lade opp til en potensiell dobbeldag i morgen. Dag 12 Krækkja-Stigstuv-Sandhaug 35,9km 637m stigning Deilig frokost på Krækkja før vi satte avgårde i nok en dag med strålende vær. Hadde ikke tenkt på forhånd at en av de største utfordingene ville bli å ta hensyn til solbrenning. Har fått noen skikkelige forbrenninger på lårene etter å ha gått med åpne luftinger på buksene de siste dagene:) Siden vær og føre var bra bestemte vi oss tidlig for å kjøre på helt til Sandhaug. Alternativet hadde vært telting et sted etter Stigstuv, men noen stygge gnagsår på en i turfølget har gjort at vi styrer unna telting til fordel for hyttene. Etter litt over 8 timer i lettgått terreng ankom vi selvbetjeningskvarteret på Sandhaug. Her måtte vi bruke en del tid på å rydde og vaske opp etter de som hadde vært på hytta før oss. Irriterende. Utover kvelden kom det flere turfølger og hytta ble til slutt helt full. Vi sovnet tidlig til lyden av rypesteggen like utenfor vinduet. Dag 13 Sandhaug-Litlos 23,7km 300m stigning Gnagsårene til kameraten vår har nå begynt å bli betente, sa dagens etappe ble preget av at han gikk med mye smerte. Hendigvis er været fremdeles strålende, så det er uproblematisk å ta gode pauser underveis. Da vi ankom Litlos var foten hans blitt så betent at vi så oss nødt til å tilkalle hjelp. Verten på Litlos gjorde en kjempefin jobb med å organisere evakuering med Røde Kors til Røldal. Han kom seg på legevakten i Odda og fikk god hjelp der. Selvfølgelig veldig surt for han å måtte dra hjem når målet om Haukeli er så nært, men det var ikke forsvarlig å fortsette. Vi to som var igjen brukte ettermiddagen til å samle krefter til de siste etappene. Det har sneket seg inn en tanke om å gå Litlos-Hellevassbu-Haukeli i morgen om været er ok. Dag14 Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter 42,5km 820m stigning Vi stod opp tidlig og var effektive med frokost og pakking for å få nyttet skareføret på morgenen. Med godt føre, perfekt vær og gode kropper kom vi fram til Hellevassbu før lunsjtid og bestemte oss raskt for å sikte videre mot Haukeliseter i dag. Stigningen opp fra Hellevassbu ble forsert og vi gikk på "autopilot" helt fram til de siste brutale stigningene over til Haukeliseter. Det er rart hvordan kroppen kan mobilisere nye krefter når målet er innenfor rekkevidde. Etter noe tunge bakker, både oppover og nedover de siste kilometerne, var det to strålende fornøyde (og relativt solbrente) karer som sjekket inn på Haukeliseter og bestilte hver vår burger og øl:) Jeg har lagt ved dokumentet vi brukte til planlegging av turen. Her har jeg også lagt inn kortfattet evaluering etter turen på enkelte punkter. Massiv 2022.xlsx 20220409_110437058_iOS.heic 20220409_134357229_iOS.heic