Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 22. aug. 2022 i alle områder

  1. Strekk, tøy og tren kroppen. Yoga er bra for aldrende skrog.
    2 poeng
  2. Var helt sikker på at det var på begge, men da er det evt. de i taket som er uten, da jeg primært har benyttet de nede og de har myggnett. Selv har jeg Vapor 3p, og gikk for det fremfor Tungsten mest pga. høyere vannsøyle og at det oftere er på tilbud - så det nettopp var på tilbud hos XXL til 1999,- og da mener jeg det er en uslåelig deal. Kan for øvrig bare føye meg i rekken av å være fornøyd med teltet, og en får mye for pengene - nei det er ikke premium, men allikevel mange gode løsninger og en god "pakke". Har benyttet teltet i over 2år, i alt fra tykk furuskog på Østlandet til værhard høst i Sør-Varanger og teltet har levert hver eneste gang. Det er anbefalt å kjøpe ekstra plugger som det nevnes, og anbefaler også en mindre pakkpose til selve teltdukene, da en får komprimert det langt bedre enn hvordan det kommer fra fabrikk. Det er superlett å sette opp, og 5åringen i huset klarer dette enkelt selv, og det samme gjelder nedpakking - merk at man ikke kan pakke ned inner- og yttertelt sammen, og dermed egner seg dårlig for å sette opp når det regner. Det største "drawbacket" etter min mening på 3p-utgaven (og sikkert de øvrige også) er ytterteltet. Det er ett stort og ett mindre, hvor det minste best egner seg for å sko og kaffekjele, mens det store akkurat klarer å romme et par pakksekker. Minuset er dog at ytterteltet ikke går helt ned til bakken pga. ventilasjonsløsningen, og følgelig bør en ikke bruke plassen i ytterteltet helt ut til åpningen mtp. regn. Uansett vil jeg varmt anbefale teltet, om en får tak i dette på tilbud - til fullpris er det godt mulig det er andre alternativer som er bedre.
    2 poeng
  3. Min 60-årige kropp er enig. Selv om det er godt å sitte lavt på matte med ryggstøtte, så gruer man seg ikke like mye for å reise seg igjen når man sitter litt høyere Å gå med sekk funker altså. Vel kan du kanskje laste opp en ryggsekk litt ekstra tung til "trenings bruk" som du går en kort tur med i nabolaget (eller skogen/marka om mulig). F.eks. et par ganger i uka. Sørg for å gå både i oppover- og nedoverbakke, gjerne i trapper, gjerne noen knebøy underveis osv. Gjelder å finne noe som funker for en selv, noe kroppen godtar (men å bli sliten må den tåle).
    1 poeng
  4. Først av alt: Jeg har ikke erfaring med uvær på fjellet på vinterstid, så ingen ting her må tas som råd fra meg. Jervenduken Exclusive kan du bruke både med og uten for. Du kan også velge mellom to tykkelser på foret (60g og 170g, jeg har begge, så da kan jeg også bruke den som ikke er koblet til duken som sovepose/forsterkning inne i den andre, men nå begynner det å bli volumiøst i sekken...). Foret kan kobles til/fra duken med glidelåser og kan alene duge som en sovepose a la teppepose inne på hytta. Den er ellers like stor som Extreme, og har dessuten vanntette glidelåser. Det blir dog en god del dyrere, men altså mye mer fleksibel. Mange muligheter her, så det er nok lurt å bruke en del tid på å finne ut hva man egentlig trenger/vil ha. Det finnes soveposer som er "vannavstøtende" (jeg har en som heter Marmot Col). Hvor vanntett dette blir hvis man må grave seg ned er jeg usikker på, men snø isolerer i hvert fall mot kulde. Jeg ville ikke satset på noe som skal brukes i en nødsituasjon uten å ha testet det først. Jeg er ingen fjellgiet på ski om vinteren (liger egentlig ikke så veldig å gå på ski), men man må nok være forberedt på å grave seg ned hvis man blir overfalt av uvær tror jeg. Og man bør vel også ha trent på det på forhånd og lære seg hvor man kan grave seg ned trygt og hvor man bare blir blåst fram igjen. Jeg har hørt eksempler på folk som har gravd seg ned og ligget midt i vinden igjen etter kort tid fordi vinden fjernet skavlen man grov seg ned i.
    1 poeng
  5. Ja, pannekaker er nok en sikker suksess hos junior! 😊👍
    1 poeng
  6. På tur i disse blåbærtider, så slår jeg ett slag for pannekaker med nyplukkede og nyrørte blåbær. Toro sin pannekakemiks, veier ca 160g, skal bare tilsettes vann og røres ut... Kanskje junior kan bære pannekakemiks og plukke blåbær selv?
    1 poeng
  7. Tydeligvis forskjellige erfaringer med Marker Alpinist. Jeg tviler ikke på at både dine og Terkas erfaringer er korrekte men nå har to forhandlere av Alpinist informert om rapporterte problemer med bindingen. Kan godt være brukerne eller mandagsbindinger? Jeg har landet på Black Crows Camox freebird 96 og ATK Crest 10. Har også bestilt nye feller; Pomoca Climb Pro S Glide. Takk for alle bidrag. De var til nytte i prosessen.
    1 poeng
  8. Jeg tror 6899,- for et Hilleberg Helags 2 som nå er "medlemspris" hos Sportsnett nå er en ganske så god pris. Er på tilbud andre steder også, men dette ser for meg ut til å være enda bedre enn for eksempel 29% hos Fjellsport.
    1 poeng
  9. Kjenner ikke alle teltene og Zpacks er ikke med i denne dansen. Men gåstavene kan med fordel være justerbare. Greit å ta den siste lille slakken i duken innenfra når det pøser ned.
    1 poeng
  10. Barents Outdoor Trollheimen 3 Ultralight til 6999 hos XXL. Historikk fra Prisguiden.
    1 poeng
  11. Helsport Fjellduk Pro ligger nå til 699,-. Så vidt jeg kan se på Prisguiden er dette det biligste den har vært. Kjekk å ha i sekken på fjellturer.
    1 poeng
  12. Jeg ville aldri brukt aceton på tpu. Undersøk i alle fall først med leverandør. Dette burde vært sveiset, ikke limt. Et triks for ikke å feste til materialet under er å stikke bakepapir inn der hvor det skal forbli en åpning.
    1 poeng
  13. På tur med nye støvler i Femundsmarka. Kun noen småturer uten sekk på forhånd. Skoene fungerte veldig bra, ingen taping og ingen gnagsår. Nye ullsokker var nok også lurt. Dundas Lillebjørn.
    1 poeng
  14. Enklere når du setter det opp med to staver, en i toppen og en i nebbet, får høyere inngangsdør. Leiki sherpa har skum på håndtakene, veldig behagelig og fin løsning med mange mulige grep for ulendt terreng. Hvilken sekk har du? Jeg tenker å bestille en exodus men stadig usikker på rygglengden.
    1 poeng
  15. Vassfjøro er eit realt blikkfang av eit fjell, der det tronar majestetisk opp bak Ulvik innst i Hardangerfjorden. Sjølv oppdaga eg Vassfjøro då ein kollega av meg fortalte at ho hadde vakse opp der inne. Eg ville sjå litt i kartet for å orientere meg, og då fall augo raskt mot denne særmerkte toppen. Og litt av eit namn på eit 1633 meter høgt fjell! Planen var å gå frå Ulvik sentrum og opp til toppen via vatnet Ljoneskrulen for så og følgja ryggjen til Vassfjøro nordaustover. Etter råd frå kjentfolk og forumet her hadde eg sikta meg inn på nedstigning nord for Skrulsvatnet. Siste etappe var å møta turstien frå Osa til Hallingskeid på omlag 1200 meter og følgja den til Bergensbanen, der eg skulle hoppa på eit tog til Oslo. Då værmeldinga for 13. og 14. august var så strålande god, klinkar eg til. Tog frå Oslo til Geilo, buss til Eidfjord og båt inn til Ulvik. Allereie når båten krusar inn mot Ulvik ser eg Vassfjøro over åskanten. Det er full sommar i Hardanger og ikkje eit vindpust. Landskapet vibrerar i den brennande ettermiddagen. Vegen går opp til Solsævatnet, fyst på asfalt, så på traktorveg og tilslutt på sti. Frå Solsævatnet er det umerka sti til Ljoneskrulen forbi restane av dei gamle Sveigstølane. Det er bratt og eg svettar som ein gris oppetter lia. Men eg nærmar meg: Oppe ved Ljoneskrulen treff eg ein turgåar som akkurat har vært på Vassfjøro. Han fortel om ein heller utrygg nedfart mot Ljoneskrulen og anbefalar ikkje den vegen om eg skal opp. Eg skal vedgå eg vert litt betenkt. Men eg får vel sova på det. Teltet vert reist på ein odde i nordenden av vatnet. Eit mektig og nesten litt trugande landskap. Alle kleda er søkk blaute av svette og eg legg alt til tørk. Eg vaknar i grålysinga. Liggeunderlaget har sklidd ned i eine sideveggen. Heile innerteltet er dekka av små kondensperler. Soveposen er fuktig og klam. Og kleda er like våte som igår. Våtare faktisk. Det må være lite sol her for sjeldan har eg opplevd så mykje fukt og kondens. Klokka 8 er morgonsola framleis ein time i frå teltet. Det blir ein kjapp frukost og ein kaffi før eg pakkar sakene. 11 kg har eg på ryggen. Eg går roleg oppover. Inga kaving eller stressing. Tek meg tid til å finna den beste vegen. Det er bratt, men eigentleg ikkje noko problem. Lett klyving nokre stader. Snart kan eg sjå ned på Ljoneskrulen. Det er eit vilt og knudrete landskap her oppe. På omlag 1400 meter tek snøfonner over heile landskapet. Og endeleg, over 3 timar sidan eg braut leir, ser eg toppvarden framfor meg. På toppen er det eit flott utsyn til både Folgefonna og Hardangerjøkulen og fjorden. Eg kan kjenne at eg har lite energi, så eg fyrer opp primusen for å koka nudlar og spekepølse. Eg legg òg ut både telt og sovepose til tørk. Medan eg sit slik kjem det opp ein kar med hund frå den andre sida av fjellet. Me har oss ein liten prat før han legg på veg nedover. Eg kosar meg på toppen i 1 og 1/2 time før eg set kompasskurs innover fjellryggen. Det er gnistrande flott i fjellet. Navigeringa ned til Skrulsvatnet går greit, og eg følgjer anbefalinga med å gå rundt og ned på nordsida av vatnet og ikkje den bratte sørsida. Snart kan eg høyre ein veldig fossadur. Det er ein stor og stri bekk som eg må forbi. Heldigvis renn den ned i eit mellombasseng der den flatar ut. Der går det greit å vasse over. Vidare rundt vatnet er det eindel mikroterreng å ta omsyn til. Stundom går eg meg litt fast og må finna ein ny veg. På ein bratt stad finn eg ein lur korridor mellom bergveggen og ei snøfonn. Ikkje lenge etter rundar eg nordsida på Skrulsvatnet og då er det ikkje lenge til eg skal slå leir. Og teltplassen denne natta blir av dei betre. Tørt underlag i 100% vater. Fine nakne svaberg rett utafor teltdøra og fin bekk med iskaldt smeltevatten rett i nærleiken. Eg kan leggje alle kleda til tørk på berget og det er varmt nok til at ein kan sitja i berre trusa på 1300 meter klokka 9 på kvelden. Eg kokar middag og lar fjellroen senka seg. Betre enn dette er det kanskje ikkje mogeleg å få det? På natta blir det væromslag. Regn og vind. Det får bli frukost og kaffikoking innandørs. Og så er det berre å treffa den merka turstien frå Osa. Det blir litt leiting etter trygg veg når ein går på tvers av furene i terrenget. Men brått får eg auge på ein stor varde. Og ein endå større utsikt: Då er det berre å følgja dei raude T-ane heilt fram til Hallingskeid stasjon. Eg går no inn i eit litt gudsforlatt område og stien følgjer ein svart og steil fjellvegg nokre kilometer. Kanskje det er været som gjev landskapet eit litt dystert preg, med skydekke og småregn. Det er mykje snø her, sjølv om eg berre er på 12-1300 meter. Har faktisk aldri sett så mykje snø på denne høgda før midt i august. Men snøen må sleppa taket når eg kjem meg lågare ned, og i Buadalen før Hallingskeid stasjon er det atter frodig fjellvegitasjon. Då er det berre å vente på toget. Og på Bergensbanen er det jo alltid forseinka. Men det gjer ikkje noko. Eg kjenner berre stor glede etter ein uvanleg flott tur. Fantastisk område dette. Ein tur med litt hår på brøstet.
    1 poeng
  16. Gikk ikke, men padlet Kvenna etter kartet jeg har på Fenix 2'en min 🖖 (Hadde GPS/Inreach og papirkart i backup) Synes det er helt topp å orientere seg etter klokka, både når jeg går og padler. Det er dog begrenset minne på Fenix 2, så nå i sommer kjøpte jeg Fenix 7X slik at jeg får kart over hele Norge inn på klokka. Som Kjell Iver, har jeg også kart fra kartmannen, men har til nå kun brukt kartet som fulgte med klokka.
    1 poeng
  17. Men kjenner jeg klientellet her rett så blir det aldri for mange knivtråder - heller ikke de som er vekket fra de døde
    1 poeng
  18. Prøv doble splittringer mellom sluk og krok. Sjekk ut gjennomløper sluker , med dem får ikke fisken brukt selve sluken som brekkstang. Og veldig mange sluker leveres med dårlige treble kroker når du kjøper dem. Legg litt penger i nye kroker , som er tynnere i godset og sylskarpe . Da sitter de ofte mye bedre
    1 poeng
  19. Tenkte på denne tråden da jeg gikk på Hardangervidda i forrige uke. Pakka lett sekk (45 liter med telt, sovepose, liggeunderlag, gassbrenner og kjele, alt av mat for 5 dager) på ca 11-12kg vel, så ingen betydelig vekt på ryggen. Relativt tørt i terrenget, men var en del kryssinger av elver. Gikk strekkene Halne-Bjoreidalen-Hadlaskard-Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter (100km) på 3,5 dager. Helt nydelig med lave joggesko! Ikke noe vondt eller ubehag med føttene, og lite sliten i beina - selv etter dagsmarsjer på 28-38km påfølgende dager. Der føler jeg skotøy (og lett sekk) er mye av grunnen. Tørker kjapt gjør de og - en halv time etter vading er de behagelig tørre, vannet renner bare ut av dreneringshullene. Mulig jeg har flaks med anklene mine, jeg tråkker ikke over og savner ikke ankelstøtte - synes tvert om det er deilig med bevegelsesfriheten. Det er Altra Lone Peak 5 jeg bruker. Men hovedpoenget var egentlig å nevne at ved Hellevassbu møtte jeg en ung rogalending som gikk i Fivefingers barfotsko - evt bare barfot om det passa. Han hadde gått helt fra Finse barfot/i Fivefingers! 18-kilos sekk ved start. Jeg ble ganske fasinert! Han syntes det funka helt supert.
    1 poeng
  20. Har Vapor 4P. Det er stort. Mitt veier 4,2 eller 4,4 med plugger til alle fester og barduner. Måtte supplere med 4 plugger når det ble kjøpt. Det har helt tett innertelt, men man kan ha full myggnetting i dørene til innerteltet. Ventilene i ytterteltene kan være åpen eller stengt. Ikke myggnetting i ventilene der, det er meningsløst for myggen kommer inn i fortelt uten gulv uansett. Aldri kondens i innerteltet, og sømmene er helt tette i regn. Det er ventilasjon langs bakken også på teltet. Dragerne på glidelåsene er av bardunsnor slik at de ikke bråker i vinden. Teltet har enormt god plass og takhøyde innvendig, taket er nesten flatt og veggene er meget bratte. Stengene er vinklet nede, og har da vertikale sider nederst. Telter fungerer ypperlig i masse regn, snø og mild/moderat vind. I mye vind blir det mye vindfang på ett så stort telt med få og lange stenger og det er vanskelig å sette opp/ta ned om det blir ruskevær. 3p er nok bedre der. Forteltene er små. Men innerteltet er såpass stort at det ikke betyr mye for vår del. Andre ulemper er relativt stort volum og en del vekt nedpakket, samt kjipe bardunsnorer og strammere (lett å bytte om man vil). Kvaliteten er selvsagt en del hakk under premium, men bedre enn festivaltelt. Gulvet er tett. Legger ved noen bilder av teltet.
    1 poeng
  21. Gjorde en uformell test med setup av Big Agnes Tiger Wall HV UL2 ved kysten av Rogaland. Det var sterk kuling med liten storm i kastene (20-25ms) så det skulle passe i forhold til hva som er grensen for hva jeg vil sette opp et hvilket som helst telt i vindmessig (setter alltid opp i så mye le som mulig men det er jo ikke alltid mulig å beregne været i fjellet for eksempel). Bardunen på fotenden ble ikke satt opp - så det er ytterligere forbedringspotensiale. Spurte Big Agnes om hva de mente var beste måte å sette det opp på og hode enden mot vinden var best i forhold til stabilitet. Å sette opp et slikt telt blir jo litt annerledes enn et "skandinavisk" type telt hvor inner og ytter er i ett, så det tar mer tid/knot under disse forholdene. Når det er sagt så er det ikke så ofte jeg setter opp telt hvor det er liten storm i kastene Og inni er det jo et HAV av plass i forhold til mitt Helsport Ringstind Superlight 1-2 som veier omtrent like mye ferdig pakka. Trenger jeg egentlig så mye plass eller kan jeg gå ned til ett Tiger Wall eller Copper Spur UL1.....tiden vil vise. Link til selve teltet her.
    1 poeng
  22. Optimal bardunering aner jeg ikke noe om, men barduner brukes jo for å uligne de kreftene som virker på teltet. For de telt som har en V-løkke inn mot teltet må man se på fordelingen av kreftene på denne måten: Jeg har to telt fra Helsport med slik løkke som fordeler kreftene, Fjellheimen SL og Spritsbergen. Per nå så har jeg ikke hatt noen problemer med forflyttning av øyet i løkka. F.eks. eldre Exped Orion (Usikker på alder) har også slike løkker, men de ser ut til å mulgens ha endret på disse. Utfordringen med Y-bardunering er når løkka inn mot teltet blir for liten, da kan ringen på løkka inn mot teltet lett forflytte seg når man ikke har en spiss-v På Salewa's Sierra Leone telt så går V'en helt til bakken, og forflyting av punkt inn på telt er helt eliminert. Jeg har som nevnt ikke hatt noen problemer med Helsport teltene pr nå, men vurderer likevel å bytte løkkene på teltene i noen lenger, som da gir en spissere V og mindre tjangs for forlflytning. Jeg har også allltid med ekstra barduner, disse brukes enten til å forlenge bardunene fordi det er dårlig grunn (dårlig feste i bakken for teltplugg) innenfor der den orginale bardunen rekker ut fra teltet, eller for å forlenge bardunene slik at de virker mer direkte på vindrentningen, se første figur.
    1 poeng
  23. Hvis jeg skal på tur i høyfjellet hvor jeg kan forvente skikkelig ruskevær, så har jeg med meg flere barduner ekstra. Da kan jeg bardunere hjørnene (har tunneltelt) i to retninger, så bøyer ikke stengene seg så lett når det kommer ei skikkelig kule. Har en ekstra bardun med plugg i lomma i innerteltet, slik at jeg kan gå ut og forsterke et sted hvis vinden kommer fra annen kant. Det er jo nødvendigvis noe som må reduseres når vekt blir et stadig viktigere salgsargument. Det er vanskeligere å få kunden til å se om barduneringen er god nok, enn å se på vekta. Det gir mer salg for Helsport å vise til at den nye modellen av Reinsfjell er blitt noen gram lettere, selv om teltet er blitt dårligere i vind.
    1 poeng
  24. Hva som er optimal bardunering, det vet jeg ikke. Varierer fra konstruksjon til konstruksjon. Men, det som skriver over her er litt feil i forhold til kraftoverføringen. Vinden vil prøvde å presse teltet ditt ned (ettersom det ikke klarer å skyve det avgårde). Når du da bardunerer alt ned, vil du ha en mindre sideveis "stivhet" enn om du hadde bardunen rett i mot der kraften kommer fra. Nå er det jo ikke praktisk mulig å ha det (så fremt man ikke er i skogen å kan bardunere opp i trær osv.). Derfor bardunerer man ned. Med andre ord, desto mer ned man bardunerer, desto mindre "effekt" har man av bardunene for å holde telt stående. Det at teltet rører seg i vinden er et godt tegn. Et telt som ikke rører seg har stive stenger som ikke gir noe tegn på svakhet før de knekker. Og da er løpet kjørt. De fleste telt i dag har stenger som kan deformeres uten at de knekker. Slik at konstruksjonen ikke kollapser på samme måte som om de knakk. Knekker en stang vil duken fort også revne. Bøyes en stang og telt blir "lagt i bakken" vil duken fortsatt være nogenlunde stram(og ingen skarpe deler), og teltet vil reise seg når vindkulen er forbi. For å spore helt av. Så er jeg svært uenig med en del produsenter som har "slått sammen" to barduner til en (for eks. Helsport). Med å ha en snor mellom to punkter hvor bardunen er festet med en ring og kan gli fritt. Det vil da være med på å forårsake at teltet legger seg kjappere enn om øvre bardun gikk ut "alene" og nedre bardun "alene". Når telt først får en liten deformasjon, så vil den øke kjappere i og med at ringen glir ned og bardunfestet kommer lavere på telt. Da mister øvre del mer og mer bardun. Blir en slags Catch22. Har testet litt på dette selv. Og gjort om det på et telt.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.