Vinnerliste

Det er langt fra sikkert at noen i det hele tatt er opptatt av gamle Turistforenings hytter og arkitekten, men det kan jo være at en eller annen finner det interessant. Jeg var nettopp på Sandsa – en hytte eid av STF. Hytta er fra 1936 og er tegnet av arkitekten Henrik Nissen d.y.. Han tegnet mange andre hytter. Mange av de store og kjente hyttene, som Gjendesheim og Glitterheim, Valldalseter (1925–27), Sandhaug (1929, nybygd 1984), Litlos (1931–33) Nøstedalsseter (1935), Utvidelse Skogadalsbøen (1935), Hovinkoia, Bjørnhollia. Jeg har jo opp gjennom årene besøkt en del av disse hyttene (og aldri tenkt på hvem som tegnet disse.) Nå er ikke Sandsa nevnt bland disse, men siden Henrik Nissen d.y. Var DNTs arkitekt da Sandsa ble bygd, var det jo ikke urimelig at han også tegnet denne. Det spesielle med Sandsa, er at den fremstår nesten uforandret fra 1936. Mye av bygningen fremstå som den ble bygget. Trappa er som før, selv «butikken»/resepsjonen finnes nesten urørt, selv om den nå blir brukt som «bøttekott». Hytta er bygget som en betjent hytte. Kjøkkenet er en del ombygd, men spisskammer og hyllene for dekketøy og bestikk er som før. Selv bestikket og en del av serviset finnes fortsatt. (Nå finnes det også «nyere» ting merket med hakekors). Det er litt stas å kunne vise bilder som kunne ha vært tatt i «gamle dager».

Liten tur til Risfjell og steinhytta (Gjerstad/Agder) i går. https://ut.no/turforslag/116234/risfjell-og-rundtur-om-steinhytta-i-gjerstad-kommune Det var meget varmt, så turen gikk i behagelig og rolig tempo, var godt å nyte turen uten å stresse avgårde. Turen ble tatt på sen ettermiddag, så temperaturen roet seg utover kvelden og det ble mer behagelig å gå, og man fikk med seg sola som var på vei ned. (Alle bilder tatt med mobilen denne gang). Solhomfjell i bakgrunnen. Solhomfjell i bakgrunnen på høyre side.

Andre som har dårlig erfaring med Keb buksene til søta bror? Hos meg revner de i sømmene mellom stretch og bomullspanelene og trådene begynner å flakse rundt. Den siste buksa åpnet seg helt på siden av låret når jeg packraftet. Har aldri opplevd sømmer som ryker på Arcteryx, som jeg har brukt i 12+ år. Har faktisk samme Arcteryx bukser og jakker siden 2014 enda.

Da kom den modellen rett etter jeg kjøpte min, jeg handlet min i Juni, litt synd men sånn er det. Jeg har brukt denne buksen mye og er veldig fornøyd med den, veldig komfortabel og god i bruk, å med disse oppgraderingene hadde den nok blitt min favoritt også. Hvordan er Ventile 2.0 i passformen kontra den gamle? personlig skulle jeg ønske den var litt romsligere rundt låret der hvor det kun er Ventile stoff, men går bra siden resten er såpass stretchy.

Hei! Som Brynje-ambassadør har jeg masse erfaring med Ventile buksen. Helt fra prototype til dagens Ventile 2.0. Erfaringene til @ThorHelge samsvarer med den første versjonen av buksen. Den hadde ikke vind- og vanntetting der det er stretch. Ventile 2.0 derimot har fått dette, og med det har buksen blitt min absolutte favoritt! Jeg har brukt buksen ganske hardt og mye, kan nevne: Bestigning av Matterhorn og flere 4000 metere i Sveits Alpine vinterturer, blant annet Store Skagastølstind Isklatring i fjell og lavland Klatring i høyfjellet Endel randoturer Generell turbruk Min erfaring er at buksen er komfortabel, har høy slitestyrke, puster bra og tåler endel fukt/regn. Jeg har dessverre ikke fått testet Ventile stoffet i plutselig styrtregn, men med yring og lett/moderat regn er buksa veldig fin! Jeg vil absolutt anbefale Brynje Ventile 2.0.

Takk. Jeg er på ca 15kg vekt full pakket. Ikke for ille Telt tur skal nok gå veldig bra i den tempareturen. Teltet er pyramide form så vind skal også gå veldig bra.

Å grave en snøhule tar for lang tid, kanskje 4-6 timer, og du må finne egnet sted. Og det stedet er oftest der det føyker mest igjen, fordi det er en fonn. Som nødly er derfor snøhule i realiteten uegnet, det er bare å gjøre et forsøk i fint vær. Kantgrop er mye raskere, og gir samme nivå av ly, lages ikke større enn strengt tatt nødvendig. Neste er "kiste", altså et avlangt hull på flatmark som er akkurat så stor og dyp at du får plass til å ligge oppi. Neste er et hull til beina med en liten vegg av det du graver opp+sekken mot vinden. I alle tilfelle er vindsekk et must, forsåvidt liggeunderlag også. Sovepose eller ikke avhenger av hva du har med av forsterkningsplagg også. En mylar pose (foliepose) kan også være hensiktsmessig, veier ikke rare greiene. Denne vil kunne fungere som dampsperre. Søkestang kan være nyttig, da kan du måle snødybde så du ikke kaster bort tid på å grave på et uegnet sted. Trenger ikke være lengre enn 2m.

Speking er en gammel metode for å lagre lett fordervelig mat som fisk og kjøtt. Om vannet er borte kan den holde seg lenge, spørsmålet er om dagens spekepølser er lagd for holdbarhet eller om de er lagd for god smak. Da trenger ikke holdbarheten være særlig lang. Tore

En grei tur. Turen fra Sælandsskogen og rundt Engjavatnet var liksom ikke nok. Søndag var jeg klar for en litt lengre, eller «tyngre» tur. Jeg lurte litt på å ta til Sandvatn, men været ville bli dårligere ut over dagen. Det var bedre å holde seg i lavlandet denne gangen. Jeg tenkte også på å ta turen til Bynuten, men det ville og bli opp i høyden og det skulle tross alt blåse ganske bra. En tur fra Gramstad til Dalevatnet og så opp om Dalsnuten ville ta tid- Det ville i tillegg bli en del høydemeter. Værmeldingen var god for morgenen. I to-tre tiden skulle det komme regn. Det ville blåse, men siden jeg planla å gå i skog for det meste, ville vinden ikke bli et problem. Det var sol og sommer på Gramstad. Ikke helt sommertemperatur, men likevel kortbuksevær. Jeg tok veien mot Resasteinen og gikk for de første meterne for å få opp varmen. Det var selvsagt andre på tur, og mange med hunder. Noen hadde like selvfølgelig ikke kontroll på hunden, og en som var løs,sprang i beina på meg – langt fra eieren. I bunn av bakken opp mot Dalsnuten tar stien mot Resasteinen av mot høyre. Det var ikke et spor i stien, og jeg så ikke folk før et stykke oppe i bakken mot Resasteinen. Det kom et par på den nye stien fra Fjogstadnuten, og vi vekslet noen ord. Fra Resasteinen var planen å gå mot flyvraket og videre mot nord for å treffe stien som går nedover mot Skjørestad, men i stede for å gå nedover, ville jeg holde høyden mot nord og treffe skaret under Jødestadfjellet og skogveien som går der. Oppe i bakken traff jeg på en kar som lette etter orienteringposter – på feil plass. Posten han lette etter ligger på vestsiden av toppen på Skjørestadfjellet. Jeg kunne også fortelle at det lå en post helt nord for høyden jeg ville gå, og at det var vardet «sti». Vi tok følge mot posten, som var godt synlig da vi kom ned over bakken mot skaret. Karen ville også ta med seg posten rett ved «veien» nedover mot Skjørestad, så vi skilte lag. «Stien» mot skaret og skogveien var ikke like godt synlig, men siden jeg viste hvor jeg skulle, ble det å brøyte seg gjennom skogen noen ganske få meter. Stien og veien i skaret under Jødestadnuten, er lett å gå, selv om den etter hvert er blitt smalere på grunn av trærne som vokser. For min del, følger jeg veien til et veikryss hvor det er mulig å gå tilbake til Skjørestad «veien» eller ta nedover mot Dalevatn. Veien nedover mot Dalevatn ender ut i marka ved en liten grøft – med planker over. Her går det en sti mot venstre og over en gjerdeklyver. Fra Der er det sti nedover mot en mark og en traktorvei. Denne går over en liten kolle og på andre siden er det traktorvei helt ned til vannet. Nå er det mye sorpe i denne traktor veien, så jeg valgte å gå i fjellsiden mot T-stien ned fra fjellet. Det var ikke spesielt lurt. Gresset dekket bakken og det var vanskelig å se hvor jeg tråkket. Det gikk seint i den bratte lia. Jeg kom omsider ned til T-stien... Fra Dalevatn gikk jeg veien ned og videre mot Dale, og så opp stien mot Gramstad – og Dalsnuten. Jeg bestemte meg for å forsøke meg på toppen. I det jeg kom opp over skogen kunne jeg se himmelen i sør. Svarte sinte skyer. Det ville komme regn om ikke lenge. Jeg klarte ikke å gå fort, men kom meg til toppen i et jevnt tempo. Det var ikke snakk om å ta pause. Regnet kom da jeg var nesten på toppen. Jeg snudde og for nedover. Nede i lia begynte det å romle i sør. Regnvær og torden, er ikke det jeg ønsker meg på en frittliggende topp. Andre så ikke problemet og fortsatte å gå oppover . Det kom ikke mye regn og lyn/torden holdt seg god vekke. Turen hadde tatt nesen 4 timer. Jeg er ikke sikker på hvor lang turen er, men for min del er dette en «langtur».

Det der er en "Catch 22" for friluftstøy. De plassene på buksa en har noen nytte av stretch, er stretch lite egnet🙄 Det gjelder jo de fleste merker. Men noen kjører jo stoff som både er vannavvisende og har stretch. Da blir det klamme knær og rumpe😄

Minst tett der det bør vera mest tett. Altså totalt ueigna til mitt bruk. Takk for åtvaringa.

Tatt med mobilen, det er ikke så verst å sitte ute og se sola gå ned noen ganger..

Hei. Jeg har denne buksen og har fått testet den ut litt. Ventile stoffet synes jeg er veldig bra, slitesterkt, puster godt og holder litt av vannet ute, også tørker det relativt fort. Men Brynje sin bukse har stretch paneler hvor de ikke bruker Ventile (rumpe, knær og ankler), dette gjør at buksen ikke holder vannet ute på disse stedene, så om du går i høyt gress, om det regner mye eller du setter deg på våte steder kommer det vann inn via disse stedene. Fordelen er jo at buksen blir bedre å gå med men den mister alle fordelene en bukse i Ventile har sammenlignet med andre bomull eller nylon bukser med stretch paneler. Dermed bli dette en veldig overpriset bukse i mine øyne, selv om den er veldig behagelig å bruke, jeg har også en Ventile bukse fra Mergerra, og jeg vil heller anbefale denne, den koster også mye mindre enn Brynje sin, et annet valg er også Ravnø sine Sabotør bukser, jeg har alle og av disse 3 synes jeg Mergerra er best, den er også billigst av de. Mvh Thor

Har fast rasteplass etter første harde høydemeter. Samme sted med 8 timers mellomrom. Crispi Titan.

Tarp og telt er topp og veldig lett å få til når du kommer igang. Her brukte vi fiskestenger, ellers er stokker, trær, padleårer o.l Smart å tenke litt over vindretning så du ikke får et seil å sloss med, ellers kjør på! Jeg har en 10 ul tarp fra Hilleberg. Dette er over tregrensa. Hvis du leter i små bekkedaler og lign på fjellet finner du ofte noen små trær og da også stokker til å feste tarpen.