Vinnerliste

Heisann! Det skal jeg jammen prøve. Familien min hadde blitt akutt bekymra og sendt meg i skauen umiddelbart, om jeg støvsuga med sekk på ryggen. Kjempetriks!

Den er jo fortsatt rimelig nær bakken, som virker til å være hovedutfordringen til Mærtha (og mange andre.. )

Av alle triks, så er det kun styrketrening som virkelig har løst problemet her i gården. Er det perioder uten styrketrening er jeg tilbake til vond kropp. Ikke noe fan av styrketrening, så dørstokkmila er lang til tider. Med andre ord, så har jeg kjent forskjellen mellom trent og utrent litt for ofte 😅

Da har vi styrketrening inne. Ta på sekken i forbindelse med husarbeide eller annet, så er vi der. Støvsuging i full sekk er overraskende tungt og trener balansen.

Mens noen av oss synes Helinox Ground Chair er bedre å sitte i enn Chair One. Jeg har begge. Hviler godt i Groundchair. Klarer ikke slappe av i Chair One.

På tur i disse blåbærtider, så slår jeg ett slag for pannekaker med nyplukkede og nyrørte blåbær. Toro sin pannekakemiks, veier ca 160g, skal bare tilsettes vann og røres ut... Kanskje junior kan bære pannekakemiks og plukke blåbær selv?

Har fast rasteplass etter første harde høydemeter. Samme sted med 8 timers mellomrom. Crispi Titan.

Jeg synes ikke chair kit er noe godt å sitte i. Stol er livredderen i camp her. Helinox Chair one og lignende kopier er meget gode. Ca 900 gram. Helinox Chair Zero, jeg synes ikke denne var noe god. Helinox Ground Chair. Nesten like bra som Chair one, og lav nok til å passe fint i de fleste telt! ca 630 gram. Denne er mitt førstevalg fra nå av. Skal du sitte på denne i innerteltet oppå bunnduken bør du ligge ett par lag med sitteunderlag/skumunderlag under, for å unngå hull i bunnduken. (Det er enkelt å reparere hull i bunnduk med en dråpe lim/våtromssilikon). Jeg bruker også en hjemmesydd fiberpute. Ca 150 gram og pakkes i kompresjonstrekket sammen med soveposen. Gå tur i ulendt terreng er en fin måte å myke opp kroppen, synes jeg.

Ja. Så det på sportsnett og vurdere å kjøpe nytt framfor en brukt til 6500- 7000. Syns de son selger brukt, er ALTFOR dyre mtp aktuell markedspris.

Bra tips! Ground Chair maks vektbelastning er oppgitt til 120kg, så for min del er dette litt under min "vektklasse". Men har skjønt at de nok har god sikkerhetsmargin da, så godt mulig den vil funke for meg også btw for den som ev. vurderer en Chair One, men syns Helinox sin er dyr (det er det mange som syns): Ser at Stormberg selger en kopi av Chair one (trolig en Kina-kopi) som de har gitt navnet "Losistua". På "tilbud" til 249,-.. Kvaliteten på akkurat denne tør jeg ikke si noe om. Har selv hatt en kina-kopi av chair-one. Den var litt lealaus syns jeg, men det kan jo skyldes at jeg var for tung for den og/eller at den var mindre solid sammenlignet med en original Helinox. Vet ikke.

Høres ut som gode staver. Har en eldre Exodus tror jeg (litt usikker på modell) kjøpt brukt på rundt 50 liter. Flott sekk som er veldig behagelig å bruke opp til ca 10 kilo.

Min 60-årige kropp er enig. Selv om det er godt å sitte lavt på matte med ryggstøtte, så gruer man seg ikke like mye for å reise seg igjen når man sitter litt høyere Å gå med sekk funker altså. Vel kan du kanskje laste opp en ryggsekk litt ekstra tung til "trenings bruk" som du går en kort tur med i nabolaget (eller skogen/marka om mulig). F.eks. et par ganger i uka. Sørg for å gå både i oppover- og nedoverbakke, gjerne i trapper, gjerne noen knebøy underveis osv. Gjelder å finne noe som funker for en selv, noe kroppen godtar (men å bli sliten må den tåle).

Et svar på linje med @Grimner. Jeg er bare 30 sjøl, så mangler litt livserfaring på knirkete kropp. Men det det kan nok lønne seg å jobbe opp en grunnleggende styrke og mobilitet. Hvis man ikke er interessert i treningssenter, vil turnringer og kettlebells være tilnærmet alt man trenger hjemme. Kan du for eksempel sitte HELT ned i knebøy med hæla i bakken? Ligge på ryggen, for så å reise deg opp, uten å hjelpe til med henda?

Strekk, tøy og tren kroppen. Yoga er bra for aldrende skrog.

Dersom du ikke blir å bruke Chair Kit (440g i str M) for så sitte, så tenker Exped sitt "Mat Cover" (216g i str M) (på tilbud nå hos Fjellsport) vil gjøre samme nytten for å beskytte underlaget mot hund. Selv setter jeg stror pris på min Helinox Chair One stol (du kan se normal størrelsen her hos Fjellsport), men det er ikke alltid den blir meg for den veier en del (jeg har XL og den veier 1,5kg, normal-størrelsen veier like under kiloet). Merker at det gjør veldig godt nå man slår leir å kunne sett seg ned med ordentlig støtte i ryggen og får strekke bena. Får bedre hvile da syns jeg. Så kanskje du skal vurdere å bruke Chair Kit'et slik det er tiltenk likevel? Slik at du får sitte med god støtte i ryggen en stud før dere kryper i posen. Når jeg ikke har med Chair One har jeg heller med en enkel camping stol/krakk av merket Eagle Products ( 249 hos Magasinet. no nå). Ikke noe ryggstøtte der, men jeg syns det er behagelig/gir god hvile også når jeg med den kan sitte i tilnærmet normal høyde og kan strekke bena frem eller til siden. Vekten er oppgitt til 550g. Selv har jeg klippet bort det imiterte saueskinnet på setet slikt det bare er nettingsetet igjen, og uten det og transporttrekket veier den ca 400g. Bruker å feste den på utsiden av sekken, på siden under sidelommen. "Sauseskinnet" fjernet jeg fordi da kan jeg bruke stolen også om det regner litt. Dessuten brukte det lang tid på å tørke, så bort med det.

Joda, men jeg kjøpte den når det ikke var mange alternativer på markedet. Jeg har siden, faktisk ganske nylig, kjøpt to stk Northpeak til 400kr på Obs. Funker like bra. Eneste aberet er at du må egentlig ha ground sheet til Helinox. Sand, myr og alt som kan vagt kalles "mykere enn ekstremt fast plen" funker ikke med standardbeina. Der er faktisk northpeak bittelitt bedre med sine skistav-ish feller nede på beina. Pass på at du må ha liggeunderlag eller noe slikt. Det blir kaldt å sitte i den både på ryggen og rompa. Polarbrød og tubeost veier ikke all verden. Det er ikke et must å ete drytech på tur, selv om real turmat gjerne vil ha deg til å tro det. Vanlig tomatsuppe og hurtigkokt makaroni er også en schläger. Bare å finne det som funker for dere.

Dette kan selvfølgelig være fullstendig irrelevant i denne sammenhengen, men jeg opplevde at jeg sov stadig dårligere på tur. Med de øvrige plager det fører med seg. Jeg opplevde også at jeg ble mer støl og lemster enn før. Mye mulig det kan tilskrives alder og form, generelt, men forsøk på avbøtende tiltak ble uansett iverksatt. Punkt en var utbedring av liggeunderlag. Oppgraderte ganske kraftig, men merket liten, om noen, bedring. Til slutt gikk det opp for meg at alle soveposene mine hadde blitt pølseskinn. Ikke så rart, da de fleste av dem ble kjøpt for et anselig antall kilo siden. Jeg lå rett og slett vondt pga dårlig plass i posen. Større sovepose har utbedret mye av problemet for min del. Sover bedre og blir mindre lemster. Trolig kunne jeg spart noen lapper på liggeunderlag😄

Du kan senke litt terskelen for hvor langt du går. Jeg har et par turer her i området hvor jeg går ~30-45 minutter fra bilen og da kan ejg bære ganske tungt. Alle ved havet. Opp mot tyve kilo. Stol til begge to (helinox one) Kokeutstyr, mat, ly/soveutstyr.. Eventuelt kan du bruke en tralle dersom du går på etablerte stier/grusveier. Da får du med deg litt mer komfortting. Den andre veien som handler om å kjøpe lettere utstyr er jeg ikke så fan av. Misforstå meg rett, jeg har mye ultralett utstyr, men kostnad per gram spart er ganske teit når du kommer over et visst nivå. Jeg kunne kjøpt modellen som var 20g tyngre for 50% mindre penger i mange tilfeller.

Var helt sikker på at det var på begge, men da er det evt. de i taket som er uten, da jeg primært har benyttet de nede og de har myggnett. Selv har jeg Vapor 3p, og gikk for det fremfor Tungsten mest pga. høyere vannsøyle og at det oftere er på tilbud - så det nettopp var på tilbud hos XXL til 1999,- og da mener jeg det er en uslåelig deal. Kan for øvrig bare føye meg i rekken av å være fornøyd med teltet, og en får mye for pengene - nei det er ikke premium, men allikevel mange gode løsninger og en god "pakke". Har benyttet teltet i over 2år, i alt fra tykk furuskog på Østlandet til værhard høst i Sør-Varanger og teltet har levert hver eneste gang. Det er anbefalt å kjøpe ekstra plugger som det nevnes, og anbefaler også en mindre pakkpose til selve teltdukene, da en får komprimert det langt bedre enn hvordan det kommer fra fabrikk. Det er superlett å sette opp, og 5åringen i huset klarer dette enkelt selv, og det samme gjelder nedpakking - merk at man ikke kan pakke ned inner- og yttertelt sammen, og dermed egner seg dårlig for å sette opp når det regner. Det største "drawbacket" etter min mening på 3p-utgaven (og sikkert de øvrige også) er ytterteltet. Det er ett stort og ett mindre, hvor det minste best egner seg for å sko og kaffekjele, mens det store akkurat klarer å romme et par pakksekker. Minuset er dog at ytterteltet ikke går helt ned til bakken pga. ventilasjonsløsningen, og følgelig bør en ikke bruke plassen i ytterteltet helt ut til åpningen mtp. regn. Uansett vil jeg varmt anbefale teltet, om en får tak i dette på tilbud - til fullpris er det godt mulig det er andre alternativer som er bedre.

Vassfjøro er eit realt blikkfang av eit fjell, der det tronar majestetisk opp bak Ulvik innst i Hardangerfjorden. Sjølv oppdaga eg Vassfjøro då ein kollega av meg fortalte at ho hadde vakse opp der inne. Eg ville sjå litt i kartet for å orientere meg, og då fall augo raskt mot denne særmerkte toppen. Og litt av eit namn på eit 1633 meter høgt fjell! Planen var å gå frå Ulvik sentrum og opp til toppen via vatnet Ljoneskrulen for så og følgja ryggjen til Vassfjøro nordaustover. Etter råd frå kjentfolk og forumet her hadde eg sikta meg inn på nedstigning nord for Skrulsvatnet. Siste etappe var å møta turstien frå Osa til Hallingskeid på omlag 1200 meter og følgja den til Bergensbanen, der eg skulle hoppa på eit tog til Oslo. Då værmeldinga for 13. og 14. august var så strålande god, klinkar eg til. Tog frå Oslo til Geilo, buss til Eidfjord og båt inn til Ulvik. Allereie når båten krusar inn mot Ulvik ser eg Vassfjøro over åskanten. Det er full sommar i Hardanger og ikkje eit vindpust. Landskapet vibrerar i den brennande ettermiddagen. Vegen går opp til Solsævatnet, fyst på asfalt, så på traktorveg og tilslutt på sti. Frå Solsævatnet er det umerka sti til Ljoneskrulen forbi restane av dei gamle Sveigstølane. Det er bratt og eg svettar som ein gris oppetter lia. Men eg nærmar meg: Oppe ved Ljoneskrulen treff eg ein turgåar som akkurat har vært på Vassfjøro. Han fortel om ein heller utrygg nedfart mot Ljoneskrulen og anbefalar ikkje den vegen om eg skal opp. Eg skal vedgå eg vert litt betenkt. Men eg får vel sova på det. Teltet vert reist på ein odde i nordenden av vatnet. Eit mektig og nesten litt trugande landskap. Alle kleda er søkk blaute av svette og eg legg alt til tørk. Eg vaknar i grålysinga. Liggeunderlaget har sklidd ned i eine sideveggen. Heile innerteltet er dekka av små kondensperler. Soveposen er fuktig og klam. Og kleda er like våte som igår. Våtare faktisk. Det må være lite sol her for sjeldan har eg opplevd så mykje fukt og kondens. Klokka 8 er morgonsola framleis ein time i frå teltet. Det blir ein kjapp frukost og ein kaffi før eg pakkar sakene. 11 kg har eg på ryggen. Eg går roleg oppover. Inga kaving eller stressing. Tek meg tid til å finna den beste vegen. Det er bratt, men eigentleg ikkje noko problem. Lett klyving nokre stader. Snart kan eg sjå ned på Ljoneskrulen. Det er eit vilt og knudrete landskap her oppe. På omlag 1400 meter tek snøfonner over heile landskapet. Og endeleg, over 3 timar sidan eg braut leir, ser eg toppvarden framfor meg. På toppen er det eit flott utsyn til både Folgefonna og Hardangerjøkulen og fjorden. Eg kan kjenne at eg har lite energi, så eg fyrer opp primusen for å koka nudlar og spekepølse. Eg legg òg ut både telt og sovepose til tørk. Medan eg sit slik kjem det opp ein kar med hund frå den andre sida av fjellet. Me har oss ein liten prat før han legg på veg nedover. Eg kosar meg på toppen i 1 og 1/2 time før eg set kompasskurs innover fjellryggen. Det er gnistrande flott i fjellet. Navigeringa ned til Skrulsvatnet går greit, og eg følgjer anbefalinga med å gå rundt og ned på nordsida av vatnet og ikkje den bratte sørsida. Snart kan eg høyre ein veldig fossadur. Det er ein stor og stri bekk som eg må forbi. Heldigvis renn den ned i eit mellombasseng der den flatar ut. Der går det greit å vasse over. Vidare rundt vatnet er det eindel mikroterreng å ta omsyn til. Stundom går eg meg litt fast og må finna ein ny veg. På ein bratt stad finn eg ein lur korridor mellom bergveggen og ei snøfonn. Ikkje lenge etter rundar eg nordsida på Skrulsvatnet og då er det ikkje lenge til eg skal slå leir. Og teltplassen denne natta blir av dei betre. Tørt underlag i 100% vater. Fine nakne svaberg rett utafor teltdøra og fin bekk med iskaldt smeltevatten rett i nærleiken. Eg kan leggje alle kleda til tørk på berget og det er varmt nok til at ein kan sitja i berre trusa på 1300 meter klokka 9 på kvelden. Eg kokar middag og lar fjellroen senka seg. Betre enn dette er det kanskje ikkje mogeleg å få det? På natta blir det væromslag. Regn og vind. Det får bli frukost og kaffikoking innandørs. Og så er det berre å treffa den merka turstien frå Osa. Det blir litt leiting etter trygg veg når ein går på tvers av furene i terrenget. Men brått får eg auge på ein stor varde. Og ein endå større utsikt: Då er det berre å følgja dei raude T-ane heilt fram til Hallingskeid stasjon. Eg går no inn i eit litt gudsforlatt område og stien følgjer ein svart og steil fjellvegg nokre kilometer. Kanskje det er været som gjev landskapet eit litt dystert preg, med skydekke og småregn. Det er mykje snø her, sjølv om eg berre er på 12-1300 meter. Har faktisk aldri sett så mykje snø på denne høgda før midt i august. Men snøen må sleppa taket når eg kjem meg lågare ned, og i Buadalen før Hallingskeid stasjon er det atter frodig fjellvegitasjon. Då er det berre å vente på toget. Og på Bergensbanen er det jo alltid forseinka. Men det gjer ikkje noko. Eg kjenner berre stor glede etter ein uvanleg flott tur. Fantastisk område dette. Ein tur med litt hår på brøstet.

@peik Turen endte med å ta totalt 43 dager og tikket inn på 1106km. Selve gjennomføringen gikk over all forventning (eller som planlagt kan man kanskje si?). Dagsetappene var lagt opp for å gradvis bli lengre/tyngre for å matche formen. Fra Haukeliseter valgte jeg å gå over Setesdalsheiane/Ryfylke istedenfor langs veien ned Bykle/Hovden. Det var et mye røffere terreng enn hva jeg så for meg. Dagsetapper på 28-30km med 800-1000 høydemeter tok skikkelig på, men nydelig natur. Jeg kom hjem uten noen skader eller slitasjer, det takker jeg godt utstyr og gode forberedelser for. @sneakyowl @Skogens Stønn @Skaubjønn på truger Kaloribehov og appetitt spiller ikke alltid på lag her, nei. I starten er det en liten kamp å få i seg mer enn 2500 kcal pga alt adrenalinet i kroppen og at du gjerne har gitt kroppen et lite sjokk ved å plutselig gå 2mil med 15kg ekstra på ryggen. Da er sjokolade og smør i maten er den letteste måten å spike maten på. Etter ca 18 dager slo sulten inn for min del- og å hive innpå 4000kcal daglig ble ikke noe problem. Kaloribehovet mitt, med sekk, havner på rundt 260kcal i timen og jeg prøvde få i meg rundt 30gr karbohydrater i timen mens jeg gikk. Man går i lave pulssoner på tur så kroppen brenner mye fett i tillegg til karbohydrater. Optimal fordeling på langtur ila dagen er ca.45-55% kalorier fra karbohydrater, 35-40% fra fett og 10-15% fra protein. Jeg hadde i kostholdet mitt nesten 45% fett. Det hjalp meg med å gå de lange dagene på rad. Jeg hadde 8 depoter langs ruten min sørover og spiste ca 950gr mat om dagen. Gikk ned en del på turen, men hadde spist meg opp ca 6kg på forhånd for å ha ekstra å tære på.