Vinnerliste

Har en hund, Warg, som fylte 7 mnd på torsdag. Nå ble det tid for å teste om byhund også kan være fjellhund. Kjørte fra Oslo til Hemsedalfjellet fredag ettermiddag. Hadde sett for meg en spesifikk fjelltopp, men siden vi kom frem sent, det var litt mørke skyer og noen regndråper, valgte jeg i stede en minitopp. Parkerte ved Eldrevatnet i Lærdal kommune (ca. 30 min kjøring fra Hemsedal). Gikk mot Eldrevassbergi. Warg var foran meg og trakk i båndet hele veien opp. Etter å ha gått ca. 1,7 km og fått noen høydemeter & utsikt, snudde vi og gikk ned igjen. Spiste litt mat, før vi kjørte mot Hemsedal, og videre til Hornslie parkeringplass (ved Hydnefossen). Da var det leggetid. Mye sau på parkeringsplassen, derfor valgte vi den enkle løsningen med å sove i bilen. Sauene holdt på ganske sent, før de endelig tok kvelden. Sauene begynte på igjen rundt 5-tiden i dag tidlig med å rote rundt bilen. Totalt sett ble det en kort natt med veldig lite og dårlig søvn. 07:00 var vi klare for en ny fjelltur. Det gikk sent med meg oppover (=veeeldig dårlig form). Kom oss opp på Slettefjell, der vi spiste frokost i morgensolen. Ønsket en lengre tur i dag, men hunden begynte å syte noe fælt. Bestemte at det var best å snu, og avslutte turen. Han virket ikke så interessert i å gå langt så tidlig på dagen. Det ble stort sett bare hundebilder, siden jeg nå endelig har noen å ta foto av.

Du finner nok infoen du trenger her https://forskning.no/partner-bakterier-mat-og-helse/spekepolsa-er-full-av-bakterier-det-gjor-den-perfekt-til-a-overleve-sommervarmen/1193834

Ei 50 år gammel hagle er definitivt ikke utryggere enn en ny billig hagle du plukker ut hos XXL. En gang for lenge lenge siden, var kvalitet og finnish på ett mye høyere nivå enn i dag også på de rimelige haglene. Ok, kanskje ikke finnish med en Star/Baikal hagle fra soviet epoken, men robust og trygg var den. Den gangen var for eksempel blånering av stål standard for alle hagler. I dag er de rimeligste ikke blånert, men eloksert. Og mye annet. Jeg kjøpte en Winchester 101 o/u fra sekstitallet her for ett par år siden. Man kan definitivt få hagler i dag med like god kvalitet, men man må opp i pris endel. Masse av de rimelige på supertilbud er rævva i forhold. Ikke vær redd for hagla de du, hvis den ikke har opplagte skader. Den er like trygg som en ny plukket opp hos XXL. Og valget av hagl er ikke mellom bly og stål. De fins mange matrix varianter med myke hagl, som haglen din liker mye bedre enn stål.

Excel-nerding 😍 Over 4000kcal om dagen høres voksent ut! Ikke med tanke på hvor mye som forbrennes om dagen, men hvor kjedelig det er å spise så ofte/mye på tur 😅 På min Island-kryssing i sommer fikk jeg vel i meg stabilt ~2200 kcal på en standard dag. Åpenbart for lite i det lange løp, men jeg ser ikke for meg at jeg kunne doblet inntaket noe særlig heller. 6 kg lettere etter 1 mnd på tur 🙄

Mellomste datter på 16 hadde komponert rute fra Sørkedalen i Oslo til Hønefoss. Turen gikk over Oppkuven, Storflåtan og rett under Ringkollen. Uvant å ikke ha kontroll over kart og valg av rute men veldig hyggelig tur med 2 overnattinger. Leir ved Store Oppkuv-vann. Fuktig og tett urskog. Her vanker det ikke mye folk. Kamp mot jungelen opp til Oppkuven. Endelig Oppkuven. Super leirplass ved Storflåtan. Mye bær i marka nå. Både blåbær, bringebær og markjordbær. Ved Smeden og buss direkte til Peppes pizza.

Hei, felles teltfanatister, gramjegere og turteoretikere. Jeg har i 6 måneder storkost meg med å planlegge et prosjekt som jeg her skal presenterer for dere: 🎯Mål: Norge på langs i to deler, hver del ca. 50 dager, på mellom 1200-1300 km hver. Del 1 starter neste uke og varer gjennom hele sommeren 2022. 🥾Rute del 1: Fra Setertjønnhytta i Skjækerfjella, Norges geografiske midtpunkt, sørover til Lindesnes. ⏳Tidsbruk: ca. 50 dager. Start 23.juni og forventet ankomst Lindesnes i midten av august. 🎒Utstyr: Se egen liste i bunn av tråden. Målet er å pakke så «fornuftig-lett» og trygt som mulig (med all research og kombinatorikk dette innebærer). 🌄Format: Turen til det sørlige fyret er delt opp i 9 etapper, hviledag/depoter hver 7ende dag. 75% av turen gjør jeg alene, men over Jotunheimen og Hardangervidda sammen med storfint følge. 📡Oppdateringer: @mortenanst på instagram 🔮Planlegging: Der andre kanskje velger å føle seg litt frem og gjøre det enkelt, har jeg gått i stikk motsatt retning. La oss dykke litt inn i galskapen: Under ser dere selve hjernen bak turen. I dette excelarket har det sammenstilt utstyrsliste, pakkeliste, vekt- og kalorifordeling, etappeoversikt samt depot og matplanlegging. Lighterpack ble litt for endimensjonalt for en slik tur. Ved å lage min egen får jeg god oversikt og det er fantastisk måte å sørge for at man får med seg alt. Overkill? Ja. Forlengelse av turgleden? Max. Bakgrunnen for å ha dette detaljnivået er at jeg går mye alene og må ta med meg/sende akkurat det utstyret og mengden mat som trengs - selvfølgelig med en sikkerhetsmargin - for å (1) ha en så fin og trygg naturopplevelse som mulig, (2) ha minst minst mulig vekt på sekken og (3) komme meg smooth i mål. ⚖️Vekt: Basevekten på sekken kommer til å ligge på mellom 9287 og 10622 gram, og jeg bærer med ca 900gram mat (ca. 4100kcal) dagen. Utstyrserfaringene jeg har gjort meg både før og under turen kommer jeg til å legge ut etterhvert. 🛠Noen utstyrsdetaljer: Telt: Dan Durston X-mid 1p V2. Silpoly ytterduk, avhengig av staver + Har også med stargazer-kit til denne. Vekt 795g eks staver. Sekk: Gossamer gear mariposa 60l og Osprey Atmos 65l. Vekt 865g/2200g Sovepose: Cumulus X-lite 300 900FP overfylt (-2C limit) og Western Mountaineering Ultralite (-7C limit). Vekt 476/820g. Liggeunderlag: Thermarest Neoair Xlite RW. Vekt 460g. Sko: Alfa Walk King Air, Alfa Bregne og Arcteryx Norvan LD2 trail. Vekt 260/370/640g per sko. 🗺Rutevalg: - Ca 1160 km langs T-merkede stier og veier. Dagsetapper i snitt på 25km og 3,5 km/t i snittfart. Jeg unngår bevisst for mye topper for å prioriterer fremdrift - Starter i hele Norges vollgrav, Trøndelag. Det har nå regnet sammenhengende i tre uker før turstart så jeg forventer å bli «dynnjblaut på fotan». Turen går derfra sørover mot Sylan og Røros, før jeg deretter skjærer inn i landet over Rondane. Etter noe fine dager i nasjonalparken forflytter jeg meg mot Jotunheimen og drar videre ned mot mektige Skarvheimen. Tett etter kommer gode gamle Hardangervidda og deretter berg-og-dalbanen, Ryfylket. Jeg har lite erfaringen i «heiane» så gleder meg stort til denne delen. - Avvik: Mest sannsynlig må jeg transporteres noe lenger vest enn jeg ville gått for å møte et turfølge i Jotunheimen. Kilometermessig blir det ca. like avstander. Av samme grunnen vil jeg, avhengig av forholdene i Trøndelag, starte på Rondane-etappen fra Røros eller Alvdal. Som straff for dette spiser jeg kun real turmat.

Jeg har akkurat samme erfaring som deg.

Helgetur i Nordmarka, der jeg fikk bekreftet at det er adskillig lettere å fange bær enn fisk.... I mangel på fisk var det bra at jeg tok med nødpølser.

Lørdagstur med fiskestang Utforsket et nytt området i går, i håp om fremtidige overnattingsturer. Det ble absolutt blinkskudd, både med fiske og turområde! Dette ble fort en ny favorittplass, her var det både stor nok fisk, bålplasser, og gode teltplasser og hengekøyeplasser i massevis. Her må man tilbake til høsten når det er lov med bål igjen og fisken har spist seg feitere. Overaskende lite insekter var det og, tror ikke jeg så en eneste mygg... Temperatur på rundt 22 grader og litt vind som gjorde at det ikke føltes for varmt. Perfekte forhold for en flott dag Et lite utvalg av bildene som ble tatt, både med kamera og mobil...: Liten og lett sekk, trenger ikke mer for en liten dagstur. Fremme ved området og vannene som skal utforskes. Fisk på første kast, så dette virker svært lovende. Veide 200gr. Fisk på tredje kast, og denne bøyde stanga litt mer enn forrige... Fisk igjen i nabovannet, tok ikke mange kastene her heller før den satt.. Bord med stoler Fisk i småpyttene i vassdraget, gadd ikke å veie den en gang... Matpause mens småfiskene vaket i vannet foran meg En del av vassdraget, men pga lite vann, så rant det heller ikke noe her.. Ikke lange turen i antall kilometer, men ble noen timer ren kosetur

Avsluttet Island-på-tvers eventyret mitt i går med totalt 40 km på asfaltkanten for dagen. Ikke så mye kule bilder fra akkurat den etappen, men de siste 6 dagene igjennom Laugavegur og over Fimmvörðuháls bydde på mye fint, dog med begrensede leirmuligheter (typ. Rundt fjellhytter ala DNT og campingplasser). Turen ble på totalt ~570 km over 26 dager, hvorav to ble brukt til hviledag. Litt før skjema fra estimerte 29 dager da jeg hoppet over noen hviledager og endret ruten bittelitt underveis. Sekken har vært alt fra ~19 til 30 kg, avhengig av hvor på turen jeg har vært. Det tyngste partiet ble en perfekt storm av nylig proviantering som skulle vare meg 13 dager i tillegg til å bære vann for 3 dager 😬 Noen utstyrskommentarer: - Urberg 12W solcellepanel har holdt meg fint gående på hele turen selv i ganske lite skikkelig finvær. Siste uken sluttet det ene panelet (av to) å fungere, sannsynligvis pga en dårlig kobling som ikke er mulig å felt-fikse. Effekten ble dermed halvert. Lukter reklamasjon. - Glidelåsen på låret på Norrøna Falketind heavy duty buksen har begynt å fuske. Dette er "mobillommen" min, så den går mye opp i løpet av en dag. Regner med at Norrøna fikser dette uten problem. - Alfa Impact fjellskoene ble skodd om til nye såler hos Alfa's skomaker før turen. Sålene har holdt seg på, og jeg er glad jeg startet med ferske såler- mye av lavalandskapet er RØFT på skoene. Men! Limingen på sålene tror jeg ikke har vært helt perfekt. Vann hadde en lei tendens til å trekke rett inn, og tuppen/toppen på ene skoen begynte å løsne noe. Delvis fikset med Gorilla-tape. Det blir nok en liten sak her og. - Camp/vadeskoene mine har vært helt konge. Hoka Sky Hopara. Mange bekker og elver er trygt krysset takket være disse. - Blitt enda mer fornøyd med Garmin Inreach + Explore appen, spesielt til å planlegge ruter og dagsetapper presist.

Det er akkurat det, er man heldig så treffer man på noen som har vurdert å kjøpe akkurat det produktet man vil selge og som er fornøyd med å spare om så bare et par hundrelapper. Er verdt et forsøk, og det var det jo åpenbar for @Bøygen her.

Etter en fuktig kveld på byen i går var det på tide å reise ut i Østmarka for å teste nye Fjällräven Abisko Dome 2-teltet! 25 grader, knallsol, perfekt badetemp i vannet, litt bevegelse i lufta og ikke en eneste person å se! Det blir ikke stort bedre! Dome-teltet virker å være flust av gode løsninger. Bare for å ta noen raske, angående ventilasjon: - To store dører som kan lukkes halvveis fra toppen (nedre del festes høyere opp i en liten ring - Tett innertelt/kun mesh i dørene alt etter hva man ønsker - To store ventilasjonsluker litt over bakkenivå i fot- og hodeende. Begge med mulighet for å justere åpning og tett/kun mesh - To stk ventilasjonsluker med mesh i taket som kan justere åpning Ellers er må jeg nok trene litt på oppsettet, som virket litt knotete - I vind spesielt kan jeg se for meg litt problemer om man er alene og ikke har gode rutiner på plass. Grunnen er at stangkanalene er sydd fast i ytterduken, som gjør at teltet så vidt jeg har skjønt MÅ reises når mer enn én stang skal settes helt inn. I det teltet reises er det "kritisk fase" hvor vind kan ta tak i det og bøye stengene som ikke er ordentlig inne enda. Jeg har ikke kjøpt teltet for å brukes i mye vind uansett, men det er greit å være forberedt med trening inne.

Fullt klar over det, og hadde fetet meg opp litt i forkant av tur også Å bære mer mat i et område med så få muligheter for etterforsyninger var rett og slett uaktuelt. Det er det jeg mente med at 4000 kcal er voksent - Altså i vekt og pakkvolum, men det er nok en god del lettere å etterforsyne i Norge. Men som du sier, nyttig å vite hvordan kroppen reagerer og fungerer etter x antall dager på x mengde mat. Jeg var aldri mer sulten enn det jeg fikk i meg for dagen heller. Merkelig egentlig. Siden jeg spiser myyye mer i en helt vanlig hverdag.

Når jeg aktivt deltok i DFS skyting, fram til ca '92, så var dette med en Krag Jørgensen produsert i 1905. Alle delene bortsett fra løp, avtrekk og skjefte var originale, med samme serienummer (min bestefar gjemte våpenet under krigen). Børsa fungerte helt uten problemer. Brukte standard 6,5mm ammunisjon fra Ramo.

Børsa i seg selv blir ikke sliten av å være gammel sånn som oss mennesker. Den kan selvsagt være behandlet dårlig eller ha blitt brukt veldig mye eller med feil ammunisjon, men i seg selv har ikke alder noe å si. Det har dog noe å si med hensyn til hvilken ammunisjon du kan bruke. Her vil en børsemaker gi deg gode råd. I tillegg vil han kunne etterse hagla, sjekke for slark og rense mekanismen om det trengs. Det må da være koselig å gå på jakt med ei hagle som man har arvet/fått fra nære familiemedlemmer eller venner? (forutsatt at den virker da). Da sitter det liksom litt historie i den. Det gjelder egentlig veldig mange ting som har lang brukstid, man får et personlig forhold til dem, kniver, primuser, kanoer/padleårer, verktøy, motorsykler, sykler, you name it....

Endte med å parkere ved Trondsbu og tok meg en rundtur, rundt Nordmannslågen og et godt stykke opp langs Eitro. Fin tur men litt langt å gå med tung sekk 👍

4000 kCal er ikke særlig mye det. Tommelfingerregelen sier at kvinner/menn har en basisforbrfenning på ca 20/25 kCal pr kg kroppsvekt (forbrenning når man er i ro). Veier en mann 90 kg blir det da 2250 kCal pr dag bare i basisforbrenning. Med 2200 kCal ville man da gått ned i vekt selv ved vanlig daglig aktivitet (komme seg på jobb, handle, ...). Ikke rart du da gikk ned i vekt. Men det viser også at man kan klare seg lenge på ganske lite mat om man bare vil, så nå har du en god erfaring å ta med deg videre.

Stiller antakelig ikke i en annen klasse 😬 når jeg skriver «løper ultraløp» så er det litt upresist, det dreier seg i hovedsak om rask gange ispedd rolig jogg når stien er flat 😂 nivået er mao svært lavt, men jeg synes det er knallgøy! Kilometertida/time på første dagen på fjellturen nå sist var punlig nærme det den er på ultraløp.. skal dog nevnes at løpbarheten på mange av stiene på vidda er bedre enn f.eks det likale løpet her hjemme.

Hvordan gikk turen?

Tenkte på denne tråden da jeg gikk på Hardangervidda i forrige uke. Pakka lett sekk (45 liter med telt, sovepose, liggeunderlag, gassbrenner og kjele, alt av mat for 5 dager) på ca 11-12kg vel, så ingen betydelig vekt på ryggen. Relativt tørt i terrenget, men var en del kryssinger av elver. Gikk strekkene Halne-Bjoreidalen-Hadlaskard-Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter (100km) på 3,5 dager. Helt nydelig med lave joggesko! Ikke noe vondt eller ubehag med føttene, og lite sliten i beina - selv etter dagsmarsjer på 28-38km påfølgende dager. Der føler jeg skotøy (og lett sekk) er mye av grunnen. Tørker kjapt gjør de og - en halv time etter vading er de behagelig tørre, vannet renner bare ut av dreneringshullene. Mulig jeg har flaks med anklene mine, jeg tråkker ikke over og savner ikke ankelstøtte - synes tvert om det er deilig med bevegelsesfriheten. Det er Altra Lone Peak 5 jeg bruker. Men hovedpoenget var egentlig å nevne at ved Hellevassbu møtte jeg en ung rogalending som gikk i Fivefingers barfotsko - evt bare barfot om det passa. Han hadde gått helt fra Finse barfot/i Fivefingers! 18-kilos sekk ved start. Jeg ble ganske fasinert! Han syntes det funka helt supert.

Reinheimen nasjonalpark er vel et av de områdene jeg har flest turdøgn i her i Norge. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi her er uante muligheter for spennende fiske, spektakulær natur, og man kan finne områder der man er helt alene. Disse turene har stort sett foregått på sommertid, så en skikkelig vintertur i Reinhemien, med pulk og pilkestikker, har lenge stått på den såkalte bucketlista. Midt i kaldeste desember 2021 og korona hengende over oss som er mørkt teppe, satt jeg å fattern og snakka om det vi ofte gjør, nemlig fisking og telttur. Etter å ha nevnt at en skikkelig pulktur i Reinheimen er en liten drøm for min del, kom responsen kjapt" Jeg er klar, når drar vi?" En dato ble satt, og begge brødrene mine bestemte seg for å bli med. Det skulle vise seg å bli en litt humpete start på hele opplegget. Jeg klarte å gå på tryne og brekke hånda, og vi måtte utsette turen noen uker etter legens anbefaling. På grunn av strenge koronarestriksjoner ble det heller ikke mulighet for minstebroren min å bli med. Så da dagen endelig kom var det meg, fattern og Kristian (storebror) som var klar for ekspedisjon Reinheimen. P.s. Det er lov å kalle en firedagers tur for ekspedisjon når alle deltagerne har passert 40. Storfisk i Reinheimen Det er begrenset med gode innfallsporter til nasjonalparken på vinterstid, flere bratte områder som er utsatt for skred gjør at alternativene er få. Vi valgte å starte på Billingen, gå til Torsbu, og videre til de mer uberørte områdene derfra. Det er merket vinterløype opp til Torsbu, om du skikkelig heldig kan du følge et scooterspor som kjøres opp av fjellstyret. Som seg hør og bør starta turen på roligst mulig måte på Billingen seterpensjonat, der vi fikk servert "kjøttkaker og tyte" av lokalslakta storfe, og en herlig frokost som virkelig la grunnlaget for resten av turen. På grunn av koronarestriksjoner fikk vi ikke servert mjødere, men kanskje like greit siden vi satset på tidlig avgang neste morgen. Billingen seterpensjonat.Kvalitetsfrokost. Første dagen var målet å gå hele distansen fra Billingen til Torsbu, men det skulle vise seg å bli rimelig tungt. Det gjorde ikke så mye, vi hadde blå himmel og strålende sol hele dagen, og det var virkelig flott å gå oppover langs Torsdalen. Vi hadde på forhånd forhørt oss ang snøskredfare, men fikk beskjed om at det sjelden var stor skredfare her. Likevel måtte vi ta hensyn på de mest utsatte partiene. Da vi ankom Tverråhytta så vi det som etter alt å dømme er spor av en jerv som hadde bykset forbi hytta, alltid kjekt å se spor etter rovdyr. Fra Tverråhytta er det et bratt parti som ble rimelig seigt, og ut på kvelden måtte vi kapitulere og slå opp telta bare et par små kilometer før Torsvatnet. Må ærlig innrømme at det var meg som var mest sliten. Fattern og brosjan kunne nok gått et stykke til, men jeg hadde ikke mer å gi. Det gjorde virkelig godt å endelig kunne ta det piano. Kvelden ble avsluttet på strålende vis med Real turmat, smågodt og en kald pils. Det tok ikke lang tid før alle tre gikk rett i koma. Fattern klar for tur. Brosjan klar for tur. Vi er i gang. Tok ikke lang tid før det første gnagsåret var et faktum. Ser ut som det skal være trygt å krysse her. Det var ren luksus å kunne følge scootersporet oppover mot Torsvatnet. Tung bakke mot Tverråhytta. For en dag! Tverråhytta, kan lånes via inatur for den som måtte ønske det. Energipåfyll! Tror alle var enig om at det gjorde godt å endelig kunne slå leir. Neste dag fortsatte vi mot Torsbu, og da vi ankom hytta satte vi kursen østover. Her ligger flere spennende vatn og dette er indrefileten i disse områdene spør du meg. Nå ble det slutt på scootersporet og vi måtte tråkke våre egne spor. Men det gjorde ingenting. På grunn de kjølige nettene hadde vi godt føre stort sett hele dagen, og det var ingen problem å dra pulkene her. Det er virkelig vakkert her på sommertid, men å være her på vinterstid var om mulig enda flottere. Med stekende sol hele dagen, og for så vidt resten av turen, kunne det ikke bli bedre. Flere ganger måtte jeg bare stoppe opp, ta en godt magadrag fjelluft og se rundt meg. Ta inn alle inntrykkene, den ville naturen og de spektakulære fjellene. Her var det ikke et spor å se, snøen lå helt uberørt. Det føltes på en møte som vi var de første menneskene i historien som tråkket her. Det ble skikkelig varmt i solsteiken og dagens etappe ble deretter. Vi slo like godt opp leir der vi spiste lunsj, ingen grunn til å stresse her i gården. Første leirplass. Kaffeslabberas Pulken ferdig pakket og klar for avgang. Torsbu i det fjerne, og snart var det slutt på scootersporene. Greit å holde seg unna disse skavlene, her hadde det nylig gått ras. Ingen andre spor å se enn våre egne. Her spiste vi lunsj, og endte like godt opp med å slå leir. Solen er i ferd med å gå ned og snart tar skyggen telta våre. Telt, solnedgang og utedass. Blir ikke bedre enn det. Det ble fast rutine å sette opp et par ståsnører når vi etablerte leir. Isboret med to forlengere kom akkurat gjennom med minst mulig margin. Jeg hadde ikke veldig trua på at det skulle bli noe fisk her oppe midtvinters, men det skulle vise seg at jeg tok feil. Vanlig prosedyre på morgen var gå ut, slå lens, så sjekke pilkestikkene. Å jaggu kunne jeg ikke se noen forsiktige rykk på den ene pilkestikka. Jeg dro den forsiktig opp og kjente umiddelbart at dette var fin fisk. Fasit ble 1 stk sprek fjellørret på 0,7 kg. Perfekt! Den tok på pilkestikke med lysblink og makk, så vet du det. Her oppe finnes det betraktelig større fisk, det har jeg opplevd selv. En ørret på 1,4 kg er min rekord. Første gang jeg isfisker i Reinheimen nasjonalpark. Gøy! Ferdig rigget. Det gikk akkurat, ca to meter tykkelse på isen. Bingo! 0,7 kg. Lunsj. Fire dager går fort i slike omgivelser og det helt fantastiske været. Vi kunne faktisk ikke ha truffet bedre. Dagene gikk med på, tja hva skal man si, egentlig ganske lite. Fatteren slumret i sola og nippet på en litt for sterk kokmalt kaffi. Jeg loffa rolig frem og tilbake for å sjekke pilkestikkene. Mens broderen, ingeniøren i familien, la ned mye arbeid i å bygge høgteknologisk utedass av snøblokker, og sittealkover av snø som kunne måle seg meg godsofaen hjemme. Det eneste som manglet var flatskjermen. Så her skjedde det en hel del som du sikkert skjønner. Vi leker ikke utedass her i gården. Vi hadde en lang diskusjon om hvilken topp dette er, fortsatt uavklart. Liten stopp for å drikke og kjøle seg ned. Liten topptur, du kan se telta våre der nede. En av mange solnedganger. Siste leir. Siste kveld før hjemreise. Turen ned gikk betraktelig lettere enn opp. Alle er solbrent og fornøyd. Å farte i dette området på vinteren ga virkelig mersmak, for en natur. Veldig artig at det faktisk ble fisk. Jeg har ikke hørt om noen som har fisket her på vinteren før, så det tror jeg ikke skjer ofte. I 2014 gikk jeg og Kathrine en 10 dagers tur i samme område på sensommeren, den turen kan du lese om her. Mens jeg sitter å skriver nå er allerede planleggingen i gang for en ny sommertur, fortsatt mange spennende vann der oppe som jeg har lyst å prøve. Om du har lyst å oppleve spektakulær og uberørt natur, spennende fiske og en skikkelig følelse av villmark så anbefales dette. Både på sommer og vinter. Men husk, spesielt på vinteren kan det bli ganske værhardt, selv om vi ikke opplevde det denne gangen. Så vær forberedt og ha skikkelig utstyr som tåler en trøkk, dessuten er det dårlig med mobildekning, så dette er ikke plassen om du ønsker å mose bilder rett ut på Instagram der og da. Heldigvis for det, hilsen gammel grinebiter, eller tre gamle grinebitere når jeg tenker meg om.Se hele artikkelen

Jeg har prøvd nesten alle luftputer på markedet, også de med ett lag dun eller fyll på toppen. Skulle jeg valgt en blir det Exped Air pillow, men hodet ruller mer rundt på luftfyllte puter og det blir hardt på øret om jeg ligger på siden noen timer uansett hvor mye/lite luft jeg har i puten. Klær i pakkpose fungerer ikke for meg, dessuten er det ikke alltid myke klær til overs å bruke. Jeg har to løsninger som begge er mye mer komfortabel: Fiberpute: Dette har jeg brukt lenge. Jysk selger en pute med ganske lett og komfortabelt fiberfyll. 35 kroner koster den for tiden: https://jysk.no/soverom/puter/fiberfyll/basic/pute-400g-breidtinden-50x70?gclid=CjwKCAjw0dKXBhBPEiwA2bmObZ-xmCCnvnH0rthMJbR6aR2jfIyl0XeZ9AFkTsg7gTdOrH2dZ3nRCxoC16sQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds Jeg har sydd egne småputer til oss, man kan også bruke stoffet puten er laget av til 2 stk lette puter. 150 gram per stk, og putter man de i kompresjonstrekket sammen med soveposen ta de svært lite plass. Det er kun 85 gram mer enn luftputen min uten pakkpose! Denne røde puten har veid 250 gram når jeg hadde fyllt den med rester fra en gammel babydyne, men dette fyllet fra Jysk puten gav betydelig mer volum for vekten. Løsning nummer to pakker også relativt lite om man finner en trang pose å bruke, men tar litt mer plass og veier 470 gram. Det er en reisepute i memory foam fra Jysk, og den er alvorlig komfortabel! Fullt på høyde med puten i sengen hjemme og passer også svært bra for sidesovere siden den gir litt høyde. Jeg ble overrasket over hvor god denne er å ligge på! Denne kan nok klippes litt kortere og sys igjen om man vil spare vekt/volum, men tar man med seg denne er man trolig på tur med pulk/kano/kajakk eller setter høy komfort som hovedfokus.

Glemte ordboka nå også.... så ble visst en ekspedisjon. 😉🙃 Tur fra fredag ettermiddag, til i dag ettermiddag. Telt, til en forandring fra køya, som er brukt siste to år. Fra Harestua til Sundvollen. Seks Kjentmannposter på lørdag. To på søndag. To i dag (fra tidlig 90-tall til 2016/19-bøkene.(har selvsagt ikke med bøkene, men kopi av teksten).. Har ikke begynt på de siste bøkene enda, det blir prosjekt når jeg er med de åtte jeg jobber med nå (og har tatt jevnt å trutt siden 2024). 08-10, 12-14, 14-16 er ferdig) 71 poster igjen i dette prosjektet. Når de ferdig, (uvisst når) supplerer jeg med 96-98 og 02-04 bøkene og dom er kommet de siste åra. De ligger å godgjør seg i skapet. Kom over to nye poster også... hvorav en var reprise.. så da er jo de check. 😊 Lite folk å se, og det liker jeg best.. God og mett hele veien (har jo alltid med mer mat enn nødvendig, tilfelle jeg blir ekstra fysen) Masse blå og bringebær, og fikk hørt hele Paradis av Henrik Langeland når jeg sløva på camp. (Anbefaler den serien hvor dette er foreløpig siste.. nr. 3) Kan livet bli bedre? Alt i alt.. drøye 9 mil. Herlich 😍🤩 Noen geografiske stikkord, i ulogisk/ukronolgisk rekkefølge Katnosa Retthella Bleiksjøen Branntjernhøgda Grimsvann Korpberget Målfossen Skamrek Gyrihaugflaka Spålselva Kan nesten legge opp turvirksomhet etter noe sånt. 😉

Ringte veterinærinstituttet i dag men de hadde fortsatt ikke mottatt noen ørn. Men den kommer nok etterhvert. Når det gjelder svar på obduksjon og analyse vil det sendes en rapport til viltnemda og da blir det opp til viltnemnda å dele den med meg som privatperson. Fikk ikke noen informasjon om tidslinje ellet når den ville være ferdig undersøkt. Skal følge og dele info når jeg vet mer. Tore

Har Vapor 4P. Det er stort. Mitt veier 4,2 eller 4,4 med plugger til alle fester og barduner. Måtte supplere med 4 plugger når det ble kjøpt. Det har helt tett innertelt, men man kan ha full myggnetting i dørene til innerteltet. Ventilene i ytterteltene kan være åpen eller stengt. Ikke myggnetting i ventilene der, det er meningsløst for myggen kommer inn i fortelt uten gulv uansett. Aldri kondens i innerteltet, og sømmene er helt tette i regn. Det er ventilasjon langs bakken også på teltet. Dragerne på glidelåsene er av bardunsnor slik at de ikke bråker i vinden. Teltet har enormt god plass og takhøyde innvendig, taket er nesten flatt og veggene er meget bratte. Stengene er vinklet nede, og har da vertikale sider nederst. Telter fungerer ypperlig i masse regn, snø og mild/moderat vind. I mye vind blir det mye vindfang på ett så stort telt med få og lange stenger og det er vanskelig å sette opp/ta ned om det blir ruskevær. 3p er nok bedre der. Forteltene er små. Men innerteltet er såpass stort at det ikke betyr mye for vår del. Andre ulemper er relativt stort volum og en del vekt nedpakket, samt kjipe bardunsnorer og strammere (lett å bytte om man vil). Kvaliteten er selvsagt en del hakk under premium, men bedre enn festivaltelt. Gulvet er tett. Legger ved noen bilder av teltet.

Jaggu bestilte jeg meg en Cumulus Panyam 450! Virker som en utrolig god 3-sesongs pose, og veier bare 810 gram. 600-utgaven virker nesten for varm til å brukes sent om våren og sommeren. Tusen takk for tips om merker, folkens! Jeg er helt ny på dette forumet - er det slik at folk er interessert i at man skriver noen linjer med erfaringer om produkter man kjøper? Skal man da i så fall starte en ny tråd?

Ingen ørn i dag! Da har den forhåpentligvis kommet seg på vingene frisk og rask. Tok en ekstra runde uten å kunne se noen fugl. En lykkelig slutt på denne historien så langt. Tore

Den andre halvdelen av turen er ofte å kjøpe inn nytt utstyr 🤓 Hele turen blir da innkjøp og planlegging... Jeg har noen slike turer i beltet. De startet med planer om bestigning av den ene eller den andre toppen, men endte opp med å bli handletur... Jaja, moro har det alltid vært lell...

Selv kutter jeg prisen i to om det er brukt. Men finn flommer over av folk som selger det til knapp reduksjon. Ting kan komme på tilbud, derfor skal brukt være vesentlig billigere på finn, mener jeg da

Impuls overnattingstur opp på et av byfjellene i Bergen før det skulle bøtte ned i 2 dager. Startet med å gå opp Ulriken på kveldstid og fant en flott teltplass et stykke bortover vidden.

En ting folk tydeligvis glemmer er at Monsen snart bikker 60 år (født i 1963). Ut fra kommentarer her virker det som om heltedyrkerne av Monsen fortsatt tror han er 25 (eller 38 som han var da han krysset Kanada) og kan gjøre hva han vil.

Uten at det er ett bevist valg, så har jeg etter de fleste praktiske definisjoner sluttet å se TV. Dermed har jeg heller ikke fått med meg at Monsen er på villspor igjen, sånn bortsett fra at aktiviteten i denne tråden har vært ett tydelig hint. Tok meg tid til å lese litt i tråden, og er oppriktig overrasket over hvor skuffet enkelte er over Monsen og hvilke forventninger som stilles til hva han skal produsere. Dvs. litt av den underliggende mekanismen kan jeg skjønne, Monsen er ett sterkt merkenavn, så noen forventninger vil alltid ligge der når navnet preger en TV-produksjon. Men verden er jo helt annerledes enn da Monsen begynte å lage TV-programmer, den gang var det praktisk talt en ny sjanger - og han hadde i praksis monopol på den type innhold. Nå har vi en overflod av tilsvarende innhold, både på TV og strømming, og mye av det kan vi nok takke Monsen for, da han åpenbart har inspirert mange. Jeg trenger ikke lenger Monsen for å se Monsen. Så var det kjendiser på godt og vondt. Jeg må skrive noen ord om det også.. Siden jeg klarer meg uten TV, så klarer jeg meg helt fint uten kjendiser også. I tillegg så er jeg såpass heldig å ha unger som er interessert i natur og naturprogram, så de få gangene familien samles foran skjermen er det gjerne for å se naturprogram. Det er derimot hevet over tvil at når kjendiser som f.eks. Victor Sotberg er med i 71° Nord, så fører det til en større interesse for disse naturprogrammene. Og som forelder så synes jeg alt av naturprogram som utkonkurrerer f.eks Roblox, Minecraft og sosiale medier er ett kjempe pluss, selv om det involverer kjendiser. Så selv om disse kjendisene kanskje skremmer bort puristene og Monsens ur-publikum, så er det kanskje ett akseptabelt kompromiss og ett effektivt verktøy for å nå ut til ett nytt publikum og få flere interessert i natur og naturopplevelser? Vi andre kommer jo til å oppsøke naturen uansett. Og kanskje til og med smugtitte på programmene.. Som en personlig anekdote, litt på sidelinjen, så husker jeg fra den tida jeg selv fulgte med litt på TV at jeg ble mer interessert i 71° Nord igjen når de begynte med kjendisversjonen. Ikke fordi kjendisene interesserte meg, men fordi hele programmet endret seg fra å handle om allianser og taktisk spill, til samarbeid, samhold og naturopplevelser. Og jeg kjenner meg igjen i podcast-analogien ovenfor. Selv om kjendiser stort sett er helt irrelevante for meg i sin innarbeidede rolle, kommer de som regel positivt ut av slike program. Du kommer litt tettere innpå og bak fasaden, og kan av og til lære noe nyttig av- og om mennesker og mennesketyper med helt andre interesser og veivalg i livet. Noen har gått fra tilnærmet idiot-status til å rett ut imponere meg.

Jeg bruker denne her: 😁

Jeg ville aldri anbefalt noen å gå i rondane uten fjellstøvler med en stiv såle. Det er svært mye stein i rondane og jeg mener en god ankelstøtte er ett selvfølgelig valg. Og med en ryggsekk i tillegg øker påkjenningene på ankler og fotblad.Lett å tråkke over på underlag som i Rondane.. Se etter korte utgaver av fjellstøvler, min favoritt er Crispi Skarven. En god investering i dine føtter for fremtidige turer. Godt fottøy er viktig for flere tiår frem i tid som friluftsmenneske.God tur.

Da tok saken plutselig en annen vending. Fikk melding fra viltnemnda nå om at de hadde vært og avlivet ørnen i dag tidlig. Trist men sikkert det beste for fuglen. Tore