Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 07. sep. 2022 i alle områder

  1. På vei hjem til Oslo, stoppet vi på Dovrefjell. Parkerte på parkeringsplassen til Viewpoint Snøhetta. Trodde ikke det skulle være så mye folk der midt på dagen en onsdag i september, men det var en god del. Fulgte stien/veien opp mot Viewpoint Snøhetta noen minutter, før vi tok av til venstre og gikk mot en liten topp. Var ikke noe sti som jeg la merke til, men dette er veldig lett terreng, og unødvendig med sti. Vi fortsatte lengre opp og fulgte fjellryggen til høyeste punkt (1399,6 meter). Etter en kort lunsjpause gikk vi rett ned mot Viewpoint Snøhetta, og så til parkeringsplassen. Kjempeflott å gå i fjellet med skinnende sol og litt vind. Viewpoint Snøhetta nesten i midten i bildet. Parkeringsplassen på høyreside.
    3 poeng
  2. Noen betrakninger rundt Orion her (drodletråd før jeg byttet ut Exped Orion II med HB Staika): (Orion er lettere og har helt klart mer komfort en Staika, mens Staika har andre fordeler. (og god nok komfort for min del)). Ingen telt er perfekte, men de har forskjeller som gjør de bedre på en del parametre/krav, og derfor ender noen opp med et ukjent antall telt i boden slik at de optimaliserer for hver tur og bruksbehov pr tur.
    2 poeng
  3. Dag 2 av vår tur i Dyraheio – på T meket sti. Vi våknet til en virkelig flott morgen på Krossvatn. Blå himmel og lite vind. Værmeldingen hadde nevnt 3 grader om natten, men det var mye varmer. En fin opplevelse, å få med seg en flott morgen med klar luft og god sikt. Det er alltid litt styr for å gjøre seg klar for tur etter en natt på en Turistforeningshytte. Med 13 tilsammen i turgjengen går det likevel greit. Turleder Gaute laget havregrøt til de som ville ha, men for min del holdt jeg meg til egen tradisjon med egg og bacon. Sola skinte og det så ut som om det ville bli en varm dag. Varm dag i september betyr vanligvis rundt ti grader, men denne dagen kunne det bli opp mot 15 grader, og betydelig mer i sola og i le av trekken. Alt da jeg satt på trappa og tok på støvlene, kunne jeg kjenne sola i ansiktet. Det tegnet til å bli en virkelig flott dag på tur. Det var en glad gjeng som i lang rekke tok mot Vassdalstjørn. De to første kilometerne gikk tilbake i samme sti som på kvelden dagen før. Denne gang i skikkelig dagslys og med sola i ansiktet. Det virket som om avstanden hadde blitt mindre. Det var i hvert fall en helt grei tur mot sør. Turen mellom Krossvatn og Vassdalstjørn er på noe over 10 kilometer, og tar – uten pauser og avstikkere – omtrent 4 timer. Vi hadde god tid, og planla å bruke noe mer. En avstikker opp til toppen av Skreinuten inngikk i planen for dagen. I følge beskrivelsen i UT.no, er dette en tur som går i åpent og tørt høyfjellsterreng. Denne beskrivelsen passe svært godt denne dagen. Det ble en del stopp underveis. De fleste ville ha med minner hjem, og det ble tatt en god del bilder. Myrull i sollys, var et vanlig motiv, og det var virkelig mange plasser der myrullen sto fint, med flott bakgrunn. En lemen forsvant for fort til at noen fikk tatt bilde, og like etter møtet med lemen, flagret det opp noen ryper. Som vi heller ikke fikk tatt bilde av. Dagens eneste utfordring lå i å krysse Pøyleånå. Den kan gå stri og stor i snøsmeltingen og ved mye nedbør. Nå hadde det vært tørt lenge, og «utfordringen» besto i å holde balansen da vi lett hoppet fra stein til stein over elva. Like under Skreinuten, ble det topp, og gjengen heiv av sekkene for å ta ekstraturen opp mot toppen - på 1215 moh, ned god sikt omtrent i alle retninger. En utsikt jeg ikke fikk med meg. Jeg fikk anledning til å gå det siste stykket inn mot Vassdalstjørn alene. I flott vær, med sola i ansiktet, ble det en virkelig kjekk opplevelse, Jeg gikk med kartet i neven og fulgte med. En litt uvanlig ting for meg, som oftest går på kjente stier. Nå ville det ikke være lett å gå feil. Jeg befant meg tross alt, på merket sti og det var sol. Det ble en god del småstopp, både for å sjekke kartet å for å få med meg naturen rundt. Jeg kunne se mange velkjente topper, som Blåbergåsene Urevassnutane og Vassdalsnuten. Jeg hadde ikke besøkt stedene, men lest om disse i gamle årbøker fra turistforeningen. Det var virkelig kjekt å få, i hvert fall se disse stedene. Siden jeg gikk alene og først, fikk jeg med meg synet av en god del ryper. Noen av de flagret opp omtrent under beina mine, og det var også en enslig lemen som for rundt noen steiner. Det ble anledning til en hvil på hytta før de andre kom. De hadde hatt en flott tur til toppen av Skreinuten. Det hadde vært en virkelig flott dag i Dyraheio. Det er antakelig ikke så mange slike dager i september her oppe, vi var maksimalt heldige.
    2 poeng
  4. Jeg og @graham har flere turer vi har planlagt. Han samler kommunetopper, mens jeg er med som brems og påheng. Det var meldt et fantastisk vær over Nordland, og to planlagte turer var Oksskolten i Hemnes kommune i Nordland, og den høyeste i Bindal, nemlig Tjeldviktinden på 1088 moh. Begge disse turene anser jeg som ganske krevende, Oksskolten med hele 1700 m stigning, samt en brekryssing som krever stegjern. Det er i grunnen hipp som happ (når man kommer fra sør)om man velger å kjøre via Sverige eller Norge når man skal inn til Kjennsvasshytta, som er overnattingsstedet de fleste benytter. Det er en usedvanlig lang grusvei (45 km) fra Umbukta for å komme hit og underveis kan vi se den karakteristiske toppe av Oksskolten Det er ofte skoleklasser ved denne hytta, men vi er heldige å får hytta helt for oss selv. Luksus i ødemarka med innlagt strøm, påslått varme og WC - helt nye sådanne. Det er et par kilometer å kjøre fra hytta og til startstedet på morningen. De fleste bildene i denne turrapporten er tatt av @graham Det er ca 300 meter stigning, før man kommer over ryggen som går mot Austre Okstindbreen. Tidligere kunne man gå rett inn på breen herifra, men nå må man gå ned 100 høydemeter for å komme til breen. Ved vannene oppå her er det ryddet til teltplasser - så ut som at valget var enten å telte på grus eller telte på en myr med mose på. Vi er kjapt nede ved breen og finner et bra innsteg. Isen er heldigvis blå med lite eller ingen snø, så faren for å gå i sprekk er liten. Vi finner oss en rute i gjennom sprekkene et sted å gå i land. Svaene oppover etter at isen passert var i grunnen uventet krevende, men vi finner oss en vei oppover. Snøfeltene er hardere enn vi forventet og veldig vanskelig å få forfeste på. Det var nok flerårssnø, og det har også vært veldig kaldt om nettene i det siste, men vi må heldigvis bare krysset ett snøfelt. Vi begynner å komme litt opp, men vi har fortsatt over 1000 høydemeter for å komme på toppen. Svaene er glatte og bratte, men vi kommer jo høyere og utsikten er upåklagelig denne fine sensommerdagen! Pause med Real før den verste bratta med stein. Her har jeg gått en gang før - i 2006. (Vi finner en Devoldgenser der som vi tenker å ta med oss ned igjen på retur, men da fant vi den ikke igjen) I skyggepartiene er det isete og vi funderer litt på om brodder kanskje hadde vært det beste? Det har vært noen på toppen for noen dager siden og det er spor i snøen vi kan følge på klyvingen oppover. Så endelig er vi på toppen! 16 år siden sist (Bildet under er fra mai 2006) Det er helt vindstille på toppen - utrolig flotte forhold.. Slik så det ut på video i Mai 2006 Og fra fredagens IMG_1686.mp4 Vi er 3 kvarter på toppen, men setter etter hvert kursen ned mot bilen igjen. Et fint landskap å bevege seg i - på rette dagen som i dag. Vi får en fin kveldstur i mot sola ned mot bilen. En flott tur! Det er 16,5 km totalt t/r og 1700 høydemeter. Det er 16 år siden jeg var her sist, og vi avtaler at vi skal gå ilag opp til toppen om 16 år. Så får vi se om det løftet holdes
    1 poeng
  5. Jeg har Helsport Spitsbergen 3 exp og er utrolig fornøyd med det. Fire like lange stenger. Raskt å sette opp. Stort fortelt til matlaging. Lite fortelt med inngang som kan åpnes fullstendig slik at man får gapahuk følelse. Stormmatter hele veien rundt. Stoor plass i innerteltet til vintersovepose og underlag. Tåler mer uvær enn meg....
    1 poeng
  6. Robens har både enmanns og tomanns tunnel med sideinngang og lite lager i fotenden:
    1 poeng
  7. et Allak2 ned mot 2-ish kg, og med et par flere lommer i innerteltet samt et rektangulært inner på 130cm bredde (plass til 2 stk 65cm brede underlag).... Ellers syns jeg vel det teltet er langt på vei optimalt som allround-telt... Jeg er forøvrig ikke glad i tunneltelt (hule-telt var forresten et godt ord) hvor en ikke ligger langsmed ytterteltet, slik du gjør på Allak. I gamle dagers Rundhø hadde jo nettopp slik design, men den slags konstruksjoner er mer av det sjeldne slaget...
    1 poeng
  8. Hiver meg på den, skulle gjerne hatt Allak2 med en vekt på rundt 2kg eller mindre. Har Unna og trives godt med det, men kunne tenkt meg en lett og større utgave av Soulo for lange mennesker og med større fortelt, men frister og med to innganger, både med tanke på lufting og om man er to. Så da må det jo bli Allak 2 Hilleberg har jo Rogen, som kan minne om Allak, men blir ikke helt det samme om man vil ha et stødig helårstelt..
    1 poeng
  9. Dag 3 i Dyraheio – utenfor sti, over haug og hammer. Det regnet på ettermiddagen av dag 2, men etter at både gjengen og jeg var vel i hus. Selv om det kom noen skikkelige bøyer, var det tørt i marka og på fjell, da vi startet på den siste dagen av vår fjelltur langt inne i Suldalsheiene. Denne dagen skulle vi ta oss tilbake til bilene ved dammen i Skreivasskleivane. Utenfor sti og uten mange «nødlinger» til å vise vei. Nå hadde begge turlederne, Guro og Gaute, gått denne turen noen ganger før, så de kjente veien, om ikke i detalj. De første kilometerne gikk på samme sti som vi kom dagen før. Det var opp og ned bratte skrenter og over småbekker får vi igjen sto under Skreinuten, omtrent der sekkene ventet dagen før. Det hadde gått jevnt og greit, og vi lå nok noe foran skjema så langt. Gjengen besto av en hel del pensjonister, og noen få ungdom under 30. Ingen var sinker i bakkene og alle langet ut på flatene. Det gikk fort, selv om noen av oss var godt «voksne». En god gjeng å være på tur sammen med. De første to kilometerne fra der vi tok av fra den T-merkede stien var i grunnen helt greie å gå, selv om det var en og annen ur som måtte passeres. Her gikk det litt nedover mot vannet vi kunne se og langs dette i lettgått terreng. Her manglet det bare noen nødlinger for å gjøre det litt enklere. Den siste kilometeren fram til Pøyleånå var noe mer utfordrende. Her var terrenget ikke like oversiktlig, og det gikk opp og ned noen skrenter. Det var ikke alltid enkelt å finne «rett vei». Turleder Gaute førte oss likevel trygt til Pøyleånå. Den siste bakken ned mot elva var ikke helt enkel å finne, men her fikk vi god hjelp av en varde på toppen. Bakken ned var våt og med løse steiner, og jeg for min del gikk forsiktig. Ved Pøyleånå var det mulig å krysse over ved å ta noen laaange steg fra en side til et par steiner og over på andre side. Det så litt skummelt ut, men alle kom over uten en gang å bli våte på skoene. På andre siden vokste det mengder av Fjelltjæreblom, som også måtte fotograferes. Jeg for min del har aldri før sett så mange av denne arten samlet på et sted. Et flott syn så pass sent på året. Litt senere gikk vi forbi et lite tre – en bjørk, på bare heia 1100 meter over havet. Vel over Pøyleåna gjensto de siste par tre kilometerne frem til bilene – og lunch. Det ble en kjekk pause. Fra der vi satt og spiste, kunne vi se bilene på andre siden av en tørrlagt del av Blåsjø. Problemet var å komme fra A til B på en fornuftig måte. Vi fant en sti som førte oss omtrent ned til vannkanten av Blåsjø – som ikke fantes akkurat der, og så forsvant sti og nødinger. Vi klatret opp en bakke og oppe på toppen fant vi en ny handlingsrekke som gikk mot Skreivasskleivane og bilene. Den «forsvant» også, men da kunne vi se hvor vi skulle ned mot dammen. Det gikk litt tid på det siste stykket, men så lenge vi hadde neonlunde vær var det ikke vanskelig å finne fram. Vi startet i bra vær, litt sol og litt skyer denne dagen. Det kom noen svarte skyer innover, og vinden ble sterkere. Etterhvert ble det jakke-vær. Hele turen hadde egentlig gått i bra vær, bare den siste timen ble det litt dårligere. Det kom faktisk noen dråper da vi sto ved bilene. Vi tok en samling ved demningen, og fikk tatt det tradisjonelle bildet av alle deltakerne. Og alle var enig i at vi hadde hatt en fin tur. Da gjensto bare kjøreturen hjem, men først de 8 kilometerne mot Øvre Moen. Også denne gangen gikk det fint til Øvre Moen, med bare noen få smell, men jeg tror ikke jeg kommer til å forsøke å kjøre den veien flere ganger.
    1 poeng
  10. jupp, både her i Tvedestrand i skogen i utkanten av byen, og oppe i øvre Gjerstad/Felle i skogene rundt Havrefjell/Solhomfjell/Risfjell. Har derfor begynt å gå med en kam i bukselomma, så man kan ta de med en gang om de lander i håret.
    1 poeng
  11. For veldig lange personer kan liggelengden i 2-manns være litt knapp, sies det. Sikkert derfor de har økt liggelengden på nyeste modell.
    1 poeng
  12. Ja, det står uten plugger. 2022 modellen som kommer i år har noen forandringer, som litt ekstra liggelengde og enda mer høyde (!). Høyden gir veldig god plass og komfort i dette teltet, for meg er høyden på «gårsdagens modell» rikelig og vel så det, selv med klestørk på snorer i taket.
    1 poeng
  13. Nei. Drømmeteltet mitt er ett ultralett kuppeltelt på ett halvkilo, med vindu, som har god plass til en hel familie og pakker mindre enn en liten colaboks. Lett å sette opp i vind og tåler orkan.Og selvsagt kan forminskes i størrelse om det er dårlig med teltplasser å finne. I stallen min i dag har jeg Fjellreven Abisko Endurance, HB Unna, Marmot Vapor 4P og Exped Orion Extreme 2. Orion er ganske nytt, men jeg digger det teltet. Det er ganske nært ett drømmetelt, men heller ikke det er perfekt. På vinteren bruker jeg tunnelltelt om det er kjangse for mye vind, da vet jeg at oppsett og nedtaking går bra.
    1 poeng
  14. Personlige preferanser setter en sterk presedens for hvilket svar du får her, og dine preferanser er det bare du som vet per nå. Ta en titt i følgende tråd (så langt, 24 sider) så får du litt oversikt over hvilke kvistbrenner som er tilgjengelig.
    1 poeng
  15. Helsport Reinsfjell Superlight 3 til 4349,50 hos XXL. https://www.xxl.no/helsport-reinsfjell-superlight-3-tremannstelt-bla/p/1137167_1_style?page=1
    1 poeng
  16. Herlig tur opp til Fannaråken - Siste åpne helg for sesongen til Fannaråkhytta. Været kunne ikke vært stort bedre, med klar himmel og stekende sol hele dagen og kvelden. Så snart solen forsvant kom kulden, og det bikket vel ned på minusgradene over natten 🥶
    1 poeng
  17. Som jeg har beskrevet i en annen tråd, går jeg og kolleagene mine en tur hver sommer der vi fortsetter der vi endte opp forrige gang. Tanken er å ende opp med en lang kontinuerlig tur fordelt over mange somre. Etter å ha brukt flere år i Jotunheimen har vi nå endt opp i området rundt Jostedalsbreen, nærmere bestemt på DNT-hytta Tungestølen ved Veitastrond (flott hytte!), og jeg ønsket å sette kursen nordover. Den opprinnelige ideen var å krysse Jostedalsbreen fra Tungestølen til Fonn, der breen er smal, men på grunn av logistikk endte vi opp med å gå denne turen i motsatt retning, fra Fonn til Tungestølen. Kryssing av bre var nytt for både meg og mine åtte kollegaer så jeg fikk hyret inn en lokal guide med mye breerfaring. Det var ikke bare nødvendig når man skal gå på bre, men også et utmerket valg. Turen gikk 30. august og så sent i sesongen er det mye blåis på Josten med mange betydelige sprekker som må forseres når man går på og går av isen. Selv om breen her er forholdsvis smal er det fremdeles en lang tur med mange høydemetre og siden vi ikke er topptrente atleter, og ei heller består av bare veldig fjellvandte folk, var en av utfordringene å sørge for at vi kom ned av fjellet igjen før mørket falt på ved slutten av dagen (sånn ca 21:30). Turen startet 08:00 på Fonn etter en kort kjøretur fra Thon Hotel Jølster inn Stardalen. Fra Fonn gikk vi inn Tverrdalen et lite stykke før oppstigingen mot Gallen (1386 moh) startet. Tåka lå som et lokk over oss, men mens vi gikk opp flyttet den seg nedover og snart var vi over og kunne beundre fjellene og breene rundt oss. På vei opp mot Gallen, vi ser ned i Tverrdalen som nå er helt innhyllet i tett tåke. Fra Fonn til Gallen er det ca 1000 meter stigning. Det kjennes i lår og pust. Over tåka var det blå himmel og været var varmt og vindstille (sikkert derfor tåka ikke forduftet). Shorts og t-skjorte var nok i bakkene oppover. Utsikten fra Gallen er fantastisk med et panorama av fjell, daler og bre til alle kanter. Utsikt fra Gallen, eller nærheten av Gallen. Fra Gallen er det ca 1 km til brekanten på ca 1500 meters høyde. Det var nødvendig med litt klyving men eller lettgått. Fra Gallen mot brekanten. Isen her er lett å gå inn på og vi fikk på sele, isøks og stegjern og ble fordelt på to taulag. Fra dette punktet kan man velge ei rute der man nesten helt unngår sprekker - det gjorde ikke vi. Vi gikk rett mot området med sprekkene og brukte den neste timen på å leke oss med å forsere sprekker, snøbroer, og finne veien ut av labyrinten. Det var uvandt å gå på blåis med stegjern og noe skummelt å liste seg - eller hoppe - over ymse snøbroer og crevasser, men det hele gikk greit med bare et tilfelle der en person gikk gjennom med én fot. Snøbroene var stort sett solide, men noen steder måtte vi trå ned for å komme inn på dem, og klatre litt for å komme av dem. Forsering av creavasser. Detet var i starten av turen da vi bevisst oppsøkte områder med mye sprekker. Etter området med sprekker i starten, fortsatte vi oppover isen, som nå hadde blitt til behagelig snø, til vi tok en lengre pause ved Grensevarden (ca 1750 moh), omtrent midt på den sørlige delen av Josten. Været var strålende og uten et vindpust. Is i alle retninger, helt blikkstille. Finnes det et punkt i Norge der man er mer biologisk isolert enn her, på midten av Josten med bare is rundt seg? Noen få insekter var alt vi så. Ikke en fugl. Ikke en gnager. Bare blå is, hard stein og snø i alle retninger, under en azurblå himmel og med skydotter i det fjerne. Fra Grensevarden. Fra Grensevarden var det 500 meter nedover på stort sett sprekke-fri is/snø før vi kom til fjellet Midtnovi (1210 moh) som troner over Langdedalen langt der under. Snøen var behagelig å gå på og disse 500 høydemetrene var de absolutt letteste på turen. Fra Grensevarden mot Midtnovi. På Midtnovi var det av med utstyr og et siste blikk tilbake på snølandskapet vi hadde passert, samt et nærblikk på de dramatiske brefallene som omga oss. Brefallet/Opptaksbreen ved siden av Midtnovi, Bjørnakyrkjebreen lenger borte. Deretter gjensto 1000 brutale meter ned i Langedalen langt der under. Det er ikke veldig bratt, med lite klyving, med jevnt bratt hele veien. DNT hadde ryddet og markert stien på nytt året før, og det var enkelt å finne veien nedover. Ned fra Midtnovi. Tungestølen kan skimtes langt der borte. Da vi kom ned i Langedalen var det noen få km på lettgått sti utover dalen til Tungestølen. Hodelyktene måtte på før vi var fremme der vertinnen ventet på oss med en 3-retter. Mange av oss var så slitne vi ikke klarte mer enn foretten før en buss tok oss tilbake til hotellet i Skei der vi var fremme noe før 03:00 Tungestølen...nesten fremme! Dette var kanskje den fineste turen jeg har gått. Den var ganske lang og hard, og det var litt skummelt med blåis og sprekker for første gang, men inntrykkene var spektakulære: Sola som skinte i blåisen, det myke snølandskapet mot de harde, kantete steinene. Den myke vegetasjonen når vi kom tilbake til den levende verden igjen. Tåka som beveget seg ned da vi gikk opp. De ville brefallene som i sakte film raser ned dalene. Lyden av isvann som fosser nedover og blir til elver langt der nede. Helt fantastisk. En tur jeg unner alle å gå dersom man er i noenlunde god form, elller bare veldig sporty som vi åpenbart er. Og jeg har en guide å anbefale for dem som er interessert
    1 poeng
  18. Tur til Havrefjell og Ormfjell i dag https://ut.no/turforslag/111344747/havrefjell-638moh Var mørke skyer hjemme og kom en heftig regnskur på kjøreturen oppover, samt at det regnet flere andre steder i dag her i distriktet. Yr hadde meldt fint vær i dag......! Jeg SKULLE på tur uansett, og heldig som jeg var, så fikk jeg kun noen få regndråper på selve turen da det kom en åpning i himmelen med delvis blå himmel og hvite skyer drivende mot Havrefjell i det jeg skulle gå. Flaks med den! Bilder knipset med mobilen. Liker meg godt med slikt åpent terreng.. Kan være jeg bor på feil plass her langs kysten på sørlandet. Men heldigvis ikke så langt å kjøre for å komme seg hit. Mye blåbær i området her nå! Siden været holdt seg såpass greit, gikk det an å stoppe og spise også, uten å bli våt. Nødløsningen ville vært å søke ly i en grotte(Torjushelleren) ikke langt unna der jeg tok pausen. Der hadde man kunne satt tørt og fått tørket litt. Dagens ordtak: Det er bedre med en hånd på steinen, enn en stein på hånden Ruta, gikk med klokka.
    1 poeng
  19. Kjørte til Ringebufjellet i går kveld. Ble tid til en kort gåtur før regnet begynte. Evakuerte til bilen og overnattet der. Regn til langt ut på natten. I dag tidlig ble det en liten tur til Vangfjellet. Grått da vi startet, men det begynte å bli noe finere vær. Mot Åsdalstjønna. Hunden (7,5 mnd) ble såpass sliten av den lette turen, at jeg måtte bare glemme den planlagte lengre turen senere på dagen. Må nok vente med lengre turer til neste år når hunden har blitt litt eldre.
    1 poeng
  20. 1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.