Vinnerliste

Tur av den spontane og vesentlig roligere sorten i dag! Måtte kvalitetssikre at teltet jeg har lagt for salg fremdeles har alt på stell - Hvilken bedre måte å gjøre det på enn å ta det med på tur? Opp i Nordmarka på en herlig plass ikke altfor langt inn, men som ikke er særlig trafikkert (ikke en kjeft). Ren kosetur hvor både oppblåsbart liggeunderlag og camp-stol er med for å øke komforten. Første tur med Vidda Camper-stolen. Må si meg veldig fornøyd! Denne blir nok med på mange helgeturer.

Lørdagstur med fiskestang Utforsket et nytt området i går, i håp om fremtidige overnattingsturer. Det ble absolutt blinkskudd, både med fiske og turområde! Dette ble fort en ny favorittplass, her var det både stor nok fisk, bålplasser, og gode teltplasser og hengekøyeplasser i massevis. Her må man tilbake til høsten når det er lov med bål igjen og fisken har spist seg feitere. Overaskende lite insekter var det og, tror ikke jeg så en eneste mygg... Temperatur på rundt 22 grader og litt vind som gjorde at det ikke føltes for varmt. Perfekte forhold for en flott dag Et lite utvalg av bildene som ble tatt, både med kamera og mobil...: Liten og lett sekk, trenger ikke mer for en liten dagstur. Fremme ved området og vannene som skal utforskes. Fisk på første kast, så dette virker svært lovende. Veide 200gr. Fisk på tredje kast, og denne bøyde stanga litt mer enn forrige... Fisk igjen i nabovannet, tok ikke mange kastene her heller før den satt.. Bord med stoler Fisk i småpyttene i vassdraget, gadd ikke å veie den en gang... Matpause mens småfiskene vaket i vannet foran meg En del av vassdraget, men pga lite vann, så rant det heller ikke noe her.. Ikke lange turen i antall kilometer, men ble noen timer ren kosetur

Hei! Kjøpte Kvenna 310 til kr 8.000 på Sportoutlet (https://sportoutlet.no/product/113880?c=62) og sparte 7.000 (koster 15.000 hos Lars Monsen i skrivende stund) Min tanke var så stor som mulig packraft ettersom jeg har unghund som snart når 40 kg - regner med at den bikker 50 til neste sommer. Har så langt bare hatt en tur med denne og kan ikke si at jeg er i mål med hvordan jeg skal organisere bagasje og hund på neste tur. Forsøkte flere varianter, men ble ikke helt fornøyd. Verste variant var bagasjen foran under spruttrekket og hunden oppå. Hunden var i vannet allerede 10 meter fra land - var heldig vis ikke så langt inn da 😂 Kom vel fram til at beste løsning er sekk liggende oppå baugen. Bak meg hadde jeg også litt lettere bagasje i vanntett pose. Hunden fikk da plassen foran, men var ikke helt komfortabel. Litt lite plass inni så den satt gjerne med rompa på den ene flottøren. Men det verste er dryppingen fra åra - hunden blir våt! Regntrekk til hunden er nok å anbefale. Det er heller ikke til å unngå at det blir vått i dørken og det stiger jo lengre man padler. Spruttrekket som packraften er utstyrt med klarte jeg ikke å få brukt - så da er det greit med regnbukse til seg selv... fottøy.... ? Kanskje helst neopren? Konklusjonen etter den ene turen er at jeg absolutt foretrekker Ally kano når jeg skal ha med hund. Langt bedre plass og bedre for hunden. Da kan man ev også legge bagasjen mellom seg og hunden slik at den ikke kommer for tett opptil padleåra 😅 Ulempen er vekta, ikke så hendig om man skal gå en del. Møtte et par karer på vidda i fjor sommer som løste dette med kano på en god måte. Glassfiber og skikkelig tralle med sykkehjul. Der hadde de all bagasjen og dro kanoen lett mellom vannene. En Ally kan kanskje bli litt for myk i en slik sammenheng...? Men jeg har ikke tenkt å gi meg ennå med packraft og hund - tenker at om vi får flere turer finner vi nok smarte løsninger etter hvert. Tenker f.eks at det hadde vært greit å bygge opp dørken med noe så hunden slipper å sitte i vann. Gode forslag mottas med takk 👍🏻

Har du sett på Norge i Bilder sin 3D-visning? Den gir et greit inntrykk av terrenget, særlig i kombinasjon med et topografisk kart Dette er et verktøy jeg bruker flittig både i jobbsammenheng og for turplanlegging, et kjempeverktøy i mine øyne! Utklippet under er en kjapp visning av noe av terrenget rett sør for Skrulsvatnet.

Jeg har aldri angret på kjøp av turutstyr som jeg virkelig er fornøyd med, men som dessverre var litt dyrt. Derimot har jeg flere ganger kjøpt noe som ikke helt oppfylte ønskene mine, men var på salg til en meget god pris. Dette har jeg ofte solgt på finn i ettertid. Om cumulus posen er den du mener er klart best for deg kommer du garantert ikke til å savne de 1800 kr du sparer. En god dunpose vil du ha glede av i veldig mange år.

Å? Hva var årsaken til at de avlivet den? Forrige beskjed var jo at det ikke var unormalt at de kunne bli stående på denne måten?

Etter at jeg kjøpte en Hunter jervenduk (foret, og stor nok til å ha både liggeunderlag og sovepose inni) har jeg gitt den gamle duken (original, foret) til hundene. Bruker den vanligvis lukket, som en madrass for de to. Men den kan jo åpnes og brukes som varmepose ved behov.

Alle her er veldig interessert i brukererfaringer. Både noen linjer, og mer utfyllende informasjon. Start gjerne en ny tråd.

Jeg har flere ganger nå brukt pakksekken til Bergans Ally på turer både med kano og packraft. Her er det plass til min Bergans Alpinist 130 liter med god margin. Pakksekken er kanskje ikke 100% vanntett, men jeg har ikke opplevd noe problem. Ser at vekta er 825 g, men om det er stort sett padling burde det ikke være et stort problem. Sekken er forholdsvis rimelig (kr 350) og kan fås her: https://www.bergans.com/no/turutstyr/ally-kano/tilbehor/ally-storage-bag-roll-closure-black

Å ha med noe å tørke hunden med er et godt råd. Ellers er ingen hunder like. Kompisen sin hund har en tendens til å rulle seg rundt eller spise drit. Husker enda den gangen hunden hoppet ned i posen hans full av drit, human sådan. Aldri vært så glad for at kompisen og hunden lå i eget telt... Min hund vil ut i løpet av natta. Null hull i innertelt siste tur og det er en forbedring. Billig telt er derfor greit første turene. Yttertelt blir fullt av mygg. Da er det greit å ha hunden inne. Tore

Har ymse sokker hjemme. Vikafjell sine standard ullsokker er fovoritten.

Fra den tiden jeg hadde hund brukte jeg spesielt et håndkle. Plutoduken tror jeg den het. Kjøpte den hos villmark og fritidseffekter i Larvik. Jeg vette den først og vred den godt opp og så begynte jeg å tørke. Utrolig fort ble pelsen tilnærmet tørr. Jeg ligger alltid i telt, selv om jeg i 2004 bodde en natt på Sandhaug, men har aldri oppleved at soveposen ble våt. For sikkerhets skyld hadde jeg et stykke teltduk mellom meg å (eller og) hunden. Pluto duken, den er gul, ser du på bildet.

De kompisene som har hatt med hund i mine telt og lavvoer har brukt et halvt skumunderlag (jeg har en haug av disse i ganske tynne utgaver som brukes under øvre kroppsdel ifm oppblåsbare underlag og rufsete bakke. Og til å sitte på ved bål osv...) og enten jervehiet eller en av våre jervenduker. Vinterstid også gjerne med en eller annen NonStop påkledning mot kulde... Det vil alltid være en kæreprossess til å begynne med både for deg og hund. Det ovenstående høres enkelt ut og etter hvert har det vært det, men det har f.eks startet med at den ene av disse hundene stadig forsøkte grave seg ut av lavvoen ved den minste interessante lyd utendørs...

Jeg har med et skumunderlag som bikkja sover på. han er lært opp til at det bare er der han får tråkke og det går stort sett bra. Gjør som over her og dekker min egen pose for fukt med grevling eller annet dersom regn. Har også alltid med turhåndkle av litt større størrelse slik at jeg får tørket så godt det går før leggetid. Han vil ikke ha noe over seg, så han ligger i fotenden av teltet på sommeren i en krøll. På vinteren med større telt ligger han i hodeenden pga fyring. Vi har også lært han at teltet en god plass å være når det blir for mye knott og mygg, så det er ofte han ber om å få gå inn i teltet tidlig på kvelden når det blir for ille selv om vi sitter ute eller fisker nære camp.

Den var sikkert deprimert etter å ha mistet alle slektningene sine i en vindmøllepark..

Ja, har vel falt ned på at dette kan være en god løsning. Hun er veldig lett å lære nye ting. Jeg Har lest om de forskjellige hvileposene til hunder, og nettopp bestilt en. Valget falt på en hvilepose fra non-stop dogwear, da jeg ser at en del er misfornøyd med jervenhiet når det brukes sammen med vatteringen. Vår hund passer bra i den minste størrelsen som blir en del mindre enn Jervenhiet. Prisen var også vesentlig lavere enn jervenhiet+vattering. Den kan brukes som hundeseng når man ikke trenger å dekke til hunden. Spent på om det blir bra

Hei Magasinet har greie sokker, både tykke og tynne. Bridgedale er de beste jeg har. Elgen

Klarer du å trene hunden til å ligge rolig når den puttes i Jervehiet fra Jerven så er vel mange problemer løst. Kan brukes med eller uten vattering avhengig av temperatur, men innbiller meg at vatteringen må kjøpes utenom. Kan snurpes godt sammen for å holde på varmen. Kostbart alternativ vel og merke.

Tror ikke han mener det, men det skal litt mer til for at teltet går opp i flammer og at drivstoff skvetter omkring. Det ligger en masteroppgave ute, hvor de har brent opp noen telt (google det). De fleste teltene måtte de legge inn på flammen før det tok fyr. Med brennende rødsprit som søles antar jeg at det antennes ganske kjapt og lettere over ett stort område.

Line One Active Warm Crew Terry Socks er et fjongt navn på en enkel sokk som bare fungerer. Har blitt min faste hverdags/tur/løpe/sykle-sokk. Billig er den også. På tilbud er den ekstremt billig for sokker som varer lenge.

En veltet brenner med annet drivstoff ville vært ufarlig, mener du? Å bruke brenner i telt er alltid forbundet med risiko.

Sverger til Liner-sokker fra Chevalier + Boot socks i ull-mix fra samme merke. Meget effektivt for å unngå gnagsår. Enkle å få tak i også.

Sverger til Kampen sokker i merinoull fra Safa. Bruker disse både i turskoene og i uniformsstøvlene på jobb. Har prøvd mye annet, men vender stadig tilbake til disse. De er behagelige både i kulde og varme, og holder lenge i vask etter vask. Ikke er de dyre heller, sammenlignet med mye annet av sorten. Damemodellen koster 99,- for paret på Sparkjøp, men jeg tror ikke jeg har sett herremodellen der. https://www.safa.no/kampen-sokker-2

Sånn hadde jeg det også 1.-3. juledag..

Vi var selv i leting etter 4p til to voksne og to barn ifjor sommer. Det er enorme forskjeller på 4p-telt. Vi endte opp med Bergans Wiglo 4lt, etter å ha bestilt både dette og Marmot Limestone. Sistnevnte er 254 cm bredt. Vi ente likevel på Wiglo (230 x 230), mest fordi det føltes som et stødiere valg, og lettere å finne andres erfaringer. De tre inngangene ble også viktig i valget av Wiglo. Vi har ikke fått brukt det spesielt mye, men var på vintertur med det, og skal på tur til uka. Det har snøskjørt og tåler ganske mye juling. God plass til både to voksne og to barn, hund og bagasje.

Synes den så friskere ut i kveld. Den er iallefall ikke blitt værre. Det er en flott fugl. Tore

Helgetur i Nordmarka, der jeg fikk bekreftet at det er adskillig lettere å fange bær enn fisk.... I mangel på fisk var det bra at jeg tok med nødpølser.

Solvågtinden med sine 1559 moh. er et veldig flott fjell der det ligger ved Junkerdalen. Spesielt sett fra sør, med sin steile topp. Det er Saltdals svar på Matterhorn. Det var turmålet mitt den 19. juli 2022. Jeg parkerte bilen like ved Nordland Nasjonalparksenter på Storjord. Derfra fulgte jeg en tydelig sti som er godt skiltet oppover lia. Når jeg kom til tregrensa så ble stien utydelig. Men det er bare å holde til venstre for toppen oppover forbi noen vann (på vestsiden av toppen). Langt der oppe går man opp skaret mellom hovedtoppen og nordtoppen. Derfra er det greit videre til topps ved å gå på nordsiden av et vatn og så dreie sørover mot hovedtoppen. Den dagen så var det litt periodiske skyer som ødela deler av utsikten. Utsikten er imponerende i alle retninger når været er godt. Turen er lang, ca. 18 - 20 km tur retur. Startpunktet er på 120 moh, slik at stigningen er på 1439 m. Regn med å bruke 7 - 9 timer på turen. Solvågtinden sett fra Junkerdalen: Fra vestsiden av toppen, litt over halvveis: Fra toppen retning syd, mot Junkerdalsura: Langt ned til Junkerdalsura: Mot vest, Ørfjellet innhyllet i skyer:

Avsluttet Island-på-tvers eventyret mitt i går med totalt 40 km på asfaltkanten for dagen. Ikke så mye kule bilder fra akkurat den etappen, men de siste 6 dagene igjennom Laugavegur og over Fimmvörðuháls bydde på mye fint, dog med begrensede leirmuligheter (typ. Rundt fjellhytter ala DNT og campingplasser). Turen ble på totalt ~570 km over 26 dager, hvorav to ble brukt til hviledag. Litt før skjema fra estimerte 29 dager da jeg hoppet over noen hviledager og endret ruten bittelitt underveis. Sekken har vært alt fra ~19 til 30 kg, avhengig av hvor på turen jeg har vært. Det tyngste partiet ble en perfekt storm av nylig proviantering som skulle vare meg 13 dager i tillegg til å bære vann for 3 dager 😬 Noen utstyrskommentarer: - Urberg 12W solcellepanel har holdt meg fint gående på hele turen selv i ganske lite skikkelig finvær. Siste uken sluttet det ene panelet (av to) å fungere, sannsynligvis pga en dårlig kobling som ikke er mulig å felt-fikse. Effekten ble dermed halvert. Lukter reklamasjon. - Glidelåsen på låret på Norrøna Falketind heavy duty buksen har begynt å fuske. Dette er "mobillommen" min, så den går mye opp i løpet av en dag. Regner med at Norrøna fikser dette uten problem. - Alfa Impact fjellskoene ble skodd om til nye såler hos Alfa's skomaker før turen. Sålene har holdt seg på, og jeg er glad jeg startet med ferske såler- mye av lavalandskapet er RØFT på skoene. Men! Limingen på sålene tror jeg ikke har vært helt perfekt. Vann hadde en lei tendens til å trekke rett inn, og tuppen/toppen på ene skoen begynte å løsne noe. Delvis fikset med Gorilla-tape. Det blir nok en liten sak her og. - Camp/vadeskoene mine har vært helt konge. Hoka Sky Hopara. Mange bekker og elver er trygt krysset takket være disse. - Blitt enda mer fornøyd med Garmin Inreach + Explore appen, spesielt til å planlegge ruter og dagsetapper presist.

4 døgn med base på Beitostølen i forrige uke = 4 toppturer. Vi håpet å slippe unna det evinnelige regnet i Trøndelag, men slapp ikke helt unna. Et fint opphold som ga mersmak var det uansett. Gravolskampen ble første tur. Snill og familievennlig tur med nydelig utsikt over Vinstre og Bitihorn (motsatt vei). Andre tur ble Beitostølens signaltopp; Bitihorn. Vi gikk fra parkeringen ved lapp-campen. Tredje tur ble Knutshøe. En gammel drøm for min del. Mer krevende enn jeg hadde håpet på pga høydeskrekken min, men jeg overlevde og Jotunheimen viste seg virkelig fra sin beste side. Siste tur ble en times enkel «vaffeltur» fra Flye 1389 til Fisketjernnuten ved Valdresflye.

Flotte bilder fra Island @sneakyowl! Vi har tilbrakt ferien i Sverige, og jeg har fått min dose med vandring i all slags skog. De er gode på trær der i Sverige, og tilrettelegging ikke minst. På retur over grensen besøkte vi i dag Rypetoppen klatrepark. Jeg lot klatring være klatring og gikk opp på det nærliggende fjellet Steinfjellet på 909 meter. Godt å komme opp i høyden i et nydelig vær. Traff en familie som hadde plukket en god del multer, men litt tidlig enda kanskje. Men mye kart å se. Jeg har startet vandringen og ser tilbake mot Teveltunet og Rypetoppen. Mot Storlien - har kommet et enormt kjøpesenter der ved grensen. Mot sør fra toppen Gikk rundt fjellet og ned mot stien som kommer fra ruta som går sørover. Mange som går Norge på langs som går bortover her. Fin avveksling og borte bra, men Norske fjell er best!

Onsdag 13.07 var alt gjort klar til 4 dagers telting og vandring rundt Snøhettaområdet på Dovrefjell. Men denne værmeldingen for Snøheim turisthytte gav meg kalde føtter. Dra med kona på tur i sterk kuling og 2 grader var som å be om signeringsklare skilsmissepapir på kjøkkenbordet. Et raskt søk på YR viste at Sørbølfjellet på Flå hadde mer sommerlig temperatur og ikke slike ukristlige vindforhold. Det ble derfor en fin og rolig loffetur med fiskestang istedenfor. Trollfossen. Kunstutstilling. Svabergscamping. Micromalstrøm.

Ørfjellet (eller Ølfjellet) med sine 1751 moh. er det høyeste fjellet i nasjonalparken på Saltfjellet. I følge Wikipedia så er primærfaktoren på 1071 m. Toppens sekundærfaktor på 47 kilometer er blant de 40 lengste i Skandinavia. Ørfjellet ruver virkelig der det ligger i Saltdal. Når jeg kjørte E6 sørover forbi Rognan så var det dominerende i horisonten, flere mil unna. Dette var den 12. juli 2022. Ikke en sky på himmelen og knallsol. Svingte av E6 ved Storjord og fulgte en smal kjerrevei til Kjemåforsen hvor jeg parkerte bilen på 384 moh. Vegen opp fra E6 var ikke så mye å skryte av, så kjør sakte. Temperaturen klokken halv ti var på 18 grader. Terrenget var ulendt og litt kupert i starten. Når jeg kom opp på det første platået så gikk det litt lettere. Ved enden av platået så var det ei ny stigning til neste platå. Da nærmet jeg meg siste oppstigning til toppunktet. Her er det mye steinur med store faste blokker. Det gikk helt fint å komme seg opp på toppen, litt enkel klyving helt på slutten. På toppen så var det flott utsikt i alle retninger. Herfra så var mange tinder synlige, blant annet: Børvasstindene, Landegode, Eidetinden på Kjerringøy, Sulitjelmakongen og dronningen, lofotveggen var også mulig å se. Når jeg kom tilbake til bilen så var temperaturen 26 grader. Hele turen så var det mye vind som holdt insektene unna. Et mer perfekt turvær kan man knapt få. Turen opp tok 4 -5 timer, ned nesten 3 timer. Lengde tur retur ca. 16 km. Ørfjellet midt i bildet: Utsikt nordover mot Saltdal: Mot nord, her ser vi Børvasstindene, Landegode og lofotveggen: Kjemåforsen:

Etter en koselig tur i Alvdalfjellene i fjor ble jeg inspirert til å gjøre meg bedre kjent i området. Jeg laget meg derfor en tur med start og mål langs Rørosbanens stasjoner gjennom Østerdalen. Vi går av toget på Hanestad. Målet er Bellingmo, som er stoppestedet før Alvdal når toget går nordover. 4 dager og 3 netter. 2 voksne og 2 ungdommer. Fra Hanestad går det oppover 700 høydemeter og målet er å komme oss over Grøttingbratten på 1142 før vi slår leir for kvelden. I følge kartet skulle dette være en umerket sti, men vi finner tydelige røde T-er. Det er deilig å endelig komme over tregrensa og riste av seg skogens insekter som gir opp i den svalende fjellvinden. Vi slår opp teltene med utsikt ned mot Reinsfjelltjønna og hele landskapet vi skal vandre i neste dag. Da vi våkner har været slått om. Hvit tåke kommer rullende over Grøttingbratten. Vi tar på regntøy og setter kursen ned mot Reinsfjelltjønna. Stien fra tjønna er umerket, men tydelig og god å følge. Været skifter stadig mellom solgløtt og regnbyger. Derfor slår jeg opp teltet og hekter innerteltet nesten av slik at vi har ly når vi tar lunsj ved Storfisktjønna. Et fristende navn, igrunn. Etterhvert går vi av stien og passerer en mystisk pyramide på vei opp til Hattjønna. Jeg får en helvetes lyst til å la meg avfotografere på toppen av denne, men resten av turfølget er altfor sugne på å komme seg videre og fram til dagens mål. Vi slår leir ved Hattjønna. På den tredje dagen melder YR om at alle himmelens sluser skal åpne seg mellom klokka 08 og 12, så vi tar formiddagen inne i teltet. Trommingen på duken er i perioder så høy at vi ikke engang kan høre radioen. Jeg får i det minste bekreftet at teltet, som er 5 år gammelt, holder potte tett. Vi bryter leir ved 12 tiden og følger ryggen til Storhøaksla. Det er ruskevær i fjellet denne dagen. Stien vi skal treffe er nesten ikke eksisterende, så det går endel ekstra tid til navigasjon. Ungdommen får prøve seg på kart og kompass og vading. Energien i gruppa er på vei nedover. Vi har brukt 4 timer på 6 km. Da slår jeg opp teltet for en lang lunsjpause. Når været er dårlig er det egentlig supert å knipse av innerteltet slik at det danner seg en gapahuk der en kan sitte skjermet under lunsjen. En lang pause med varm mat gjør underverket. Det blir som å starte dagen på ny. Og etter Nordre Tegningsætra blir det god og tydelig sti. Været skinner opp og det blir en fin kveld. Alle går og prater og er lyse til sinns. Vi passerer Tegningshøa og slår oss til for den siste natten et stykke over tregrensa. I 04 tiden blåser det ordentlig opp. Vi la oss luftig til kvelden før, for å slippe mygg og fluer. Personen som sover i annekset får seg en vindfull og urolig natt. ( 1 manns telt med innertelt i mesh og høy ytterduk.) På vei nedover blir vi glade over å finne en god bro over Fjellbekken. Etter broen bærer det videre nedover mot Glomma på uregjerlige traktorstier. Vi har både nærkontakt med hoggorm og larve på sekken. Og tilslutt er vi framme på noe som må være Norges minste togstasjon: Og det første mennesket vi treffer på 4 dager må være Østerdalens hyggeligste dame. Når vi er på tur i området neste år må vi bare komme innom for en dusj og kaffe før vi tar toget hjem, sier hun.

Nå ble det aldri en egen Island-på-tvers tråd fra meg, men her i hvert fall noen smakebiter så langt fra de første 6 dagene. Bilder av ymse kvalitet. IMG_0212.MOV

burde jo vise pumpen i bruk da i denne videoen.

26 grader i nordnorge... Skulle nesten tro det var sommer. Tore

Det ble fisketur i helga som var, og min petri broder tok den største ørreten; den ble tatt på sluk og den veide hele 2390 gram! Ørreter av denne størrelsen er ikke helt uvanlig i dette vannet, som ligger et sted i Trøndelag...

Da gikk årets pinsetur til samme vann som forrige pinsetur i 2020, til Hellersvann i Drangedal/Telemark. Men denne gang på andre siden av vannet, og via Holmvann som jeg var på dagstur til på 17. Mai for sjekke ut området, som er et av mine favorittsteder! Turen var planlagt å skulle være på 3-4 dager, men var litt syk før turen, og ble værre på dag 2, så da ble det kun en overnatting og hjem for å hvile før ny arbeidsuke. Dag 1: På vei inn Uvdalsveien, bomvei kan betales kontant eller med VIPPS, dagskort koster 40,- og årskort 500,- Full 45l sekk på 16kg... Hadde bittelitt regn på vei oppover, men det var så lite at man ble ikke våt, og det fordampet så fort det traff bakken. Amok Draumr 5.0 XL og Fjøl XL tar litt mer plass enn TTTM-hengekøya, men det gikk akkurat. Fristet lite å pakke i 85l-sekken. Framme ved Holmvann Framme ved elven/fossen som renner ned fra Hellersvann. Tydelige tegn fra tømmerfrakt fra gamledager. Stor bro/demning, ganske heftig byggverk med tanke på at man er langt inne i skauen langt fra noe vei. Ble ganske fasinert over presisjonsarbeidet som ligger bak dette. Rett og pent laget! Tømmerstokkene på midten her var litt råttene, men man bør nok heller velge å krysse på steina i elva nedenfor om man kan og vannstanden er lav nok. Første syn av Hellersvann Her ble det en liten strek i regningen, for her hadde jeg planer om å gå langs vannkanten, men det gikk altså ikke. Så da måtte man enten gå et stykke tilbake og over fjellet, eller klatre opp skråningen. Jeg kunne se dit som var målet for turen, 100meter på bortsiden... Jeg valgte det siste alternativet, som sikkert var det mindre lure valget, men det gikk greit denne gang... På toppen av heia, og ser ned på målet for turen Utsikt bort på halvøya og øyene der jeg var i pinsen 2020. Leiren var da ved vannet ca midt i bildet, rett til venstre for de store steina i vannet. Endelig på andre siden, tok litt energi og komme seg over den heia. Klatret opp på høyre side i bildet... Man måtte og gå noen hundre meter bortover pga en kløft som gikk innover i landskapet, bort til et lite vann (386.4moh). Endelig framme, camp er satt og sola er på vei ned.. Oppsettet: Amok Draumr 5.0 XL (Limited Edition - light green), Fjøl XL og DD Hammocks Superlight tarp 2,9x3m. Fin kombinasjon på slik tur. Så var det tid for middag, og den hadde jeg gledet meg til hele dagen! Til første kveld hadde jeg handlet med meg en biff, nypoteter, sjampignon, paprika og rødløk. Siden jeg hadde planlagt å være flere dager, hadde jeg med mer av tilbehøret, men hadde tenkt å ha det til stekt ørret de neste dagene, men slik skulle det jo ikke bli. Hadde jeg visst jeg skulle hjem dagen etter hadde jeg nok kokt fler av potetene jeg hadde med. Ja, jeg kokte faktisk poteter på tur! Men siden jeg plukket med meg de minste jeg fant i butikken, så var det ikke lenge de skulle koke. Jeg skulle steke de sammen med resten av tilbehøret etterpå, men neste gang blir de bare kokt. De var faktisk best da fant jeg ut av, siden jeg ikke klarte å vente å spise av de før biffen og resten var klart... Angrer jeg på at jeg bærte med meg poteter på tur? Nei absolutt ikke, for det var så sykt godt at det skal bli fast tilbehør på slike turer med få overnattinger eller dagsturer med middag! Det ble ikke mange ekstra gram heller, så bærer heller med meg god mat som dette, fremfor å sitte med en trist pose med REAL turmat eller tilsvarende! Mens maten gjorde seg klar, ble fiskestangen satt sammen og jeg måtte testet fisket. Det var mye vak på vannet, og fikk denne på første kast! Neste fisk var på 240gr, og da har man fin fisk til å steke i panna. Jeg trenger egnetlig ikke så mye større fisk enn det til mat.. Brukte samme sluk hele tiden, den var tydligvis helt grei å bruke her, både i Hellersvann og Holmvann. Dag 2 og på vei hjem, forbi vannet (uten navn 386,4moh), og opp via Lomkilheia(434moh). Der har man litt utsikt mellom trærne ut over Hellersvann, Holmvann og Mjonevatnet. Frokost/Lunch ved Holmvann. Det var og her neste overnatting skulle være. Men pga at jeg ble mer syk og det var kokvarmt denne dagen, fristet senga hjemme mer... Ble litt fisking etter lunsj, før hjemreise, men ingen fisk ville sitte, men flere var etter sluken. Noen med ganske grei størrelse også.. På vei ned igjen til Uvdalsveien.. Med god planlegging så har man iskald Coca Cola i bilen når man kommer til bilen Rute dag 1: Rute dag 2: Kamera: Canon EOS M100 m/Canon EF-M 15-45mm f3.5-6.3 IS STM Fiskekort for området: https://www.inatur.no/fiske/5672a2c0e4b09d5eeb580f26/fiskekort-i-ase-vollestad-skogen

Dagstur opp Fløya i Tromsø i dag. Fantastisk ro der oppe i høyden!

Det har dessverre blitt lite tid til overnattingsturer denne våren. Derfor er det med spenning og kribling i kroppen jeg planlegger en 4 dagers pinsetur over Blefjell. Jeg lover kona mi rolige dagsetapper. Det får bli en slags oppvarming til sesongen sier jeg. Tanken er å starte på Bolkesjø fredag 03.06 og gå sliten men lykkelig over målstreken på Numedal kro mandagen etter. Det blir omtrent 41 km fordelt over 4 dager med start på 400 moh, høyeste punkt på 1342 moh (Bletoppen) og avslutning på 200 moh. Litt detektivarbeid må til for å komme seg fra Oslo til Bolkesjø med kollektivtransport. Et supert verktøy til slik planlegging er Entur appen som kombinerer reiser mellom flere reiseselskaper og tilbyr billettkjøp for hele reisen. På den første dagen blir det mye mer regn enn yr lovet. Derfor starter turen med full skallbekledning på, oppover regntung skog. En bekk må krysses og jeg gjør et elegant hopp over. Landingen blir ikke like elegant. Se for dere Donald Duck som sklir på et bananskall. Et frosset øyeblikk henger jeg i luften før jeg deiser ned på steingrunnen med 16 kg ekstra slagkraft fra sekken. Blodet fosser ned fra skinnleggen og jeg må plastre på kryss og tvers for å stoppe blødningen. Vi fortsetter oppover. Det hadde vært fint å komme seg over tregrensen før vi slår leir. Stien passerer rett under Surløytenuten, og en kilometer videre renner en stor bekk med godt og friskt vann. Der slår vi opp teltet. I ni tiden gir regnet opp og en praktfull regnbue svinger seg over kveldshimmelen. Dagen etter skal vi videre inn i fjellet. Stien går rett forbi Store Ble på 1342 meter og vi bestemmer oss for å ta en avstikker opp på Bletoppen. Men først blir det lunsj med nudler og spekepølse. Været er aldeles strålende og den salte pølsen smaker utrolig godt. Det blir også kaffe og sjokolade før vi gyver løs mot toppen. Her er det storslått utsikt utover hele fjellet og vestover ser vi rett bort på den majestetiske Gaustatoppen. Videre nordover er landskapet mykt og bølgende. Det er behagelig å gå i og en mild vind gjør at det ikke blir for varmt. Stien leder oss mellom 2 store bautasteiner. Jeg er ikke overtroisk, men disse må være halvt magiske. Energifeltet gir meg gåsehud idet jeg går mellom steinene. Etterhvert kjenner vi at det er på tide å finne teltplass for kvelden og vi sikter oss inn på Blomtjønn. Vi finner et fint lite høydedrag nede ved vannet som leirplass. Neste morgen blir jeg vekket i sekstiden av sol mot teltet og må ut for å åpne opp dørene på vid gap. På Allak 2 er det store paneler med myggnetting som gir god gjennomtrekk i teltet. Jeg slenger også opp et solcellepanel for å lade telefonen min. På denne turen har panelet erstattet powerbanken. I godvær som dette er den ganske effektiv. På 3 timer lades telefonen full fra 58%. Jeg kryper ned i posen igjen og slumrer videre. Fantastisk å våkne sakte og rolig opp med den svale fjellvinden som stryker over teltet. Etterpå blir det knekkebrød og bøttevis med kaffe. Det ser ut som det blir en ny gnistrende dag. Etter noen kilometer begynner stien å gå nedover mot den ubetjente DNT hytten Eriksbu. Etter en liten rast i nærheten av hytten, så går vi videre nedover. Etter noen timer er det ikke tvil om at vi er i skogsterreng igjen. Det er endel hytter rundt de større vannene, så vi satser på å finne en fin leirplass ved Sølvtjønn. Her er vegetasjonen tett, avløst av våt myr, så vi jubler av glede når vi finner den ene gode teltplassen på denne siden av vannet. Vinden har stilnet helt og jeg forbereder meg mentalt til å møte myggen. Som ikke kommer. Ikke en eneste en. Ingen fluer heller. Det eneste det er mye av er gjøk. Kanskje det enda er litt tidlig i sesongen for myggen? Det er i alle fall herlig å sitte ute å koke middag i ro og fred. Jeg sover uvanlig godt denne siste natten og er full av energi til siste etappe nedover mot Numedal. Det er tydelig at denne delen av stien ikke er så mye brukt. Den er smal og tidvis gjengrodd. Og vi møter haugevis med trær som har rotveltet over stien. Det tar mye tid og krefter å gå rundt i den tette vegetasjonen. Jeg antar at det må være den heftige høststormen i november 2021 som har herjet i skogen på denne måten. Da vi kommer ned til grusveien orker vi ikke flere veltede trær og velger vei istedet for sti. Vi ser også at vi kanskje kan nå en tidligere buss. Derfor setter vi god marsjfart nedover lia. Dette rekker vi. 50 meter unna kan vi nå se hovedveien. Og der dundrer bussen forbi. Rett foran nesene våre. Da blir det i alle fall tid til en god middag på Numedal kro.

Da er Massiv endelig gjennomført etter to år med Covid-utsettelser. Og for en timing! Med unntak av dag 1, 2 og 5 hadde vi sol fra skyfri himmel hele turen! Vi var 3 stk som startet turen sammen fra Sota lørdag i palmehelgen. Vi gikk med relativt likt utstyr; Amundsen ski og pulker med faste drag (2stk med Paris, siste med Fjellpulken X-country). De faste dragene fungerte utmerket hele turen, og vi følte at de ga oss litt mer kontroll på pulken i traverseringene (som det er en del av de første dagene). Fjellpulken var mer retningsstabil i traverseringene, men vinglet MYE mer enn Parispulkene i nedoverbakkene. Her kommer min rapport fra 14 fantastiske dager i fjellet: Dag 1 - Sota-Nørdstedalsseter 22,5km 998m stigning Opp 05.30 på Sandane. Kjapp frokost og kaffi før vi pakket Hiacen og var klar for avreise ca kl0600. Vær og kjøreforhold var dårlige så var ikke på Sota før kl10.30. Klar for marsj ca kl11. Bommet på ruta i starten og havnet inn i bratt og tettvokst terreng. Ikke optimalt med pulk og nysnø. Generelt en veldig tung etappe med 900 høydemeter de første 9km. Over breen fikk vi sterk vind og snødrev, men vi hadde hele tiden sikt til neste kvist. Herlig å endelig starte på nedkjøringen fra breen, men traverseringen langs vannet før hytta var brutal på skare. Måtte av med ski her. Med vonde bein og slitne kropper ankom vi Nørdstedalseter kl19.00, akkurat tidsnok til herlig 3retters middag i godt lag med 16 andre gjester. Ompakking, tørking og organisering av utstyr før leggetid ca. 22.00 Dag 2 Nørdstedalsseter-Sognefjellshytta 21,1km 1101m stigning Opp 07.40 for å gjøre klart utstyr før frokost. God frokost buffet. Klar til marsj sammen med resten av gruppa ca. Kl 10. De andre går uten pulk så de forsvant i første bakke. Vi var innstilt på at skulle bli en del motbakker i dag også men hadde lest at denne etappen skulle være noe enklere enn gårsdagens. Det skulle vise seg å ikke stemme. Vi brukte ca 4 timer til det vi trodde var toppen og byttet til kortfeller for å renne ned til og gå over Storevatn. Lite visste vi om at de tøffeste motbakkene lå foran oss. Det ble en mye lengre og tøffere etappe enn vi hadde forventet med over 1100 høydemeter stigning på 21km. Etter mye slit ankom vi Sognefjellshytta 10timer og 35min etter at vi forlot Nørdstedalsseter. Vi spiste god middag, oppgraderte til rom med bad og ble på rommet til leggetid ca22.15 Dag 3 Sognefjellshytta-Skogadalsbøen 14km 265m stigning Søvnen var dårlig etter gårsdagens slit. Det er tydelig at kroppen jobber på høygir med restituering av slitne muskler. Vi fikk i oss en veldig god frokost og var klar til marsj ca 9.30. Veldig fin etappe med variert vær og terreng. Startet med noen stigninger og traverser første 5km før det gikk bratt nedover noen km. Det ble noen solide fall og utfordringer med pulkene nedover. Siste del av etappen gikk slakt nedover i fin bjørkeskog. Vi ankom Skogadalsbøen kl14 og brukte ettermiddagen til å hvile kroppene i stua. Hytta var iskald da vi kom, så vi måtte sitte med uteklærne på hele dagen. Det er nye bestyrere på hytta, så de får være unnskylt siden da kun hadde vært der noen få dager før vi kom. Service og mat var uansett upåklagelig. Vi ble godt kjent med mange kjekke folk på turen og det var god drøs i stua hele ettermiddagen og kvelden. Einar, som er en rutinert turlegende fra Tjelta, har gått i front på alle etappene og vi var glade for sporene hans i dag. I seng kl22.30 for å samle krefter til en ny hard etappe i morgen. Dag 4 Skogadalsbøen-Fondsbu 22km 860m stigning Våknet i en fremdeles iskald hytte etter en ny natt med dårlig søvn, men etter frokost kom vi ut til en strålende dag med blå himmel og vindstille. Klar til marsj ca kl09. Etappen startet i kupert bjørkeskog før vi begynte på stigningen opp Uradalen. Nydelig utsikt med Hurrungane bak oss og Uranostind i front. Brukte god tid på etappen med mange pauser i sola for å nyte utsikten. Framme på Fondsbu etter 7,5t. Etter noen dager i fjellet med relativt lite folk rundt oss føltes det som å komme til afterski i Hemsedal da vi ankom Fondsbu. Veldig trivelig kveld på hytta med nydelig kveite til middag, sang av Solbjørg, påskequiz (som vi vant) og god prat. Siste kveld med gjengen vi har blitt kjent med så det blei litt seint:) Foto: Anna Lovinda Hulbak Dag 5 Fondsbu-Slettningsbu 22,2km 400m stigning Etter en solid frokost på Fondsbu tok vi farvel med Einar og gjengen vi hadde gått sammen med til nå. Videre blir det kun oss. Turen i dag startet med en liten stigning opp fra Eidsbugarden til Tyinvannet. Vi tok ruta som går over vannet og gikk ca 11km rett fram. En tålmodighetsprøve. Da vi kom til andre siden startet vi rett på bratt stigning opp mot Slettningsbu. Været var dårlig fra vi startet stigningen med snø/regn i lufta og lite sikt. Etter noen timer oppover fjellet ankom vi Slettningsbu og var godt fornøyd med at det ikke var noen andre på hytta. Dette er den første selvbetjente hytta og det var en stor overgang fra oppvartning og fullt hus på Fondsbu til en rolig kveld alene her. Fin hytte! Dag 6 Slettningsbu-Sulebu (Suleskar) 24,5km 780m stigning Vi våknet uthvilte etter en god natt på hvert vårt rom og spiste havregrøt til frokost. Vi smeltet snø til drikkevann og la i vei på turen mot Sulebu. Første del av turen gikk i flatt terreng over noen vann. Her var det stor rypeaktivitet og vi fikk de tett på. Så startet bakkene nedover mot Kyrkjesætra. Lange fine nedkjøringer med ok snø. Noe klabbing på fellene. Nede på Kyrkjesætra valgte vi å følge ruta som går østover i skiløypene for å slippe klabbing. Det ble noen brutale stigninger opp til Sulebu, men føret var greit i tråkket spor. Oppe på Sulebu hentet vi proviant og fortsatte videre over Suleskaret for å finne teltplass for natten. Vi fant en fin plass og rigget camp ca kl19. Vi la oss rett i soveposene for å hvile mest mulig før morgendagens etappe som er både lang og tøff. Dag 7 Sulebu-Bjordalsbu 25km 950m stigning Vi våknet til blå himmel og nydelige forhold i Suleskaret. Rypesteggen kaklet i fjellsiden like over oss da vi våknet i 7tiden. Vi tok oss god tid til å spise frokost og pakke ned camp og var ikke klar til å gå før 9.30. I dag var føret helt nydelig. Blå himmel, vindstille og puddersnø i bakkene ned dalen vi sov i. Kupert terreng i ca13km nedover til Breistølen hvor vi krysset veien og startet på en av mange solide stigninger opp til Bjordalsbu. Varmen gjorde også sitt til at dette ble en spesielt slitsom etappe. Vi gikk tomme for vann siste timen og gikk i trass med krommet nakke de siste km opp til hytta. Der stod Håvard-hyttevakt og tok imot oss med gratis appelsiner. Vi var glade for å komme til varm hytte. Jeg spiste en hel pakke med sjokoladepudding til kvelds før vi la oss kl21:) Dag 8 Bjordalsbu-Iungdalshytta 17km 150m stigning Sov som en stein i natt fra 21.30-07.30. Kroppen har tydeligvis blitt vandt til hardkjøret nå. Rolig frokost på hytta før vi startet på dagens lette etappe ned til Iungdalshytta. Flatt og nedover stort sett hele turen og i nydelig påskevær. Hytta ligger nydelig plassert og var et syn der vi kom traskende over isen. Sjekket inn på hytta og fikk oss en dusj før vi kjøpte rømmegrøt til lunsj og satte oss i solveggen. Deilig å få servert god middag igjen etter noen dager med Real og havregrøt. Vi hadde kalkulert inn et potensiell hviledag her, men valgte å droppe den siden været ver fint og kroppene fungerte 100%. Dag 9 Iungdalshytta-Geiterygghytta 25,5km 650m stigning Våknet 07.15 etter en god natts søvn og vi gjorde klart utstyret før frokost for å ha god tid til dagens lange marsj. Vi hadde trivelig lunsj på Kongshelleren sammen med Håvard-hyttevakt (som går sammen med oss ned til Finse) før vi startet på siste halvdel av ruta. Fint terreng å gå i hele dagen, og stort sett godt føre, men det ble noen solide motbakker i dag også. Hælene har begynt å bli vonde, men fremdeles ikke noen gnagsår av betydning. Kombinasjonen Kompeed og Tensoplast som forebygging har fungert utmerket hittil. Framme på Geiterygghytta fikk vi oss en dusj og slappet av i sola fram til middag kl19. Også her fikk vi nydelig mat og god service. Dag 10 Geiterygghytta-Finse (snarveien over Flakvatnet) 16km 425m stigning Ny dag med blå himmel og vindstille. Utrolig gode forhold i fjellet! Etter frokost satte vi kursen mot Finse på siste etappe i Skarveheimen. Det ble en flott, lettgått etappe ned til Finse. Litt opp i starten og over et bratt skar for å kommer over på «snarveien» over vannet, men stort sett flatt og nedover. På Finse ca kl14.30 og måtte vente litt for å få sjekket inn. Slappet av på hytta fram til middag kl19. Føles litt som å være i sivilisasjonen igjen. Dag 11 Finse-Krækkja Landskapet har endret seg og vi er glade for å være i gang med vidda. Lange slake bakker opp og ned. Deilig føre og vær i dag også. Kom fram til Krækkja etter 6timer. Pils i solveggen før dusj og en strekk på senga før middag. Veldig trivelig betjening på hytta! La oss tidlig for å lade opp til en potensiell dobbeldag i morgen. Dag 12 Krækkja-Stigstuv-Sandhaug 35,9km 637m stigning Deilig frokost på Krækkja før vi satte avgårde i nok en dag med strålende vær. Hadde ikke tenkt på forhånd at en av de største utfordingene ville bli å ta hensyn til solbrenning. Har fått noen skikkelige forbrenninger på lårene etter å ha gått med åpne luftinger på buksene de siste dagene:) Siden vær og føre var bra bestemte vi oss tidlig for å kjøre på helt til Sandhaug. Alternativet hadde vært telting et sted etter Stigstuv, men noen stygge gnagsår på en i turfølget har gjort at vi styrer unna telting til fordel for hyttene. Etter litt over 8 timer i lettgått terreng ankom vi selvbetjeningskvarteret på Sandhaug. Her måtte vi bruke en del tid på å rydde og vaske opp etter de som hadde vært på hytta før oss. Irriterende. Utover kvelden kom det flere turfølger og hytta ble til slutt helt full. Vi sovnet tidlig til lyden av rypesteggen like utenfor vinduet. Dag 13 Sandhaug-Litlos 23,7km 300m stigning Gnagsårene til kameraten vår har nå begynt å bli betente, sa dagens etappe ble preget av at han gikk med mye smerte. Hendigvis er været fremdeles strålende, så det er uproblematisk å ta gode pauser underveis. Da vi ankom Litlos var foten hans blitt så betent at vi så oss nødt til å tilkalle hjelp. Verten på Litlos gjorde en kjempefin jobb med å organisere evakuering med Røde Kors til Røldal. Han kom seg på legevakten i Odda og fikk god hjelp der. Selvfølgelig veldig surt for han å måtte dra hjem når målet om Haukeli er så nært, men det var ikke forsvarlig å fortsette. Vi to som var igjen brukte ettermiddagen til å samle krefter til de siste etappene. Det har sneket seg inn en tanke om å gå Litlos-Hellevassbu-Haukeli i morgen om været er ok. Dag14 Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter 42,5km 820m stigning Vi stod opp tidlig og var effektive med frokost og pakking for å få nyttet skareføret på morgenen. Med godt føre, perfekt vær og gode kropper kom vi fram til Hellevassbu før lunsjtid og bestemte oss raskt for å sikte videre mot Haukeliseter i dag. Stigningen opp fra Hellevassbu ble forsert og vi gikk på "autopilot" helt fram til de siste brutale stigningene over til Haukeliseter. Det er rart hvordan kroppen kan mobilisere nye krefter når målet er innenfor rekkevidde. Etter noe tunge bakker, både oppover og nedover de siste kilometerne, var det to strålende fornøyde (og relativt solbrente) karer som sjekket inn på Haukeliseter og bestilte hver vår burger og øl:) Jeg har lagt ved dokumentet vi brukte til planlegging av turen. Her har jeg også lagt inn kortfattet evaluering etter turen på enkelte punkter. Massiv 2022.xlsx 20220409_110437058_iOS.heic 20220409_134357229_iOS.heic

En testtur måtte til 😄 Selvstående funker ihvertfall på svaberg. 👍

Mye fornuftig her. Det kommer jo også veldig an på hvilke nødsituasjoner man ser for seg. Jeg har den primært for å melde hjem, men også som en sikkerhet da jeg går alene med tung sekk utenfor turstier på vidda. Skulle jeg være uheldig å falle og knekke en fot eller arm i et område uten mobildekning foretrekker jeg å vente 3 timer på karene fra Sola, fremfor å ligge og be til høyere makter om en tilfeldig forbipasserende som kan løpe opp på nærmeste topp for å varsle. Ved mer akutte medisinske tilstander kan nok tryggheten spot/inreach gir være falsk.

Da tok saken plutselig en annen vending. Fikk melding fra viltnemnda nå om at de hadde vært og avlivet ørnen i dag tidlig. Trist men sikkert det beste for fuglen. Tore