Vinnerliste

Lørdag 3/9 2022 skulle vi ta tur nummer to og denne gangen var turmålet Tjeldviktinden i Bindal. Dagen før var vi på Oksskolten og det ble ikke mange timene i seng siden det er mye kjøring. Kl 1030 var vi klare for tur fra nedsiden av Tosentunnellen. Det er en lang og krevende tur - 25.5 km t/r med ganske mange høydemetre i tungt og umerket terreng. Det er i de senere år anlagt en vei innover dalen her som er stengt med bom, men som er fin å vandre. Tidligere var det ofte behov for båt for å komme seg innover her. Veien er for tiden ikke inntegnet på noen kart. Vi har med to venner på tur så vi er fire som skal slite oss oppover lia denne flotte sensommerdagen. (de fleste bildene er tatt av @graham ) Vi forlater etterhvert stien - bekker nok å finne drikkevann i denne dagen! Mer myr og våtere terreng. Petter er særs aktiv om dagen Etter hvert som stien snor seg oppover blir det mindre vegetasjon og man får den flotte utsikten ut over Tosdalen. Denne utsikten er verdt turen i seg selv! Starten av turen er ved vannet lengst nord midt i bildet. Dette er første pausen vi tar. Videre herifra får man et mer åpent og nydelig fjell-landskap opp i mot Storfjelltjønna, som nå er oppdemt. Vi sliter oss oppover snøfonnene her Vi følger terrenget så godt som mulig videre innover fjellet og i mot toppen. Det er jo litt ironisk at denne toppen, som er så flat, er høyere enn mer berømte Heilhornet 1058 i samme kommune. Toppvarden er ikke akkurat av det staselige slaget heller - litt stusselig kommunetopp, men det er en av de mer krevende å bestige for de som samler på slike. Vi har oss en god pause her på toppen Vi finner noen snarveier ned igjen som gjør at vi sparer noen høydemetre. Nede ved dammen igjen Vi får en nydelig tur ned fra fjellet - men det var godt å komme til bilen etter en usedvanlig lang dag. Gårsdagens tur til Oksskolten og lite søvn gjorde vel også sitt til at formen ikke var 100%, men vi utnyttet i hvertfall godværet når det endelig kom!

Jeg og @graham har flere turer vi har planlagt. Han samler kommunetopper, mens jeg er med som brems og påheng. Det var meldt et fantastisk vær over Nordland, og to planlagte turer var Oksskolten i Hemnes kommune i Nordland, og den høyeste i Bindal, nemlig Tjeldviktinden på 1088 moh. Begge disse turene anser jeg som ganske krevende, Oksskolten med hele 1700 m stigning, samt en brekryssing som krever stegjern. Det er i grunnen hipp som happ (når man kommer fra sør)om man velger å kjøre via Sverige eller Norge når man skal inn til Kjennsvasshytta, som er overnattingsstedet de fleste benytter. Det er en usedvanlig lang grusvei (45 km) fra Umbukta for å komme hit og underveis kan vi se den karakteristiske toppe av Oksskolten Det er ofte skoleklasser ved denne hytta, men vi er heldige å får hytta helt for oss selv. Luksus i ødemarka med innlagt strøm, påslått varme og WC - helt nye sådanne. Det er et par kilometer å kjøre fra hytta og til startstedet på morningen. De fleste bildene i denne turrapporten er tatt av @graham Det er ca 300 meter stigning, før man kommer over ryggen som går mot Austre Okstindbreen. Tidligere kunne man gå rett inn på breen herifra, men nå må man gå ned 100 høydemeter for å komme til breen. Ved vannene oppå her er det ryddet til teltplasser - så ut som at valget var enten å telte på grus eller telte på en myr med mose på. Vi er kjapt nede ved breen og finner et bra innsteg. Isen er heldigvis blå med lite eller ingen snø, så faren for å gå i sprekk er liten. Vi finner oss en rute i gjennom sprekkene et sted å gå i land. Svaene oppover etter at isen passert var i grunnen uventet krevende, men vi finner oss en vei oppover. Snøfeltene er hardere enn vi forventet og veldig vanskelig å få forfeste på. Det var nok flerårssnø, og det har også vært veldig kaldt om nettene i det siste, men vi må heldigvis bare krysset ett snøfelt. Vi begynner å komme litt opp, men vi har fortsatt over 1000 høydemeter for å komme på toppen. Svaene er glatte og bratte, men vi kommer jo høyere og utsikten er upåklagelig denne fine sensommerdagen! Pause med Real før den verste bratta med stein. Her har jeg gått en gang før - i 2006. (Vi finner en Devoldgenser der som vi tenker å ta med oss ned igjen på retur, men da fant vi den ikke igjen) I skyggepartiene er det isete og vi funderer litt på om brodder kanskje hadde vært det beste? Det har vært noen på toppen for noen dager siden og det er spor i snøen vi kan følge på klyvingen oppover. Så endelig er vi på toppen! 16 år siden sist (Bildet under er fra mai 2006) Det er helt vindstille på toppen - utrolig flotte forhold.. Slik så det ut på video i Mai 2006 Og fra fredagens IMG_1686.mp4 Vi er 3 kvarter på toppen, men setter etter hvert kursen ned mot bilen igjen. Et fint landskap å bevege seg i - på rette dagen som i dag. Vi får en fin kveldstur i mot sola ned mot bilen. En flott tur! Det er 16,5 km totalt t/r og 1700 høydemeter. Det er 16 år siden jeg var her sist, og vi avtaler at vi skal gå ilag opp til toppen om 16 år. Så får vi se om det løftet holdes

Dag 1 av vår rundtur i Dyraheio. Stavanger Turistforening inviterte til tur i høgheia. Fra Skreivasskleivane til Krossvatn og Vassdalstjørn. Turen ville gå i inne i Dyraheio – nesten så langt inn som det er mulig å komme på merket sti. Deler av turen vil faktisk gå i Bykle kommune. I tidligere tider – før Blåsjø, ville det ta dager å komme inn til Vassdalstjørn, nå er det bare en kort dagsetappe fra bilvei. Dette er et område jeg ikke ofte har besøkt. Stranddalen er ikke langt unna, og der har jeg jo vært noen ganger. Det kunne passe bra med en langtur i september. Nå var værmeldingen virkelig god – til å være i starten av høsten. Oppe på toppen av Rogaland ville nok temperaturen være noe lavere enn lengre nede, men det ville fortsatt være ganske varmt. Det var få unnskyldninger for ikke å hive seg med på turen. Vi skulle starte på fredag og ville være tilbake på søndag. Starten gikk greit, men en ulykke i en tunnel på vei mot starttidspunktet, gjord at vi kom litt sent igang. Det kunne lett bli mørkt før vi kom fram. Den største utfordringen på hele turen var å komme fra Øvre Moen (startpunkt for stien mot Stranddalen) og til enden av veien i Skreivasskleivane. «Vei» er en liten overdrivelse – dette er en svært oppkjørt grusvei, med dype renner og løs stein og grus i bratte bakker. Det gikk i første gir og vi brukte antakelig 30 minutter på 8 kilometer. Vi gjorde oss klar til å ta ut og pakket sekkene. Det vil si at i tillegg til det vi hadde med i sekken, kom det også noe av fellesmaten. Ryggsekken min var tyngre enn vanlig, og jeg lurt litt på hvordan det ville gå. Turen startet over noen sperredammer som skal holde Blåsjø i sjakk. Nå var Blåsjø nesten 100 meter vekk og et godt stykke under oss. Nedtappet så det holder. Etter sperredammene var det ikke mye flate partier. Det begynte med en skikkelig bratt bakke, og fortsatte opp og ned. Enkelte plasser var det litt «utsatt», og ikke helt enkelt for meg med et snev av høydeskrekk. Det gikk bedre etter hvert. Jeg ble antakelig mer vandt med forholdene. Hele området ligger på et «platå» (det prekambriske peneplan....) skapt av isen, bortsett fra at dette på ingen måte er flatt selv om det meste ligger fra over 1000 til 1200 meter over havet. Den høyeste toppene – Snønuten, var lett synlig det meste av turen, og er på 1604 moh. Første etappen, fra Skreivasskleivane til Krossvatn, gikk over Storseinheia. Det var opp og ned på sti som bare var merket med nødlinger. Likevel var det greit å finne fram. Stien er antakelig godt brukt, og det var flere enn oss 13 på fellestur fra Stavanger Turistforening som var ute og gikk. Etter 5-6 kilometers tur over Storsteinsheia, kom vi inn på den T-merkede stien og fulgte denne fram til hytta. Vi var ved hytta rundt halv ni, og klokka ni begynte det å mørkne. Vi fikk heldigvis ikke bruk for hodelyktene denne gangen. Etter en lang kjøretur, fikk vi en virkelig flott tur over heia. Sola skinte, det var tørt og lite vind. Det var ikke direkte sommertemperatur, men likevel skikkelig greit turvær. Det er noe litt spesielt med slike turer i kveldslys. Sola kommer lavt og skyggene blir lange. Naturen går liksom til ro for dagen, og for oss var det godt å komme fram. Selv om det «bare» ble en tur på noe over to timer, fikk vi en virkelig flott opplevelse denne dagen. Kveldlyset og solnedgangen satte et flott punktum for en fin første dag på tur. Vi hadde to dager å se fram til. Starten på vår rundtur var i hvert fall kjempeflott.

Personlige preferanser setter en sterk presedens for hvilket svar du får her, og dine preferanser er det bare du som vet per nå. Ta en titt i følgende tråd (så langt, 24 sider) så får du litt oversikt over hvilke kvistbrenner som er tilgjengelig.

Ok! Greit å vite. Med vanlig 1: 50000 kart vet jeg. Men trodde GPS var mer nøyaktig. Kanskje bare jeg som er litt redd for at folk roter rundt fordi jeg har slurva på kartet. Nå skal det jo sies at noen av de hyttene jeg har på kartet er ganske godt gjemt. Gammer og steinbuer f.eks. Jeg dobbeltsjekker også med flykart for å se at hyttene faktisk ligger der de skal og så setter jeg koordinatene deretter. Og den Løvnesbua ved Røros som heller ikke står på Norgeskartet var jeg veldig glad for at jeg hadde nøyaktige koordinater på. Den hadde man fort gått forbi i et ulendt digert myrområde med små bjørkeøyer og uten sti. Men er inne og sjekker og justerer litt på oversiktskartet nå og fremover sånn at feilmarginene blir litt mindre for evt. overføring til gpx - fil. Så til vintern burde de verste blødmene være borte. Hvis folk er inneforstått med litt feilmarginer er det bare å kjøre på med GPS - fil. 😀

20 m har ingen ting å si. Man klarer seg fint med 100-200 meter på vanlig tur med mindre hytta er forsøkt gjemt bort så du må vite akkurat bak hvilken stein du skal gå. Hvis du ser på et vanlig 1:50000 turkart tilsvarer 1 millimeter på kartet 50 meter i terrenget, så når du ser et symbol for ei hytte er det kanskje 2-4 mm stort, noe som vil si at det dekker et område på 100-200 meter. Og det er bare symbolet. Hvor i symbolet hytta/huken/utsiktspunktet/broa befinner seg aner du ikke. Under helt ideelle forhold (hvis man ser bort fra refleksjoner i terrenget og atmosfæriske forhold) får man kanskje ned mot meteren i nøyaktighet, men i praksis er feilen mye større. Hvis du legger GPS-en fra deg på et sted og lar den logge noen timer vil du se at GPS-en din på egen hånd har "vandret" rundt i området flere titals meter ut til sidene. Dette skyldes alt i fra atmosfæriske forhold til refleksjoner fra terrenget ("mutlipathing") som i sin tur opptrer som støy inn i beregningene GPS-en må gjøre for å finne posisjonen. Over tid vil disse støykomponentene variere fordi satellittene beveger seg og endrer på denne støyen, og også fordi det endrer seg hvilke satellitter som inngår i beregningene. Jeg har til og med opplevd at fly som passerer over hodet har påvirket beregningene (tilsynelatende i hvert fall), sannsynligvis fordi signalene fra satellitter har blitt reflektert fra flykroppen og ned til GPSen. Fram til i mai 2000 hadde man også kodede GPS-signaler (SA, selective availability) som gjorde at man la på støy på GPS-signalet som gjorde at man ikke fikk bedre enn ca. 100 meters nøyaktighet (i tillegg til de andre feilene som er nevnt) med mindre man hadde spesielle GPS-er og tilgang til sikkerhetsgraderte koder. Vi klarte oss fint da også. Kart og kompass gir mye dårligere nøyaktighet, men går også stort sett bra hvis terrenget ikke er for vanskelig. Alternativt kunne man bruke såkalt differensiell GPS, men det krevde også spesielt og dyrt utstyr som kommuniserte med en fast installasjon via radio (hvis du skulle vite posisjonen i sanntid ut i felt) og var ikke noe Hvermannsen hadde råd til å investere i. Tjenesten fra den faste installasjonen måtte også kjøpes. Det er vel kanskje kun i snøstom/tåke der man ikke ser mer enn noen få meter, kanskje til og med ikke hånda framfor seg, at man kan ha en viss nytte av stor nøyaktighet på tur. Men selv da må man ikke basere seg på at GPSen kun har noen få meters feil, for feilen kan være større på grunn av ovennevnte forhold (SA er helt fjernet og jeg tror ikke de nyeste GPS-satellittene har det en gang, så feilen er nok ikke 100 meter). Så å navigere ned fra fjellet uten sti mellom stup i tett tåke kun med GPS vil fort kunne gå veldig galt. Noen vil sikkert hevde at de ser på bil-GPSen sin at den holder seg innenfor veien som jo bare er noen få meter på tvers når man kjører rundt, og det gjør den nok også, på GPS-kartet. Men det skyldes at GPSen "titter" i kartet og finner nærmeste vei, og til og med følger med på hvilken vei du er på og antar at du fortsetter på denne (hvis det er flere veier å velge mellom) og sørger for å korrigere posisjonen som ble beregnet ut i fra dette så symbolet for bilen din havner på veien i kartet. Den antar at du ikke driver og kjører ute på jordene og i skogen utenfor veien som går der, eller hopper fra vei til vei hvis de går parallelt. Hvis du har en GPS der du kan slå av denne låsingen til veien vil du fort se at symbolet for bilen havner utenfor veien i GPS-kartet. Jeg har en slik GPS (Garmin Montana) og har testet dette. Man ser også at hvis man har et for gammelt kart og veien er lagt om på et sted, så forsøker GPSen å holde fast i den gamle veien på kartet helt til den skjønner at dette er helt feil fordi man er alt for langt unna til at den beregnede posisjonen skal kunne være så feil.

Herlig tur opp til Fannaråken - Siste åpne helg for sesongen til Fannaråkhytta. Været kunne ikke vært stort bedre, med klar himmel og stekende sol hele dagen og kvelden. Så snart solen forsvant kom kulden, og det bikket vel ned på minusgradene over natten 🥶

Du får fundera på om du ska lätt variant i ˋtitan´ som kan bli vind/skev men lätt och platt litet paket,större variant som ger mer värme och blir tyngre,gengasbrännare som kräver minst bränsle som är svårare att fylla på med bränsle.nvärmare Sen fins rena vatten värmare som ´kettel´ Jag har en cylindrisk gengasbrännare i RF stål hållbar men ca 4-500 gr, en hopfällbar ca 225 gr men blev lite svår att monera redan efter första anv. Eget bygge av plåtburkar för att se om detta är något för dig,det finns ju stora nackdelar som att det inte alltid finns bränsle utan att du får samla på vägen eller ta med från början,rök,lukt,problem vid regn och stark vind,brandrisk,eldningsförbud.

Speedcross 5 (uten GTX!) får man hvertfall i "Wide" utgave, men om det er bredt nok er jo en annen sak. Men utsikker på 5 GTX kommer i "Wide"-utgaven og om den er tilgjengelig. Nå som Speedcross 6 har kommet, så begynner jo utvalget av 5 å bli noe tynt ser det utsom. Men igjen bedre priser.. Kan jo være Speedcross 6 kommer i både GTX og wide etterhvert?! https://www.loepeshop.no/salomon-men-s-speedcross-5-wide-407935.html

Det kalles integrert morgendusj. Du bare rister litt i teltet for å slå den på. Husk badebukse hvis du ikke setter pris på tilskuere. Og ta den på deg før du kryper ut av soveposen. 😁

Jeg er ganske sikker på at Ventile 2.0 har eksakt samme snitt som den første utgaven. Forskjellen ligger i det vann avvisende vindstoffet som er sydd på innsiden av kevlar-/stretch stoffet. Det vil være utfordrende å finne en bukse som er perfekt til alle formål og alle personlige preferanser. Som Stv påpeker, så vil Ventile føles varmere og "klammere" enn en superlett vindbukse/treningsbukse. Til gjengjeld har den egenskaper som å være slitesterk, ha grei pusteevne og være fuktavvisende. For meg er Ventile en super allround-bukse. Det er ikke buksa jeg velger om jeg skal løpe opp et fjell eller til tur i kraftig nedbør, men til alt der i mellom. Jeg syns forøvrig Brynje forklarer stoffets egenskaper fint: "I vått vær sveller bomullen ut og holder deg tørr og komfortabel i lange tider ved lett regn. Ved mye våt nedbør over lang tid vil det etter hvert kunne trekke gjennom, men til gjengjeld ventilerer buksen overskuddsvarme vekk fra kroppen svært mye bedre enn ei tett skallbukse eller ei helt tett regnbukse.". Ref: https://www.brynje.no/explore-ventile-pant-2-0-m-s

Helsport Reinsfjell Superlight 3 til 4349,50 hos XXL. https://www.xxl.no/helsport-reinsfjell-superlight-3-tremannstelt-bla/p/1137167_1_style?page=1

Det kan ikkje vera mykje utsikt mot anna enn himmel gjennom det vinduet der, med mindre ein teltar rett under eit høgt fjell. Eg trur eg har langt meir oversikt over omgjevnadane gjennom dei to store luftelukene i Hilleberg Nammatj (eller lufteluka på lesida, i tilfelle kraftig vind og snøfokk)

Tur til Havrefjell og Ormfjell i dag https://ut.no/turforslag/111344747/havrefjell-638moh Var mørke skyer hjemme og kom en heftig regnskur på kjøreturen oppover, samt at det regnet flere andre steder i dag her i distriktet. Yr hadde meldt fint vær i dag......! Jeg SKULLE på tur uansett, og heldig som jeg var, så fikk jeg kun noen få regndråper på selve turen da det kom en åpning i himmelen med delvis blå himmel og hvite skyer drivende mot Havrefjell i det jeg skulle gå. Flaks med den! Bilder knipset med mobilen. Liker meg godt med slikt åpent terreng.. Kan være jeg bor på feil plass her langs kysten på sørlandet. Men heldigvis ikke så langt å kjøre for å komme seg hit. Mye blåbær i området her nå! Siden været holdt seg såpass greit, gikk det an å stoppe og spise også, uten å bli våt. Nødløsningen ville vært å søke ly i en grotte(Torjushelleren) ikke langt unna der jeg tok pausen. Der hadde man kunne satt tørt og fått tørket litt. Dagens ordtak: Det er bedre med en hånd på steinen, enn en stein på hånden Ruta, gikk med klokka.

Hadde jeg kunne fått vindu som var like tynt, sterkt, lett, mykt og holdbart som resten av teltduken ville jeg utvilsomt satt veldig stor pris på vindu i alle mine telt!

@SnorreL Sendte meg dette bilde av Berniedawg fra Omnifuel montert inn i en XGK. Dette ser jo ut til fysisk og passe, og virker også. Siden jeg har begge primusene og har Berniedawg til begge tok jeg litt mål. Høyde på klokka uten føtter er lik. X=xgk O=omnifuel. Diameter er lik. 3 mm lengere bein på Omnifuel Slik ser Berniedawg for xgk montert i xgk Slik ser Berniedawg for omnifuel i Omnifuel Jeg har min i en trangia adapter for Nova. Her er Berniedawg for xgk montert i omnifuel. Sitter greit nok, men siden beina er litt korter, sitter den ikke like bra/rett over tid vil jeg tro. Men det går. Så disse passer omhverandre og omnifuel passer bedre i xgk enn omvendt. Hvordan CO blir påvirket av dette og at beina stikker litt ned i åpningen til noen av luftehullene, vet jeg ikke. Men med stillebrenner skal det vel ikke være noe forbrenning på innsiden uansett.

Kjørte til Ringebufjellet i går kveld. Ble tid til en kort gåtur før regnet begynte. Evakuerte til bilen og overnattet der. Regn til langt ut på natten. I dag tidlig ble det en liten tur til Vangfjellet. Grått da vi startet, men det begynte å bli noe finere vær. Mot Åsdalstjønna. Hunden (7,5 mnd) ble såpass sliten av den lette turen, at jeg måtte bare glemme den planlagte lengre turen senere på dagen. Må nok vente med lengre turer til neste år når hunden har blitt litt eldre.

Liten tur til Risfjell og steinhytta (Gjerstad/Agder) i går. https://ut.no/turforslag/116234/risfjell-og-rundtur-om-steinhytta-i-gjerstad-kommune Det var meget varmt, så turen gikk i behagelig og rolig tempo, var godt å nyte turen uten å stresse avgårde. Turen ble tatt på sen ettermiddag, så temperaturen roet seg utover kvelden og det ble mer behagelig å gå, og man fikk med seg sola som var på vei ned. (Alle bilder tatt med mobilen denne gang). Solhomfjell i bakgrunnen. Solhomfjell i bakgrunnen på høyre side.

Har en hund, Warg, som fylte 7 mnd på torsdag. Nå ble det tid for å teste om byhund også kan være fjellhund. Kjørte fra Oslo til Hemsedalfjellet fredag ettermiddag. Hadde sett for meg en spesifikk fjelltopp, men siden vi kom frem sent, det var litt mørke skyer og noen regndråper, valgte jeg i stede en minitopp. Parkerte ved Eldrevatnet i Lærdal kommune (ca. 30 min kjøring fra Hemsedal). Gikk mot Eldrevassbergi. Warg var foran meg og trakk i båndet hele veien opp. Etter å ha gått ca. 1,7 km og fått noen høydemeter & utsikt, snudde vi og gikk ned igjen. Spiste litt mat, før vi kjørte mot Hemsedal, og videre til Hornslie parkeringplass (ved Hydnefossen). Da var det leggetid. Mye sau på parkeringsplassen, derfor valgte vi den enkle løsningen med å sove i bilen. Sauene holdt på ganske sent, før de endelig tok kvelden. Sauene begynte på igjen rundt 5-tiden i dag tidlig med å rote rundt bilen. Totalt sett ble det en kort natt med veldig lite og dårlig søvn. 07:00 var vi klare for en ny fjelltur. Det gikk sent med meg oppover (=veeeldig dårlig form). Kom oss opp på Slettefjell, der vi spiste frokost i morgensolen. Ønsket en lengre tur i dag, men hunden begynte å syte noe fælt. Bestemte at det var best å snu, og avslutte turen. Han virket ikke så interessert i å gå langt så tidlig på dagen. Det ble stort sett bare hundebilder, siden jeg nå endelig har noen å ta foto av.

Etter en fuktig kveld på byen i går var det på tide å reise ut i Østmarka for å teste nye Fjällräven Abisko Dome 2-teltet! 25 grader, knallsol, perfekt badetemp i vannet, litt bevegelse i lufta og ikke en eneste person å se! Det blir ikke stort bedre! Dome-teltet virker å være flust av gode løsninger. Bare for å ta noen raske, angående ventilasjon: - To store dører som kan lukkes halvveis fra toppen (nedre del festes høyere opp i en liten ring - Tett innertelt/kun mesh i dørene alt etter hva man ønsker - To store ventilasjonsluker litt over bakkenivå i fot- og hodeende. Begge med mulighet for å justere åpning og tett/kun mesh - To stk ventilasjonsluker med mesh i taket som kan justere åpning Ellers er må jeg nok trene litt på oppsettet, som virket litt knotete - I vind spesielt kan jeg se for meg litt problemer om man er alene og ikke har gode rutiner på plass. Grunnen er at stangkanalene er sydd fast i ytterduken, som gjør at teltet så vidt jeg har skjønt MÅ reises når mer enn én stang skal settes helt inn. I det teltet reises er det "kritisk fase" hvor vind kan ta tak i det og bøye stengene som ikke er ordentlig inne enda. Jeg har ikke kjøpt teltet for å brukes i mye vind uansett, men det er greit å være forberedt med trening inne.

Mellomste datter på 16 hadde komponert rute fra Sørkedalen i Oslo til Hønefoss. Turen gikk over Oppkuven, Storflåtan og rett under Ringkollen. Uvant å ikke ha kontroll over kart og valg av rute men veldig hyggelig tur med 2 overnattinger. Leir ved Store Oppkuv-vann. Fuktig og tett urskog. Her vanker det ikke mye folk. Kamp mot jungelen opp til Oppkuven. Endelig Oppkuven. Super leirplass ved Storflåtan. Mye bær i marka nå. Både blåbær, bringebær og markjordbær. Ved Smeden og buss direkte til Peppes pizza.

Tur av den spontane og vesentlig roligere sorten i dag! Måtte kvalitetssikre at teltet jeg har lagt for salg fremdeles har alt på stell - Hvilken bedre måte å gjøre det på enn å ta det med på tur? Opp i Nordmarka på en herlig plass ikke altfor langt inn, men som ikke er særlig trafikkert (ikke en kjeft). Ren kosetur hvor både oppblåsbart liggeunderlag og camp-stol er med for å øke komforten. Første tur med Vidda Camper-stolen. Må si meg veldig fornøyd! Denne blir nok med på mange helgeturer.

Flatt hav og ingen bølger. Trygge forhold for en som ikke er så vant. Tore

Helgetur i Nordmarka, der jeg fikk bekreftet at det er adskillig lettere å fange bær enn fisk.... I mangel på fisk var det bra at jeg tok med nødpølser.

Lørdagstur med fiskestang Utforsket et nytt området i går, i håp om fremtidige overnattingsturer. Det ble absolutt blinkskudd, både med fiske og turområde! Dette ble fort en ny favorittplass, her var det både stor nok fisk, bålplasser, og gode teltplasser og hengekøyeplasser i massevis. Her må man tilbake til høsten når det er lov med bål igjen og fisken har spist seg feitere. Overaskende lite insekter var det og, tror ikke jeg så en eneste mygg... Temperatur på rundt 22 grader og litt vind som gjorde at det ikke føltes for varmt. Perfekte forhold for en flott dag Et lite utvalg av bildene som ble tatt, både med kamera og mobil...: Liten og lett sekk, trenger ikke mer for en liten dagstur. Fremme ved området og vannene som skal utforskes. Fisk på første kast, så dette virker svært lovende. Veide 200gr. Fisk på tredje kast, og denne bøyde stanga litt mer enn forrige... Fisk igjen i nabovannet, tok ikke mange kastene her heller før den satt.. Bord med stoler Fisk i småpyttene i vassdraget, gadd ikke å veie den en gang... Matpause mens småfiskene vaket i vannet foran meg En del av vassdraget, men pga lite vann, så rant det heller ikke noe her.. Ikke lange turen i antall kilometer, men ble noen timer ren kosetur

Avsluttet Island-på-tvers eventyret mitt i går med totalt 40 km på asfaltkanten for dagen. Ikke så mye kule bilder fra akkurat den etappen, men de siste 6 dagene igjennom Laugavegur og over Fimmvörðuháls bydde på mye fint, dog med begrensede leirmuligheter (typ. Rundt fjellhytter ala DNT og campingplasser). Turen ble på totalt ~570 km over 26 dager, hvorav to ble brukt til hviledag. Litt før skjema fra estimerte 29 dager da jeg hoppet over noen hviledager og endret ruten bittelitt underveis. Sekken har vært alt fra ~19 til 30 kg, avhengig av hvor på turen jeg har vært. Det tyngste partiet ble en perfekt storm av nylig proviantering som skulle vare meg 13 dager i tillegg til å bære vann for 3 dager 😬 Noen utstyrskommentarer: - Urberg 12W solcellepanel har holdt meg fint gående på hele turen selv i ganske lite skikkelig finvær. Siste uken sluttet det ene panelet (av to) å fungere, sannsynligvis pga en dårlig kobling som ikke er mulig å felt-fikse. Effekten ble dermed halvert. Lukter reklamasjon. - Glidelåsen på låret på Norrøna Falketind heavy duty buksen har begynt å fuske. Dette er "mobillommen" min, så den går mye opp i løpet av en dag. Regner med at Norrøna fikser dette uten problem. - Alfa Impact fjellskoene ble skodd om til nye såler hos Alfa's skomaker før turen. Sålene har holdt seg på, og jeg er glad jeg startet med ferske såler- mye av lavalandskapet er RØFT på skoene. Men! Limingen på sålene tror jeg ikke har vært helt perfekt. Vann hadde en lei tendens til å trekke rett inn, og tuppen/toppen på ene skoen begynte å løsne noe. Delvis fikset med Gorilla-tape. Det blir nok en liten sak her og. - Camp/vadeskoene mine har vært helt konge. Hoka Sky Hopara. Mange bekker og elver er trygt krysset takket være disse. - Blitt enda mer fornøyd med Garmin Inreach + Explore appen, spesielt til å planlegge ruter og dagsetapper presist.

De to nederste bildene ble bare to svarte firkanter hos meg. Herlig regnværs-/tåkebilde! Fryser litt bare jeg ser på det.

Ble en fjelltur i havgapet på Vestlandet med mellomste gutten. Fisk fikk vi også 😊

4 døgn med base på Beitostølen i forrige uke = 4 toppturer. Vi håpet å slippe unna det evinnelige regnet i Trøndelag, men slapp ikke helt unna. Et fint opphold som ga mersmak var det uansett. Gravolskampen ble første tur. Snill og familievennlig tur med nydelig utsikt over Vinstre og Bitihorn (motsatt vei). Andre tur ble Beitostølens signaltopp; Bitihorn. Vi gikk fra parkeringen ved lapp-campen. Tredje tur ble Knutshøe. En gammel drøm for min del. Mer krevende enn jeg hadde håpet på pga høydeskrekken min, men jeg overlevde og Jotunheimen viste seg virkelig fra sin beste side. Siste tur ble en times enkel «vaffeltur» fra Flye 1389 til Fisketjernnuten ved Valdresflye.

Impuls overnattingstur opp på et av byfjellene i Bergen før det skulle bøtte ned i 2 dager. Startet med å gå opp Ulriken på kveldstid og fant en flott teltplass et stykke bortover vidden.

Trenger ikke ha med tarp for å få skygge

Et evig spørsmål selv ekspertene ikke blir enige om. Å pakke lett og lite er en kunst /håndtverk. Tar tid å bli god og man skal gå på noen smeller før man lærer. En balanse mellom for tungt og mangel på essensielle ting for akkurat deg. Jeg er en storpakker og trenger stor sekk. Er imponert over de som får alt ned i 50l sekk. Tore