Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 27. aug. 2022 i alle områder

  1. Liten tur til Risfjell og steinhytta (Gjerstad/Agder) i går. https://ut.no/turforslag/116234/risfjell-og-rundtur-om-steinhytta-i-gjerstad-kommune Det var meget varmt, så turen gikk i behagelig og rolig tempo, var godt å nyte turen uten å stresse avgårde. Turen ble tatt på sen ettermiddag, så temperaturen roet seg utover kvelden og det ble mer behagelig å gå, og man fikk med seg sola som var på vei ned. (Alle bilder tatt med mobilen denne gang). Solhomfjell i bakgrunnen. Solhomfjell i bakgrunnen på høyre side.
    4 poeng
  2. Super podcast. Full av dyktige, engasjerte nerdar som evnar formidle lettfettaleg
    2 poeng
  3. Er en stund siden jeg kom hjem fra tur, men tenkte å komme med en oppdatering! Først og fremst vil jeg takke så mye for innspillene. Dere hjalp meg til en lettere sekk med god nok plass til masse mat. Jeg endte opp med å kjøpe meg en pute som jeg fikk anbefalt av @sofasliter. Denne var ekstremt god og sikret meg en god natt søvn. Samtidig er jeg også veldig glad for at jeg droppet LifeStraw og nattmaske. Jeg tok heller med en ullbuff og den funket helt sjef både på å holde varmen, samt holde lyset ute. Jeg tror basisvekten endte på 18.7kg. Vi hadde dog med masse mat, drikke og luksus, så vi koste oss stort. Sekken min endte på mellom 36-38kg mens turkompanjongen hadde med sekk på elleville 45kg. Han hadde riktig nok ikke tenkt så mye på vekten før han dro, så det var med bord og stoler. Etappene ble på 1-2t i ulendt terreng, mye myr og utenfor sti. Samlet sett gikk vi rundt 4 mil med ny camp hver natt. Kul tur, slitsomt, men ga absolutt mersmak. Igjen, tusen takk for hjelp og innspill!
    2 poeng
  4. Joda! Jeg gidder. Tok en liten ffjelltur på litt over 2 timer i vind og regn i dag med Ventile buksa. Gikk opp til Oterfjellet som er naboen til Frostatind for de som er kjent i Ålesundstraktene. På vei opp gikk jeg med vinden og regnet i ryggen hele veien. Det var 8*c i dag noe som begynnte å passe bedre for denne buksa for MIN del. Gikk ganske nøyaktig 30 minutter før jeg begynte å kjenne at jeg ble våt nede på leggen under knehasene. DVS at vannet hadde trengt nok igjennom til at jeg følte det på huden. Tenkte for meg selv at DET var jo kanskje ikke så aller verst. Virker jo slik at fibrene må bli våte før de trutner og "tetter" buksen. På den andre siden tenkte jeg at våt er våt uansett hvordan du ser på det. Er buksen våt igjennom så er den våt igjennom, om det skal være slik eller ei. Våt er våt. Tenkte også på om jeg fant denne Ventilen å være "både - og". Som i at den puster bedre enn en skallbukse, OG er tett nok til å skulle "erstatte" en skallbukse. Eller om den er "hverken - eller", som i at den ikke gjør noen av tingene den prøver på særlig bra. Greide ikke helt å bestemme meg her. Følte IKKE at delene som ikke er ventile blir spesielt mye fortere våt enn ventile delene. Så gikk jeg ned igjen og fikk vinden og regnet i front. Nå blir lårene mere utsatt en baksiden var andre veien (på grunn av knekken i knærne våre) Og etter ganske nøyaaktig 30 minutter begynte jeg å kjenne at jeg ble våt igjennom bokseren på tuppen av tissemannen. Deretter fulgte lårene og resten av bokseren. Følte jeg bare ble våtere og våtere til jeg kom frem til bilen. Og dette stemmer jo med hva som sies om Ventile. Tåler litt regn, men ikke over lengere tid. 30 minutter med normalt regn viser det seg. Fikk bestemt meg til slutt. Ventile er etter min mening "hverken - eller". Normalt ville jeg ved greie værutsikter gått i XO buksen min (nevnt i forrige post) og hatt med en nød skallbukse i sekken i tilfelle for mye regnvær til XO buksen (som tørker på ett blunk). Eller om det er regn eller stor fare for regn bare tatt på en orndtlig skallbukse fra starten av, og brukt glidelåsene i lårene for lufting skulle det bli klamt. Jeg kan ikke se at JEG kan retferdiggjøre den dårligere luftingen jeg har med Ventile og den dårligere vanntettheten for å kunne bruke kun denne ene buksen. Ikke syntes jeg den tørket spesielt raskt heller. Sitter enda i våt ullbokser her hjemme og skriver dette. Jeg ser rett og slett ikke hva slags bruk denne skulle være god for i mitt tilfelle. Må kanskje være til vinterbruk hvor det ikke er fare for regn. Her kunne den sikkert funke fint. Men til det har jeg andre bukser som jeg er godt fornøyd med. Er godt fornøyd med Brynje sin bukse ellers! Den er konge. Er Ventile delen av den jeg ikke er overbevist om. Burde kanskje prøvd den andre Explore buksen deres som ser helt lik ut, bare i annet stoff... Jeg har vist at jeg en eller annen gang kom til å prøve Ventile ut, og det var visst nå. Been there, done that. IKKE noe for meg så denne buksen kan dere få billig av meg. Bokstavelig talt! 2500,- Så får nestemann teste ut om den holder til dennes bruk og standarer. Størelse XL som nevnt. Jeg går tilbake til skallbukse når det er nødvendig. Får prøve Ravnø sin Pro Altitude som var planen i utgangspunktet før jeg tenkte Ventile måtte prøves.
    2 poeng
  5. Kjørte til Ringebufjellet i går kveld. Ble tid til en kort gåtur før regnet begynte. Evakuerte til bilen og overnattet der. Regn til langt ut på natten. I dag tidlig ble det en liten tur til Vangfjellet. Grått da vi startet, men det begynte å bli noe finere vær. Mot Åsdalstjønna. Hunden (7,5 mnd) ble såpass sliten av den lette turen, at jeg måtte bare glemme den planlagte lengre turen senere på dagen. Må nok vente med lengre turer til neste år når hunden har blitt litt eldre.
    1 poeng
  6. Det er en nødmarkering antakelig. Altså at du kan feste den et eller annet sted på bakken eller i et tre om du er i nød og antar at noen leter etter deg fra luft eller bakke...
    1 poeng
  7. 610 gram gir de ikke pallplass i lettvektskonkurransen, men "utrolig tunge" kan de ikke defineres som..
    1 poeng
  8. Jetboil og lignende brennere med stor varmeveksler skal man også være spesielt oppmerksom på ved bruk i telt. De utvikler svært mye CO (karbonmonoksid) så om en ikke har tilstrekkelig gjennomlufting kan det gå veldig, veldig ille.
    1 poeng
  9. Det er langt fra sikkert at noen i det hele tatt er opptatt av gamle Turistforenings hytter og arkitekten, men det kan jo være at en eller annen finner det interessant. Jeg var nettopp på Sandsa – en hytte eid av STF. Hytta er fra 1936 og er tegnet av arkitekten Henrik Nissen d.y.. Han tegnet mange andre hytter. Mange av de store og kjente hyttene, som Gjendesheim og Glitterheim, Valldalseter (1925–27), Sandhaug (1929, nybygd 1984), Litlos (1931–33) Nøstedalsseter (1935), Utvidelse Skogadalsbøen (1935), Hovinkoia, Bjørnhollia. Jeg har jo opp gjennom årene besøkt en del av disse hyttene (og aldri tenkt på hvem som tegnet disse.) Nå er ikke Sandsa nevnt bland disse, men siden Henrik Nissen d.y. Var DNTs arkitekt da Sandsa ble bygd, var det jo ikke urimelig at han også tegnet denne. Det spesielle med Sandsa, er at den fremstår nesten uforandret fra 1936. Mye av bygningen fremstå som den ble bygget. Trappa er som før, selv «butikken»/resepsjonen finnes nesten urørt, selv om den nå blir brukt som «bøttekott». Hytta er bygget som en betjent hytte. Kjøkkenet er en del ombygd, men spisskammer og hyllene for dekketøy og bestikk er som før. Selv bestikket og en del av serviset finnes fortsatt. (Nå finnes det også «nyere» ting merket med hakekors). Det er litt stas å kunne vise bilder som kunne ha vært tatt i «gamle dager».
    1 poeng
  10. Vassfjøro er eit realt blikkfang av eit fjell, der det tronar majestetisk opp bak Ulvik innst i Hardangerfjorden. Sjølv oppdaga eg Vassfjøro då ein kollega av meg fortalte at ho hadde vakse opp der inne. Eg ville sjå litt i kartet for å orientere meg, og då fall augo raskt mot denne særmerkte toppen. Og litt av eit namn på eit 1633 meter høgt fjell! Planen var å gå frå Ulvik sentrum og opp til toppen via vatnet Ljoneskrulen for så og følgja ryggjen til Vassfjøro nordaustover. Etter råd frå kjentfolk og forumet her hadde eg sikta meg inn på nedstigning nord for Skrulsvatnet. Siste etappe var å møta turstien frå Osa til Hallingskeid på omlag 1200 meter og følgja den til Bergensbanen, der eg skulle hoppa på eit tog til Oslo. Då værmeldinga for 13. og 14. august var så strålande god, klinkar eg til. Tog frå Oslo til Geilo, buss til Eidfjord og båt inn til Ulvik. Allereie når båten krusar inn mot Ulvik ser eg Vassfjøro over åskanten. Det er full sommar i Hardanger og ikkje eit vindpust. Landskapet vibrerar i den brennande ettermiddagen. Vegen går opp til Solsævatnet, fyst på asfalt, så på traktorveg og tilslutt på sti. Frå Solsævatnet er det umerka sti til Ljoneskrulen forbi restane av dei gamle Sveigstølane. Det er bratt og eg svettar som ein gris oppetter lia. Men eg nærmar meg: Oppe ved Ljoneskrulen treff eg ein turgåar som akkurat har vært på Vassfjøro. Han fortel om ein heller utrygg nedfart mot Ljoneskrulen og anbefalar ikkje den vegen om eg skal opp. Eg skal vedgå eg vert litt betenkt. Men eg får vel sova på det. Teltet vert reist på ein odde i nordenden av vatnet. Eit mektig og nesten litt trugande landskap. Alle kleda er søkk blaute av svette og eg legg alt til tørk. Eg vaknar i grålysinga. Liggeunderlaget har sklidd ned i eine sideveggen. Heile innerteltet er dekka av små kondensperler. Soveposen er fuktig og klam. Og kleda er like våte som igår. Våtare faktisk. Det må være lite sol her for sjeldan har eg opplevd så mykje fukt og kondens. Klokka 8 er morgonsola framleis ein time i frå teltet. Det blir ein kjapp frukost og ein kaffi før eg pakkar sakene. 11 kg har eg på ryggen. Eg går roleg oppover. Inga kaving eller stressing. Tek meg tid til å finna den beste vegen. Det er bratt, men eigentleg ikkje noko problem. Lett klyving nokre stader. Snart kan eg sjå ned på Ljoneskrulen. Det er eit vilt og knudrete landskap her oppe. På omlag 1400 meter tek snøfonner over heile landskapet. Og endeleg, over 3 timar sidan eg braut leir, ser eg toppvarden framfor meg. På toppen er det eit flott utsyn til både Folgefonna og Hardangerjøkulen og fjorden. Eg kan kjenne at eg har lite energi, så eg fyrer opp primusen for å koka nudlar og spekepølse. Eg legg òg ut både telt og sovepose til tørk. Medan eg sit slik kjem det opp ein kar med hund frå den andre sida av fjellet. Me har oss ein liten prat før han legg på veg nedover. Eg kosar meg på toppen i 1 og 1/2 time før eg set kompasskurs innover fjellryggen. Det er gnistrande flott i fjellet. Navigeringa ned til Skrulsvatnet går greit, og eg følgjer anbefalinga med å gå rundt og ned på nordsida av vatnet og ikkje den bratte sørsida. Snart kan eg høyre ein veldig fossadur. Det er ein stor og stri bekk som eg må forbi. Heldigvis renn den ned i eit mellombasseng der den flatar ut. Der går det greit å vasse over. Vidare rundt vatnet er det eindel mikroterreng å ta omsyn til. Stundom går eg meg litt fast og må finna ein ny veg. På ein bratt stad finn eg ein lur korridor mellom bergveggen og ei snøfonn. Ikkje lenge etter rundar eg nordsida på Skrulsvatnet og då er det ikkje lenge til eg skal slå leir. Og teltplassen denne natta blir av dei betre. Tørt underlag i 100% vater. Fine nakne svaberg rett utafor teltdøra og fin bekk med iskaldt smeltevatten rett i nærleiken. Eg kan leggje alle kleda til tørk på berget og det er varmt nok til at ein kan sitja i berre trusa på 1300 meter klokka 9 på kvelden. Eg kokar middag og lar fjellroen senka seg. Betre enn dette er det kanskje ikkje mogeleg å få det? På natta blir det væromslag. Regn og vind. Det får bli frukost og kaffikoking innandørs. Og så er det berre å treffa den merka turstien frå Osa. Det blir litt leiting etter trygg veg når ein går på tvers av furene i terrenget. Men brått får eg auge på ein stor varde. Og ein endå større utsikt: Då er det berre å følgja dei raude T-ane heilt fram til Hallingskeid stasjon. Eg går no inn i eit litt gudsforlatt område og stien følgjer ein svart og steil fjellvegg nokre kilometer. Kanskje det er været som gjev landskapet eit litt dystert preg, med skydekke og småregn. Det er mykje snø her, sjølv om eg berre er på 12-1300 meter. Har faktisk aldri sett så mykje snø på denne høgda før midt i august. Men snøen må sleppa taket når eg kjem meg lågare ned, og i Buadalen før Hallingskeid stasjon er det atter frodig fjellvegitasjon. Då er det berre å vente på toget. Og på Bergensbanen er det jo alltid forseinka. Men det gjer ikkje noko. Eg kjenner berre stor glede etter ein uvanleg flott tur. Fantastisk område dette. Ein tur med litt hår på brøstet.
    1 poeng
  11. Det ble gåtur i Skorovatn som er helt nord i Trøndelag. Fine omgivelser å gå i.
    1 poeng
  12. Ortlieb Velocity - 100% vanntett. Hele sekken er refleks. Veldig fornøyd med min. Brukt daglig i flere år. Like tett og fin.
    1 poeng
  13. Evnt så har man mer "fiskesekker, som f.eks Simms Dry Creek Z (som jeg har men valgte å legge ut for salg) eller Fishpond Thunderhead serien, som jeg bruker nå. Begge disse typene er ikke rolltop, som jeg synes er herlig. Og så bruker de TRU Zip glidelåser. Begge sekkene har 100% vann og luft tette hovedrom. De kan rett og slett holdes under vann uten at det trenger gjennom. Litt forskjellige løsninger på lommer og slikt, fordeler og ulemper med begge to. TRU zip har jeg på flere ting. Ja man må bruke litt mer makt på de, men har ikke tenner, og er kjempe enkle å holde i god stand, og ikke minst; helt dønn tette. Begge har avtagbare hoftebelter, Simms sin kommer med fastmonterte sidelommer til f.eks flasker, og har litt bedre innvendig sortering. Ta evnt kontakt så kan du få den til en grei pris.
    1 poeng
  14. Kjapp køyetur ved Store Skillingen i Nordmarka fra torsdag til fredag. Meg og minstejenta Warbonnet Eldorado køye, Hammockgear UQ og TQ på meg, fungerte utmerket. OSA køye med Falkenberg UQ og vanlig sovepose på jenta, fungerte utmerket det og.
    1 poeng
  15. Man kan ringe Statskog ( tel. 74213000 ) og spørre etter Gustav. Han har gode kunnskaper om Børgefjell og ikke minst om de aktuelle forhold i parken når det gjelder elve kryssing. Har er en meget hyggelig mann og gjerne gir informasjon!
    1 poeng
  16. På Rondanestien – et stykke. Været på etappe to av vår vandring i Rondane, ville ikke bli likegodt som dagen før. Da var vi velsignet med både sol og grei temperatur. Denne dagen var det vått ute. Ikke mye regn, men nok til at det var vått på terrassen utenfor hotellet. Værmeldingen – YR – mente også at det ville komme noen dråper, men ikke «regn». Nå ville ikke været hindre at vi tok ut på dagens etappe. Det er tydelig at på disse kanter av fedrelandet, bestyr nedbør noe annet enn hos oss på sørvestlandet. Det ble buss tilbake til midt på Ringebufjellet til der Rondanestien krysser Friisveien. Kjell Magne insisterte på morgen gymnastikk og ut-tøying før vi startet opp bakken mot Jammerdalshøgda.. Etter bare et par kilometer kom vi til dagens første delmål. Jammerdalshytta til DNT var låst med DNT nøkkel, og min ligger hjemme. Jeg fikk bare sjekket hytta gjennom vinduene. Det ble en god pause før vi fortsatte sørover mot Saubu og brua. Det er et ganske annet terreng en det jeg er vant med. Bakkene er mye «snillere». Det er jevn stigning og greit å gå. Det er litt uvandt å bare se skifer og ikke granitt og gneis. Det er nesten like uvandt å se trær på opp mot 1100 moh. En av fordelene er at det er ikke mye som stenger for utsikten. Her er det fri sikt til ganske fjerne fjell – som Jotunheimen. Det ble noen stopp for å få med seg alt. Kjell Magne er flink til å samle troppene. Det ble lunch både en og to ganger, og en og annen kaffepause. I tillegg ble det også stopp for å fortelle om planter og blomster. Dagens mål var «flyvraket». En Junker JU 52 – aluminiums flyet som iste ned en vinterdag i november 1942 med en del tyske offiserer ombord. En av flyverene omkom i tillegg til en annen. Stien mot «flyvraket» tar av fra Rondanestien, som er T-merket mot Øverlihøgda, og denne stien er ikke merket. Det er enkelt å se stien oppover, og på ganske lang avstand er det mulig å gjenkjenne flyrestene. Det ble sagt at dette flyvraket er det best bevarte flyvraket av en ju 52 i Norge, og det er i hvert fall mye mer å se av flyet her enn det som ligger på Ernstnuten ved Blåfjellenden. Etter lunch nummer to og en god pause, var det tid for tilbaketuren. Vi skulle følge samme sti som på vei opp, og Kjell Magne mente det ville være helt greit at vi gikk i eget tempo nedover mot Saubu. Sigbjørn satte farten, og vi langet godt ut. Både Bestyrerinnen og Anne Lise hang med nedover lia, men de andre var ikke veldig langt etter da vi kom ned til brua, Fra Saubu til flyvraket er det omtrent 3,4 kilometer, Fra Saubu til Jammerdalsbu er det omtrent det samme, og stykket mellom veien og Jammerdalsbu er litt under to kilometer. En vei ca 8 kilometer, og siden vi gikk både frem og tilbake ble det 16 kilometer denne dagen. På tilbakeveien ble det nødvendig å ta på jakken,. Det kom litt lett regn, som egentlig ikke gjorde noe, men det litt kaldere. Det var sikkert også en grunn til at det gikk kjapper på tilbakeveien. En flott tur i et flott terreng, selv om det ikke helt likner det vi er vant med. Alle deltakerne var godt fornøyd med turen da de satt i bussen på vei mot neste hotell.
    1 poeng
  17. Tørst multebær fra gårsdagens multeplukking
    1 poeng
  18. Her er bildene @guro_no Det ble ikke tur den natta, men natta etter (altså i natt). Ikke langt av gårde da, siden jeg er så heldig at jeg bor like ved skogen og kan sykle ei lysløype til nærmeste fiskevann. Ble ikke noen fisk da, men nydelig morgenbad i tjernet (15 °C). Og så hørte jeg natteravn og på morgenen så jeg to musvåker, antakelig et par siden de lekte og stupte rundt hverandre. En fin tur med andre ord. Og nå prøvde jeg å ligge rett på køya med dyne over og under (også kalt "over quilt" og "under quilt" på nynorsk). Det gikk helt fint. Hennessy Explorer Delux med Hammock Gear Incubator underdyne + beskyttelsesduk Her er det ut som at dyna henger veldig slapt, men jeg har en tynn beskyttelsesduk under dyna igjen. Det er den som henger ned. Den skjermer også for at vind skal blåse igjennom dyna slik at det blir kaldt. I tillegg vil det være sånn at når man legger seg i køya vil dette stramme seg til en god del. Det var litt utrygt for regn, så jeg satte like godt opp en presenning for å oppbevare bagasje og meg selv. Det er også veldig praktisk om man må pakke sammen i regnvær. Der borte svømmer det mye fisk, og i morges vaket det ei diger hyse utfor berget lengst der borte (meg).
    1 poeng
  19. Her er vi nok uenige. Hvorfor skal de "henge sammen"? Skal tester ha noen mening for meg må man sette opp krav, eller man må teste ("måle") for å finne ut hvilke egenskaper produktet har. Det er klart at hvis man allerede før testen vet at et produkt ikke vil kunne tilfredsstille ett eller flere viktige krav, så er det lite poeng å ta den med i testen (men det blir uansett ikke feil å ta den med, testen blir ikke dårlig av det). Men hvis man sier at de skal være mest mulig like i utgangspunktet faller jo mye av vitsen med testing bort. Det at et krav overtilfredsstilles kan ikke virke diskvalifiserende. Jeg krevde at lykta ikke skulle koste mer enn 1000 kr, og denne koster jo bare 250 kr, så den hører ikke hjemme i denne testen? Denne lykta gir jo 2000 lm som er mye mer enn jeg trenger, så da får ikke lykta være med i testen? (man kan ha et krav om at lykta ikke skal lyse for sterkt, men kan man skru ned lysstyrken nok er jo kravet tilfredsstilt) Batteriene må til mitt bruk vare i minst de 3 timene det tar å gå fram og tilbake til hytta, men denne varer jo i hele 20 timer, så da kan jeg ikke velge den? (for jeg får jo alt for sjelden brukt den fine laderen?) Her kommer man fort ut å kjøre. Hva om man under testen finner ut at lykta var mye bedre enn de andre lyktene i løpet av testen, ja stille ri en helt annen (vilkårlig valgt) "klasse"? Skal man da luke den ut fordi den var for god i forhold til de andre? For det hadde man jo gjort hvis man hadde visst dette på forhånd? Veldig ofte er jo hele poenget med en test å få ned konstnaden, så da tester man flere produkter manb antar vil kunne tilfredsstille kravene man har og velger den billigste som tilfredsstiller alle kravene man setter opp. Hvis man er veldig opptatt av kostnad kan man begynne å teste den billigste først, og gå oppover i pris, så trenger man ikke teste lenger når man fant en som var bra nok. Kravene kan også være ikke-funksjonelle. Det kan for eksempel være at du mener at du må kjøpe norske produkter, så kinesiske lykter skal ikke med i testen. Eller at du vil kjøpe produktet i en bestemt butikk der du pleier å handle, så ingen mening i å teste lykter denne butikken ikke fører. Eller at du vil ha ei lykt som er "spendable" fordi den skal lånes ut til barna i barnehagen, og du vet at de ofte glemmer igjen lykta ute i skogen eller tar den med hjem. Ødelagte blir de også. Så da kjøper man kanskje ikke lykter som er vanntette og med oppladbare batterier, selv om disse kanskje ville fungert bedre siden barna er uforsiktige og hele tiden glemmer å slå av lyset, noe som gir høyt batteriforbruk. Men tap av lykta er dyrere enn å kjøpe nye batterier, og det spiller ingen ting om lykta blir full av vann når den ligger igjen der ute i skogen, for ingen kommer noen sinne til å vite hvor den ble av. Ikke-funksjonelle krav er like viktige som funksjonelle krav (lysstyrke, batterilevetid, soliditet, pris...). Men veldig ofte tror jeg ikke de som tester egentlig er så interessert i kost/nytte. De har valgt seg ut et sett testobjekter og lar de konkurrere mot hverandre. Sånn sett kan jeg være enig i at de fleste tester egentlig bærer litt preg av svada som @Franke sier. Men de kan uansett gi oss nyttig informasjon hvis vi får tilgang til (i hvert fall noen av) dataene og kan danne oss vår egen mening i forhold til krav vi selv setter. Og dukk, ja, jeg skulle gjerne sett flere tester der dyre produkter sammenlignes med billige produkter. Det kan tenkes at vi ville bli temmelig overrasket innimellom (nokså ofte vil jeg tippe). Det er jo forøvrig ofte informative tester her inne av produkter folk har hjemme i skapet sitt, for eksempel gass mot bensinbrenner, rødsprit og kvistbrenner. Dyre kvistbrennere mot billige, runde små mot firkanta sammenleggbare store tunge,... Selv om de ikke har annet felles enn at de varmer opp det som settes over, så gir da sånne tester innsikt? Ja, ja. Det er nå i hvert fall sånn jeg tenker.
    1 poeng
  20. For meg er faktisk en av de viktigste egenskapene ved ei hodelykt at den kan gi veldig lite lys, så lite at jeg kun skimter hvor jeg setter foten når bakken er snødekket eller akkurat kan se hva jeg holder i henda, for eksempel kompassnåla på et kompass. Da bevarer jeg nattesynet. Når nattesynet er på sitt beste er selv et stearinlys i hånda ute i møtket alt for sterkt - for meg. Men selvfølgelig er det like viktig at lykta også har nogenlunde sterkt lys for å få oversikt over det nærmeste området når det er behov for det, for eksempel ved pakking av sekk eller etablering av leir i mørket. Når jeg går i mørkne på kjente stier i tett skog bruker jeg lykta på ett av de to laveste stegene for akkurat tidsnok å få øye på en kvist før den treffer meg i ansiktet.
    1 poeng
  21. Har jeg sagt det? Lumenverdien som oppgis på lykter er helt uten verdi. For det første sier den ingen ting om hvor lyset som sendes ut treffer. For det andre sier den ingen ting om hvor sterkt lykta lyser under bruk. Kraftige lykter må ofte dempe lyset etter en kort tid fordi dioden blir for varm. Det oppgitte lumenverdien er da typisk enten diodeprodusentens teoretiske maksverdi (som kan ligge langt over faktiske verdi når dioden er plassert i lykta) eller i beste fall det meste lykta klarer å lyse, og for kraftige lykter da stort sett bare noen få minutter. Hvor mye lys som sendes ut har selvsagt en god del å si, men hvordan lyset spres har like mye, kanskje mer å si. 2-300 lumen spredt over et lite område kan være et kraftig lys.
    1 poeng
  22. Dette gjelder jo alt utstyr, ikke bare lyskilder. Den soveposen som er varm nok for andre, er ikke det for meg. Det underlaget andre ikke liker, sover jeg komfortabelt på. Den powerbanken som holder ei uke for meg, er oppbrukt på en dag for en annen osv..
    1 poeng
  23. Ikke meningen å okkupere tråden, men telys er også noe jeg har funnet hendig på tur. Men syntes at det var litt usikkert å bruke det i teltet noen ganger. Kjøpte derfor noen tinnbokser fra ebay, og lagde mine egne telys, med skrulokk Brukte hamptråd med bivoks som veke (noe som brenner sakte og bra av seg selv) og tilførte litt essensdråper i stearinen mens den smeltet. Rosmarin, sitron, eukalyptus osv. Om det ikke hjelper mot myggen, hjelper det ihvertfall litt mot kroppslukt 😅
    1 poeng
  24. Flott med folk som legger inn turrapport etter å ha spurt etter tips. Gjør det mye mer interessant å åpne slike tråder når man får se hvordan det faktisk gikk. Gode tips til senere turer for andre også! Kjempegreier!
    1 poeng
  25. Kommet hjem fra en fantastisk kanotur i "Labyrinten" og Rogen. Tusen takk for alle som ga meg gode forslag til tur.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.