Vinnerliste

Kvernmo: Han er ute hele vinteren på fjellet, alene. Elsker friluftsliv. Liker å filme og vise hvordan han har det på tur. Han viser oppsider og nedturer. Alt er ikke alltid greit på tur. Han viser store og små øyeblikk, kaffekoking og leirbål, dårlige dager og gode dager. Derfor er han veldig god underholdning.

Begynner å få dekt mine teltbehov ganske greit nå.🙄 Fjällräven Abisko Shape 2 Favorittteltet, kjøpt mars 2021. Det eneste jeg kunne ønsket meg i dette er mygg-mesh mulighet i ytterdøra, slik som Keb-teltene har. Blir brukt til alt-mulig/høyfjell/langtur alene, men ikke umulig med 2- Også brukt på vintertur i fjellet uten problemer. Har klart å raske opp 61 netter i dette så langt. Fjällräven Keb Endurance 3 Kjøpt januar 2022. Ekstrem/vintertelt til ski- og pulkturer, men blir nok foretrukket på 3-sesongsturer med selskap + eventuell hund for mer plass også. Øyner jeg et behov for et litt lettere Abisko Endurance 3 i tillegg? 😂 Planen er å beefe opp fotenden (kun én stangkanal) med dobbelt stangsett på pulkturer, da det er enden som må kjempe mest mot vinden i skikkelig uvær. Ikke at Keb-stengene ikke er råsterke fra før, men tenkt mer som ekstra sikring/backup. Teltet gjør seg svært godt i sterk vind. I video under var det vindkast oppe i full storm styrke (~25m/s), langs Femunden - Teltet lå riktignok bak en snømur. 14 netter i dette så langt. IMG_6800.MOV Fjällräven Abisko Dome 2 Nyeste teltet i samlingen, kjøpt august 2022 - ubrukt, men første lavterskel prøvetur blir denne helgen! Teltet erstatter et Marmot Limelight 2p, og vil primært bli brukt som et alt-mulig-telt hele året, spesielt i skog og mark hvor tunellteltene ikke er optimale, men sikkert også litt høyfjells på sommerstid. Ut i fra første oppsett hjemme i stua skal jeg nok bli fornøyd med dette! Veldig god takhøyde og to veldig store fortelt (til kuppeltelt å være). Ønskeliste - Et veldig lettvekts 1-mannstelt står på ønskelisten for fremtidige telt, da med bruksområde mer ala topptur-vandring. Abisko Lite 1 er nok en sikker vinner her.

Og husk å bytte ut klikkpatronene med ordentlige patroner.

Tenkte på denne tråden da jeg gikk på Hardangervidda i forrige uke. Pakka lett sekk (45 liter med telt, sovepose, liggeunderlag, gassbrenner og kjele, alt av mat for 5 dager) på ca 11-12kg vel, så ingen betydelig vekt på ryggen. Relativt tørt i terrenget, men var en del kryssinger av elver. Gikk strekkene Halne-Bjoreidalen-Hadlaskard-Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter (100km) på 3,5 dager. Helt nydelig med lave joggesko! Ikke noe vondt eller ubehag med føttene, og lite sliten i beina - selv etter dagsmarsjer på 28-38km påfølgende dager. Der føler jeg skotøy (og lett sekk) er mye av grunnen. Tørker kjapt gjør de og - en halv time etter vading er de behagelig tørre, vannet renner bare ut av dreneringshullene. Mulig jeg har flaks med anklene mine, jeg tråkker ikke over og savner ikke ankelstøtte - synes tvert om det er deilig med bevegelsesfriheten. Det er Altra Lone Peak 5 jeg bruker. Men hovedpoenget var egentlig å nevne at ved Hellevassbu møtte jeg en ung rogalending som gikk i Fivefingers barfotsko - evt bare barfot om det passa. Han hadde gått helt fra Finse barfot/i Fivefingers! 18-kilos sekk ved start. Jeg ble ganske fasinert! Han syntes det funka helt supert.

Min gamle og trofaste Star Baikal 12/70 er mitt favorittvåpen. Jeg traff ei rype med den en gang. 😁

Endelig klar for tur! Blir fra Trondsbu, mot Sandhaug og Nordmannslågen, Besso og kanskje inn Dimmedalen. Lettere sekk enn turen i fjor i Femundsmarka, selv om jeg har med ferskvarer som mattilbehør denne gangen..

Ganske god dag om det er patroner i børsa - uansett hvilket slag - har jeg hørt 😏

Presse den med å skyte på for lange hold. Hagler liker ikke det. Som å skamkjøre en bil. Reduserer salgsverdi. 😉 Men mest av alt en liten fleip. 😁

Det er når det bare blir bomskudd etter bomskudd. Som oftest fordi du har glemt å dra en huggorm syv ganger forlengs og baklengs gjennom løpene. I sjeldne tilfelle er det feilberegning av avstanden. Rypa går opp på femti meter og du tror det er 15 meter og brenner løs. Er gjerne da rypa skratter ekstra lenge. Gamle jegere leter etter huggorm med riktig mønster, erfarne jegere skjønner (langt om lenge), at man kanskje bør gjøre noe litt annerledes.

Det viktigste er at hagla ikke er presset på lange hold.. 👀

Frakt hagla demontert (to eller tre deler), og diskrét. Den bør forsvinne inne i en romslig bag eller sekk. Uten ammunisjon, men med papirer fra arveoppgjøret som viser at du er eier pluss egen ID. Da har ikke politet noen grunn til å stoppe deg og om de så gjør, så har du ditt på det tørre. Om du får grønt lys fra børsemaker, så bør hagla registreres. Uten våpenkort, ingen ammunisjon. Arv av uregistrerte hagler er en helt hverdagslig sak. Vi har et regelverk det kan stilles spørsmål ved, men det er ingen dumme spørsmål. Hør forresten med børsemaker om du kan få være med når børsa åpnes. Jeg finner det nyttig å vite akkurat hvordan mekanismen i våpenet virker. Det er mye forskjellig der ute. Hvis du f.eks bare har en avtrekkersikring, så er det noe du bør vite om slik at du kan ta hensyn til det. Jeg har gått et par år med en gammel og b-b-billig hagle og svevet i den tro at en god trøkk ville få rukkelverket til å gå av. Når jeg så etterhvert plukker alt fra hverandre, så er sikringen en enkel kryssbolt, javel, men den stopper både avtrekkeren og fjæra som driver hanen. Hurra - sikringen er langt bedre enn jeg trodde og stressfaktoren rundt fall og knall i terrenget synker betraktelig. Nyttig tråd fra Kammeret: https://www.kammeret.no/topic/85488-baikal-frå-syttitalet/ (NB! Den typen behandling av skadeskutte dyr er feil på mange måter)

Er det ikke stikk motsatt da? De siste årene har han ikke filmet noe men heller fokusert på å være tilstede i nuet og på tur. Syns det står respekt av det valget. Egentlig uenig der og. De «gjøremålene» - slik som å jage bjørn eller fange gode stemninger på tur kunne vi vel sett mer av. Syns han kom godt fra det når han viste usikkerhet når han traff noen jenter på tur og ellers i fortellinger om bestefaren osv. Men både Kvernmo, Monsen og han som er 1000 dager ute har ofte et behov for å forsvare at de har tatt det valget med å bruke all tid til friluftsliv. Akkurat den biten syns jeg kanskje man kunne tone litt ned. Mennesket er et flokkdyr og det er tilnærmet umulig å klare seg ute i naturen uten hjelp av noe slag - f.eks. en hjelper som stadig frakter inn forsyninger, depot, inntekt fra bøker, oppsparte midler e.l.

For noen år siden fikk jeg ei kasse med masse gammel ammo, blant annet mye skudd i kaliber 10. Jeg ga det bort fordi jeg ikke hadde våpen som passet..

Selv om det blir en del strev så angrer man sjeldent på at man tar turen..

Det du forteller, er gjøremål, ikke ham som person.

1. Black Diamond Oasis kuppeltelt. Kjøpte dette brukt på Finn i 2008 og har hatt stor glede av det i mange år. Lite fortelt, men praktisk med to innganger. Nå begynner dessverre ytterfeltet å flasse og bli klissete på innsiden. Fikk byttet yttertelt på garanti på grunn av det samme for noen år siden, men nå har ikke BD flere yttertelt å oppdrive. Lurer på å erstatte dette med et lettvekts trepersonstelt for godværsturer med mine to barn, f.eks 3FUL Himmel/Qingkong. 2. Helsport Ringstind Light 2 tunneltelt. Kjøpt i 2012 på XXL (for 1500,- (!)). Veier ca 1,9 kg, har brukt dette på soloturer og turer med ett barn. Holder fint fortsatt. 3. Marmot Limestone 4 kuppeltelt. Kjøpt nytt på eBay for tre-fire år siden. Kuppeltelt med plass til alle fire i familien. Ikke så verst vekt på ca 4,5 kilo, men har ikke båret det så langt foreløpig. Veldig enkelt og raskt å sette opp og super takhøyde. 4. NatureHike Spider 1 kuppeltelt. Kjøpt på AliExpress for et par år siden. Kuppeltelt med akkurat plass til meg og litt bagasje i forteltet. Funker fint på solotur i sommerhalvåret. Kanskje bikepacking en gang hvis jeg får ånden over meg. 5. Fjällreven Keb Endurance 3 tunneltelt. Kjøpt på Finn nå i vinter. Planlegger å bruke dette på vinterturer med pulk og evt sommerturer i dårlig vær.

Hva er egentlig greia med Kvernmo? Ikke stygt ment, men jeg føler han er Monsen fra Wish.com. Jeg klarer ikke å la meg engasjere.

Da er turen unnagjort fra Spekedalsseter til Fiskevollen i Sølensjøen. De første 8 km var ganske strabasiøse med lemping over steiner og trær. Brukte to dager, 8.t første dag og 7 t andre dag. Flott natur. https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=pfbid05uvdW3Dsgs9nigPVrsLQdkrxwvWsyeLwNdYYC3P9gcCk1LGJEFyTmURzhXitKuwSl&id=610520473

Presisjonen er det ingen ting i veien med! Men husk at dette er et våpen for kort hold. Som i skogsterreng. Absolutt ikke noe for reinsdyrjakt for eksempel. Med dette våpenet snakker vi om ei tung, treg kule som mister fart tidlig, og kulebanen er krum. Etter 100 meter faller den mye. Elgene jeg har skutt med den er skutt på avstander fra ca. 20 til ca. 70 meter, og lungeskudd er veldig effektivt. Kula (flatneset hullspiss, 300 grain) har gitt "knall og fall" i alle tilfeller unntatt ett. Da falt elgen etter 60 meter. Det har aldri vært nødvendig med oppfølgingsskudd. Ei kule plassert riktig, på kort hold har alltid vært nok. 45-70 er et gammelt "western" kaliber der kula er i kaliber .45 bak 70 grain svartkrutt. Svartkruttet er selvsagt byttet ut med moderne krutt, men patronbetegnelsen er beholdt.

Det produseres også packraft andre steder enn Kina. Eksempelvis Alpackaraft (USA), Sputnik (Russland) og Aqua Extreme (Israel). Monsen og Kipara er produsert av Audac. Aner ikke hvor mange fabrikker som produserer packraft i Kina, men packraft vi ser mest til her hjemme tror jeg stammer fra to-tre stykker. Kvalitet og materialvalg varierer.

Telthylla mi.... Endrer seg stadig men noen blir der nok resten av mitt telt liv. Har fylt på og gitt bort. Må være ærlig og si at det ligger nok ingen logikk eller intelligente beslutninger bak min samling desverre. Mest følelser og kanskje litt akutte behov. Sydvang kommer inn som hundetelt frem til jeg er trygg på hunden. Tore

Marlin er for spesielt interesserte og er ikke vanlig i bruk. Morro med bøylerifler. Har en marlin 39a i kaliber 22lr. Men som elg rifle har jeg tikka. Hvordan er presisjonen i marlin 45-70? Kula er kanskje på størrelse med en hagle slug? Tore

Reinheimen nasjonalpark er vel et av de områdene jeg har flest turdøgn i her i Norge. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi her er uante muligheter for spennende fiske, spektakulær natur, og man kan finne områder der man er helt alene. Disse turene har stort sett foregått på sommertid, så en skikkelig vintertur i Reinhemien, med pulk og pilkestikker, har lenge stått på den såkalte bucketlista. Midt i kaldeste desember 2021 og korona hengende over oss som er mørkt teppe, satt jeg å fattern og snakka om det vi ofte gjør, nemlig fisking og telttur. Etter å ha nevnt at en skikkelig pulktur i Reinheimen er en liten drøm for min del, kom responsen kjapt" Jeg er klar, når drar vi?" En dato ble satt, og begge brødrene mine bestemte seg for å bli med. Det skulle vise seg å bli en litt humpete start på hele opplegget. Jeg klarte å gå på tryne og brekke hånda, og vi måtte utsette turen noen uker etter legens anbefaling. På grunn av strenge koronarestriksjoner ble det heller ikke mulighet for minstebroren min å bli med. Så da dagen endelig kom var det meg, fattern og Kristian (storebror) som var klar for ekspedisjon Reinheimen. P.s. Det er lov å kalle en firedagers tur for ekspedisjon når alle deltagerne har passert 40. Storfisk i Reinheimen Det er begrenset med gode innfallsporter til nasjonalparken på vinterstid, flere bratte områder som er utsatt for skred gjør at alternativene er få. Vi valgte å starte på Billingen, gå til Torsbu, og videre til de mer uberørte områdene derfra. Det er merket vinterløype opp til Torsbu, om du skikkelig heldig kan du følge et scooterspor som kjøres opp av fjellstyret. Som seg hør og bør starta turen på roligst mulig måte på Billingen seterpensjonat, der vi fikk servert "kjøttkaker og tyte" av lokalslakta storfe, og en herlig frokost som virkelig la grunnlaget for resten av turen. På grunn av koronarestriksjoner fikk vi ikke servert mjødere, men kanskje like greit siden vi satset på tidlig avgang neste morgen. Billingen seterpensjonat.Kvalitetsfrokost. Første dagen var målet å gå hele distansen fra Billingen til Torsbu, men det skulle vise seg å bli rimelig tungt. Det gjorde ikke så mye, vi hadde blå himmel og strålende sol hele dagen, og det var virkelig flott å gå oppover langs Torsdalen. Vi hadde på forhånd forhørt oss ang snøskredfare, men fikk beskjed om at det sjelden var stor skredfare her. Likevel måtte vi ta hensyn på de mest utsatte partiene. Da vi ankom Tverråhytta så vi det som etter alt å dømme er spor av en jerv som hadde bykset forbi hytta, alltid kjekt å se spor etter rovdyr. Fra Tverråhytta er det et bratt parti som ble rimelig seigt, og ut på kvelden måtte vi kapitulere og slå opp telta bare et par små kilometer før Torsvatnet. Må ærlig innrømme at det var meg som var mest sliten. Fattern og brosjan kunne nok gått et stykke til, men jeg hadde ikke mer å gi. Det gjorde virkelig godt å endelig kunne ta det piano. Kvelden ble avsluttet på strålende vis med Real turmat, smågodt og en kald pils. Det tok ikke lang tid før alle tre gikk rett i koma. Fattern klar for tur. Brosjan klar for tur. Vi er i gang. Tok ikke lang tid før det første gnagsåret var et faktum. Ser ut som det skal være trygt å krysse her. Det var ren luksus å kunne følge scootersporet oppover mot Torsvatnet. Tung bakke mot Tverråhytta. For en dag! Tverråhytta, kan lånes via inatur for den som måtte ønske det. Energipåfyll! Tror alle var enig om at det gjorde godt å endelig kunne slå leir. Neste dag fortsatte vi mot Torsbu, og da vi ankom hytta satte vi kursen østover. Her ligger flere spennende vatn og dette er indrefileten i disse områdene spør du meg. Nå ble det slutt på scootersporet og vi måtte tråkke våre egne spor. Men det gjorde ingenting. På grunn de kjølige nettene hadde vi godt føre stort sett hele dagen, og det var ingen problem å dra pulkene her. Det er virkelig vakkert her på sommertid, men å være her på vinterstid var om mulig enda flottere. Med stekende sol hele dagen, og for så vidt resten av turen, kunne det ikke bli bedre. Flere ganger måtte jeg bare stoppe opp, ta en godt magadrag fjelluft og se rundt meg. Ta inn alle inntrykkene, den ville naturen og de spektakulære fjellene. Her var det ikke et spor å se, snøen lå helt uberørt. Det føltes på en møte som vi var de første menneskene i historien som tråkket her. Det ble skikkelig varmt i solsteiken og dagens etappe ble deretter. Vi slo like godt opp leir der vi spiste lunsj, ingen grunn til å stresse her i gården. Første leirplass. Kaffeslabberas Pulken ferdig pakket og klar for avgang. Torsbu i det fjerne, og snart var det slutt på scootersporene. Greit å holde seg unna disse skavlene, her hadde det nylig gått ras. Ingen andre spor å se enn våre egne. Her spiste vi lunsj, og endte like godt opp med å slå leir. Solen er i ferd med å gå ned og snart tar skyggen telta våre. Telt, solnedgang og utedass. Blir ikke bedre enn det. Det ble fast rutine å sette opp et par ståsnører når vi etablerte leir. Isboret med to forlengere kom akkurat gjennom med minst mulig margin. Jeg hadde ikke veldig trua på at det skulle bli noe fisk her oppe midtvinters, men det skulle vise seg at jeg tok feil. Vanlig prosedyre på morgen var gå ut, slå lens, så sjekke pilkestikkene. Å jaggu kunne jeg ikke se noen forsiktige rykk på den ene pilkestikka. Jeg dro den forsiktig opp og kjente umiddelbart at dette var fin fisk. Fasit ble 1 stk sprek fjellørret på 0,7 kg. Perfekt! Den tok på pilkestikke med lysblink og makk, så vet du det. Her oppe finnes det betraktelig større fisk, det har jeg opplevd selv. En ørret på 1,4 kg er min rekord. Første gang jeg isfisker i Reinheimen nasjonalpark. Gøy! Ferdig rigget. Det gikk akkurat, ca to meter tykkelse på isen. Bingo! 0,7 kg. Lunsj. Fire dager går fort i slike omgivelser og det helt fantastiske været. Vi kunne faktisk ikke ha truffet bedre. Dagene gikk med på, tja hva skal man si, egentlig ganske lite. Fatteren slumret i sola og nippet på en litt for sterk kokmalt kaffi. Jeg loffa rolig frem og tilbake for å sjekke pilkestikkene. Mens broderen, ingeniøren i familien, la ned mye arbeid i å bygge høgteknologisk utedass av snøblokker, og sittealkover av snø som kunne måle seg meg godsofaen hjemme. Det eneste som manglet var flatskjermen. Så her skjedde det en hel del som du sikkert skjønner. Vi leker ikke utedass her i gården. Vi hadde en lang diskusjon om hvilken topp dette er, fortsatt uavklart. Liten stopp for å drikke og kjøle seg ned. Liten topptur, du kan se telta våre der nede. En av mange solnedganger. Siste leir. Siste kveld før hjemreise. Turen ned gikk betraktelig lettere enn opp. Alle er solbrent og fornøyd. Å farte i dette området på vinteren ga virkelig mersmak, for en natur. Veldig artig at det faktisk ble fisk. Jeg har ikke hørt om noen som har fisket her på vinteren før, så det tror jeg ikke skjer ofte. I 2014 gikk jeg og Kathrine en 10 dagers tur i samme område på sensommeren, den turen kan du lese om her. Mens jeg sitter å skriver nå er allerede planleggingen i gang for en ny sommertur, fortsatt mange spennende vann der oppe som jeg har lyst å prøve. Om du har lyst å oppleve spektakulær og uberørt natur, spennende fiske og en skikkelig følelse av villmark så anbefales dette. Både på sommer og vinter. Men husk, spesielt på vinteren kan det bli ganske værhardt, selv om vi ikke opplevde det denne gangen. Så vær forberedt og ha skikkelig utstyr som tåler en trøkk, dessuten er det dårlig med mobildekning, så dette er ikke plassen om du ønsker å mose bilder rett ut på Instagram der og da. Heldigvis for det, hilsen gammel grinebiter, eller tre gamle grinebitere når jeg tenker meg om.Se hele artikkelen

Har ikke med pute på tur, men bruker pakkposen med ekstraklær og fyller denne gjerne med dunjakka er det mulighet for det hvis ok temperatur på natta, på sommerstid ofte. Jeg har et triks jeg gjerne kan dele i samme setting. Jeg bruker en bomullstrøye eller bomullst-skjorte som "laken" i hodeenden på det oppblåsbare liggeunderlaget. Trer T-skjorta ned på underlaget og legger "puta" inni. Da ligger "hodeputa" rimelig stabilt, på rett sted, gjennom natta. Samtidig er det digg å ha bomull som underlag og ikke plastikk. Jeg bruker nemlig posen oftest som dyne i sommerhalvåret.

Jeg vet. Men jeg har andre verktøy til bever, rådyr og elg: Marlin LA 45-70. 😉

Med den der kan du jo sitte på Glittertind og skyte tiuren borte i Rømskog. 😀 Hva var vel fjellforum uten avsporing...

Mellomste datter på 16 hadde komponert rute fra Sørkedalen i Oslo til Hønefoss. Turen gikk over Oppkuven, Storflåtan og rett under Ringkollen. Uvant å ikke ha kontroll over kart og valg av rute men veldig hyggelig tur med 2 overnattinger. Leir ved Store Oppkuv-vann. Fuktig og tett urskog. Her vanker det ikke mye folk. Kamp mot jungelen opp til Oppkuven. Endelig Oppkuven. Super leirplass ved Storflåtan. Mye bær i marka nå. Både blåbær, bringebær og markjordbær. Ved Smeden og buss direkte til Peppes pizza.

Tur av den spontane og vesentlig roligere sorten i dag! Måtte kvalitetssikre at teltet jeg har lagt for salg fremdeles har alt på stell - Hvilken bedre måte å gjøre det på enn å ta det med på tur? Opp i Nordmarka på en herlig plass ikke altfor langt inn, men som ikke er særlig trafikkert (ikke en kjeft). Ren kosetur hvor både oppblåsbart liggeunderlag og camp-stol er med for å øke komforten. Første tur med Vidda Camper-stolen. Må si meg veldig fornøyd! Denne blir nok med på mange helgeturer.

Onsdag 13.07 var alt gjort klar til 4 dagers telting og vandring rundt Snøhettaområdet på Dovrefjell. Men denne værmeldingen for Snøheim turisthytte gav meg kalde føtter. Dra med kona på tur i sterk kuling og 2 grader var som å be om signeringsklare skilsmissepapir på kjøkkenbordet. Et raskt søk på YR viste at Sørbølfjellet på Flå hadde mer sommerlig temperatur og ikke slike ukristlige vindforhold. Det ble derfor en fin og rolig loffetur med fiskestang istedenfor. Trollfossen. Kunstutstilling. Svabergscamping. Micromalstrøm.

Uten at det er ett bevist valg, så har jeg etter de fleste praktiske definisjoner sluttet å se TV. Dermed har jeg heller ikke fått med meg at Monsen er på villspor igjen, sånn bortsett fra at aktiviteten i denne tråden har vært ett tydelig hint. Tok meg tid til å lese litt i tråden, og er oppriktig overrasket over hvor skuffet enkelte er over Monsen og hvilke forventninger som stilles til hva han skal produsere. Dvs. litt av den underliggende mekanismen kan jeg skjønne, Monsen er ett sterkt merkenavn, så noen forventninger vil alltid ligge der når navnet preger en TV-produksjon. Men verden er jo helt annerledes enn da Monsen begynte å lage TV-programmer, den gang var det praktisk talt en ny sjanger - og han hadde i praksis monopol på den type innhold. Nå har vi en overflod av tilsvarende innhold, både på TV og strømming, og mye av det kan vi nok takke Monsen for, da han åpenbart har inspirert mange. Jeg trenger ikke lenger Monsen for å se Monsen. Så var det kjendiser på godt og vondt. Jeg må skrive noen ord om det også.. Siden jeg klarer meg uten TV, så klarer jeg meg helt fint uten kjendiser også. I tillegg så er jeg såpass heldig å ha unger som er interessert i natur og naturprogram, så de få gangene familien samles foran skjermen er det gjerne for å se naturprogram. Det er derimot hevet over tvil at når kjendiser som f.eks. Victor Sotberg er med i 71° Nord, så fører det til en større interesse for disse naturprogrammene. Og som forelder så synes jeg alt av naturprogram som utkonkurrerer f.eks Roblox, Minecraft og sosiale medier er ett kjempe pluss, selv om det involverer kjendiser. Så selv om disse kjendisene kanskje skremmer bort puristene og Monsens ur-publikum, så er det kanskje ett akseptabelt kompromiss og ett effektivt verktøy for å nå ut til ett nytt publikum og få flere interessert i natur og naturopplevelser? Vi andre kommer jo til å oppsøke naturen uansett. Og kanskje til og med smugtitte på programmene.. Som en personlig anekdote, litt på sidelinjen, så husker jeg fra den tida jeg selv fulgte med litt på TV at jeg ble mer interessert i 71° Nord igjen når de begynte med kjendisversjonen. Ikke fordi kjendisene interesserte meg, men fordi hele programmet endret seg fra å handle om allianser og taktisk spill, til samarbeid, samhold og naturopplevelser. Og jeg kjenner meg igjen i podcast-analogien ovenfor. Selv om kjendiser stort sett er helt irrelevante for meg i sin innarbeidede rolle, kommer de som regel positivt ut av slike program. Du kommer litt tettere innpå og bak fasaden, og kan av og til lære noe nyttig av- og om mennesker og mennesketyper med helt andre interesser og veivalg i livet. Noen har gått fra tilnærmet idiot-status til å rett ut imponere meg.

Kvaliteten på Warmpeace Viking er ikke spesielt høy, de er populære fordi de er rimelige. Jeg har returnert to av disse posene tidligere og gikk i stedet for Warmpeace Solitaire som har noe høyere kvalitet på dun, søm og løsninger generelt. Vi har to av disse Solitaire-posene i husholdningen nå som brukes sporadisk. Men de ligger fortsatt noen hakk under Cumulus og Western Mountaineering. Jeg har nå tre Cumulus-poser til henholdsvis sommer, høst/vår og vinterbruk som jeg er veldig fornøyd med. Jeg har også prøvd en Western Mountaineering-pose som jeg bestilte fra Fjellsport, men jeg returnerte den da den ikke hadde så mye å tilby i forhold til Cumulus annet enn dobbel pris.

Monsen kunne fått med f.eks. Nils Faarlund, Dag O. Hessen, Arne Johan Vetlesen i en runde, da kunne diskusjon rundt natur og friluftsliv blitt interessant. Samtidig vil muligens en del av de som er med nå føre til at fleire tørr å prøve.

Hvorfor kommentere på det da? Jeg har klart å holde meg unna Ex on the Beach og diverse reality-program i mange år. Ingen stor stor prestasjon vil jeg si 😉 At Monsen forsøker å gjøre noe nytt syns jeg er bare flott. At han kan lage unike programmer alene på tur vet vi, men nå får Monsen vist andre sider av seg også. Med en litt uredigert samtale med et menneske han ikke kjenner og hvor man må finne ut av utfordringer sammen. Syns det tilfører noe nytt til konseptet. Det har litt det samme forfriskende konseptet som podkaster hvor mennesker møtes og prater lenge om mangt uten manus. Tror det er noe vi savner i en medievirkelighet som er veldig overfladisk og hvor alt skal skje kjapt. Så programmene kunne gjerne vært lengre syns jeg. Monsen klarer noe så unikt som å få folk til å se på lineær TV i en tidsalder hvor det blir mer og mer sjeldent. Syns det er en prestasjon i seg selv.

Synes programma er fine eg. Gode samtalar med folk som ikkje representerar eit ekkokammer, det er friskt og deilig. Det vil ikkje seie at eg forstår alt, tvert om er det mykje eg ikkje forstår. Ser ein del "kjendisar" og tek meg sjølv i å tenkje "dersom eg hadde levd slik/tenkt slik er eg usikker på korleis min trivsel og mi mentalhelse hadde sett ut". For meg blir det då desto viktigare å prøve å forstå. Det er vanskeleg å få til ei deltaking i samfunnsliv som stettar opp under ei god utvikling, dersom ingen skal forstå noko anna enn eiga verd. Korleis skal ein då finne felles grunn i dei store spørsmåla? Og då tenkjer eg både på micro- og makronivå. Detta blei litt svulstig, avsluttar no før eg tek heilt av 😂🙉