Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 17. aug. 2022 i alle områder
-
Søndag 31.august ble det klart at ungene skulle til besteforeldre ut uka og gubben måtte jobbe, så da dukka idéen om en Hardangervidda-tur opp i hodet mitt. Det vil si; turen har vært planlagt eller drømt om i flere år, jeg har sjekka opp togtabeller og rutetider og allting, men nå var muligheten her - tross noe laber værmelding. Det er ikke lett å få med venninner på sånne spontane påfunn lenger - de fleste av dem har også barn og er ikke lærere (som meg selv) og da sitter det litt inne å bruke en av få sommerferieuker på trasking viddelangs uten familien. Det fikk bli alene! Grunnen til at «husmorferie» står i anførselstegn er fordi det mest husmoraktige ved meg nok er at jeg iblant tar meg nettopp husmorferie. Jeg har ikke gjort meg spesielt fortjent ved iherdig innsats i heimen til å stikke av sånn. Men etter ei uke+ med hele familien hjemme pga vannkopper på minsten (og dertilhørende brakkesjuke på hele gjengen) var det unektelig veldig deilig å komme seg ut. Jeg satt på med faderen til hans jobb på Alnabru i Oslo tidlig om morgenen onsdag (opp kl 4…), og satt så på med en sjåfør ned til OsloS. Bergenstoget var nesten en time forsinka, men omsider kom vi oss avgårde. To andre enslige kvinnelige vandrere satt like ved meg på toget, så da ble det naturlig nok prat om planer og rutevalg. Min hovedprioritet var å få oppleve Veigdalen igjen (en ungdomsforelselse), få ei natt på Hadlaskard, dernest å gå fra A til B (ikke rundtur). Både Haukeliseter og Rjukan var mulige endepunkter. Ei turvenninne skulle være i Kalhovd-området til helga, fikk jeg vite - det hadde jo vært gøy å treffes. Det ble uttrykt forundring fra medpassasjeren både over manglende fast plan OG at sekken min (45liter, ser ut som en dagstursekk) faktisk kunne inneholde alt jeg trengte for å overnatte ute og være på tur i fem dager. Litt spent var jeg sjøl og - jeg har ikke vært på ordentlig høyfjellstur med dette teltet før, og det var unektelig meldt en god del vind. Trøtt var jeg og, etter minimalt med søvn de siste to nettene (og vannkoppfest ei uke før det…). Jeg slo derfor fra meg den opprinnelige planen om å ta buss til Dyranut og gå hele veien inn til Hadlaskard (estimert til 8,5time) samme dag. Buss til Halne og så en kort tur inn til Bjoreidalen virka tryggere. Inn mot Bjoreidalen traff jeg to damer som gikk i følge på vei mot Stigstuv, ellers ingen. Ulempen ved å ikke følge spesielt godt med, og ved å støtte seg til 20 år gammelt 1:100.000-kart, viste seg i Bjoreidalen da det gikk opp for meg at hytta der ikke lenger er i drift. Planen var uansett telt, men jeg hadde håpa på noe sosial input. Synes det kan være deilig å gå aleine en dag eller to, men liker desidert best å dele opplevelsen sammen med andre. Jeg tenker jo at Hardangervidda i starten av august må være full av folk, men det virka veldig glissent. Jeg fant en lun leirplass nede ved elva, og slokna momentant etter middag, ca i 19-tida. Nei, føtter blir ikke pene av å drive med ultraløp. Frokost torsdag - GoDag Frukt nøye rensa for rosiner, med tørrmelk i. Har i varmt vann men spiser som frokostblanding, ikke grøt. Ved Nybu lå det krøtter på høyre sida av stien jeg skulle opp, og hester på venstre sida. Jeg har respekt for store dyr og forsøkte framstå så lite truende som mulig der jeg lista meg fram i midten. Det ser (som alltid) ut som det bare var fint vær på fjellet, men det blåste heftig. En eller annen gang i løpet av dagen ble jeg så lei av vinden og mitt eget tankespinn og manglende sosial kontakt at jeg kapitulerte og plugga i øreproppene med nedlasta podkast; «Tungtvannsaksjonene» fra NRK Hele Historien. Anbefales! Man kan jo lure på hva som har skjedd her. Ved vadinga av Eitro i Sildabudalen møtte jeg en eldre kar på vei samme veg som meg. Han skulle gå hele veien hjem til Jørpeland etter hvert, hadde gått fra Finse. Sprekt! Vadinga ble den våteste på turen, men ikke så ille som frykta (ut.no skrev at det kunne gå til midt på låra ved stor vannføring). Lunsj og tørking av sko og sokker etterpå. Ved bua ved Lægreidsoksla traff jeg på en belgier som var på langvandretur motsatt vei. Jeg titta inn men tok ikke sjansen på at jeg ville klare å presse inn kroppen, åpninga var smal. Ble noget overrasket over plakaten som lå på bordet der inne; «Juletre kun 90kr per st». Her inne tror jeg de må ha hatt monopol på juletresalg! Det yra en god del denne dagen, men på grunn av vinden ble liksom ikke klærne ordentlig våte. Jeg gikk med vindjakke og shorts mesteparten av dagen, men var da avhengig av å holde meg i aktivitet for å holde varmen. Endelig, Veigdalen igjen! Sommeren jeg var 16 år (21 år siden i år 😱) ble Veigdalen (Liseth-Hedlo-Hadlaskard) mitt første møte med Hardangervidda, og jeg falt pladask. Nå var det kanskje 18-19 år siden sist jeg hadde vært her, absolutt på tide med et gjensyn. Det ble 28km denne dagen. Vel framme oppdager jeg at regntrekket til sekken må ha blåst av et sted mellom steinbua og nedi dalen, kjedelig. Håper ingen dyr surrer seg fast i det. Note to self: knyt fast i en snor! Deilig å komme fri fra vinden innomhus, og ikke minst treffe på folk. Vi var 10 gjester denne natta, mange trivelige samtaler ble det. Jeg spiste medbrakt men kosta på meg hyttevaktas nybakte rundstykker og en liten smørpakke attåt. Fredag og tid for å bestemme seg for veien videre - det fikk bli sørover mot Haukeliseter. Værmeldinga var relativt god denne dagen - mindre vind, og ikke noe nedbør. Så var det meldt dårligere igjen lørdagen. Stien ned mot Litlos langs elva hadde jeg faktisk ikke gått før - har kun gått via Hårteigen eller med stopp på Besso/Sandhaug. Må si at strekket var utrolig fint, Veigdalen er bare nydelig! Mange, mange drømme-teltplasser underveis. Møtte ingen på hele strekket til Litlos, men gikk forbi et Barents-telt tidlig på strekket. Så bra ut! Første gang jeg har sett telt fra den produsenten «live». Turte ikke banke på. Mordor-landskap hvor jeg så for meg Gollum eller orker dukke opp når som helst En av flere litt suspekte bruer underveis. Jeg er pinglete på sånt, denne forserte jeg krypende på alle fire. Fru Kokken ønska tydeligvis en hårklipp! Innom Litlos kjøpte jeg en Firkløver og en pose Seigmenn, heiv innpå noen knekkebrød og spekepølse, og fikk bekrefta værmeldinga. Og lært at de nå selger seigmenn OG seigdamer i samme pose. Trodde det hadde skjedd en feil i produksjonen da jeg oppdaga pupper på en seigmann, og så for meg pakke i posten fra Laban som kompensasjon for fadesen. Men jammen har de samla både menn og damer i samme produkt. Vel bespist tenkte jeg at her er det bare å benytte finværet og traske på videre. I stedet for telting mellom Litlos og Hellevassbu, og så ny teltnatt mellom Hellevassbu og Haukeliseter (bussen gikk i 2-tida søndag) ville jeg ta ei natt til innomhus, på Hellevassbu - og komme ned lørdagen. På vei til Hellevassbu traff jeg endelig på en del andre vandrere. Her er det bare å satse på at skiltene er lagt ned i et system som samsvarer med retningene. Ganske fint ved Litlosvatnet. Hålken (?) ved Litlos er lett å se fra mange retninger Fornøyd med å være til fjells! Utsikt nordover Der oppe er hula som «Velure-pakket» visstnok holdt til i i riktig gamle dager. Det var fredløse som livnærte seg av å rane reisende på Hardingslepa. Fra fargerik flora til goldt isøde Det lukter nedbør av skyene i sør Etter omtrent ti timer på beina, og 38,5km tilbakelagt, kom jeg til Hellevassbu - akkurat i det det begynte å yre. Hovedhytta var full, her var blant annet en turgruppe med svaksynte, som hadde tatt seg over vidda helt fra Finse og hadde sin siste dag i morra. Må si jeg blir vanvittig imponert over dem; møtte en på utedoen (han venta på «guiden» sin) - han sto der og slo med stokken og lagde smellelyder med munnen for å få ekko fra omgivelsene. Tenke seg til å krysse Hardangervidda nesten uten å kunne se noe! Jeg slo meg til i sikringsbua, gode minner fra den etter vinterturen venninna mi og jeg hadde over vidda i 2010 var det vel. Der var et følge på fire trivelige, unge rogalendinger. Ei var snart ferdig med MASSIV i ett jafs, de tre andre hadde møtt henne på Finse for følge den siste uka. Veldig hyggelig selskap! Lørdagen var hustrig. Jeg bestemte meg for å roe ned tempoet og snylte litt på det gode selskapet av firergjengen fra Sandnes. Fram til lunsj-ish gikk jeg sammen med de - en av dem i Fivefingers barfotsko! Noe særlig bilder fra denne dagen ble det ikke, det var mye hustrig vær. Men sola glimta gjennom da jeg nærma meg Haukeliseter. Siste buss østover gikk et par timer før jeg kom ned, og selv om det hadde vært hyggelig med ei natt på Haukeliseter ville jeg helst spare de pengene - det baller fort på seg på sånne hytter. Gubben ville gjerne komme oppover han, men jeg kunne jo haike nedover og møte han på veien. Måtte sikre meg en vaffel først Og så stilte jeg meg opp der utkjørsla fra Haukeliseter møter E134. Første bil - treff! Et eldre ektepar som skulle helt til Bamble, faktisk, det er jo veien hjem, det. Viste seg at de har hatt to barn på samme folkehøgskole som jeg har gått også, praten gikk løst. Ved Ravnejuvet møtte vi gubben og jeg takka så mye for skyssen. Vi bestilte sushi for henting ved hjemkomst Porsgrunn, nydelig avslutning på en herlig, men litt ensom husmorferie. Det ble mer hytte enn tenkt, men jeg brukte av egen medbragt proviant og utstyr. Å gå alene sånn hele dagen ble litt ensomt, jeg hadde trodd at jeg ville møte på eller gå parallelt med folk mye mer enn det ble. På Hadlaskard trodde hyttevakta at det kanskje var værmeldinga som skremte folk, den var absolutt ikke pen de to dagene jeg hadde inn dit (hun mente det hadde vært over 20sekundmeter i kasta der den første natta jeg fikk, glad jeg ikke skulle slå opp Duplex’en oppi skaret da!) - og skulle ta seg opp igjen i helga. Ellers mente hun at det har blitt færre hytte-til-hytte-vandrere på vidda, det er visst ikke like hipt lenger eller instagramvennlig. Hun anslo at det var ca 80% tyskere/nederlendere og 20% nordmenn innom hos henne. Jaja - Hardangervidda er hvertfall mer enn hipt nok for meg. Og det å gå med lett sekk og joggesko ga mersmak. Vil anslå at sekken veide ca 11-12 kilo ved start, det er ikke veldig merkbart for en som er vant med å bære for seg sjøl og unger på glampingturer. Det ble akkurat 100km på beina fra onsdag kl 13.30 til lørdag kl. 14.45. Bra distanse på litt over tre døgn (og jeg benytta muligheten til å sove "utpå" godt...), og forhåpentlig ikke helt bortkasta som ultra-trening heller. Jeg kommer garantert igjen - og når jeg blir pensjonist skal jeg bo en hel sommer inne i Veigdalen, er planen!4 poeng
-
Åpne flyer og sterk vind. Etter en lang tur dagen før, var gjengen likevel klar for ny tur. Denne dagen skulle turen gå i Folldalfjellet. Vi skulle starte ved Folldal Fjellstue, men på grunn av sykdom, ble det overnatting – og busstur - fra Savalen før vi kunne snøre skoene. Beskjeden denne dagen var at det ville gå greit med småsko. Det ville være lite stein og mye god sti, lave fjellsko var tingen. Jeg tror alle var glade for å kunne ta på litt lettere sko denne dagen. Mange av oss hadde sjekket YR, som lovet sol og varme, - og glemt å sjekke vinden. Det blåste skikkelig på toppene. Nede i skogen var det likevel sommer. Bussen tok oss opp til Folldal Fjellhotell, og vi sparte derfor en god bakke oppover, men likevel skulle vi opp en del høydemeter, nesten 200 av sorten viste det seg. Stien vi fulgte, brakte oss opp mot Skrabbane på 1074 moh. Planen var å stoppe flere plasser oppover lia. Kjell Magne ville vise oss en del blomster og lav. Planen ble nok så brutalt endret. Dag vi plutselig sto i et ormebol. Det vrimlet med orm, i hvert fall 6-7 stykker på et lite område. Jeg har aldri sett så mange hoggormer samtidig tidligere. Det ble litt kjapp gåing en liten stund... Vi fikk med oss en stopp, hvor Kjell Magne fikk vist oss einerlav. Denne, sammen med ulvelav er giftig, og bør helst ikke tas på. Oppe på snaufjellet, over trærne, gikk vi ut av stien og satte kursen mot toppen av Skrabbane. For meg var det en ny opplevelse å gå over rabber dekket med hvitmose. Det var god sikt fra toppen, i bakgrunnen lå hele rekka av toppene i Rondane. Under oss lå Bjørkeskoghøgde og Kamferhaugen. Vi fortsatte over flyene, dekket med lav og endte ut på vei, som tidligere hadde vært bane som ble brukt til å frakte malm ned til verket. Veien, og vi, stoppet ved Gortjønne. Det må ha vært både arbeidskrevende og tungt å få malmen først ut av fjellet og så ned til verket. Hele opplegget minnet litt om hva jeg så av gammel gruvedrift i Yorkshire. Vinden var merkbar over det åpne flyene, men da vi gikk over demningen og videre nedover og rundt Appelsinhaugen, fikk vi vinden rett mot, og den ble ganske sterk. Jeg reknet med at vinden var opp mot 24 m/sek . Med andre ord – stiv kuling, selv om det i så fall ville være helt i nedre kant av «stiv kuling». Nedover hadde vi hele tiden utsikt mot hele fjellrekka av topper i Rondane. En flott utsikt. Det ble ingen pause, eller lunch. Vinden ville gjort det til en kald opplevelse. Først da vi kom ned i skogen ble det igjen sommer. Vi stoppet ved Steinhaugsætra for kaffe og mat. Like bortenfor Plassætra var det vei, som brakte oss ned til Folldal verk. Det ble tid til en kikk på gruva og bygningene i tilknytning til verket. Imponerende mye så ut som om det kunne tas i bruk omtrent med en gang. Denne turen var ikke en spesielt lang eller tung tur. Vi var ute i noen timer, men det ble ikke stort mer enn 11 kilometer tilsammen.4 poeng
-
Jeg kom meg på tur i 16 dager i sommer, uten ungene, for første gang. De er 7 og 10 år. Jeg tok permisjon uten lønn fra jobben, så hadde jeg ferie med de når jeg kom hjem. (16 dager =to arbeidsuker fri+ helgen før). Ikke alle som kan får det til, men jeg klarte det heldigvis 3-4 uker hadde ikke gått, pga. min kone jobber turnus.3 poeng
-
Jeg fyller og presser litt vann gjennom filteret og lar det ligge dagen før det skal i bruk, og skyller gjennom det med litt kloret vann før tørk. Har fungert fint for meg.3 poeng
-
Min kone arbeidet i skolen til hun ble pensjonist, og Trangia var brenneren alle skoler hadde for skole utflukter. Helt til alle skoler forbød bruken av dem. Det hadde skjedd for mange ulykker med stygge forbrenninger av både elever og lærere. Og likevel, så var disse ulykkene så enkle å unngå. Hvis bare lærerne, for det er de som har ansvaret , hadde tilegnet seg ett minstemål av kompetanse. Å lære seg å knytte skoene er vanskeligere enn å lære seg å fyre på en Trangia på en trygg måte. Da mine guttene begynte å dra på turer på egen hånd, var det Trangiaen de ville låne. Fra de var ganske små visste de å sjekke med hånden nedi brenneren, før de kom med rødsprit flasken. Det er blitt er problem i vår vestlige, påpassede og til dels bortskjemte sivilisasjon, at vi må skånes. Vi kan ikke ha ansvar for noe som helst. Derfor må amerikanske bilbatterier merkes med teksten "ikke drikk innholdet". Jeg oppdaget det også i 2019 på en liten tur opp en gondolbane opp til ett slags "Resort" oppe i Sierra Nevada i Nevada. Det første vi fikk vite da vi kom opp dit, var at "all the trails are closed". Mitt første spørsmål var jo hvorfor og det andre var hvordan. På det første spørsmålet var svaret enkelt. Pga mye snø den vinteren var enda ikke all snøen smeltet på stiene. Man kunne gli og skade seg. Eller tråkke gjennom snøen og skade seg. Og dermed var stiene stengt. På spørsmålet "hvordan", var svaret med skilter. Altså kommenterte jeg, da kan jeg jo gå en tur på stien likevel? Jeg er ikke redd snø. Jeg har sett snø før, og faktisk gått på snø også. "You will be escorted off the mountain" var beskjeden jeg fikk, hvis jeg dristet meg til å ta sjansen. Trangiaen er ett supert system, veldig enkel i bruk og noe av det tryggeste man kan fyre opp med der ute. Mye tryggere enn alle brennere som må forvarmes. Synd jeg ikke har noen lenger, for guttene mine tok de to jeg hadde med seg, da de flyttet ut for ett par tiår siden. Jeg må kjøpe en Trangia igjen...3 poeng
-
Følger tankegangen din, men med to (relativt) små barn er det å dra av gårde 3-4 uker for seg sjøl ganske uaktuelt. Og for meg er mye av poenget med MASSIV (og John Muir Trail, som er en annen drøm) det å være ute over lang tid, sammenhengende. Det er ganske få av MASSIV-strekkene jeg ikke har gått før på en eller annen annen tur, liksom. Å dele opp turen og ta litt nå og litt da blir ikke det samme. Det er det å loffe avgårde i 3-4 uker som lokker. Jeg har et håp om at det kan være realistisk gjennomførbart når jeg blir pensjonist 😅 (evt når ungene er ganske mye eldre). Karta har vi 🙂 skal sjekke lenka!2 poeng
-
Snakket med veterinærinstituttet i går. De har mottatt ørnen og venter på svar om fugleinfluensa. Om den prøven er negativ vil ørnen obduseres neste uke. Ved fugleinfluensa blir den nok destruert. Men rapport vil sendes viltnemnda og det er kun de som kan offentliggjøre resultatene. Jeg både ringte og skrev mail til veterinærinstituttet. Fikk hyggelige svar både på telefon og mail. Tore2 poeng
-
Mye av isbrevann kan ikke drikkes, siden det er så mye "sediments" i det. I nødtilfelle er det selvfølgelig mulig, men anbefales ikke. Litt problematisk når det på kartet kan se ut som om det er veldig mye gode vannkilder i nærheten, men alt er egentlig bare brunt brevann : ) Jeg TROR Katadyn-filteret vil ta det meste av dette, men jeg unngikk det for å ikke ende opp med et tett filter. Ellers er vannet i bekker og elver helt ok å fylle flaska med og drikke med en gang uten filtrering. Tilsvarende norsk fjellvann. Springvann også.2 poeng
-
@Beron Jeg vet at Trangia har statistikken mot seg. Det var derfor de ble forbudt i skolen. Jeg har en teori om hvorfor brennere som må forvarmes har en lavere ulykkesstatistikk. Det er fordi alle disse brennerne er litt kompliserte apparaturer der man faktisk må sette seg litt inn i virkemåten til dem, for å få til å bruke dem. Hvis man ikke tilegner seg ett minimum av kompetanse på disse, får man ikke kokt seg kaffe. De som ikke er villig til å tilegne seg ett minimum, velger gass. Der trenger man bare å vri på en ventil og stikke en fyrstikk borti, og ved Trangiaen trenger man bare å tømme en skvett sprit i skåla stikke en fyrstikk borti. Det er når man ikke vet mer enn akkurat dette, at disse brennerne er livsfarlige. USA ja, på akkurat den turen leide kona og jeg en tomanns kayak for en liten padletur på Lake Tahoe. Du verden så mange skjemaer og papirer jeg måtte signere før de slapp oss utpå. Men da vi kom til land, og skulle levere fra oss kayaken, kunne jeg ikke dy meg. Det hadde rent litt vann inn langs årene som samlet seg i bunnen og jeg var blitt våt i baken. Så jeg sa " I got a wet bottom. Who can I sue ?" Karen som tok i mot Kayaen var veldig alvorlig. "I dont think you have much legal standing complaining about wet trousers in a kayak... Sir. " Han tok det ikke som en spøk. Fikk beskjed av kona og søskenbarnet hennes som vi besøkte der, at å lime "sue" inn i hvilken som helst setning for spøk, ikke var noe man burde gjøre for ofte der borte.2 poeng
-
Ringte veterinærinstituttet i dag men de hadde fortsatt ikke mottatt noen ørn. Men den kommer nok etterhvert. Når det gjelder svar på obduksjon og analyse vil det sendes en rapport til viltnemda og da blir det opp til viltnemnda å dele den med meg som privatperson. Fikk ikke noen informasjon om tidslinje ellet når den ville være ferdig undersøkt. Skal følge og dele info når jeg vet mer. Tore2 poeng
-
1 poeng
-
Enig der. De fleste menn i min familie når aldri pensjonsalder. «Man må ville det man kan, før man ikke kan det man vil»1 poeng
-
Er det ikke bedre å slutte å drømme og i stedet starte planlegginga med en gang da? Kjøp kart, gå gjennom ruta, planlegg dagsetapper og eventuelle andre ting du vil få med deg under veis...planlegging er nesten som drømming, bare at man får mer konkrete resultater ut av det. Du kan følge ham på turen og dermed få et førsteinntrykk av hva du nå skal i gang med her: Bloggen: https://florus.no/ Levende sporlogg (halter litt, typisk etter halvgått dagsetappe): https://florus.no/kart/ Jeg følger med hver dag. Denne turen skal jeg nok gå (er i hvert fall på lista, så hvis jeg nu lever lenge nok og helsa holder...), men jeg har (minst) én annen langtur jeg skal gjøre unna først (muligens 3, men planlegger aldri mer enn en om gangen).1 poeng
-
1. Durston Xmid Pro 2. Veier 588 gram (bruker vandrestaver som teltstenger) og er et tomannstelt med geometri som angivelig er effentiv mot vind. Dyneema duk. Nettopp ankommet - er herlig romslig og var veldig lett å sette opp. 2. Tarptent Notch Li. Veier 620 gram (også vandrestaver. Innerteltet er «solid» og holder dermed noe mer på varmen. Brukt på fjellet og i områder hvor teltplasser er vanskelig å finne - 1 manns telt dette. Har bodd en uke i dette i strekk og det har virkelig vært dønn stødig mot hard vind (opp mot 19m/s). To store vestibyler også. Har to vegger og gir mindre kondens enn Xmid teltet som har én vegg (for det meste). 3. Slingfin Crossbow 2. 2.4kg og brukes på vinteren når jeg forventer hardt vær og mye snø. Urokkelig stødig når man supplerer teltstengene med skistaver. Helt innertelt som holder litt på varmen. 4. Big Agnes Tiger Wall UL2 Bikepack. 1.33kg. Brukes til bikepacking (festes på styret) eller når jeg trenger et telt med lite pakkvolum (latterlig lite). Brukes også på familieturer når vi må ha ekstra plass. Fantastisk telt men må settes opp med innerteltet først. Gir problemer når det regner. 5. Helsport Fjellheimen Camp 4 Superlight. 2.5kg. Teltet vi bruker på familietur, men som jeg er minst fornøyd med. Gir ikke plass til 4 brede madrasser så en voksen må sove ved siden av. Hassle å sette opp, og føles ut som om man bor i ei hytte avskjært fra omgivelsene. Varmt om morgenen. Smart med stort fortelt, men fordi man ikke kan åpne veggene i forteltet, føles det litt «bunkers» ut. Blir nok byttet ut etterhvert til noe som tar alle mann og fortrinnsvis noe som er litt mer luftig og hvor veggene/dørene kan trekkes tilbake.1 poeng
-
Ja, rødsprit er ikke optimalt. Det er vel at det er enkelt, vedlikeholdsfritt, relativt billig og at man fikk alt i ett praktisk sett som har gjort det så populært tenker jeg. Den selvsagte julegave/bursdagsgave til tenåringen som begynte i speideren eller med friluftsliv. Jeg ville nok valgt gass om jeg skulle innvie noen barn eller uerfarne i matlaging på tur. Det er litt enklere og mer intuitivt å forstå hva man skal og ikke skal gjøre. Og man lukter gassen om den lekker ut. Og de fleste vil nok intuitivt kvie seg for å tenne ei fyrstikk når de kjenner den lukta. Jeg vet ikke, men det er akkurat som om mange automatisk er mer forsiktig når det er gass. Helt av seg selv. (ikke noe galt i å være forsiktig da, bare så det er sagt)1 poeng
-
Ja, som skrevet tidligere i tråden. Original Trangia, i Trangia Triangle.1 poeng
-
Evnt så har man mer "fiskesekker, som f.eks Simms Dry Creek Z (som jeg har men valgte å legge ut for salg) eller Fishpond Thunderhead serien, som jeg bruker nå. Begge disse typene er ikke rolltop, som jeg synes er herlig. Og så bruker de TRU Zip glidelåser. Begge sekkene har 100% vann og luft tette hovedrom. De kan rett og slett holdes under vann uten at det trenger gjennom. Litt forskjellige løsninger på lommer og slikt, fordeler og ulemper med begge to. TRU zip har jeg på flere ting. Ja man må bruke litt mer makt på de, men har ikke tenner, og er kjempe enkle å holde i god stand, og ikke minst; helt dønn tette. Begge har avtagbare hoftebelter, Simms sin kommer med fastmonterte sidelommer til f.eks flasker, og har litt bedre innvendig sortering. Ta evnt kontakt så kan du få den til en grei pris.1 poeng
-
Jeg fyrer aldri i teltet mitt med innerteltet oppe. Jeg knepper av de fremste festepunktene og trør innerteltet helt ned i fotenden. Da er det høyere under taket og bare lyng/torv under brenneren. Det blir ganske rommelig da selv i ett tomannstelt.1 poeng
-
Linken fungerer dessverre ikke Er denne antar jeg ? https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/149739/Bachelor2010_bruk av brenner i telt.pdf?sequence=1&isAllowed=y1 poeng
-
Kom over denn studien. Jeg syntes den var interessant og relevant for oss her inne.1 poeng
-
Enig i det. Det skal ofte litt uflaks til også. Det som er verdt å merke seg er at uhell og ulykker så og si aldri er planlagt. De skjer til tross for at man vil unngå dem. Og naturlovene lar seg ikke overtale av alle de gode grunnene vi har til å handle slik vi handler. Tar det fyr i teltet, så brenner det, helt uavhengig av om vi roper ut at vi hadde veldig gode grunner til å fyre opp rødspritapparatet akkurat nå inne i teltet...og heller ikke argumenter som at akkurat nå passet det veldig dårlig at teltet tok fyr siden det er midvinter, storm og 3 dagsmarsjer til folk...🙃 Bra det ikke skjedde mer alvorlige ting enn at man måtte gjennskaffe utstyret som gikk tapt.1 poeng
-
Hvis du mister fisk på sluk og ikke på flue.... . . . . . . . . . . . . . . . . .........hvorfor fisker du ikke bare med flue da?1 poeng
-
Legg filteret i bløtt før du bruker det. Det tar en del tid etter å ha tørket helt ut før det renner greit igjen. EDIT: Oi, svarte visst på noe fra forrige side. Flere har allerede nevnt dette ser jeg nå1 poeng
-
Hehe. Har vel egentlig ikke noen god forklaring på akkurat hva som førte til det, er vel rundt 35 år siden det der. Kan vel egentlig bare skylde på klumsethet. Nå er det jo slik at man kan være uheldig å sparke borti mye rart, men få av de tingene man sparker borti, inkludert gass og parafinbrennere har potensiale til umiddelbart å skape en halv kvadrat med flammehav.1 poeng
-
"Trygt" brukes ofte der man ikke trenger kunnskap for å unngå ulykke. Jo mindre kunnskap som behøves, jo tryggere er det (konsekvensen ved ulykke betyr selvsagt minst like mye da). Problemet er å finne en god prosedyre som gjør at man aldri skumper til trangiaen som @Beron (eller kammeraten) opplevde å gjøre (hadde vært lit artig å høre akkurat hva som førte til det). Forslag til prosedyrer: Alltid ligge på magen i soveposen? Aldri forsøke å gå ut av teltet mens brenneren er i gang? (så alltid dobesøk før matlagingen starter) En tråd på tvers av teltrommet i andre enden der de som ikke er involvert i matlagingen (for eksempel ungene) ikke får lov til å komme forbi? Lekende unger kan jo fort dulte til mor eller far som prøver å etterfylle brenneren, så ungene får leke at de er gipsstatuer mens koking pågår? Bikja utenfor teltet under matlaging? Tviler på at noen har laget sånne prosedyrer i det hele tatt. Jeg har bare en: Jeg lager alltid maten på utsida av teltet. Jeg har dog ikke forsøkt dette i storm siden jeg ikke har ligget i telt i storm, men jeg tenker jeg ville ha drøyd spisinga til neste dag, eller dagen etter, for ligger man i ro trenger man ikke mat på en del dager. De få gangene hvor jeg har vært usikker på om jeg får kokt maten (pga vær eller andre forhold), så har jeg med mat som kan spises uten å kokes. Det er mulig å planlegge sånn også. Prosedyrer er alltid en grei måte å unngå ulykker på. Jeg legger i tillegg lokket på brenneren i et halvt minutt eller mer, riktige veien så det slutter helt, men uten å skru det fast. Jeg tar ut gummipakningen først da.1 poeng
-
Takk for tips. Hører med til historien at Katadyn nå sender nytt filter etter at jeg skrev det samme til dem.1 poeng
-
Silva sine er robuste og vanntette, https://no.silvasweden.com/products/360-lap-25l . Står 15" men får fint plass til en 16" MacBook Pro i den. Separate glidlåser for laptop og hovedrom.1 poeng
-
Jeg har en Davis Daypack men ville valgt en Belmont eventuelt en av pannier modellene om du vil ha dobbel funksjon. Grunnen er de vanntette glidelåsene som aldri er helt vanntett her i den ville vesten. Denne modellen har som du ser stoff som beskytter glidelåsen mot rennende vann.1 poeng
-
https://northstbags.com/collections/everyday/products/belmont-backpack?variant=396805160961561 poeng
-
Om du vil ha en til tur vil kanskje noe i DCF være aktuelt, for eksempel custom fra Zimmerbuilt.1 poeng
-
Hvilken binding har du? Bindingen spiller også inn, er det for stor høydeforskjell mellom foran og bak, blir vinkelen forover brattere, og tilsvarer en litt mer foroverlent støvel. Marker Alpinist f.eks er tilnermet flat. På kortere støvler (mindre størrelse) gir dette brattere vinkel enn store støvler.1 poeng
-
Støtter MC-sekk. Kanskje ikke det første jeg ville tatt på fjelltur, men... Vanntetthet får en litt annen betydning når det skal være vanntett i pissregn og 100 km/t1 poeng
-
Denne ser jo grei ut: https://www.widforss.no/vaude-proof-28-phantom-black1 poeng
-
Skal du ha 100% vanntett, blir det nok rulletopp sekk. Dog, jeg vil slå ett slag for denne: https://crux.uk.com/product/mag-22 Jeg kjøpte den i 2016 etter å ha lest om den i "hva har du kjøpt nå" tråden. (Kjøpte fra siden i linken ovenfor) Den er ikke 100% vanntett, da det kan sipe inn vann i glidelåsen, men jeg har brukt min i både godt med regn og sludd uten at jeg har hatt antydning til vanninntrenging. Hovedrommet er kun ett stort rom, og så er det en lomme i front. Paddingen i ryggen gjør den behagelig å ha på ryggen selv om det er litt hummer og kanari i sekken. Det jeg savner på denne er en bryststropp, noe jeg skal sy på når jeg får ånden over meg. (Det er tynt hoftebelte, så man bærer lasten på skuldrene) Bruker den primært til bruk i skibakken og korte skiturer, sykkelturer når det er regn, turer i skauen når det er regn, generelt når det er vått (regn, sludd og snø). Det er helt kurant å kjøre nedoverski med den på ryggen selv om det ikke er bryststropp, men det savnes åkke som. Sekken er eksepsjonelt slitesterk. Jeg har gitt den mye juling uten at det vises noe slitasje på den. Om min blir ødelagt eller jeg mister den, så kommer jeg til å kjøpe samme sekk igjen.1 poeng
-
Sekker som Silva 360 Orbit og Exped Torrent er vanntette og robuste sekker. Slipper overhodet ikke inn vann. Har Torrent som jeg har brukt daglig i to-tre år. God sekk som har lomme til laptop også.1 poeng
-
https://www.outnorth.no/sydvang/skaring-2p-dome-ul-tent?utm_medium=rt&utm_source=rtbhouse&utm_campaign=kupoltält#HauteRed Koden off-15 gir 15 prosent ekstra. Da blir det 1360 ferdig levert på døra. Tore1 poeng
-
Jeg har med både crocs og Salomon slab ultra 3 terrengjoggesko (i tillegg til fjellstøvler), tror begge de skal være ok å vade med. Og crocs er jo geniale campsko (veier 250g). Og staver, som er supert ved vading. Men da har jeg flere alternativer iallefall! Jeg har jo god tid, så det er ikke noe problem om jeg må gå litt omveier hvis kryssinger byr på utfordringer. Men høres ut som plan A kan være Storelva ved det gamle vadestedet (stien lengst sør) og ikke krysse Kjukkelelva, men fortsette nord/nordøstover og enten prøve å krysse Biseggelva eller følge den oppover og worst case mot nordre Biseggvatne og videre der hvis elva byr på trøbbel.1 poeng
-
Er det en hotellpute? Du må nok kjøre minst 2-manns telt på tur, Albert trenger litt plass han og! Digger det 👍1 poeng
-
1 poeng
-
www.msrgear.com/ie/stoves/stove-accessories/lowdown-remote-stove-adapter/11582.html Slangen kunne gjerne vært noen cm lengre. Det går med 430g gassboks, men fortrekker nå bitte litt mer avstand, så for min del blir jeg primært å bruke den med 230grams (ev 100). Testet den i dag med følgende brennere, alle funket ok: MSR Pocket rocket. MSR Pocket rocket 2. Soto Windmaster. Soto Amicus. Optimus Crux. MSR Reactor. Jetboil Minimo. Jetboil Flash lite. Note to self: husk å åpne regulatoren på brenneren skikkelig først, spesielt for Jetboil og Soto, de har litt lang "dødgang".1 poeng
-
Jeg fant jo flere artige filmklipp her som er relevante for tråden. Dette er fra kryssing av Bisseggelva i 2019. Det hadde vært temperaturer opp mot 20 grader i 4-5 dager mener jeg å huske, så det var en del vann i elva. Untitled2.mp41 poeng
-
Har ikke med pute på tur, men bruker pakkposen med ekstraklær og fyller denne gjerne med dunjakka er det mulighet for det hvis ok temperatur på natta, på sommerstid ofte. Jeg har et triks jeg gjerne kan dele i samme setting. Jeg bruker en bomullstrøye eller bomullst-skjorte som "laken" i hodeenden på det oppblåsbare liggeunderlaget. Trer T-skjorta ned på underlaget og legger "puta" inni. Da ligger "hodeputa" rimelig stabilt, på rett sted, gjennom natta. Samtidig er det digg å ha bomull som underlag og ikke plastikk. Jeg bruker nemlig posen oftest som dyne i sommerhalvåret.1 poeng
-
Jeg har prøvd nesten alle luftputer på markedet, også de med ett lag dun eller fyll på toppen. Skulle jeg valgt en blir det Exped Air pillow, men hodet ruller mer rundt på luftfyllte puter og det blir hardt på øret om jeg ligger på siden noen timer uansett hvor mye/lite luft jeg har i puten. Klær i pakkpose fungerer ikke for meg, dessuten er det ikke alltid myke klær til overs å bruke. Jeg har to løsninger som begge er mye mer komfortabel: Fiberpute: Dette har jeg brukt lenge. Jysk selger en pute med ganske lett og komfortabelt fiberfyll. 35 kroner koster den for tiden: https://jysk.no/soverom/puter/fiberfyll/basic/pute-400g-breidtinden-50x70?gclid=CjwKCAjw0dKXBhBPEiwA2bmObZ-xmCCnvnH0rthMJbR6aR2jfIyl0XeZ9AFkTsg7gTdOrH2dZ3nRCxoC16sQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds Jeg har sydd egne småputer til oss, man kan også bruke stoffet puten er laget av til 2 stk lette puter. 150 gram per stk, og putter man de i kompresjonstrekket sammen med soveposen ta de svært lite plass. Det er kun 85 gram mer enn luftputen min uten pakkpose! Denne røde puten har veid 250 gram når jeg hadde fyllt den med rester fra en gammel babydyne, men dette fyllet fra Jysk puten gav betydelig mer volum for vekten. Løsning nummer to pakker også relativt lite om man finner en trang pose å bruke, men tar litt mer plass og veier 470 gram. Det er en reisepute i memory foam fra Jysk, og den er alvorlig komfortabel! Fullt på høyde med puten i sengen hjemme og passer også svært bra for sidesovere siden den gir litt høyde. Jeg ble overrasket over hvor god denne er å ligge på! Denne kan nok klippes litt kortere og sys igjen om man vil spare vekt/volum, men tar man med seg denne er man trolig på tur med pulk/kano/kajakk eller setter høy komfort som hovedfokus.1 poeng
-
Har BeFree-filteret tørket under lagring, må det alltid fuktes opp før tur igjen, det er også min erfaring. Men da renner det veldig bra igjen. Jeg fyller bare flaska helt full, skrur på filteret og lar det stå en dag eller to før tur. Bytter vann innimellom og tester gjennomstrømming.1 poeng
-
God tur! Spar medfølelsen - folk som ikke tåler at det lukter folk på bussen fra Haukeliseter er på feil buss.1 poeng
-
TUSEN TAKK til alle som har bidratt til diskusjonen. I morgen går turen fra Jostedal til Sota Sæter og så er MASSIV i gang for min del. Sekken havnet på 7.6 kg totalt, hvilket ikke er aller verst. Jeg sender imidlertid noen medlidende tanker til de stakkarene som eventuelt blir sittende ved siden av meg på bussen hjem fra Haukeliseter. En lærdom til neste gang er at jeg skulle sendt en pakke med rene klær til Haukeliseter for returen. I jakten på lavest mulig vekt har jeg én T-skjorte på og én med, samme med boxer og sokker. Kjenner allerede medfølelse for de andre på bussen.. Rent bortsett fra det er jeg klar for tur. Hvis noen er nysgjerrige kan de følge turen på https://florus.no som oppdaterer progresjon fra Garmin inReachen hvert 5. minutt. Jeg tar én dag av gangen, og satser på at min nye hofte (2015) holder så langt som mulig. I verste fall får jeg dele opp turen over flere sesonger. Bra blir det uansett!1 poeng
-
Helt enig, men som @Humbug er inne på så skal vi vel være ytterst forsiktige med å anbefale bruk av brenner i telt uansett type(?). Heldigvis er et Trangia 27 (eller 25) med spritbrenner så uendelig mye mer enn 😂😂 Det er et MEGET stødig, driftssikkert og pålitelig system etter min erfaring. Jeg har selv hatt noen nære velt og kraftige skump uten noen form for dramatikk. Du skal virkelig være uforsiktig og uaktsom for å oppnå det du beskriver. Eller ha utrolig uflaks,,, Helt personlig synes jeg det er rart å gå fra å være storpatriot av et produkt til å forkaste produktet på grunn av en brukerfeil. I dette tilfelle å sparke til en brenner. I min verden går brukerfeil på brukeren og produktfeil på produktet. Er et produkt utsatt for gjentagende brukerfeil av samme type, så må man selvsagt se på konstruksjon av produktet eller på opplæringen av brukerne.😊 Jeg har med overlegg forsøkt å velte et brennende stormkjøkken for å erfare hvordan det utarter seg: - Det skal overraskende mye til for å klare velte stormkjøkkenet slik at mesteparten av spriten renner ut. Brenneren har et innvendig reservoar, slik at all sprit i "koppen" ikke umiddelbart kan renne ut. Selve konstruksjonen til stormkjøkkenet er også veldig stabil. Om et velt først skjer, slik at sprit renner ut, så brenner selvsagt spriten godt. Helt klart en lite ønskelig situasjon vi for en hver pris vil unngå. Det sagt, så oppleves brannen/flammene mer rolige og kontrollerte sammenliknet med bensin. Oppfører seg ganske likt som parafin/tennvæske. - Det skal overraskende mye til å skumpe noen dråper ut av brenneren. Og om det skjer, så holder dråpene og flammene seg stort sett inne i selve stormkjøkkenet, oppe på den perforerte "plattformen" hvor brenneren er senket ned. Min personlige erfaring er at jeg har hatt færrest uhell, branntilløp, minst utfordringer og trøbbel med spritbrenner i Trangia 27 og 25 etter drøye 38 år med egenstyrt friluftsliv. Jeg bruker fortsatt mine andre brennere jevnt og trutt for å høste erfaringer og holde ferdighetene i bruk av disse ved like (Optimus Svea 123, Optimus Hiker 111, MSR Whisperlight, Coleman Feather 442, MSR Reactor, Trangia Triangle, Trangia gassbrenner til stormkjøkken, med flere). Skulle jeg bare valgt én brenner og ett system, så er det fortsatt uten tvil Trangia 27/25 med spritbrenner og vintertilsats som gjelder for meg. Dette er det eneste jeg kan stole på at virker når det drar seg til med ruskevær og kulde. Ikke lettest, ikke raskest, ikke høyest effekt. Men høy virkningsgrad, mest driftssikkert, robust, fleksibelt, stabilt, og i mine øyne like trygt som andre brennere med fast vindskjerm, og tryggere enn de brennerne som ikke har fast vindskjerm. Som nevnt når jeg startet tråden i 2019, så var hensikten å løfte frem de positive sidene med spritfyrt stormkjøkken. For det er flest positive sider, og de negative sidene blir minimert betraktelig når man lærer hvordan produktene skal brukes. Det er allerede så mye negativ omtale av spritfyrte stormkjøkken i mange fora, mye basert på regelrette brukerfeil, at ny-introduserte folk til friluftsliv blir lurt til å tro de må kjøpe dyrere og mer kompliserte løsninger. Dette er en uting, og noen må si i fra om det! Trangia stormkjøkken er selv den dag i dag et meget godt og egnet produkt for det meste av friluftslivsaktiviteter, og det fungerer helt utmerket med spritbrenner også, selv om det kanskje er aller enklest å bruke med gassbrenner til kokkelering som krever noe mer enn bare et oppkok - men det blir en egen tråd i så fall😉 God tur!1 poeng
-
Jeg synes heller ikke smaken fra Micropur er plagsom. Verre med jodbaserte ting... Det tabletter ikke egner seg til er grumsete vann - men det står ganske tydelig på pakka, mener jeg. På den annen side tetner vel filtre også ganske fort om ikke vannet er relativt klart i første omgang.1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00