Vinnerliste

Herlige bilder. Lagt til på inspirasjonslisten! ------------- For min del ble det i helgen en tur opp til Sørbølfjellet i Flå. Kort gange fra parkeringen (2-3 km) for å komme seg opp på fint fjell-landskap med mange fine vann. Litt minus at gruseien frem til parkeringen tar ca. 15-20 minutter, og er ikke av det beste underlaget for bilen. Planen var egentlig å fiske meg litt rundt i vannene på lørdagen, men det var et tykt tåkelag og yr over plassen hele dagen og kvelden. Først på søndag kom det skikkelig finvær, men da var tiden begrenset til å prøve fisket noe særlig. Abisko Dome 2-teltet ble tatt med denne gangen også for å bli bedre kjent med det - også på fjellet. Det var ikke mye vind denne helgen, så noen styrketest ble det ikke. Det var dog veldig vått i lufta på lørdagen. Noen kommentarer: - Teltet holder seg ganske godt i formen selv når vått - Ikke like stort behov for etterstramming som på et tunneltelt. - Jeg synes det er litt småteit at når dørene er helt åpne og teltet er vått vil det dryppe inn i innerteltet. Ikke noe mer problematisk enn at man ikke åpner døren HELT opp. Døren kan også stå "halvåpen" ved å feste nederste del i en løkke nære taket. Da går det fint å ha en grei åpning samtidig som det regner også, uten at alt i forteltet blir vått. - Ellers veldig fornøyd med store fortelt i begge ender og en ganske vill takhøyde.

Jeg og @graham har flere turer vi har planlagt. Han samler kommunetopper, mens jeg er med som brems og påheng. Det var meldt et fantastisk vær over Nordland, og to planlagte turer var Oksskolten i Hemnes kommune i Nordland, og den høyeste i Bindal, nemlig Tjeldviktinden på 1088 moh. Begge disse turene anser jeg som ganske krevende, Oksskolten med hele 1700 m stigning, samt en brekryssing som krever stegjern. Det er i grunnen hipp som happ (når man kommer fra sør)om man velger å kjøre via Sverige eller Norge når man skal inn til Kjennsvasshytta, som er overnattingsstedet de fleste benytter. Det er en usedvanlig lang grusvei (45 km) fra Umbukta for å komme hit og underveis kan vi se den karakteristiske toppe av Oksskolten Det er ofte skoleklasser ved denne hytta, men vi er heldige å får hytta helt for oss selv. Luksus i ødemarka med innlagt strøm, påslått varme og WC - helt nye sådanne. Det er et par kilometer å kjøre fra hytta og til startstedet på morningen. De fleste bildene i denne turrapporten er tatt av @graham Det er ca 300 meter stigning, før man kommer over ryggen som går mot Austre Okstindbreen. Tidligere kunne man gå rett inn på breen herifra, men nå må man gå ned 100 høydemeter for å komme til breen. Ved vannene oppå her er det ryddet til teltplasser - så ut som at valget var enten å telte på grus eller telte på en myr med mose på. Vi er kjapt nede ved breen og finner et bra innsteg. Isen er heldigvis blå med lite eller ingen snø, så faren for å gå i sprekk er liten. Vi finner oss en rute i gjennom sprekkene et sted å gå i land. Svaene oppover etter at isen passert var i grunnen uventet krevende, men vi finner oss en vei oppover. Snøfeltene er hardere enn vi forventet og veldig vanskelig å få forfeste på. Det var nok flerårssnø, og det har også vært veldig kaldt om nettene i det siste, men vi må heldigvis bare krysset ett snøfelt. Vi begynner å komme litt opp, men vi har fortsatt over 1000 høydemeter for å komme på toppen. Svaene er glatte og bratte, men vi kommer jo høyere og utsikten er upåklagelig denne fine sensommerdagen! Pause med Real før den verste bratta med stein. Her har jeg gått en gang før - i 2006. (Vi finner en Devoldgenser der som vi tenker å ta med oss ned igjen på retur, men da fant vi den ikke igjen) I skyggepartiene er det isete og vi funderer litt på om brodder kanskje hadde vært det beste? Det har vært noen på toppen for noen dager siden og det er spor i snøen vi kan følge på klyvingen oppover. Så endelig er vi på toppen! 16 år siden sist (Bildet under er fra mai 2006) Det er helt vindstille på toppen - utrolig flotte forhold.. Slik så det ut på video i Mai 2006 Og fra fredagens IMG_1686.mp4 Vi er 3 kvarter på toppen, men setter etter hvert kursen ned mot bilen igjen. Et fint landskap å bevege seg i - på rette dagen som i dag. Vi får en fin kveldstur i mot sola ned mot bilen. En flott tur! Det er 16,5 km totalt t/r og 1700 høydemeter. Det er 16 år siden jeg var her sist, og vi avtaler at vi skal gå ilag opp til toppen om 16 år. Så får vi se om det løftet holdes

Soloppganger er mye sjeldnere enn solnedganger, i hvert fall hvis jeg skal telle de jeg har sett. Så når yr viste seg fra godsiden, så bestemte jeg meg for at nå, nå var det på tide å sjekke ut om jeg ikke kunne få øye på en soloppgang i morgentimene i dag. Motorsykkelen ble behørig pakket med ryggsekk og diverse før jeg la meg, så jeg skulle slippe å stresse for å komme meg av gårde i tide. Bare å få på seg tøyet, hive i seg en kopp kaffe og hoppe opp på sykker'n og dra av gårde. Etter kanskje 2 timers søvn (måtte jo bare lese litt og høre på en podkast først) sto jeg opp klokka halv fire. Ute høljeregnet det, men yr viste med tydelige tegn at det var klart og fint vær, så da var det nok bare synsbedrag, selv om det føltes litt vått også når jeg sto der og så opp på himmelen. Men før jeg startet opp var regnet sluttet og etter en halvtimes kjøring og en times gange var jeg på plass på Rundkollen i Romeriksåsene. Her har man veldig god utsikt, så hvis sola sto opp, så skulle det mye til at jeg ikke klarte å få øye på den. Og slik ble det også. Jeg satt og ventet mens fullmånen gikk ned bak ryggen min, og til sist kom sola snikende opp i øst. Riktignok prøvde den å snike seg opp bak noen skyer, men jeg fikk øye på den i det den passerte et hull i skydekket og kunne nyte en nydelig soloppgang over et vakkert skoglandskap til matpakken og kakaokoppen. Til slutt ble det også tid til å ta igjen tre av de timene med søvn jeg ikke fikk i natt, på et liggeunderlag i fjellduken. Og jammen ble det tid til et kaffekok før jeg snudde nesa nedover mot sykker'n og hjemmveien igjen. Først måtte fullmånen dale ned i skjul i vest Så var det sola sin tur til å vekke landskapet og dekke til frokost Morgenstemning Skyer på morgenen kan være vakkert det også Nede i Nittedal ligger tåka tjukk. Bak den svarte åsen midt i bildet bor jeg, og der ligger nok tåka like tjukk tenker jeg. 3 timer i posen. Riktignok later jeg her bare som jeg sover, for jeg har ikke lært meg kunsten å ta bilder mens jeg sover. Men det var altså akkurat sånn jeg sov da. Morgenkaffen er nesten klar.

Tretindanibba (1529 moh) er en fjelltopp i Fjord kommune, som jeg endelig fikk muligheten til å prøve meg på i dag. Slitsom tur både opp og ned, litt for langt & bratt for mine knær. På vei ned var knærne som gelé, og jeg greide faktisk å falle, men ingen skade. Tror jeg smilte litt da jeg endelig var på parkeringsplassen igjen. Hoppet også ut i iskalde Eidsvatnet (rett ved parkeringsplassen) for å avkjøle kroppen og få bort den verste svetten før bilturen hjem. Veldig glad for å endelig kunne krysse Tretindanibba fra "to do"-listen. Hellesylt innerst i Sunnylvsfjorden: Oaldsvatnet (1173 moh) - stien går delvis rundt vannet.

Meindl dessert fox, ganske passende til sommer sæsonen langs den danske vestkyst. På ingen måde vandtætte, men tørrer hurtigt, og holder sandet ude 🙂 Billederne er taget på Råbjerg mile, og langs kysten ud for milen. IMG_7141.HEIC

Jeg fikk beskjed i eposten min om at PackraftNorge har salg på MRS Microraft. Så flott tenkte jeg, det må jeg sjekke ut. Jeg klikka på lenken og tok salget i øyensyn. Hva så jeg? Størrelse small: 7999 (nedsatt fra 10999) Størrelse Large: 8499 (nedsatt fra 11499) Størrelse Xlarge: 9499 (nedsatt fra 12499) Så da må jeg, fordi jeg er 189 cm høy, lange bein og kort rygg, betale mer enn en med korte bein. Jeg skjønner at større produkter koster mer å produsere, men skal jeg straffes fordi jeg genetisk er slik at jeg er lengre enn deg? Kjenner jeg får lyst til å reagere, men samtidig vet jeg jo at mitt problem er en dråpe i havet i forhold til de som faktisk diskrimineres, men likevel???

Det er jo gjennomsnittsmannen som blir diskriminert. Alle Outlet bugner jo av størrelser med både en og flere X'er foran S eller L, men finnes det en vanlig M eller L der? Aldri! Er det noen som noen gang har funnet sko i størrelse 43 på salg? Ikke jeg i alle fall.... Det burde jo være et absolutt krav at de har alle størrelser tilgjengelig før de kan ha restesalg... Eller? Innlegget kan inneholde spor av sarkasme, overdrivelse og/eller ironi.

Ja da var første ferskvannsfiske en suksess. Denne abboren ble fanget i Rokosjøen i Innlandet, og jeg er nå fullstendig hekta 😅

Kvistbrenneren er med i skogen om dagen. Litt kjøligere nå så gir god stemning og varme med litt fersk kaffe. Var en kubbe som lå tilgjengelig ved bålplassen, deler av denne batonerte jeg og hadde da god fyring til en liten kanne kaffe. Steike det er kos.

Er dette seriøst ment, eller spøker du? For min del er internett og forum en plattform hvor det tidvis er veldig vrient å spotte tull. Men dette må være tull? Hvis ikke det er tull må jeg virkelig gi deg honnør for å lete med både lys OG lykte for å finne noe å bli "diskriminert" av.

Har kombinasjonen Durston X-Mid 2p pro og 2p solid. Kommer ikke mye nærmere drømmetelt for sommerbruk (om du bruker gåstaver. Evnt bruker karbonstang). Drømmer om Hyperlite Mountain Gear Ultamid 4p for vinterbruk.

jupp, både her i Tvedestrand i skogen i utkanten av byen, og oppe i øvre Gjerstad/Felle i skogene rundt Havrefjell/Solhomfjell/Risfjell. Har derfor begynt å gå med en kam i bukselomma, så man kan ta de med en gang om de lander i håret.

Lørdag 3/9 2022 skulle vi ta tur nummer to og denne gangen var turmålet Tjeldviktinden i Bindal. Dagen før var vi på Oksskolten og det ble ikke mange timene i seng siden det er mye kjøring. Kl 1030 var vi klare for tur fra nedsiden av Tosentunnellen. Det er en lang og krevende tur - 25.5 km t/r med ganske mange høydemetre i tungt og umerket terreng. Det er i de senere år anlagt en vei innover dalen her som er stengt med bom, men som er fin å vandre. Tidligere var det ofte behov for båt for å komme seg innover her. Veien er for tiden ikke inntegnet på noen kart. Vi har med to venner på tur så vi er fire som skal slite oss oppover lia denne flotte sensommerdagen. (de fleste bildene er tatt av @graham ) Vi forlater etterhvert stien - bekker nok å finne drikkevann i denne dagen! Mer myr og våtere terreng. Petter er særs aktiv om dagen Etter hvert som stien snor seg oppover blir det mindre vegetasjon og man får den flotte utsikten ut over Tosdalen. Denne utsikten er verdt turen i seg selv! Starten av turen er ved vannet lengst nord midt i bildet. Dette er første pausen vi tar. Videre herifra får man et mer åpent og nydelig fjell-landskap opp i mot Storfjelltjønna, som nå er oppdemt. Vi sliter oss oppover snøfonnene her Vi følger terrenget så godt som mulig videre innover fjellet og i mot toppen. Det er jo litt ironisk at denne toppen, som er så flat, er høyere enn mer berømte Heilhornet 1058 i samme kommune. Toppvarden er ikke akkurat av det staselige slaget heller - litt stusselig kommunetopp, men det er en av de mer krevende å bestige for de som samler på slike. Vi har oss en god pause her på toppen Vi finner noen snarveier ned igjen som gjør at vi sparer noen høydemetre. Nede ved dammen igjen Vi får en nydelig tur ned fra fjellet - men det var godt å komme til bilen etter en usedvanlig lang dag. Gårsdagens tur til Oksskolten og lite søvn gjorde vel også sitt til at formen ikke var 100%, men vi utnyttet i hvertfall godværet når det endelig kom!

Som jeg har beskrevet i en annen tråd, går jeg og kolleagene mine en tur hver sommer der vi fortsetter der vi endte opp forrige gang. Tanken er å ende opp med en lang kontinuerlig tur fordelt over mange somre. Etter å ha brukt flere år i Jotunheimen har vi nå endt opp i området rundt Jostedalsbreen, nærmere bestemt på DNT-hytta Tungestølen ved Veitastrond (flott hytte!), og jeg ønsket å sette kursen nordover. Den opprinnelige ideen var å krysse Jostedalsbreen fra Tungestølen til Fonn, der breen er smal, men på grunn av logistikk endte vi opp med å gå denne turen i motsatt retning, fra Fonn til Tungestølen. Kryssing av bre var nytt for både meg og mine åtte kollegaer så jeg fikk hyret inn en lokal guide med mye breerfaring. Det var ikke bare nødvendig når man skal gå på bre, men også et utmerket valg. Turen gikk 30. august og så sent i sesongen er det mye blåis på Josten med mange betydelige sprekker som må forseres når man går på og går av isen. Selv om breen her er forholdsvis smal er det fremdeles en lang tur med mange høydemetre og siden vi ikke er topptrente atleter, og ei heller består av bare veldig fjellvandte folk, var en av utfordringene å sørge for at vi kom ned av fjellet igjen før mørket falt på ved slutten av dagen (sånn ca 21:30). Turen startet 08:00 på Fonn etter en kort kjøretur fra Thon Hotel Jølster inn Stardalen. Fra Fonn gikk vi inn Tverrdalen et lite stykke før oppstigingen mot Gallen (1386 moh) startet. Tåka lå som et lokk over oss, men mens vi gikk opp flyttet den seg nedover og snart var vi over og kunne beundre fjellene og breene rundt oss. På vei opp mot Gallen, vi ser ned i Tverrdalen som nå er helt innhyllet i tett tåke. Fra Fonn til Gallen er det ca 1000 meter stigning. Det kjennes i lår og pust. Over tåka var det blå himmel og været var varmt og vindstille (sikkert derfor tåka ikke forduftet). Shorts og t-skjorte var nok i bakkene oppover. Utsikten fra Gallen er fantastisk med et panorama av fjell, daler og bre til alle kanter. Utsikt fra Gallen, eller nærheten av Gallen. Fra Gallen er det ca 1 km til brekanten på ca 1500 meters høyde. Det var nødvendig med litt klyving men eller lettgått. Fra Gallen mot brekanten. Isen her er lett å gå inn på og vi fikk på sele, isøks og stegjern og ble fordelt på to taulag. Fra dette punktet kan man velge ei rute der man nesten helt unngår sprekker - det gjorde ikke vi. Vi gikk rett mot området med sprekkene og brukte den neste timen på å leke oss med å forsere sprekker, snøbroer, og finne veien ut av labyrinten. Det var uvandt å gå på blåis med stegjern og noe skummelt å liste seg - eller hoppe - over ymse snøbroer og crevasser, men det hele gikk greit med bare et tilfelle der en person gikk gjennom med én fot. Snøbroene var stort sett solide, men noen steder måtte vi trå ned for å komme inn på dem, og klatre litt for å komme av dem. Forsering av creavasser. Detet var i starten av turen da vi bevisst oppsøkte områder med mye sprekker. Etter området med sprekker i starten, fortsatte vi oppover isen, som nå hadde blitt til behagelig snø, til vi tok en lengre pause ved Grensevarden (ca 1750 moh), omtrent midt på den sørlige delen av Josten. Været var strålende og uten et vindpust. Is i alle retninger, helt blikkstille. Finnes det et punkt i Norge der man er mer biologisk isolert enn her, på midten av Josten med bare is rundt seg? Noen få insekter var alt vi så. Ikke en fugl. Ikke en gnager. Bare blå is, hard stein og snø i alle retninger, under en azurblå himmel og med skydotter i det fjerne. Fra Grensevarden. Fra Grensevarden var det 500 meter nedover på stort sett sprekke-fri is/snø før vi kom til fjellet Midtnovi (1210 moh) som troner over Langdedalen langt der under. Snøen var behagelig å gå på og disse 500 høydemetrene var de absolutt letteste på turen. Fra Grensevarden mot Midtnovi. På Midtnovi var det av med utstyr og et siste blikk tilbake på snølandskapet vi hadde passert, samt et nærblikk på de dramatiske brefallene som omga oss. Brefallet/Opptaksbreen ved siden av Midtnovi, Bjørnakyrkjebreen lenger borte. Deretter gjensto 1000 brutale meter ned i Langedalen langt der under. Det er ikke veldig bratt, med lite klyving, med jevnt bratt hele veien. DNT hadde ryddet og markert stien på nytt året før, og det var enkelt å finne veien nedover. Ned fra Midtnovi. Tungestølen kan skimtes langt der borte. Da vi kom ned i Langedalen var det noen få km på lettgått sti utover dalen til Tungestølen. Hodelyktene måtte på før vi var fremme der vertinnen ventet på oss med en 3-retter. Mange av oss var så slitne vi ikke klarte mer enn foretten før en buss tok oss tilbake til hotellet i Skei der vi var fremme noe før 03:00 Tungestølen...nesten fremme! Dette var kanskje den fineste turen jeg har gått. Den var ganske lang og hard, og det var litt skummelt med blåis og sprekker for første gang, men inntrykkene var spektakulære: Sola som skinte i blåisen, det myke snølandskapet mot de harde, kantete steinene. Den myke vegetasjonen når vi kom tilbake til den levende verden igjen. Tåka som beveget seg ned da vi gikk opp. De ville brefallene som i sakte film raser ned dalene. Lyden av isvann som fosser nedover og blir til elver langt der nede. Helt fantastisk. En tur jeg unner alle å gå dersom man er i noenlunde god form, elller bare veldig sporty som vi åpenbart er. Og jeg har en guide å anbefale for dem som er interessert

Tur til Havrefjell og Ormfjell i dag https://ut.no/turforslag/111344747/havrefjell-638moh Var mørke skyer hjemme og kom en heftig regnskur på kjøreturen oppover, samt at det regnet flere andre steder i dag her i distriktet. Yr hadde meldt fint vær i dag......! Jeg SKULLE på tur uansett, og heldig som jeg var, så fikk jeg kun noen få regndråper på selve turen da det kom en åpning i himmelen med delvis blå himmel og hvite skyer drivende mot Havrefjell i det jeg skulle gå. Flaks med den! Bilder knipset med mobilen. Liker meg godt med slikt åpent terreng.. Kan være jeg bor på feil plass her langs kysten på sørlandet. Men heldigvis ikke så langt å kjøre for å komme seg hit. Mye blåbær i området her nå! Siden været holdt seg såpass greit, gikk det an å stoppe og spise også, uten å bli våt. Nødløsningen ville vært å søke ly i en grotte(Torjushelleren) ikke langt unna der jeg tok pausen. Der hadde man kunne satt tørt og fått tørket litt. Dagens ordtak: Det er bedre med en hånd på steinen, enn en stein på hånden Ruta, gikk med klokka.

Etter ca 1,5 gode tur-år er de blå Salomon Speedcross 5 GTXene byttet ut med nye grønne Speedcross 5 GTX, som fikk første turen i dag

Ble en nærtur på morgenkvisten på meg for å teste nyinvesteringen😀

En ikke helt vanlig langtur lengre. Det ble en dagstur innover til Blåfjellenden denne uka. I det flotte turværet vi er velsignet med, ville jeg forsøke meg på noen andre turer også. I tillegg til visse sosiale forpliktelser hjemme. Det gir lite tid for overnattingsturer til Blåfjellenden. Tirsdag mente Yr det ville være bra turvær med mye sol, lite vind og ikke noe nedbør. De mente om noe så pass sjeldent, som at det ville bli om medvind både inn og tilbake. Ikke spesielt sterk vind som nevnt, men tross alt medvind begge veier. En tur frem og tilbake til Blåfjellenden på dagen er ikke lengre noe dagligdags og enkelt. Turen er på 16 kilometer – til sammen, og selv om jeg går noe kjappere enn de oppsatte tre timene hver vei, så blir det en lang dagsetappe totalt. Som broderen er jeg blitt mer og mer «skeptisk» til lange turer. Restitusjon etter en langtur tar tid. Det er ikke like greit å ta ut på tur dagen etter. For min del, blir det også ikke så ofte at jeg kjører på for fullt oppover bakkene. Det blir helst til at jeg går i et jevnt tempo. Det var nesten ingen andre biler på parkeringsplassen, og jeg møtte bare et utenlandsk par på hele turen. De kom i mot meg, og hadde vært på hytta en natt. Nå var det en riktig flott dag for en lang heiatur. Selv om turen ville gå på sti som jeg har gått svært mange ganger, var det likevel kjekt å kjenne varmen fra sola i nakken, tråkke på tørr sti og - ikke minst – nesten ikke kjenne vekta av sekken. Den veide ikke mange kilo denne dagen. Det er ikke lengre tvil om at høsten er i anmarsj. Bjørkene i Hunnedalen har fått gule blader, og det ligger mange blader på bakken. Heia er blitt brun igjen, og mistet mye av grønnfargen. Småfuglene er omtrent forsvunnet. Det sto sauer ved Tangane, og de ventet på å få komme ned. En av sauene hadde sår på bakparten. Det må ha vært et dyr som har skadet sauen. Antakelig hund, men jeg kan jo ikke være sikker. Jeg ville inn til hytta, egentlig annekset, for å sjekke hvordan lakkingen av gulvet tar seg ut. Lakken var gammel, og jeg er slett ikke noen ekspert på lakking av gulv. Det går normalt godt. Gulvet så bra ut, men selvsagt viste det en stripe av rulla der det ikke burde være slike spor. Alt i alt var jeg likevel godt fornøyd. Jeg fikk på plass bord og stoler og ryddet opp etter jobben. Det tok ikke lang tid, men jeg hadde lovet meg selv at denne gangen skulle jeg ta en skikkelig lang pause. Det ble til at jeg sovnet i benken. Litt ut på ettermiddagen pakket jeg sekken – som var blitt lettere etter at jeg hadde spist maten, og jeg snørte skoene, klar for ny tur. Bakken opp mot heia, er dryg og bratt, men denne gangen gikk det ganske greit. Antakelig på grunn av lett sekk. Turen tilbake til Hunnedalen ble ikke det slitet jeg hadde trodd. Det gikk ganske lett, og bakkene var ikke lengre eller tyngre enn vanlig. Nesten nede i Hunnedalen begynte jeg å sparke bort i steiner, og hadde ikke «helt» kontroll på beina. Typisk tegn på at jeg likevel begynner å bli trett. Nede ved bilen var jeg ganske pigg og ikke «kjørt» i det hele tatt. Muligens er jeg for skeptisk til langturer. Det kan se ut som om jeg fortsatt kan ta ut på en 6 timers tur i ny og ne.

Alt blir vel dyrere for tiden. Helsport sine telt og soveposer gjør man jo jevnlig gode kjøp på når XXL har 25%, jeg kjøper i hvert fall ikke nytt til fullpris. Digresjon: Ser mange som selger ubrukte telt de har kjøpt «billig» på tilbud, de havner på Finn et par dager etter at XXL er tilbake til fullpris. Samme skjer fra outlet hos Barents Outdoor. Demotelt forsvinner fra «Brukte telt», dukker opp på Finn et par tusenlapper dyrere.

Jeg har, eller er en familie på tre. Vi skal campe i sommer. eier ikke noe utstyr: 3 stk liggeunderlag (Exped) 1500,- pr stk = 4500,- 3 stk Soveposer (Mamut) 3000,- pr stk = 9000,- 3 atk camping stoler 500,- pr stk = 1500,- 1 stk 3-4 manns telt (helsport) = 9000,- Trangia 25 med gassbrenner = 1500,- 3 stk hodelykter (petzl) 500 pr stk = 1500,- Totalsummen er da 27.000,- Dette er for at jeg måtte ha alt i dag og ikke har planlagt i forkant. Skal jeg 14 dager til syden, er samme sum 35.000,- for jeg har ikke mulighet til å reise utenom fellesferien. Så under en månedslønn for å ha godt utstyr til alle tre som varer i mange år framover, som jeg kan benytte meg av året rundt. Vel, vi får være enige om at vi er uenig. Jeg syntes ikke dette er dyrt, ikke er det mye penger heller. Men, til den historier hører det også med at vi er blitt ekstremt bortskjemt de siste generasjonene. Når jeg var liten dro vi på camping med lånt utstyr. kvaliteten var ræva og vi kunne bruke en hel dag på å samle vann som dryppet gjennom telt duken. Å nåde den som tok i teltduken når det regnet. I dag skal vi ha 2 biler, kajakker, hytte, minst en tur til syden, 3 par ski, klatreutstyr, fotball sko, rulleskøyter, skateboard, sykkel, å x antall fiskestenger. Men ikke bare det, vi skal ha 3 - 4 forskjellige telt også, for at vi må ha ett til hver dag i uken. Sorry, dette er en liten rant fra min side. Men jeg blir så provosert når jeg hører folk si at ting er så dyrt i dag. Det er billig, og har vel strengt talt aldri vært billigere? Ja, noen har dårlig råd.... slik er det i dagens samfunn. Noen har ikke til å betale strømregningene sine, de får knapt endene til å møtes. Men da ligger som regel problemet et annet sted, ikke at det er så dyrt å campe..... Mener jeg! å jeg legger ekstra trykk på JEG! dette er min synsing og basert på egen skråsikkerhet. Andre skal få lov å mene det motsatte 😇

Brav sier førlgende: For øyeblikket har vi ikke denne reservedelen tilgjengelig, dessverre. Vi jobber med dette og håper at vi vil ha denne delen tilgjengelig så snart som mulig. Men dette vil ta i det minste til høsten. (De brukte bare en uke på å svare. Litt tregere enn før de sparket alle med service-gen hos Helsport der altså...)

Ein ting er når det er nokre få.... Men takserte skogsfugl i Hobøl tidlegare i veka, å fyttigrisen å helv....for nokre mengder! Eg plukka og plukka ut av håret og i nakken. Når eg kom heim valde eg å gi beng i alle konvensjonar om nakenheit og kle av meg til trusa på tråppa utforbi blokka eg har for tida har hybel i. Alle kle på vranga og dengt omhyggeleg. Ein runde lusekam eg hadde liggande etter den gongen ein hadde ungar som kunne få slikt i skulen. Omhyggeleg dusj og skrubb. Likevel fann eg eit par jævlar i senga dagen etter 🤮 samt ein i jakka og eit par i holder for feltskjema. For ein sunnmøring som ikkje er van med driten, og som skal prøve bli like glad i skogen som i fjellet, var dette eit aldri så lite setback 🙉😂👹